Disse gravidehormonene gjør det ikke akkurat lettere å være borte fra familien merker jeg.
Hadde bestemt meg for at denne "ferien" min ikke skulle bli til noe trist og leit, for da er jo hele poenget borte, men jammen er det vanskelig altså.
Ikke noe kos på sofaen før kveldsstellet. Ingen små tenner å pusse. Ingen treåring som skriker "NEI DET ER FEIL TANNPASTA!"
Ingen nattaklemmer og susser.
Ingen søte snorkelyder.
Ingen som kommer til å tusle fra barnerommet og krabbe oppi min seng i natt.
on the other hand....det ingen som kommer til å vekke meg i morgen tidlig og si "MAMMA jeg må tisse NÅ!"