9. okt. 2013

0 Mammalivet har flyttet




Jeg har blitt Side2-blogger og har byttet bloggplattform. Det vil ikke bli postet flere innlegg på denne bloggen. Jeg blogger videre hos nettavisen.no. Du finner meg her! 

7. okt. 2013

5 Rosa Sløyfe: Årets Produkter og hva som skjer i din by

Rosablogger ? Jadda! I oktober er jeg rosa!

Dette innlegget er et samarbeid med Rosa Sløyfe aksjonen, og jeg er kjempeglad for at jeg får være med å fronte en slik god sak. Jeg har selv erfart at regelmessige undersøkelser er utrolig viktige, og at man må ta forbehold om at lynet kan slå ned fra klar himmel når som helst. 

For noen måneder tilbake fant jeg en kul i hvert av brystene mine, og angsten iste øyeblikkelig igjennom hele meg. Jeg var høygravid med Lillebror, og ble såklart vettskremt. Jeg sa ifra til jordmor, som kom for å undersøke meg. Jeg så bekymringen i øynene hennes, selv om hun sa at det sannsynligvis var ufarlig. Heldigvis hadde jordmor rett. Kulene var viste seg å være ufarlige, men den hendelsen har åpnet øynene mine, og jeg tar nå regelmessig undersøkelse av brystene virkelig på alvor.


Vanligere enn mange tror
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og så mange som én av tolv (!!) norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Heldigvis så har vi kommet veldig langt med tanke på forskning og tidlig oppdagelse. Finner man kreften tidlig nok, har man veldig stor sjanse for å vinne over sykdommen. 

Takket være kampanjer som Rosa Sløyfe, kan alle som vil, være med på å støtte brystkreftforskning, vise solidaritet og spre informasjon og kunnskap om brystkreft. Inntektene fra årets kampanje går til forskningsprosjekter på brystkreft, og jeg håper så mange som mulig vil være med å gi sin støtte. I fjor gikk hele 12 millioner kroner til fem ulike forskningsprosjekter, så det er tydelig at vi KAN bidra! 

Slik du kan du enkelt støtte Rosa Søyfe:

Årets Produkter
Jeg er er mildt sagt begeistret for årets produkter. Så mye fint å velge mellom! Mange av produktene passer kjempefint som julegave eller kalendergaver, så der kan man virkelig slå to fluer i en smekk! Her er mine favoritter:

Her er det noe for både mammaen i huset og barna. Kortholderen er superpraktisk å ha i lomma når man skal en kjapp tur på butikken, og den pennen dere... kjempefint design, og veldig god å skrive med faktisk! Så er det jo den klassiske, rosa silkesløyfen som jeg blir så glad av å se rundt forbi i jakkeslaget på alle mulige mennesker i oktober. Den kan kjøpes på kreftforeningens nettbutikk, Coop, Lindex og på Brystkreftforeningens stands rundtom i landet.  Og til slutt så er det de to søte, rosa refleksene som jentene våre kan bruke i vinter. Mye mer å velge imellom enn bare en nål i skjorta altså!

Men det aller stiligste produktet som Rosa Sløyfe har å by på i år, er i mine øyne dette retroforkleet. Jeg skulle nesten ønske at det var en kjole, for det var jo så søtt!
Det var faktisk så fint at jeg ble inspirert til å ta et par skikkelig Stepford-wife aktige bilder med Rosa Sløyfe Cupcakes laget for anledningen, bare for å toppe hele greia og gjøre ekstra stas på denne markeringen. 



Det ble himla bra syns jeg. Det ser jo virkelig ut som det er meg som har bakt de kakene når jeg har på det fantastiske forkleet. Følte meg rimelig husmoraktig et øyeblikk der ja! Takk Rosa Sløyfe. Helt seriøst, jeg digger det. Meget mulig jeg går ut på byen ikledd dette.
Forkle: Rosa Sløyfe
Cupcakes: @amlaa
Mystiske flekker på veggen: Ikke mine barn i hvertfall...

Kreftforeningens nettbutikk har forresten en hel haug av andre fine produkter som drikkeflasker, t-skjorter og til og med julepynt! For mer informasjon om Rosa Sløyfe aksjonen, målet for i år og produktene kan du klikke på banneret til høyre i sidemargen her. 
Og så var det alt som skjer i oktober, for det skjer jo noe i hele landet faktisk! 
Over hele Norge vil det være Rosa Sløyfe stands, marsjer, løp, lyssetting av monumenter, vaffelsalg og diverse moro som alle som vil kan møte opp og ta del i.  Her kan du se hva som skjer i din by. Jeg som holder til i sør, tenkte å ta meg en tur til Kr.Sand for å delta i marsjen der. Kanskje jeg til og med treffer noen av dere? Bare ikke bli flau hvis jeg stiller i forkle da.

Hvordan har du tenkt å støtte Rosa Sløyfe-aksjonen i år?


6. okt. 2013

43 Ja eller Nei

Vanskelig tema: Liv VS Død, Rettigheter VS Samvittighet.

Dette er et uvanlig innlegg for meg, men når jeg nå føler at noe riv ruskende galt er i ferd med å skje, uten at det er mange nok stemmer der ute som roper stopp, så må jeg bare kjempe for det jeg føler er riktig.

Dere har kanskje fått med dere samarbeidsavtalen som ble inngått den 30. september i år. KrF, Høyre og Frp signerte da en avtale som sikrer fastlegers reservasjonsmulighet i spørsmål knyttet til liv og død. Det dette i praksis betyr, er at allmennleger bla. vil få rett til å nekte å henvise sine pasienter til abort eller kunstig befruktning, og ja, de kan til og med nekte å skrive ut prevansjon! De allmennlegene som velger å benytte seg av denne retten, må likevel henvise pasienten videre til en annen lege som vil gi henne den underskriften hun har lovfestet rett på. Jeg synes dette er et stort skritt tilbake for våre rettigheter og Norsk kvinnehelse, og jeg har ikke tenkt å la det passere uten at jeg sier min mening til dem som bestemmer.

Jeg tar ikke opp dette i dag for å diskutere hvorvidt abort er etisk forsvarlig eller ikke. Dette handler ikke om hvilket parti du eller jeg stemmer på, eller hva din eller min mening om abort og kunstig befruktning er. Dette handler om at de menneskene som styrer landet vårt, nå har tenkt å reversere kvinners rett til lik legebehandling, ved å lage hinder på veien for dem med reservasjonsretten. Uansett hva vi måtte føle om abort, så må vi vel kunne være enige om at vi ikke vil at noen skal innskrenke de rettighetene vi har til å bestemme over egen kropp?

Selvfølgelig må vi jobbe for at så få som mulig kommer i den forferdelige situasjonen å måtte få utført en provosert abort, men jeg føler også et ansvar for å beskytte kvinners rettigheter! 
Jeg vet at dette er et utypisk innlegg fra min side, men dette er viktig for meg, og jeg håper du vil høre på det jeg har å si.

Allmennlegene er der for å hjelpe oss, og vi har faktisk lovfestet rett på hjelp, enten vi kommer for å få prevensjon eller for å få henvisning til en abort. At vi kan bli nødt til å gå omveier for å få den hjelpen som loven sier at vi har rett på, synes jeg ikke er greit!

Derfor har jeg i dag skrevet et brev til alle landets stortingsrepresentanter angående denne saken og bedt dem svare meg ja eller nei, på om de støtter reservasjonsretten. Hvis du som leser er enig med meg i at de som styrer landet vårt bør tenke seg grundig om før de tar denne avgjørelsen, så er det fritt fram for deg å kopiere min tekst, (eventuelt skrive din egen personlige tekst! ), og sende den til alle på epostlisten som du finner lenger nede i innlegget. Det trenger ikke være langt, -hvert eneste brev teller! 
Her er mitt brev:


Kjære stortingsrepresentant,

jeg skriver til deg om allmennlegenes reservasjonsrett i spørsmål om liv og død. Jeg lurer på om du vil si ja eller nei til å frata kvinners rett til lik legebehandling? 

Det å gi allmennleger i Norge rett til å reservere seg mot henvisninger til både abort og assistert befruktning vil kunne påføre kvinner (og par) i en allerede fortvilende situasjon, en unødvendig ekstrabelastning. Jeg syns dette er galt, og vil gjerne at du hører min mening om saken og forteller meg om du er enig med meg eller ikke.

Argumentene for reservasjonsretten handler om å skåne leger for samvittighetskvaler. Men er det i denne situasjonen viktigere for deg å beskytte dem som har valgt et yrke som de på forhånd vet at innebærer slike vanskelige dilemmaer, enn det å skåne pasienter som er i en svært sårbar situasjon? Kvinner i Norge har jo en lovfestet rett til selvvalgt abort, så selv om man kan argumentere for at reservasjonsretten ikke direkte fratar kvinner denne retten, så er den likevel et stort skritt i feil retning, og er med på å gjøre det vanskeligere for kvinner å få hjelp til det de har rett på. Vil du være med på å gjennomføre dette?

Det har blitt sagt av forkjempere for reservasjonsretten at ytterst få allmennleger vil benytte seg av denne retten og at det derfor ikke er så farlig. Men hva er da poenget med å gi dem denne retten hvis de er så få, spør jeg deg. Og har du tenkt over at det vil være svært mange abortsøkende kvinner som vil kvie seg enda mer for å dra til legen på grunn av at de risikerer å få et nei? Jeg kan fortelle deg at jeg ville kviet meg noe forferdelig. Hva med henne som bor i en liten bygd med få eller kun én fastlege som har benyttet seg av reservasjonsretten? Skal hun måtte reise ut av bygda for å få tak i noen som vil hjelpe henne? Jeg synes det er trist å tenke på at det blir satt slike hinder i veien for kvinners rettigheter i landet vårt.

Jeg vil også be deg ta med i din betraktning, at det finnes mange situasjoner hvor det ikke er så lett for den abortsøkende kvinnen å vite på forhånd om legen hennes har reservert seg for aborthenvisninger. Hva om kvinnen kommer til sin avtalte time og møter på en vikarlege eller en turnuslege? Da vil det være umulig for henne å vite på forhånd om den legen vil gi henne henvisning, eller om hun vil måtte tåle å gå til enda en svært vanskelig legetime for å få den henvisningen loven sier at hun har rett på. -Jo forresten, den abortsøkende kvinnen kan ringe på forhånd og spørre sekretæren om legen som er på jobb har reservert seg mot aborthenvisninger. Men du forstår helt sikkert at den samtalen er det ingen som har lyst til å ha, og at det er en ekstra belastning som kvinnen ikke bør utsettes for.

Legens samvittighetskvaler er selvfølgelig et stort poeng i denne saken, men jeg ser ikke hvordan allmennlegene som er imot selvbestemt abort kan beholde sin rene samvittighet ved å reservere seg. Reservasjonsretten i praksis vil jo bare resultere i et mellomledd på veien. Jeg ser ikke hvordan det vil føre til en ren samvittighet for noen som er så sterkt imot selvbestemt abort at de nekter å skrive under en henvisning for selve inngrepet. 

Aborten vil kunne bli utført uansett, og Allmennlege A har vært med på å sende kvinnen videre til dem som vil hjelpe henne. Jeg forstår at det er en forferdelig vond situasjon for en lege å være den som henviser til inngrepet hvis han eller hun er så sterkt i mot det, men tror du at reservasjonsretten vil slette de mye omtalte samvittighetskvalene? Eller kanskje bare lette dem litt? Og er det virkelig viktigere enn hensynet til kvinnen, som jo er den svake part i en slik situasjon, uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Til slutt vil jeg si at jeg misliker sterkt at denne saken, som har stor betydning for Norske kvinners helse, tilsynelatende blir brukt som et middel i en samarbeidsavtale mellom regjeringspartiene. Det ser ut til at det er viktigere for dere at alle i regjeringen er fornøyde og at alle partiene får igjennom noen av sine verdier, enn at kvinnene i dette landet beholder sine rettigheter uten å måtte gå omveier, som reservasjonsretten definitivt er.
Vil du som stortingsrepresentant være med på dette vedtaket som slår kjepper i hjulet for kvinners rettigheter til å få henvisning til abort eller assistert befruktning hos sin lege? Svar: Ja/Nei.

Jeg ser frem til å høre fra deg,

Jona
 _____

Brevet mitt er en del av en større aksjon hvor flere (deriblandt bloggere) er med på å si det de mener om reservasjonsretten. 


Andre bloggere som deltar i aksjonen mot reservasjonsretten er:
Vil du være med meg (og mange andre) og heve stemmen din i denne saken?
For å nå frem til dem som bestemmer, kan du kopiere stortingsrepresentantenes mailadresser, lime dem inn i epostleseren din der hvor det står "mottaker", legge inn mitt/ditt brev i mailen og sende det til dem som siste ord i saken. Alternativt kan du dele dette blogginnlegget på facebook, instagram eller twitter.

Her er stortingsrepresentantenes mailadresser:

(Oppdatert liste. Representantene som har svart at de støtter vårt syn, har blitt fjernet fra listen.)

kjell.ropstad@stortinget.nosvein.harberg@stortinget.noingebjorg.godskesen@stortinget.noJan-tore.sanner@stortinget.nosylvi.graham@stortinget.noTone.Troen@stortinget.nobente-stein.mathisen@stortinget.noHenrik.Asheim@stortinget.noNils-Aage.Jegstad@stortinget.nomette.tonder@stortinget.nokari-kjonaas.kjos@stortinget.noHans-Andreas.Limi@stortinget.no,ib.thomsen@stortinget.no, per.lundteigen@stortinget.notrond.helleland@stortinget.noanders.werp@stortinget.noKristin-Ormen.Johnsen@stortinget.no, jorund.rytman@stortinget.no ,morten.wold@stortinget.nofrank.bakke-jensen@stortinget.no jan-henrik.fredriksen@stortinget.nokjersti.toppe@stortinget.noknut-arild.hareide@stortinget.noerna.solberg@stortinget.nooyvind.halleraker@stortinget.noPeter-Christian.Frolich@stortinget.noTorill.Eidsheim@stortinget.noSigurd.Hille@stortinget.noOve-Bernt.Trellevik@stortinget.no, gjermund.hageseter@stortinget.nohelge-andre.njastad@stortinget.nojenny.klinge@stortinget.norigmor.andersen-eide@stortinget.noHelge.Orten@stortinget.noelisabeth-robekk.norve@stortinget.noharald.nesvik@stortinget.nooskar.grimstad@stortinget.nokenneth.svendsen@stortinget.nomargunn.ebbesen@stortinget.noOdd.Henriksen@stortinget.nomarit.arnstad@stortinget.noelin-rodum.agdestein@stortinget.no, anne-tingelstad.woien@stortinget.noolemic.thommessen@stortinget.nomorten-orsal.johansen@stortinget.noRasmus.hansson@stortinget.nohans-olav.syversen@stortinget.noine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no, nikolai.astrup@stortinget.no, michael.tetzschner@stortinget.no,kristin.vinje@stortinget.nomudassar.kapur@stortinget.nostefan.heggelund@stortinget.no,siv.jensen@stortinget.nochristian.tybring-gjedde@stortinget.noulf.leirstein@stortinget.no, Bengt-Morten.Wenstob@stortinget.noingjerd.schou@stortinget.nogeir.pollestad@stortinget.noOlaug.Bollestad@stortinget.noGeir-S.Toskedal@stortinget.nobent.hoie@stortinget.nosiri.meling@stortinget.noarve.kambe@stortinget.no , tina.bru@stortinget.nobente.thorsen@stortinget.noRoy.Steffensen@stortinget.nobjorn.lodemel@stortinget.noheidi.greni@stortinget.nolinda.helleland@stortinget.noFrank.Jenssen@stortinget.noper.sandberg@stortinget.noSivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.nogeir-jorgen.bekkevold@stortinget.notorbjorn-roe.isaksen@stortinget.nobard.hoksrud@stortinget.noelisabeth.aspaker@stortinget.nokent.gudmundsen@stortinget.nooyvind.korsberg@stortinget.noHans-Fredrik.Grovan@stortinget.noIngunn.Foss@stortinget.no, Norunn-Tveiten.Benestad@stortinget.noase.michaelsen@stortinget.noAnders.Tyvand@stortinget.nosvein.flatten@stortinget.noKarstein-Eidem.Lovaas@stortinget.noanders.anundsen@stortinget.nomorten.stordalen@stortinget.no,


 __________________________________________________

Alle kvinner har rett til lik legebehandling.
Jeg ønsker at vi kan få beholde våre rettigheter uinnskrenket. 
Er du med meg?

2. okt. 2013

26 Har noen fortalt deg dette om nattamming?

Visste du at det er forskjell på dag-morsmelk og natt-morsmelk? Jeg har vært nysgjerrig på denne påstanden om at nattamming er så viktig og bra for mor og barn, så jeg har har lest side opp og side ned, og funnet noen fascinerende forskningsresultater og studier om nattpupp. Mange vet kanskje at nattmelken er inneholder mer fett enn dagmelk, men det viser seg at det å amme om natten har mer for seg enn bare det å mette små mager.


Ja, du leste riktig! Jeg ble også overrasket da jeg leste dette, for jeg føler meg ofte som en zombie om morgenen selv om jeg ammer stort sett hele natten. Men det er visst slik at nattamming har positiv effekt på mors søvn:
 I følge en studie av søvn av mødre som ammer om natten vs mødre som ikke ammer om natten, får de som ammer 40-45 minutter mer søvn!  Ikke bare får nattammende mødre mer søvn, men det viser seg at søvnen deres også er av bedre kvalitet, med dypere søvnfaser enn hos dem som ikke nattammer. 


Nivåene av Prolaktin i mors blod, som fremmer melkeproduksjonen er høyere i nattetimene enn på dagen. Spesielt sent på natten, rett før morgentimene, produseres det betydelig større mengder av melk. Det å ammme om natten hjelper også med å holde produksjonen oppe. 
Melkemendgen holder seg mer stabil hos mødre som ammer om natten enn hos dem som ikke nattammer. Så hvis du merker at du begynner å få mindre melk når du slutter å nattamme, så er det altså ikke tilfeldig. Ammehjelpen anbefaler mødre som har lite melk å amme mer om natten for å gi produksjonen et boost, siden det er mye mer effektivt en andre alternativer, som f.eks pumping på dagtid.
Spedbarn produserer ikke særlig store mengder av søvnhormonet melatonin som sørger for dyp og god søvn. Men gjett en gang hva morsmelken som lages om natten inneholder? -jo, melatonin! Så når man ammer om natten, får babyen rett og slett en dose sovemedisin fra melken! Spedbarn som ammes om natten får dermed starthjelp av mammas melk til å utvikle lengre og dypere søvnfaser. 


 Ja det handler stort sett om hormoner, skjønner dere. Nattmelk inneholder visst også et hormon som heter tryptofan, som er en essensiell aminosyre som kroppen ikke kan produsere selv. Tryptofan fremmer nemlig hjernens utvikling. Voksne mennesker får den gjerne igjennom mat som havre, fisk, egg og kjøtt, men desverre brytes tryptofan ned ved for sterk varme, så vi må spise mye av det riktige for å få nok. Nattammede babyer derimot, får rikelig av denne viktige aminosyren. I morsmelken forekommer tryptofan i betydelig større mengder om natten enn på dagtid. Tryptofan fremmer også produksjonen av hormonet seratonin -et "lykkehormon", hos barnet. Lykkehormon faktisk. Ikke rart at Lillebror er så superhappy når han våkner...

Utover søvnbonus for mor, søvnhormoner, hjerneføde og lykkehormon, så bidrar nattamming til at mor og barn får mer nærhet og tid sammen. Nattaming er derfor en god måte å få kvalitetstid med barnet når man for eksempel er mye borte om dagen etter at permisjonstiden er over. 

Jeg husker selv at da jeg var førstegangsmamma som studerte og jobbet, var nattammingen med Storejenta utrolig viktig for oss begge.
Nå har Lillebror blitt seks måneder gammel, og det er en typisk alder hvor mange velger å venne barnet av nattamming. Av og til tenker jeg det kunne være greit å ha senga vår for oss selv, uten en liten villbass som breier seg som en stjernefisk og tar mer plass en både mamma og pappa tilsammen, men for meg personlig veier fordelene opp for det negative. 
Dessuten så er det vanskelig å si nei takk til hele 45 minutter mer søvn!




__________________________________________

Hadde du hørt dette om nattamming før?
(Natt)ammer du? Evt. Når sluttet du å nattamme?
Hva er den største utfordringen ved nattaming for deg?

Kilder: US National Library of Medicine
Night time Nursing and Maternal Mental Health av Kathleen Kendall-Tackett, Ph.D, 
Breastfeeding may improve nocturnal sleep and reduce infantile colic: potential role of breast milk melatonin.

30. sep. 2013

8 Mammalivet i form Uke 4: Fem tips til trening med barna

Mammalivet i form uke 4: Få kidsa med på laget!

"Det er så vanskelig å finne tid til å trene", sier vi ofte. Men hva om vi slutter å lete og heller tar oss tid? Det å "finne" tid til å få mosjonert når man har små barn er ikke særlig effektivt. Hvis jeg tenker -jeg trener/tar litt meg tid når jeg får tid til det eller "finner" tid, så ender det som regel med at jeg ikke finner mer enn et par minutter i uka. Det er alltid et fjell av skittentøy i kurven eller et møkkete kjøkkengulv som finner meg før jeg finner tid til å gjøre noe for meg selv. 

Derfor har jeg i løpet av de siste fire ukene forsøkt å tenke slik at jeg skal ta meg tid til å gjøre det som gir meg overskudd, og det som gir meg aller mest energi og humørboost, er trening.
Så i steden for å tenke "jeg kan ikke trene nå som ungene leker med saks og papir -noen må jo følge med på dem", så inviterer jeg dem heller til å bli med på treningen. 

Og som følge av dette lille eksperimentet har jeg funnet ut hvor utrolig morsomt det er å trene med barna. Det er ikke alltid de holder ut i 20 minutter med meg, men de er i allefall VELDIG engasjerte og jeg glemmer bort at tiden som jeg lette etter og koser meg med treningen.

Her er en oversikt over den siste treningsuken og hva jeg laget tid til. En del av disse øktene gjennomførte jeg sammen med ungene. 



Her er fem tips til hvordan du kan trene sammen med barna:



1.Yoga er en perfekt treningsaktivitet for å gjøre sammen med barna. De små er naturlig fleksible og myke, og så er de som regel veldig begeistret for å prøve seg på rare yogastillinger. Alle yogastillingene finnes i forskjellige vanskelighetsgrader og man kan tilpasse øvelsene til barnas evner, slik at alle føler de mestrer treningen. Jeg viste den enkleste variasjonen først, og så den vanskelige:

Yoga kan virke komplisert, men jeg lover det er så gøy når man kommer i gang! Jentene mine syns det var vanvittig underholdende å se mamma med rumpa i været og jeg trengte ikke å spørre dem to ganger om de ville prøve selv... Her er en fin oversikt over basic yogastillinger.


2. Dans! Jeg har sjelden møtt barn som ikke liker å danse og bevege seg til musikk. For noen dager siden satte vi på en CD og kjørte i gang en skikkelig danseøkt sammen med jentene. Det finnes en haug av morsomme ting man kan gjøre i forbindelse med dans, som for eksempel hermeleken. Denne likte jentene veldig godt, og alle lo da mamma skulle herme etter fireåringen sine mooves. De syns også det var veldig stas når jeg bærte dem og danset tango igjennom stua med dem, og jeg kan love at du får svettet hvis du svirrer rundt med en fireåring og en toåring på armene til et par sanger! 

3. Pilates: Denne treningsformen fokuserer på å styrke kjernemuskulaturen igjennom øvelser på matte og bruk av egen kroppsvekt. Jeg er pilatesfrelst, og bruker veldig ofte Blogilates på Youtube som inspirasjon og veiledning i pilatestreningen.

Barna syns det er superfascinerende å se videoene, og prøver seg på de fleste øvelsene eller sitter musestille og følger med så de kan prøve senere. (Når de egentlig skal sove...) Her finner du blogilates sine videoer på Youtube -anbefales! 

4. Sisten: Gode gamle sisten eller "tikken" som vi kalte det der hvor jeg vokste opp. Denne leken inviterer til mye løping, og er fin å gjøre utendørs. Helt topp kondistrening og byr på mye læring for de små som blir kjent med spillereglene. Etter tjue minutter med tikken er hjertepumpa til mamma i full fart og endorfinene suser. 

5. Barnevekt: Ikke barnevakt, altså. Jeg trener bare hjemme eller ute i naturen, og har ingen treningsapparater tilgjengelig. Men til gjengjeld har jeg tre barn, som elsker å være treningsvekter for mamma. Benkpress med barna som vekt, push-ups med babyen under deg på matta (Lillebror ler seg i hjel av meg!) og knebøy med en liten apekatt på ryggen eller i bæresele er noen eksempler på hvordan du kan involvere selv de minste barna i treningen. 

Favorittøvelsen min med barnevekt er utfall med Lillebror i bæreselen. Disse gjør jeg innimellom husarbeid mens jeg bærer ham, og i løpet av dagen er jeg sikker på at jeg har laget meg tid til over 100 repetisjoner! 

Nå må dere ikke tenke at det er boot-camp hver dag, hele dagen for barna våre. Det handler om å ha det gøy sammen og gjøre mosjonering til en naturlig del av hverdagslivet. Jeg gjør mitt beste for å ta meg noen minutter 4-6 ganger i uka for å gi kroppen noe å være glad for, og hvis barna er hjemme når treningslysten kommer, så lar jeg ikke det stoppe meg. Det trenger ikke å være en totimers økt heller, og barna sier jo ifra hvis de blir slitne og tar seg en pause. Så hvis du lurer på hva du skal finne på med barna når de mørke, våte høstkveldene kommer, så vet du det nå: Trening med barn anbefales varmt for både mamma-sportiser og pappa-sportiser!


Ps: Ikke glem å tagge treningsbildene dine med #mammalivetiform på instagram så jeg kan se hvem som er med meg på laget. Heia DEG!
_____________________________________________

Har du prøvd å trene sammen med barna?
Har du noen lure tips til trening med barn? Jeg blir veldig glad for nye idéer!




26 Brev til min sønn: Da du var seks måneder gammel


Det er tidlig. Hendene dine søker. Jeg er såvidt våken, men jeg merker de myke fingrene dine mot kinnet mitt. De stryker og klemmer utforskende og forsiktig Det er en usedvanelig god måte å våkne på. Jeg ligger der med lukkede øyne og håper at du kanskje finner ut at du skal sove litt lenger siden mamma gjør det. Men da strekker du armen din langt til værs og lar den lille, lubne hånden din lande med et dask i pannen min. God morgen mamma.
Jeg åpner øynene litt småirritert, og det første jeg ser er øynene dine. De er så blå. Hvor har du fått dem fra? tenker jeg mens irritasjonen over den dunkende svien i pannen min fordufter. 
Du har de blåeste øynene av oss alle. 

Så smiler du. Et gedigent tannløst smil som gjør at morgengretne meg 
blir nødt til å like morgener, på en måte. 
Du smiler og spreller med hele kroppen som om du vil si: "Hei mamma! Det er en ny dag og jeg er så glad for å se deg!"
Du snur deg over på siden med liten anstrengelse og ser på meg mens du fortsetter å veive med hendene, klapse meg i pannen og dra meg i håret mens du forteller meg hva du har drømt. "aahouwugrrrrrrh". 
Det må jo ha vært noe fint, så glad som du er.


Det er midt på dagen. Vi sitter ved kjøkkenbordet og spiser lunsj. Eller, det vil si: jeg sitter og spiser, og du griper etter alt jeg har på tallerkenen og prøver så godt du kan å få tak i det jeg har i munnen mens jeg tygger. Du snur deg mot meg på fanget mitt og studerer meg. Du smatter og lager tyggebevegelser. 

Jeg gir deg en gulrotbit og du går løs på den med en imponerende innsats. Du bryr deg ikke om det faktum at du ikke har noen tenner, eller at gulrotbiten er ukokt og steinhard. Det er stas å få kjenne smaken og øve seg. Så stas at du gjerne veiver med hendene og piper høylytt mens gulrotbiten flyr ut av hånden din i en bue før den lander på gulvet. Du blir så forskrekket at du slår ut med begge armer og velter vannglasset mitt.  
Heldigvis har vi blitt godt kjent i løpet av de siste seks månedene, at jeg vet å plasserre varme væsker som kaffe og te på trygg avstand, og så har jeg alltid flere gulrotbiter til deg på bordet.

Av og til får du smake på mer enn harde grønnsaker, og da blir du så glad! Hadde du fått det som du ville, så hadde du blitt servert et kyllinglår med poteter og brun saus til hvert eneste måltid, men magen din liker ikke når det går for fort, så vi tar det rolig. Heldigvis har du et gående meieri av en mamma som holder deg mett.

Det er ettermiddag. Solstrålene står på skrå og treffer stuegulvet der hvor du ligger på magen og holder taler. Taler i flertall ja, for du er ikke akkurat stille av deg. Du legger ut om alt du måtte ha på hjertet, alt det du ser rundt deg, hvor glad/ikke glad du er og hvis mamma beveger seg for langt bort, så roper du med bestemt tonefall at dette er uakseptabelt.
Du liker å kjenne på nye ting, og aller helst stikke dem så langt inni munnen at jeg blir litt skeptisk. Du er spesielt glad i harde ting du kan bite på, for en dag har du tenkt å få tenner og de vil du jammen være klar for å bruke. Du er sjelden i ro, og selv om du ikke helt har knekt krabbekoden enda, så prøver du ut alt som muligens kan føre deg nærmere målet ditt som for tiden er å få tak hvilken som helst elektrisk ledning for å gnage på den til din store fryd og mammas forskrekkelse.

Når søstrene dine raser inn døren og roper etter oss, sperrer du opp øynene. Du kjenner stemmene deres, og du vet hva som kommer. Du forsøker å spinne rundt din egen akse så fort du kan for å se dem når de kommer. Bakholdsangrep er ikke så stas. 
De løper inn i stuen og kaster seg ned på gulvet for å klemme deg. 
Eller mose deg. De mener sikkert å klemme og stryke, men det oppleves kanskje litt mer som en slags hallo-brytekamp for deg. Som regel lar du dem hilse på deg slik de foretrekker, men går de for lagt så piper du på mamma. Det er jo hyggelig å være populær, men fans kan lett bli overivrige, og det kan være litt skummelt.
En dag har du tenkt å bli stor nok til å kunne mose dem tilbake. Jeg tror vi gleder oss like mye til det begge to. 

Det er kveld. Du ligger på stellebordet som ikke er noe stellebord. Det er en vaskemaskin som av og til durer, men det gjør ikke noe. Du liker duringen, og du elsker disse øyeblikkene vi har sammen på badet om kvelden. Ofte er du nybadet, og det er noe av det beste du vet. Vi tuller og lager rare ansikter til hverandre. Jeg kiler deg der jeg vet du er mest kilen, og du ler så mye at du blir sliten og gjesper. Jeg forsøker å kle på deg mens du vrir deg fra side til side og gliser lurt. Sjekk hvor sterk jeg er i ryggen da, mamma. Jeg kan snu meg rundt mens du tar opp pysjen, og til og med vri meg ut av den før du rekker å få igjen den siste knappen! 
Den leken syns jeg ikke er fullt så morsom.

På soverommet er det mørkt og stille. Når jeg legger deg ned, vet du hva som kommer. Du snur deg på siden og spreller. Ofte kommer det små hyl av forventning. Det er kveldskos og kveldsmat! Jeg tror dette er favorittøyeblikket ditt, -det er i allefall mitt. 
Vi ligger mage mot mage og du lager koselyder mens du passer på å få orden på håret mitt før du blir for sliten til å løfte armene. Litt etter litt blir pusten din roligere, og jeg tar hånden din og legger den på kinnet mitt. Den lille, myke hånden har en magisk evne til å døyve alt som er vondt og vanskelig. I hvertfall for et øyeblikk, og det er gjerne i det øyeblikket at jeg selv sovner med hånden din på kinnet mitt.



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...