19. jan. 2013

103 "The Idle Parent" -Ignorer barnet ditt!

Hvor mange pastaskruer får plass i dette glasset da?

Noen måneder etter at jeg ble tobarnsmamma skjønte jeg at jeg måtte forandre på noe ved måten jeg oppdro barna mine på. Jeg var konstant utslitt og bitter på ungene, følte at jeg aldri strakk til. Jeg var utbrent. Det føltes som at barna mine alltid stod i veien for meg og det jeg egentlig burde eller ville gjøre. Jeg skammet meg for disse følelsene. Det var jo ikke sånn det skulle bli. 

En dag, i ren desperasjon, subbet jeg inn på en bokbutikk med minstejenta i bæresjal og storejenta sovende i vogna. Svett, utslitt og med litt for fett hår, stod jeg der og scannet bokhyllen som var merket "Barneoppdragelse". Jeg så meg stadig over skulderen, fordi hvor flaut er det ikke å være ung og desperat tobarnsmamma som hamstrer inn selvhjelpsbøker om barn? 

Jeg scannet titlene for andre gang... fikk frysninger nedover ryggen av de fleste av dem, men en bok bokstavelig talt lyste mot meg, for tittelen var jo helt på jordet. Eller, det følte jeg akkurat da. 
"THE IDLE PARENT" het den. (Den passive forelder)
Hva i huleste, tenkte jeg. Det hørtes for godt ut til å være sant. 
Trenger vel ikke si at jeg kjøpte boka. Betalte i cash så den på ingen måte kunne spores tilbake til meg...bare sånn i tilfelle det viste seg å være en grusom bok. 

lånt her


Det var den ikke.
Den reddet meg.
Og allerede i introduksjonsdelen av boken kommer hvordan:


Manifesto of the idle parent:
  • We reject the idea that parenting requires hard work
  • We pledge to leave our children alone
  • That should mean that they leave us alone, too
  • We reject the rampant consumerism that invades children from the moment they are born
  • We read them poetry and fantastic stories without morals
  • We drink alcohol without guilt
  • We reject the inner Puritan
  • We fill the house with music and laughter
  • We don't waste money on family days out and holidays
  • We lie in bed for as long as possible
  • We try not to interfere
  • We push them into the garden and shut the door so that we can clean the house
  • We both work as little as possible, particularly when the kids are small
  • Time is more important than money
  • Happy mess is better than miserable tidiness
  • Down with school
  • We fill the house with music and merriment
Hvor i universet har du vært hele mitt liv, Tom Hodgkinson! -tenkte jeg da jeg leste dette.
Jeg var ikke helt overbevist enda, men gud så forfriskende å lese noe sånt fra en forelder til en annen! -Hell yes, tenkte jeg -dette er en foreldrebok jeg muligens faktisk kommer til å fullføre å lese.
Kan pastaskruer drikkes? -Vel... Hvordan skal man finne ut av det uten å prøve først?

Og det ble bare bedre etter det. Hodgkinson, en britisk forfatter, spalteskribent og trebarnsfar, skriver åpent og humoristisk om sine opp og nedturer som far til tre, og deler hva han har lært med oss, -samtidig som han advarer mot sine egne råd, for han er jo tross alt ikke professjonell men  -kun en pappa.
I boken snakker han om hvordan vi prakker på ungene våre for mange planlagte aktiviteter, "hobbyer" osv. Han mener de fleste foreldre i dag prøver for hardt, og at vi, -og barna- blir ulykkelige som følge av dette.
I boken oppfordrer han oss til å gi barna rom og fred til å leke. Tid til å kjede seg, slik at de igjen kan lære å være kreative. Dette skaper også gunstige forhold for foreldrene, for vi får automatisk mer tid til å gjøre ting vi faktisk har mer lyst til å holde på med enn å bygge duplo, kjøre bilbane, se på Fantorangen osv..

"It's been obvious to me watching our three kids grow up that the more they have been ignored, the better. The eldest had a surfeit of anxious parental supervision and is still the trickiest. The second had a little less attention, and she is more self-sufficient. Finally, the third was born on the bathroom floor and has had to get on with his life. And he is perhaps the best of all three at playing."  T.Hodgkinson -The Idle Parent-



tyskertosa the idle parent mammalivet i berlin

Det er nitten kapitler i boken, og alle av dem har titler som jeg husker fikk meg til å dirre av forventning. -SOM jeg gledet meg til å lese denne boken hver kveld. Eksempler på kapitteloverskrifter i boken er:

Kap 2: Stop the whining" -seriøst??? tell me how!
Kap 3: Seek Not Perfection, or Why Bad Parents are Good Parents
Kap 9: Let us sleep -JA takk værsåsnill!
Kap 11: End all activities, Be Wild

I boken kommer Hodgkinson med historier fra sitt eget liv som trebarnspappa, med gode og dårlige eksempler på (mangel på) oppdragelse, og utrolig mange bra sitater som overbeviste meg tvert om at jeg rett og slett hadde drevet og gjort FOR MYE for barna mine. Jeg hadde ikke latt dem være nok i fred! Det skremte meg at eldstejenta mi (den gangen to år gammel), faktisk ikke visste hvordan hun skulle leke på egenhånd, og var avhengig av mamma og pappa for underholdning.

Et av favorittsitatene mine i boken, er ikke av Hodgkinson selv, men av den britiske forfatteren D.H Lawrence:

"How to begin to educate a child. First rule: leave him alone. Second rule: leave him alone. Third rule: leave him alone." D.H Lawrence
"The Idle Parent" handler om å omfavne vår voksne tilværelse og la barna få fred til å leke og utforske alene, så mye som overhodet mulig! Ved å stappe dagene til barna fulle av kurs, sport, underholdning og aktiviteter tar vi fra dem verdifull tid som de egentlig trenger for å leke og lære i fred. Hodgkinson understreker at han mener selvfølgelig ikke at vi skal neglisjere barnas grunnleggende behov, men han oppfordrer til å respektere behovet de har for å lære kreativitet og selvstendighet ved å leke fritt. De trenger frihet til å leke på egne premisser. Mye. Helst hele tiden!


Ignorer barna dine! De har godt av det. sier Hodgkinson stadig vekk. La dem tøye grenser, la dem grise med maten, la dem bygge fort  og ommøblere stua osv -så lenge du ikke trenger å reise deg fra sofaen, men kan ligge der med en god bok eller avisen, og kose deg med barnelatter i bakgrunnen så er du på rett vei!

Det handler om å ikke prøve så hardt, men å gi etter for ens egne instinkter. F.eks hvis du syns det er for slitsomt å venne babyen til å sove på eget rom, og tanken på søvnløse netter med byssing og bæring får deg til å grøsse -gi etter da vel! For veldig mange av oss er samsoving er gull verdt for søvnen! Og uthvilte foreldre er vel noe barna fortjener og nyter godt av?

-okay, det blir litt satt på spissen, men det er det som gjør boka så god. Den er personlig, underholdende og fangende. Den er stappfull av vise sitater og historiske fakta om barneoppdragelse, samtidig som den ikke føles som belærende.  -og ja, jeg klarte å lese hele boken. Noe som er intet mindre enn et mirakel for en nybakt tobarnsmor! 

"The Idle Parent" er den første barneoppdragelsesboken jeg har lest uten sitte der og føle meg som en ubrukelig mamma. 

Jeg tør faktisk å påstå at boken har gjort meg til en bedre mamma. Ikke en flinkere mamma, men en latere, bedre og gladere mamma! 
Med en gang jeg begynte å gi litt slipp på det krampetaket "morsrollen" hadde hatt over sjela mi, og bare være i nærheten av barna mine og observere, men ikke avbryte, -så begynte bitterheten og irritasjonen mot døtrene mine å fordufte. Jeg var plutselig ikke så desperat lenger. Bare betatt. Og litt sliten da. Men det må en jo regne med.

Noen av mine stolteste øyeblikk som mamma, har ikke vært på musikkfremvisninger eller teatershowene barna har deltatt i, nei faktisk så har mine stolteste øyeblikk som mamma ofte oppstått som følge av at jeg har ligget og sovet, lest bok, eller på en eller annen måte ignorert barna, -fordi det er nettopp da finner på de mest kreative og fantastiske ting!
Originalt kunstverk av mine to små installasjonskunstnerspirer! Mammahjertet sprekker av stolthet og undring!


Jeg anbefaler "The Idle Parent" på det varmeste til alle mine med-foreldre der ute. 

Jeg tror søren med jeg skal lese den igjen før 3.mann kommer. 
Bare sånn for sikkerhets skyld.

Hva tror dere er best for barna? -foreldrestyrt opplegg eller mest mulig fri lek? 
Trenger barn virkelig å ha en haug av planlagte fritidsaktiviteter?
Pleier dere å la barna styre leken selv og utforske grenser?
Syns dere denne boken virket interessant? Kanskje noe for deg?



103 kommentarer:

  1. Den hoeres helt utrolig inspirerende ut! Jeg er paa vei til Amazon.com allerede for aa sjekke den ut ;-) Takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den beste boken om oppdragelse jeg har lest til nå hvertfall ;)

      Slett
  2. Virket som en interessant bok:)

    Kjente meg igjen i pastaskruer i glass;)
    Lett for å si: Nei, pastaskruene skal ikke der.
    Men har ikke tenkt på at de kan finne ut av det selv at de ikke kan drikkes.

    Hjemme hos oss er det for det meste fri lek.
    Men må bli enda flinkere til å la de holde på.. ikke stresse over alt rotet osv.. og det syns jeg egentlig at jeg er blitt etter jeg fikk to barn.. blir sliten hvis man skal ha det prikkfritt hele tiden.. så barna må få utfolde seg:)
    Før trodde jeg pedagogisk opplegg var best for barna.. men det er kanskje en blanding som er best! :)

    Har ofte tenkt.. burde jeg hatt mer pedagogisk opplegg og fått dårlig samvittighet for det. Men nå har jeg ikke det lenger - takk! Vi gjør jo noen sånne ting sammen.. men for det meste leker de selv..
    Men utforske grenser - der må jeg bli flinkere. Når storbror pluytselig står og vasker på kjøkkenet og vannet spruter.. da sier jeg NEI. Men må kanskje la ham bli klissvåt.. så merker han selv når det er nok. Hmm.. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj takk for flott og langt svar! :) Ja det er liksom alt for lett å si NEI hele tiden. Man inbiller seg at det bir mer arbeid av litt rot eller søl, men egentlig føler jeg det er mer arbeid å løpe etter dem 24/7 og si "nei ikke søle, nei ikke leke med den!" Jeg tar heller 15-20min ekstra med lit gulvskrubbing på kveldene hvis det betyr at barna koser seg ihjel og lærer masse nytt mens jeg kan lese nyheter eller lage meg noe godt å spise på dagtid :P Det er kun rent i dette huset mellom 21.00 og 07.00 for å si det sånn. Ikke alltid det engang.
      Jeg slet meg ut med aktiviteter og opplegg før jeg. Og ungene ble ikke gladere eller mer tilfreds av det heller. Jeg sier ikke at man ALDRI skal finne på noe planlagt og pedagogisk med ungene da, men det skal ikke være hovedfokuset å *lære* dem ting. Hovedfokuset mitt ligger på det å la dem lære selv, være kreative, og følge dem inn i lekens verden i steden for å leke direktør :) Grensesetting er også viktig, men jeg har flyttet mine grenser ganske langt siden jeg ble tobarnsmamma, for å si det sånn, og det har til min store overraskelse ikke ført til uoppdragne, men tvert i mot veldig greie, superkreative og artige unger. Anbefaler deg på det sterkeste å la gutten din søle litt mer med vann. Skjer mye spennende da! ;)

      Slett
    2. Man bruker for mye tid på å irettesette barna våre, å tenke er det en kamp jeg gidder/trenger å ta ?? Eller tar det lengere tid og mer energi å gnåle og si nei, enn det evt tar å rydde opp?? Jeg har begynt å tenke litt mer sånn. Dessuten pasta skruer kan sikkeret drikkes, smaker sikkert supert oppi safta hvis du er 5 år, men det har man mest sansynlig sluttet med når man er 18 :-) Moren min river seg i håret over meg, jeg lar mine barn "drikke" tomatsuppe med sugerør, samme med yoghurt, sparer meg for mye søl :-) Gelè og sjokolade pudding er også gøy å spise med sugerør :-)

      Grenser er viktig, men velg slagene man skal vinne.. Spiller ingen rolle om ungen har en genser som absolutt ikke matcher buksa, eller 2 ulike sokker... Hvis ungen føler at den kan bestemme noe er den happy :-)

      Flott blogg.
      Ha en fin kveld

      Heather M K

      Slett
  3. Tankevekkende! Som kommende førstegangsmor med store planer trengte jeg dette, takk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. så bra :) Skulle noen hadde fortalt meg disse tingene før jeg ble mor for første gang. Hadde liksom 100 ting jeg ALDRI skulle gjøre som forelder. Holdt ca 2. av dem :P

      Slett
  4. Jeg tror vi har så mye informasjon og formaninger om hva morsrollen skal innebære, omtrent som om det var en jobb vi har søkt på, at det fyller tiden på bekostning av det naturlige og "rene".

    Mange prinsipper er viktige og noen overordnede tanker kan være lurt å ha for barneoppdragelsen og familielivet, men jeg tenker at det er viktig at det ikke er alt, at det ikke fyller for mye av tiden slik at vi glemmer at samværet er det som faktisk betyr mest.

    Tid til ingenting er viktig for både barn og voksne, slik at vi får tilgang på eget følelsesliv og egne tanker igjen.

    Godt og tankevekkende innlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i at det blir forferdelig mye formaninger om foreldrerollen. Man må finne sin egen vei, og jeg fant min igjennom denne boken. :) -ikke det at jeg er "utlært" som mamma nå, for det blir jeg nok aldri ;)

      Slett
  5. Lenker til deg, for jeg synes innlegget ditt passer så godt til dagens tema hos meg:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2013/01/21/foreldres-darlige-samvittighet-endrer-vaerematen/

    SvarSlett
  6. Hei Jona!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    SvarSlett
  7. Flott innlegg - og en skikkelig bra bok. Det er alt for mye "bør" og "skal" i media og litteraturen om barneoppdragelse. Det trenger ikke være så vanskelig. Jeg tror nok at jeg har gjort omtrent som dette: Latt ungene holde på selv, og holdt et halvt øye med dem mens jeg har stelt med mitt. Fra de var helt små fikk de "hjelpe" meg, ta del i det jeg drev med og fikk prøve det meste. Henge opp tøy går ER en lek med en 1-åring som stabber til og fra og henter klyper. En og en...
    Jeg har tro på at en skal la unger finne ut av ting selv. Sette fram papir og maling, vise litt - og så la dem drive på. Ja, det blir søl garantert, men ungene lærer å aktivisere seg sjøl. Dessuten blir de selvstendige og selvhjulpne. Og lærer at maling ikke smaker godt. Eller at pastaskruer ikke kan drikkes. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja min yngste driver enda og vurderer hvorvidt maling er spiselig eller ei... La dem holde på og ta deg en kopp kaffe i mens sier jeg! ;)

      Slett
  8. Jah...dette var kanskje en bok mannen min skulle ha lest, i og med at han nå vil gå ifra meg, ta med seg ungen fordi han mener jeg ikke er skikket som mor fordi jeg ikke spiser frukost ilag med det to, men heller vil sove en time ekstra for å bli uthvilt, og fordi han mener det er uansvarlig at jeg legger meg nedpå litt om morningen etter at jeg har stått opp med ungen på 4,5 år som mest av alt ønsker å se barnetv og spise en liten matbit, og jeg lar han få gjøre det. Jeg kan ikke se noe galt i at fireåringen ikke kan få se barnetv og spise litt mat samtidig. Dette har jo vært en vinn-vinn situasjon. Han mestrer å være litt alene, og jeg blir mer uthvilt. Jeg ligger jo bare 3 meter unna, med dørene åpne, eller på sofaen. Etter en stund spiser vi frukost sammen. Kan mannen min triumfere igjennom med dette "argumentet" i en muligens rettsak?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis mannen din vil gå fra deg p.g.a. dette, må han være en smule psykopatisk. Jeg tror ikke han kommer langt med dette, nei. Det er isåfall mye mer dramatisk og farlig for barnet at dere skilles.

      Slett
    2. Utifra det du skriver her, så syns jeg ikke du hørtes ut som en dårlig mor. Jeg kan ikke uttale meg om rettsak osv, for det har jeg ingen peiling på, men hvis du er en uansvarlig mor fordi du legger deg nedpå litt, -så må jeg være en FRYKTELIG dårlig mor for å si det slik ;)

      Slett
    3. Ehm, hvis han mener at han kan evnt. triumfere med disse argumentene i en rettsak, så mener jeg at han tar veldig feil. Synes at du skal kunne gjøre slik du føler er riktig for deg, samtidig som det ikke går ut over ungen (og det gjør jo ikke det). Synes at du kan med ro i sjela fortelle din side av historie til rettapparatet om det skulle gå så langt eventuelt. Mannen din har et problem, ikke du, så ikke la han stikka av med ungen og stemple deg som forferdelig mor! Helt uhørt!! Stå på og lykke til !!!

      Slett
  9. Dette høres ut som en strålende bok! Dette er min/vår vinkling også, virkelig. Og jeg ser med stor glede hvor mye fantasi og påfunn og prosjekter mine tre alltid har på gang - og hvordan de nyter at de har rom og tid til å finne på ting selv. Det stilles krav om å gjøre lekser, være med på husarbeid og rydde opp etter seg selv - men ellers er det rom for å leve livet selv. Det er veldig viktig i vår overorganiserte tid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, selvfølgelig er det viktig å ha noen retningslinjer og krav til barna :) Men helt enig med deg i at de trenger masse tid og rom til å finne på ting selv! Å kjede seg litt er en god grobunn for kreativitet :)

      Slett
    2. hehe - jeg tror virkelig at mine barn aldri kjeder seg - for de er så vant til å finne på ting sjøl. De bare leker og koser seg.

      Slett
  10. Flott bloggpost! Jeg har denne tilnærmingen til barneoppdragelse selv, og har møtt liten forståelse fra andre mammaer for dette. Skal bli kjekt å kunne "slå i bordet" med at dette faktisk er en egen oppdragerstil. ;-)

    Det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke er mer sammen med døtrene mine, men jeg aktiviserer dem ikke til enhver tid. De er nå 14 og 11 år, og har alltid klart å sysselsette seg selv. Dessuten har de fått være med på naturlige gjøremål i huset, uten at det har blitt framstilt som lek fra min side. Husarbeid er ikke lek, men kan være gørr kjedelig. Likevel er det til alles trivsel om det blir gjort. Vi setter større pris på at det er OK rundt oss når vi selv har ryddet eller gått ut med søpla. Det ser jentene mine nå - helt uten at jeg har måttet mase eller flydd rundt som ei furie med støvsugeren og moppen.

    Camilla Läckberg uttalte seg om dette i fjor, til stor oppstandelse: http://www.mamma.no/mammaliv/foreldre-skaper-sma-monstre

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for flott kommentar Mona:) Ja, det er tusenvis av oss "late" foreldre der ute, så du er ikke alene ;) takk for interessant link:)

      Slett
  11. Åååå, så glad jeg ble, da jeg leste dette blogginlegget! For jeg er virkelig en lat mamma. For all del, ungen min får ren bleie, mat og bøttevis med kos, men jeg har aldri orket å sitte på gulvet å leke med henne. Som regel holder det å sette frem noen leker, også kan jeg gå og gjøre mine ting. Vi får litt pepper i barnehagen for at vi ikke øver ettåringen på å bevege seg rundt i snøen med kjeledress på, og at vi ikke pusher mer på å lære henne å gå, men jeg har enda tilgode å se en større unge som ikke kan noen av delene. Hva er det som haster sånn? Jeg tror nok mer på fri lek enn pedagogisk opplegg. Det er, som du sier, utrolig gøy å se hva barna er kapable til, når de bare får finne ut av ting i fred!

    Selv om jeg ser at ting blir annerledes når barn blir eldre. Den 10 år gamle stesønnen min ville ikke gjort annet enn å se TV og spille data om han fikk anledning. Og etter tre dager uten fortballtrening har han så mye overskudd at han formelig klatrer på veggene. Så der kreves det helt andre former for styring. Men jo mindre TV og spilltid han får, jo flinkere blir han til å aktivisere seg selv. Med unger med så stort fysisk overskudd, så er tre dager i uken med organisert trening antakelig det beste for alle uansett. Men heller ikke her er vi med og følger opp på alle aktiviteter. Han får mye ansvar for å møte til rett tid og komme seg til arrangementer selv. Men han er tross alt bare 10 år, så vi står selvfølgelig i kulissene og passer på at alt ordner seg. Men vi er ikke akkurat curlingforeldre som feier isen glatt forran ham.

    Det er flott at det finnes mamma'r der ute som elsker å bygge duplo med ungene i timesvis, og som aldri går glipp av en fotballkamp med junior. Jeg er ikke en av dem. Men stesønnen min kan sortere skittentøy, lage middag og løse ganske komplekse praktiske utfordringer, der jeg ser andre unger komme til kort.
    Og ettåringen min er blid, harmonisk, humoristisk, og bruker over en time fra hun våkner på søndag morgen, til hun er lei av å leke alene i sengen sin. Da ligger jeg og kjæresten min og snakker om hvor dårlige foreldre vi sikkert er, og hvor glad vesla blir fordi hun slipper å vokse opp med foreldre som har mistet hverandre på veien til å gjøre alt helt perfekt!
    For dét er nemlig enda en premie man får når man senker skuldrene en hel del. Tid til kjæresten!

    Jeg aner ikke hvordan barna våre ville fungert om vi kjørte et strammere pedagogisk opplegg i familien, og jeg har ikke lest boken. Men introduksjonen virker veldig lovende. Jeg har stor tro på at unger som får finne ut av ting og lære seg å løse problemer selv, i trygge rammer, får god praktisk innsikt og mye selvtilitt i forhold til verden rundt seg.
    Men jeg har også stor tro på at forskjellige ting passer i forskjellige familier.

    Lykke til med nymmer tre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Først av alt: takk for fantastisk kommentar. Setter virkelig pris på det!
      Syns det er merkelig at de maser om at ettåringen ikke går. Min eldste tok ikke sine første skritt før hun var 15-16mnd gammel, og det tok enda noen mnd før hun gikk uten å falle for hver meter hun gikk. Ingen som sa noe på det den gangen... Slapp av, det kommer! ville jeg sagt ;)
      Ang. TV og spilling:
      Hodgkinson tar opp dette temaet i Kapittel 8, som heter
      "Ban Telly, Embrace freedom"
      Der sier han bla. om å få slutt på overdreven TV-titting:
      "And the easy way to do this is to throw the telly out the window. We have now finally unplugged, and it is a great liberation. The children rarely ask for it back, and they read and play instead. And of course we can still watch movies and collected TV shows on DVD and video. This means we can watch good stuff at times of our choosing with little to no ads."
      Vi ser nesten aldri på TV,(husker ikke sist gang!) men har DVD'er som barna får se på når det passer. Selv ser jeg aldri på tv, men det har sikkert mye med at alt er dubbet på tysk her hehe ;) Ser heller litt serier på dataen av og til, men det blir lite av det gitt.
      De søndagsmorgenene deres hørtes fantastisk fine ut forresten! Stå på!

      Slett
    2. Så deilig å høre st det ikke bare er min veslejente som gar goood tid med å lære seg å gå!

      Utrolig bra det Hodgkinson sier om å være bevisst og selektinv når man skal prioritere i forhold til TV.
      "This means we can watch good stuff at times of our choosing with little to no ads".
      TV er jo en diger tidstyv for voksne også som regel.

      Bloggen din er forresten helt super! Ha en finfin dag!

      Slett
  12. Jøss! Da gjør jeg det visst riktig alikevel da;)

    SvarSlett
  13. Hvis man vil ha en funksjonell analfabet så gjør alt for barnet.

    SvarSlett
  14. Så godt å se en velbegrunnet motpol (som attpåtil virker fornuftig) til flinkisforelderidealet som vist i media, der ALT skal skje på barnas premisser. Det slår meg også at det her er veldig likt slik jeg selv har blitt oppdratt - og jeg tør påstå jeg har endt opp som mer selvstendig enn mange andre - og langt ifra traumatisert! Husker hvor mye strengere, sintere og kontrollerende jeg oppfattet mange av mine venninners foreldre kontra mine egne, da vi gikk på barneskolen. Utrolig flott at du belyser dette emnet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker! Og godt å høre at jeg sannsynligvis ikke påfører ungene mine altfor mye traumer med "latskapen" min ;)

      Slett
  15. Kjempe god råd. Som jeg nok skal vite å benytte meg av, da jeg har to barn under 7 år. Han en fin dag :)

    SvarSlett
  16. Den skal jeg finne!
    Sitter akkurat her nå gravid på nytt med en 17mnd som akkurat har begynt å tulle mde søvnen, og for å ikke snakke om det å ikke høre på Mamma :)
    Jeg er trøtt, hormonell og litt lei meg for at jeg ikke får til ting som jeg skulle ønske.
    Jeg tror dette kan være boka for meg :)

    Takk!
    Stine

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Uff ja det kan være litt av en utfordring til tilder å være gravid OG mamma til en (for ikke å snakke om to..) smårolling.

      Slett
  17. I love it!!! Skal abolutt føre opp boka på handlelista! Takk for at du deler så personlige ting som mange ikke vil snakke om. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du tar deg tid til å kommentere Therese! Det er nettopp derfor jeg skriver: for å komme i kontakt med leserne og sette i gang samtaler :)

      Slett
  18. Lenge lev latskapen! Fantastisk!

    SvarSlett
  19. late foreldre gjør selvstendige barn :) har jeg alltid sagt, glemmer ikke når femåringen min ( nå 17) sto og smurte brødskiver til de andre barna i gata for de var sultne, hun storkoste seg og hun tar stort sett ansvar for sitt eget liv nå. og jeg er kjempestolt av henne, ser litt for mange ungdommer som ikke kan lage sin egen matpakke, men må få den laget eller kjøpe mat fordi de aldri har fått prøvd seg,

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, for en fin histore om datteren din:)

      Slett
  20. Heihei!

    Den boka høres ut som et sammendrag av det jeg lærte om lek når jeg gikk barne-og ungdomsarbeiderfaget; nemlig at vi voksne bare er i veien. Jesper Juul vil nok være ganske enig med det forfatteren av boka prøver å si: gi litt faen´a! Det minner også veldig om tradisjonell samisk oppdragelse. Vakkert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, nå fikk jeg lyst til å lese om samisk oppdragelse! ;)

      Slett
  21. Så flott, dette høres mer ut som fremtiden! :) Har ikke barn enda selv, men dette stemmer overens med mine tanker om temaet.

    SvarSlett
  22. Denne boka må jeg nok lese ja! Tror vi alle har godt av å tenke at barna faktisk er mennesker vi skal leve godt sammen med, og ikke prosjekter som krever vårr konstante fokus :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det krevde faktisk en god dose selvinnsikt og ydmykhet av meg å inrømme at jeg hadde kanskje sett på barna litt mer som prosjekter enn som individer. Men nei takk til dårlig samvittighet. Prøver så godt jeg kan hver dag å la dem få rom og fred til å leke. -for Gud vet at jeg liker prosjekter hehe ;) Fin dag til deg, og takk for at du legger igjen kommentar, Susanne!

      Slett
  23. Takk for at du deler denne fantastiske nyhet med oss andre mammaer :-)! Denne boken kjøper jeg i dag på veien fra jobben!!
    Selv er jeg mor til en snart to åring gutt, en solstråle som elsker å utforske ting, leke, være med på det som skjer rundt han (matlagging, klesvask, støvsugging...). Men jeg er ofte veldig sliten, og tanken på å ikke strekke til utløser frustrasjon og bitterhet i meg som går utover sønnen min :-(. Sånt skal det vel ikke være...
    Jeg har lengst lettet etter en veiledning på hvordan jeg kan lære å senke skuldrene og bare slappe av og nytte sønnen min & livet uten å tenke på den lange gjøremålsliste eller ha dårlig samvittighet fordi huset ikke ser ut. I den hverdagen hvor vi blir bombardert med informasjon om ideelle barneoppdragelse og foreldrerolle, er det veldig forfriskende å høre at realiteten ikke behøver være så stiv og regelrett!
    Takk skal du ha!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er ikke alltid bare bare å skulle oppfylle alle disse kravene som en stiller til seg selv. Mange av dem er helt uoppnåelige, eller går på bekostning av barnas trivsel til syvende og sist.
      Kos deg med boken ;) Si ifra hva du syns når du har lest den da! :)

      Slett
  24. Så deilig og befriende å lese! Jeg er en typisk "konstant dårlig samvittighet-mamma" fordi jeg føler at jeg ikke strekker til overfor datteren min, ikke leker nok med henne, ikke gir henne nok oppmerksomhet osv.. Mens når man sammenligner seg med andre og prøver å se "fornuftig" på det, så ser man jo at jeg faktisk leker og styrer mer med datteren min enn mange andre gjør med sine barn. Fornuftig refleksjon og følelser er to forskjellige ting, men som vi kvinner spesielt har veldig lett for å blande, og la følelsene styre og definere sannheten og virkeligheten. Barn har jo måttet greie seg mye på egenhånd gjennom alle tider, mens foreldrene har måttet jobbe ute eller gjøre husarbeid. Samtidig har foreldrene vært i nærheten dersom barna trenger dem, og tatt seg godt av dem i form av mat, stell osv. Poenget er at barna kan føle seg like mye elsket selv om man ikke konstant gir dem oppmerksomhet, så lenge den oppmerksomheten de får er ekte og tilstedeværende. Jeg pleier for eksempel å fortelle datteren min hver eneste dag at jeg elsker henne, og det gjør jeg når jeg har hennes fulle oppmerksomhet, så hun virkelig skal forstå at jeg mener det. Dette er viktig i en hverdag med mye jobb hvor man er utslitt når man kommer hjem og ikke har overskudd til lek med barnet. Da kan barnet heller leke selv, og dersom hun søker kontakt, så tar jeg henne heller opp på fanget til meg i sofaen og koser og duller og daller litt med henne, så hun skal føle seg sett og elsket. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Oppmerksomhet trenger ikke nødvendigvis å bety det samme som kjærlighet nei. Selvfølgelig trenger et barn masse nærhet og kos, og det høres det ut som datteren din får mye av:) Men jeg tror det kan bli skadelig for dem i lengden hvis vi henger over dem og skal styre og hjelpe med alt, så jeg prøver å frigjøre meg selv fra dårlig samvittighet ifb med det. Bra å backe off litt! :)

      Slett
  25. Gjett om dette innlegget letter på en "lat" mor sin samvittighet :) Deilig å vite at andre tenker som meg og at det ikke er helt på jordet :)
    Dette var et friskt pust i en jungel av formaninger og anbefalinger for hvordan være den perfekte forelder! Tusen tusen takk, denne boka skal jeg lese også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig å høre at så mange ble glade for innlegget! Ja, det er godt å vite at man ikke er alene. -for meg også, og nå vet jeg det! ;) Kos deg med boken!

      Slett
  26. Morsomt å lese. Har ikke fått helt de samme tipsene, men helsesøster sa til meg en gang at barnet ditt har det best når du kjeder deg hjemme. Hun mente da spesielt i spebarnstiden, men det er jo sånn ellers også. Det beste man kan lære barna sine er å finne på ting selv. Det er utrolig hva de klarer å få til av lek uten at vi foreldre er innblandet.

    SvarSlett
  27. Denne boke må jeg jo skaffe meg. Jeg var med i en tv-inspilling om vårt familieliv som består av den gang 6 barn, nå 7 og vi to foreldrene, og et spørsmål jeg fikk var" hvor mye aktiviserer du barna dine?" Helt uten å tenke meg om , sa jeg "Jeg gjør ikke så mye for å aktivisere dem, jeg trenger ikke det, de finner jo på ting selv, jeg har mitt å styre med". I etterkant tenkte jeg på at jeg kanskje kan fremstå som en mor som ikke bryr seg eller som overser eller ikke gidder... Men det var sannheten, spørsmålaet var ikke planlagt, det bare kom og mitt svsar bare kom, helt ærlig.
    Men det er jo sånn det er. De har mye bedre fantasi enn meg, så hvorfor skal jeg sette dem igang? Jeg kan tilrettelegge ved å ha f.eks hobbyting og lim og sånne ting f.eks og utover det har de jo sine egne brilijante hjerner!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj 7 barn! Så rik du er! og bra svart ! ;)

      Slett
  28. Godt å høre at andre har samme oppfatning som meg. Man kommer i grunnen langt med en god porsjon sunn fornuft, har jeg tenkt, så jeg har ikke lest særlig mange sånne foreldrebøker.

    Ok, da slenger jeg meg på sofaen igjen. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har heller ikke orket å lese særlig med foreldrebøker. Begynt på en del, men alltid gitt opp, for de fikk meg bare til å føle at jeg aldri ville bli god nok. Denne boken derimot... fikk meg til å føle at instinktene mine var på rett kurs. sleng deg på sofaen du ;)

      Slett
  29. Dette var et veldig godt innlegg som fikk meg til å slappe litt mer av! Jeg har reflektert litt over innlegget ditt inne på min egen blogg og ser at jeg har litt å jobbe med ;)

    TAKK for at du plutselig gjorde meg til en bedre mamma!

    SvarSlett
  30. Flott innlegg! Fant deg på Lesernes Vg og ville legge igjen en hilsen. Tipset skal jeg ta med meg videre til bokhandleren, for denne trenger jeg hører jeg :) Ei på 3 i trassalder og ei på 7 mnd - OHOI
    Ha en fin kveld

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra. Jeg blir så glad når jeg hører at så mange fikk lyst til å lese boken. Håper den blir til like stor inspirasjon for deg som den var (og er) for meg. Lykke til!

      Slett
  31. Måtte smile litt av dette innlegget.

    SvarSlett
  32. Var en gang på et foredrag med Jesper Juul, hvor han nevnte akkurat dette med at barn må få lov å kjede seg for ellers vil de aldri lære å aktivisere seg selv. Så iallefall en ekspert på barneoppdragelse har ment det samme i flere år...

    SvarSlett
  33. Jeg har tre barn som nå er 16,14 og 10 år. Da de to eldste gikk i 1.klasse og 3. klasse fikk jeg veldig mye negative tilbakemeldinger på at de gikk hjem sammen etter skolen, låste seg inn og var alene en times tid til mor kom fra sin lille jobb. Barn MÅ jo gå på SFO, de skal ikke være "nøkkelbarn" osv var beskjeden fra de fleste. Men jeg sto på mitt. Da minsten begynte på skolen for 5 år siden fikk han også stolt sin nøkkel. Ofte har mine barn hatt venner med hjem / på besøk som har stått med store øyne når jeg har sagt ja til vaffellaging, sjokoladekakebaking, eller noe så enkelt som middagslaging uten voksne til stede. En gang sa to av dem; dette får vi aldri lov til hjemme! Eneste formaning / krav var ; husk å stenge alle elektriske apparater og RYDD OPP.I følge moren til en av dem ryddet barnet aldri opp hjemme eller laget mat. Mitt spørsmål ble da ; Fikk de i det hele tatt lov????
    Mine barn dør ikke ved siden av bødskuffen fordi ingen har smurt på skiven til dem, og får ikke panikk om håndballdrakten ikke ligger pent vasket og brettet i skuffen. Mat er det alltid i en eller annen form, og vaskemaskinen har bruksanvisning selv en 10åring kan lese. Og om noe blir ødelagt i vasken, så har barnet jo funnet ut noe, ikke sant ?
    Lar man barn være i fred ( innen for noen regelsett og rammer selvsagt )blir de ikke bare mer kreative, men også selvstendige. Og det er jo det som er nødvendig når de skal forlate oss og starte sine eget liv.
    Har ikke småbarn lengre, men boken er likevel bestilt. Kjekt å vite at man gjerne ikke er "dårlig"mor bare for man ikke er så fordømt pedagogisk....

    SvarSlett
    Svar
    1. Nøkkelbarn har jeg selv vært. Og mine søsken. Husker kun et eneste tilfelle hvor det skjedde noe "farlig" og det var min bror som klarte å kutte seg i fingeren med brødkniven. Det hadde han fint klart også om mor hadde vært hjemme, for å si det sånn. hehe. Men det morsomme var at han ringte til MEG med en gang for å be om hjelp. Jeg kom hjem og tok på bandasje og beroliget ham. Spurte så hvorfor han ringte til meg og ikke mamma. "Du var hos naboen, mamma er på jobb 15 minutter unna. Jeg er ikke dum."
      Neih, det er han ikke! ;)

      Slett
  34. Manifestet hørtes ut som min egen oppdragelse. Det var AKKURAT det muttern' gjorde.

    Hu pælma oss ut døra, kjørte Mc. Music 14 på full guffe og vaska huset.

    SvarSlett
    Svar
    1. Min mor også! Bare at det gikk i abba ;)

      Slett
  35. Jeg må bare si jeg ble veldig inspirert av å lese dette, som mamma til en veldig aktiv jente på snart 3 år. Føler ofte dagene består mye av "nei, det får du ikke lov til" eller "nei, vi kan ikke grise med ditt eller datt" og behovet for å hele tiden skal aktivisere småen, så det er absolutt en tankevekker å lese at det faktisk kan være bedre å ikke stresse med disse tingene hele tiden. Tusen takk for at du deler! Jeg har sendt linken til venninne gjengen på mail, både til de med og uten barn :)Håper det kan være inspirerende for de også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig at du ble inspirert! Og takk for at du deler :)

      Slett
  36. Dette var virkelig en "wake up call" for meg... Vi har tre barn i alderen 6-12, og jeg føler vel egentlig at jeg detaljstyrer dagene deres. Jeg vet hva de gjør og skal gjøre til enhver tid. Vi legger til rette, og maser om at ungene skal rydde opp etter seg med en gang de snur ryggen til det de driver med. Og det det ender opp med, er egentlig like mye kaos som om man hadde latt være, men en hel masse kjefting i tillegg...
    Nei, jeg tror jammen meg jeg skal bli litt mer laidback, gitt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt mer laidback hørtes ut som en god plan!

      Slett
  37. Veldig bra innlegg! Ante ikke at dette var en egen oppdragerstil. Kjenner meg godt igjen som tobarnsmor, selv om jeg synes det er kjekt å leke litt med barna og.
    Må likevel kommentere at det du driver med er pedagogisk selv om du ikke setter deg ned og lærer barnet konkrete ting eller skaper aktiviteter for barnet! Barnet konstruerer selv sin egen kunnskap, og du legger til rette for det i stedet for å fortelle barnet hvordan det skal bygge duplo eller at det ikke går å drikke pastaskruer.
    Her i heimen er barna flinke til å leke selv, men jeg tror det er fordi de har lært at det går an å leke selv. De får tid og lov til å prøve seg og når de trenger hjelp, er vi der for dem, og så kan jeg fortsette med med mitt etter litt. Synes likevel det er veldig koselig å være med å bygge togbane og duplo eller delta i annen lek, men i begrenset tid. Har jo ofte litt middag å lage, kryssord å løse, genser å strikke eller forefallende husarbeid å gjøre...
    Takk for at du delte din opplevelse av denne boka! Fikk veldig lyst til å lese den selv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har vel rett i det at man kan kalle det pedagoisk opplegg av en sort. I den forstand at jeg tilrettelegger ved å la dem styre selv. Helt ærlig, så er jeg ikke så fryktelig opptatt av at de MÅ lære noe av alt de driver med ila dagen, men det skjer jo alikevel, fordi de nettopp konstruerer sin egen kunnskap som du så fint sier :)

      Jeg leker med barna hvis jeg har lyst, eller hvis de ber meg om det. Men jeg er også ærlig med dem når vi har bygget duplo i over en time, og jeg rett og slett er drittlei eller har noe annet jeg må få gjort. Da sier jeg bare takk for at jeg fikk være med, men nå skal jeg finne på noe annet, og så lar jeg dem være i fred.

      Takk til deg for at du tok deg tid til å kommentere!

      Slett
  38. Hurra for deg! Er så godt å høre at flere mennesker har et sunt forhold til barneoppdragelse. Når jeg ble gravid med min første sa min eldre søster: -Les litt om sykdommer og slikt, så kaster du resten av spedbarnsboka! Og så jeg gjorde. Jeg har praktisert samsoving, puppen som smokk, lek uten innblanding, jeg drar meg om morgenen, orker ikke leke med barna og pusher dem til å finne på ting selv. Resultatet. Jeg er glad, har overskudd er forholdsvis uthvilt og påvirker ikke barna negativt med mitt dårlige humør. Som sakt, barna lærer i den skolen de går. Er mamma sur blir barna sure.
    Jeg har aldri hengt meg opp i vektkurver, utviklingsmål eller "dette bør du lære barnet ditt". Pedagogisk riktige leker? Give me a break! Trådsneller er vel så morsomt som fisher price sier nå jeg :)Min 90 år gamle bestemor hadde ikke tid til å engasjere barna sine. De måtte fint finne seg i å passe sine egne saker fra tidlig alder. Jeg vet selv hva min far har fortalt meg om tingene de bedrev med fra de var ganske små.Det ble da folk av dem og, vil jeg tro. Bare barna er friske, mette, påkledd, elsket (og vet det!) varme og trygge, så er det ingenting i veien for at vi mammaer kan lempe på krava til oss selv. Vi er mennesker som skal trives vi og.
    Dere alle er virkelig et forfriskende innslag i en verden som arbeider hardt for å få mammaer til å føle seg mislykket. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du delte! Her har det også gått i bla. samsoving og puppen som smokk og gjett om man får en del pepper for det også da... men funker det, og alle er lykkelige, så hvofor i huleste ikke? :)

      Slett
  39. Overgitt over hvor mye latskap som er ute og går. Denne bloggen er som sukkertøy til avhengige. Kan være enig i at det er noen gode poeng i det du skriver, men det finnes da grenser. Rutiner kan være kjempe viktige for barn. Jeg har selv 3 barn: 21 år, 13 år og 5 år. Eldste har vel hatt det friest, mellomste har hatt endel rutiner, og yngste har hatt mest rutiner og forholde seg til. Kan med sikkerhet utifra min egen erfaring bekrefte at å være lat IKKE er bra for hverken barn eller forelder. Det er en KJEMPE forskjell på å være lat, og å la det være plass til alene tid for både barn og forelder. Men for all del, jeg skal ikke ta alle under samme kam, slik som du gjør, og rettferdigjør latskap for alle! Noen klarer å få det til med "friere" tøyler, mens andre må stramme til litt av og til. Jeg antar at både streng og fri oppdragelse har sine meritter, så lenge rutiner flettes inn.

    Ellers må jeg si at du skriver veldig flott, med deilige formuleringer. kjekt å lese... ble bare litt skremt av at du faktisk har funnet fasiten på barneoppdragelse!?

    Antar jeg får masse tyn for denne posten, da jeg foreløpig er den eneste som ikke bare tar den letteste utvei. Det føles som om jeg gikk inn i en godtebutikk for å selge grovt brød med brunost! -Det enkle er ikke ALLTID det beste... Takk for meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anonym. Det er lov å være uenig!
      Men, jeg vil få lov å si at jeg har aldri sagt at denne boken er fasiten på barneoppdragelse. Jeg har sagt at den reddet meg fra å havne i helt feil spor, hvor barna ble over-styrt og over-aktivisert av meg –som igjen ble mer og mer utslitt og en dårligere mamma.

      Den ganske så satt-på-spissen overskriften i VG «Late foreldre er best» er IKKE min formulering. Den var det en journalist som laget, og jeg hadde ingenting å si der. Jeg skjønner at den kan være provoserende! Men det er jo nettopp det avisoverskrifter er ment for å være. DER snakker vi «sukkertøy for avhengige»…for å si det sånn.

      Det er ikke bare enkelt å ha en slik vinkling til foreldrerollen heller, skal jeg si deg. Det er ufordrende å gi frie tøyler, samtidig som man ikke skal bli FOR "lat" og neglisjere barnas behov. -og der kommer vi inn på rutiner..for akkurat som du sier, så trenger barn såklart rutiner!

      Rutiner tar Hodgkinson også opp i boken. Han skriver bla. at han er veldig streng på morgenrutiner, for ellers blir det jo bare kaos i en familie på 5 som skal rekke bussen. Så hvis man åpner boka, skjønner man fort at det ikke er snakk om en grenseløs latskap eller noe slikt. Ordet «ilde» kan oversettes til «passiv» på Norsk, og det er det han oppfordrer til. Være litt mer passiv, ignorer barna mer, gi dem fred, istedenfor å styre dem og oppdage at de kan så utrolig mye selv.

      Jeg føler på ingen måte at jeg har "rettferdiggjort latskap for alle", men at jeg har anbefalt en god bok, som (på en ironisk og morsom måte) oppfordrer foreldre til å løsne litt på snippen og la ungene styre selv.
      Hvordan folk velger å TOLKE budskapet, har jeg jo ingen kontroll over.

      Det er tydelig at dette er et tema som treffer mange, og at mange foreldre føler de sitter fast i et dårlig spor hvor de har for mye kontroll over ungenes lek og aktiviteter, slik jeg selv gjorde. Jeg syns ikke det er noe galt i å la grensene flyte litt, så lenge man har noen overordnede rutiner som skaper trygge rammer. Jeg klatret selv i fjellet og løp rundt i naturen helt uten voksne tilstede da jeg var veldig ung,(med klare regler om til hvilken tid jeg skulle være hjemme!) og det er noe av det fineste jeg husker fra min barndom. Slikt er det desverre mange av oss som er altfor redde for å la barna få lov til i dag.

      Og tilslutt: som jeg skrev i denne bloggposten, så advarer jo Hodgkinson faktisk folk mot det å ta ALT han sier for god fisk, være kritiske og tenke litt sjæl over hva som passer for hver enkelt familie.
      Har du lest boken forresten..?

      takk for kompliment ang skrivingen, -right back at you :)

      Slett
    2. Hehe, det er forskjell på barn og det er forskjell på oss voksne. Det er ikke latskap jeg tenker på når jeg leser hverken innlegg eller kommentarer her. Jeg har selv tre barn i alderen 12-19 år, og var myye, gjentar myyye alene med barna da de var små. Mens de var små studerte jeg ved siden av å skulle være mamma, husmor og lekekamerat. Aktivitetskoordinator og hente-bringetjeneste. For man måtte jo være fullt tilstedet hele tiden, aktivisere og alt som fullt opp med hus, heim og studier fører med seg. Og jeg gjorde det. Studier ble gjennomført mens jeg spant ut og inn på sykehus med barn, konstant med dårlig samvittighet for ikke å kunne være 110% tilstede for alle tre til enhver tid. Det å være lat her er ikke latskap men å kunne slippe noen av bekymringene for at man ikke er bra noe. Og i et samfunn som i dag hvor alt skal være perfekt. Med designermatpakker og blendende smil og dyre merkeklær er det godt å kjenne litt på den følelsen av at å ikke være helt perfekt kanskje kan være greit nok innimellom! Vi lekte med bestemors lokk på kjøkkenet da vi var små, kongler ute i skogen og hadde det fint! Hvorfor skal vi ta fra ungene våre gleden av de enkle ting? Jeg tror at barn har godt av å lære seg ting av seg selv. Kjede seg litt. Mine trakk seg unna alt organisert fordi det ble for mye stress. Etter det har vi kost oss sammen.

      Så, ikke lat, men fornøyd må vel være greit..? :)

      Slett
    3. Takk for svar Jona :) flott at du avklarte litt av hvert i tilsvaret ditt :). Følte bare det var litt viktige poeng å få med seg. Kan være mange som klapper seg selv på skulderen av å slappe av uansvarlig mye. Et veldig viktig poeng som kommer frem er jo at "for å være i stand til å være god mot andre, må du være god mot deg selv". Vi må alle finne en "stil" som passer både oss og våre barn. At veldig mange godt kan slappe litt mer av, og slippe tøylene litt, er det nok ingen tvil om, samtidig som det er mange som godt kan stramme inn endel. Litt av alt er som regel alltid bra samme hva det gjelder. Klarer man litt av alt med individuelle tilpasninger, i en ramme av rutiner, bør man være inne på noe ;) Takk for inspill :)

      PS: Ja, jeg er en far ;)

      Slett
  40. Viktig å la barna være i fred. Men alt med måte. Barn som ikke blir "sett" av foreldrene sine, og stadig overlates til seg selv lider. Ofe er de utad selvstendige "superbarn" som klarer det meste og er voksne for alderen. Baksmellen kommer som voksen, da slår psykisk lidelse ut i full blomst. Mange slike historier - gjerne fra tilsynelatende vellykkede hjem.

    Mitt boktips er "Ditt kompetente barn" av Jesper Juul. Jeg har ikke lest boka "di", som sikkert også er bra. Men jeg kjente det lille obs! av hallelujastemningen her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jesper Juul har vi også lest, og syns han har mange fine poeng også:) Skjønner hva du mener med Hallelujastemningen, men det kommer kanskje av at vi som samfunn har blitt litt for opptatt av å være perfekte, flinke og hyperorganiserte. Da er det godt å høre at det faktisk er andre der ute som også føler at det er helt OK for barna hvis vi bare lar dem være i fred litt. :)

      Slett
  41. Flott! Dette skal jeg ta til meg, og huske, i min iver på å tilfredsstille poden på bekostning av meg selv.

    Nina :)

    SvarSlett
  42. Jeg har snust på denne boka selv tidligere (og andre bøker av forfatteren), og den virker veldig grei, men det er en del ting jeg ikke er enig i også (feks den analogien han kommer med om de tre barna sine og forskjellene på dem. Jeg kan godt tro at sistemann er den som er mest selvstendig osv, men han er også ikke et produkt av førstegangsforeldre og har to søsken å lene seg på! Det tror jeg er viktigst faktisk, familiedynamikk spiller veldig inn på sånt). Uansett er det jo greit, hver enkel foreldre må jo finne ut av hva som passer for dem selv.

    Men du.. ikke si pedagogiske opplegg versus bare frilek, for barna trenger faktisk begge! ;) Om ikke de fleste mammaer og pappaer kan/vil gi et godt pedagogisk opplegg er det mye fint å lære i barnehagen der man har utdannede pedagoger som forstår seg på barns lek og læring (og all den friheten de trenger for å utvikle de tingene på best mulig måte). Barn lærer av å se, oppleve, delta og lede og alle disse er best i kombinasjonen alene, med andre barn og med barn OG voksne. Men det er førskolelærestudenten i meg som sier dette da, ikke mammaen! ;) Det er stor forskjell fra barnehage og hjemme, men det vet du sikkert selv som har valgt å ha barn i barnehage. :)

    SvarSlett
  43. Men nå skal det også sies at jeg hadde en oppvekst som nøkkelbarn fra andre klasse, og hadde heller ikke et søsken som var selskap i normal forstand. Det funket fint for meg (og jeg var ekstremt flink til å leke for meg selv, lese bøker og male/tegne/osv) fordi jeg har en personlighet som trenger plass for meg selv og alenetid. Hadde jeg ikke vært sånn tror jeg kanskje det hadde vært litt.. stust? Søsken spiller en stor og viktig rolle her, og det er det jo ikke alle som har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i at tredjemann nok også er mer selvstendig pga at han har eldre søsken. Men tror også at hvordan foreldre forholder seg til barnet har MYE å si på selvstendigheten til barnet.

      Ja, du akkurat det med "pedagogisk" opplegg var litt høl i hue av meg å skrive. Jeg har forresten en hemmelig fortid som ped-student selv,(og har jobbet både i barnehage og som dramapedagog) så det var dårlig av meg ass! Rett og slett en misformulering i de mørke timer foran laptopen. Nesten rart at ingen andre har klaget på den... ?

      Det jeg *mente* å si (som jeg har redigert nå- takk!) er "foreldrestyrt" -eller noe i den retning, og ikke pedagogisk. For hallo i luken Jonaaa, frilek er jo super-pedagogisk.

      Søsken er et kjempepluss for barna som har "passive foreldre". Men T.H understreker også at man bør søke og tilbringe mest mulig tid med venner med barn i ca samme alder, slik at barna (spes. de som ikke har søsken) får jevnaldre å forholde seg til, og de voksne har noen med like erfaringer å skravle (og drikke øl) med. ;)

      Godt det er noen som følger meg med argusøyne så ikke jeg blir slapphendt her:D

      Takk for fin kommentar k!

      Slett
  44. For et bra innlegg. Og så deilig å lese om noe jeg går og tenker mye på om dagen.
    Er hjemme med ett-åringen min og mange sier "stakkars han som ikke får gå i barnehage" og ikke minst spør om ikke han kjeder seg. Hallo, han er ett år! Han synes det er gøy og hjelpe meg ta ut av oppvaskmaskinen for å si det sånn...
    Synes det er mye overstimulering av barn om dagen, men føler meg av og til litt alene i tankegangen min om å la barn få tid til å kjede seg. Så dette var godt og lese og boka er bestilt.

    Uansett, gøy å oppdage en ny blogg. Jeg følger deg videre. Har en 3 åring også, pluss en i magen, så er kanskje litt på samme sted i løypa som deg!?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahah! akkurat! det er ikke LITE spennende for en ettåring å hjelpe til med oppvaskemaskina :) Min eldste datter er 3,5 og yngste 22mnd gammel. Gutten kommer (forhåpentligvis) om ca 6 uker, så da ligger vi ganske likt an ja. Hvor langt er du på vei?

      Slett
  45. Laaangt ba deg; 3-4 ndr på vei nå. Blir spennende med tre små så tett. Saumfarer nettet for gode trebarnsmor -blogger om dagen. Hadde vært fint md litt praktiske tips:)
    Gøy å lese om utenlandstilværelsen din. Jeg bor i Norge nå, men har bodd ti år ute. Kjente et ørlite blaff av savn av noe litt mer internasjonalt da jeg skrollet gjennom innleggene dine...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg så du hadde bodd en stund i utlandet :) Jeg savner Norge noe villt, men drar jeg fra Berlin, så kommer jeg nok til å savne det vanvittig mye også.
      Ja er selv veldig spent å se hvordan ting blir når lillebror kommer. Jeg ser for meg litt unntakstilstand i noen mnd. frem til jeg har fått dreisen på trebarnsmor-tilværelsen, men håper selvfølgelig at jeg bare glir rett inn i rollen. hehe...lov å drømme :P

      Slett
  46. Hm. Jeg tror Anna Wahlgrens Barneboka skulle värt midt i blinken for deg.

    Hun snakket varmt om å la barn få leke alene og i fred allerede på åtti-tallet. Om hvor verdifullt det var att småbarna fikk en time alene-lek i sprinkelsenga på morgenen. Jeg tror ikke hun sov mens denne timen pågikk, ofte sto hun helt fascinert i dörsprekken å så hva en sju-måneders kunne få til helt selv.
    Hilsen Hege
    (også norsk i utlandet)

    SvarSlett
  47. Stemmer i ! Den er så langt min barneoppdragelse bibel!!
    (med et par unntak om å la små sove på magen og sånt da...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg er ikke 110% enig i hvert eneste ord i boken, men men jamt over den beste foreldreboken jeg har lest :)

      Slett
  48. Hei!
    Må bare si at dette er fantastisk lesning! (jeg har forsåvidt også scrolla og lest meg igjennom alle kommentarene, hehe). Jeg er alene med en gutt på 5 mnd og trives med det, men har i det siste fått litt dårlig samvittighet for at han ligger en del på gulvet og leker alene mens jeg holder på med husarbeid eller mitt - men jeg trenger søvn og når han storkoser seg med å leke alene, hvorfor kan jeg ikke ta oppvasken, ligge på sofaen, eller rydde litt, istedenfor å ta det når han sover? I det siste har han også fått sitte i vippestol på kjøkkenet mens jeg vasker opp og koker flasker, og han er alltid med når jeg henger opp tøy. Han smiler og er fornøyd, men stikket har jo alltid vært der - fram til nå!
    Må også si at jeg har bekymra meg litt for lesing til eksamen til våren (tar opp fag) og hvordan tilværelsen blir når jeg (forhåpentligvis) begynner på universitet til høsten. Denne boka SKAL kjøpes, TUSEN TAKK for at du delte dette med oss!


    Stor klem fra lille Kasper og meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh jeg blir så glad når jeg føler folk har skjønt akkurat hva jeg ville med denne bloggposten! :) Den var ment for å oppmuntre og inspirere, og det er fantastisk med så positiv tilbakemelding!

      Jeg tror denne greia med at vi foreldre får dårlig samvittighet for at de ikke tilbringer hvert bidige sekund av barnets våken-tid i intens lek eller underholdning av barnet, er et produkt av det faktum at vi lever så annerledes og isolert i dag ift når f.eks oldemor var ung. Spesielt oss i vesten, og enda mer oss som bor i storbyen uten mye familie rundt.
      Kulturen har gått i fra det å være voksen felleskap og barn som leker sammen -til å bli: voksne som føler de må være alt for barna sine, og ikke har tid til å være sosiale med andre voksne eller gjøre ting de liker bedre enn å bygge lego..

      Vi føler at vi må være alt for barnet og stå som et midtpunkt i deres liv. Men egentlig tror jeg at vi tar veldig feil der. Barna elsker å følge med på oss, ha oss i nærheten og trenger å bli sett og hørt i tilfelle de har noen behov som må dekkes av oss. Men ellers så trives de utrolig godt på egen hånd eller aller helst sammen med andre barn! Selvfølgelig skal man jo leke med barnet sitt og sånt, men de klarer for det meste å underholde seg selv og er lykkelige med det.
      Ut i fra det du skriver så syns jeg ikke du har noen grunn til å ha dårlig samvittighet :) Gutten din trives jo! :)

      Slett
  49. Dette var jammen godt å lese! (Rakk ikke lese alt, men gleder meg til neste økt:)
    Det er vel på denne måten jeg har tenkt til å gå fram, men visste ikke at det var en "metode" allerede. Jeg er vel selv oppdratt på denne måten. Har stort sett fått gjøre som jeg vil, innenfor sikre rammer, selvsagt, og jeg tror at foreldrene mine var svært fornøyd med alle timene jeg kunne sitte alene på gulvet å pusle med småtteri. KRYSSER FINGRENE, og skal gjøre mitt ytterste, for at mitt barn også kan klare det etterhvert:) God fantasi er en gave og kan komme så godt med resten av livet!

    SvarSlett
  50. PS: Bloggen din fremstår som et aldri så lite leksikon for en rookie:)

    SvarSlett
  51. Å dette var deilig å lese. Jeg tror nye mammaer lever under konstant dårlig samvittighet. Akkurat nå lurer jeg på hva man skal gjøre med barna? jeg har en gutt på åtte måneder og stort sett krabber han rundt på gulvet mens jeg jobber litt, leser, rydder og lager mat. Og så lurer jeg da på om jeg egentlig burde gjort noe mer med han. Men hva da? Han kan jo ikke akkurat bygge lego enda. Og så lenge han ikke klager regner jeg med at han er fornøyd. Har lest mye om idle parenting nå og mye er for meg litt for fjernt, men hovedtanken om å slappe mer av, er jeg fan av! Barn vil jo si ifra om de vil ha oss med på leken, vil de ikke?

    SvarSlett
  52. Kjempebra innlegg, denne boken vil jeg lese! Finnest den på Norsk?

    Jeg er selv en ganske avslappet mamma og godt å høre at det er helt greit :)

    SvarSlett
  53. Hei Jona

    Jeg lurer også på om du vet om denne boka finnes i norsk utgave? Jeg skal snart bli mamma selv for første gang, og har ofte tenkt tanker som "vil jeg bli en god mor?". Grunnen til at jeg liker bloggen din så godt har blant annet vært måten du skriver om barna dine på, og måten du "oppdrar" dem på, eller hvordan jeg skal beskrive det. Du er bare fantastisk med dem.

    Jeg har i tiden etter jeg ble gravid tenkt mye på min egen oppvekst. Jeg var (og er fortsatt) alltid usikker på meg selv som barn, ga alltid opp ting jeg prøvde (hvis jeg turte å prøve), og dette fortsatte i ungdomsårene, ikke bare gjennom lek, men alt - generelt. Gutter, aktiviteter, snakke høyt i timen.

    Jeg skal ikke legge noe skyld på min mor for hvordan jeg er og ble. Men hun har alltid vært den "NEEEEEI - ikke røre! Neeeei, du får ikke lov" Og mye unødvendig kjeftbruk, som f.eks om man var uheldig å søle litt melk, osv.

    Jeg livredd for at lille jenta mi skal bli som meg, lille usikre meg. Jeg kjenner det stikker i hjertet mitt av å tenke på det.

    Derfor ble jeg så utrolig... hva skal jeg si: lettet? eller glad? da jeg oppdaget bloggen din, og dette innlegget, fordi jeg tror det er veldig viktig å la barn få prøve ut ting selv, og være litt fri.

    Håper jeg klarer å lære av mine foreldres "oppdragelse", istedet for å gå i samme spor. Håper bare på å bli en god mamma. Jeg vil gjerne finne denne boka på norsk, siden jeg er litt treiglest når det kommer til engelsk ;-)

    Tusen takk Jona :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei K!
      Så vidt jeg vet så finnes ikke boken på Norsk. :/
      Når det gjelder de tankene om forelderskap og om du vil bli en god mor, så kjenner jeg meg veldig igjen. Slik tenkte jeg også da jeg ble gravid for første gang.

      Selv gjør jeg ting litt annerledes enn hva mine foreldre gjorde, men ikke nødvendigvis fordi jeg tror at jeg har fasiten eller har funnet "den eneste riktige måten", men heller fordi at jeg har funnet *min* måte som funker for meg og mine barn. Jeg er sikker på at du vil finne din egen måte du også :)

      Masse lykke til med babyen som er på vei!

      Slett
  54. Takk for dette innlegget! Har akkurat lest ferdig boken, og det er noe av det mest behagelige jeg har lest på lenge (bortsett fra litt rare tanker om alkohol og skole). Jeg har tidligere hatt dårlig samvittighet for at vi ikke farter rundt på morsomme aktiviteter med ungene, men ikke nå mer. Mine går i barehage hele uka og synes det er fint å leke hjemme i helgene, hvorfor skal man da finne på ting bare for å gjøre det? (Vi gjør ting vi også, men da er det ting alle sammen faktisk liker)

    SvarSlett
  55. Takk for dette innlegget! Lastet ned boka med en gang jeg leste det, og har kost meg veldig! Slutt på dårlig samvittighet for late helgedager. Tror også man må finne sin måte. Både jeg og mannen er veldig lite rastløse og ungene (spesielt eldste) er veldig selvstendige, så for oss er Idle parenting helt perfekt (unntatt tankene han har om alkohol og anti-skole).

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...