31. mars 2013

6 Halvveispåske

Ikke har jeg sittet og nippet til solbærtoddy i solveggen, og ei heller gått på ski og spist kvikklunsj. Men tro det eller ei, så ble det litt påske her i heimen likevel. Sånn halvveis i hvertfall.



Når man bor midt i en storby, ikke har bil, og nettopp har fått baby, så er det ikke akkurat snakk om tur på fjellet eller ski på beina.

I Norge er det liksom så opplagt hva man gjør i påsken. Tur, kvikklunsj, solbærtoddy, hytta, ski...
Vi jobber fortsatt med å finne ut av våre påsketradisjoner. Så langt var påskeeggjakt en hit hos jentene.

I min familie spiser vi gjerne lammelår i påsken, men dere kan vel forestille dere at jeg ikke kjørte det opplegget i år. Ser det for meg...marinade opp til albuene, en skrikende babybylt på armen og to småjenter rundt beina. Næh... ble kylling på oss. Neste år kanskje.


Hva er typisk påske for deg? 

7 Til Pappa

Jeg vet det kanskje virker som jeg ikke er så veldig begeistret for deg akkurat nå, pappa. Men du må tro meg når jeg sier at jeg liker deg. Jeg bare kjenner deg ikke like godt som mamma.


Du lukter annerledes, og du har litt pigger på haka. Men du er varm og god, og du snakker så rolig til meg. Du bærer meg så forsiktig, og selv om det stikker litt når du kysser meg, så er det likevel koselig fordi jeg kjenner at du er så glad i meg.

Men plutselig blir jeg engstelig. Jeg tør ikke å være hos deg for lenge om gangen. Det blir for mye nytt. For mange lukter jeg ikke kjenner, og for mange nye lyder. Jeg roper på mamma, og hun kommer. Alt blir sånn som det skal være igjen. Det lukter riktig, jeg hører stemmen hennes og jeg vet hvor jeg finner maten min. 

Bare vær tålmodig, pappa. Vi to blir nok veldig gode kompiser snart. En dag om ikke så altfor lenge, så kommer jeg faktisk til å foretrekke deg fremfor mamma. Jeg er jo trossalt en liten gutt, og du er pappaen min. Du blir nok mitt største forbilde og helten over alle helter. Bare vent og se.

Lillebror

30. mars 2013

11 PÅSKEK(A)OS


Jeg skulle liksom være så innmari flink. Det er vel da varsellampene burde ha begynt å blinke, -når jeg bestemmer meg for å være "flink". Jeg har det nemlig med å stille litt i overkant høye krav til meg selv innimellom. Så når jeg får det for meg at jeg skal være ekstra flink, så tar det litt av.

Det er påske og jeg elsker tradisjoner. Jeg har så lyst til å føre mine familietradisjoner videre til våre barn, samt å skape nye, egne tradisjoner sammen med dem. For meg er det viktig at det skal være rent og pent hjemme i høytidene. Klart en må regne med mye rot og kliss (GUD så mye kliss!) i et hjem med tre smårollinger, men sånn et par ganger i året liksom, da skulle jeg ønske det så litt ordentlig ut her. Så det ønsket jeg meg i dag.

For å gjøre ting litt enklere for oss selv, så ba vi svigermor om å komme og ha jentene i ettermiddag slik at vi kan få ryddet og vasket litt her hjemme. Joda, klart at vi kunne latt dem hjelpe til med husarbeidet, men sannheten er at leiligheten er såpass bombet nå, at det eneste som kommer til å funke for å få den sånn tålig ren er et skikkelig skippertak med 3-4timer intens opprydning og shining...og det har ikke akkurat jentene våre utholdenhet til. Dessuten så er det å vaske gulv med to små jenter på slep litt som å pusse tenna mens man spiser oreokjeks.

Joda, så avtaler vi at svigermor skal hente jentene. Så gjør jeg den noe FATALE feilen å informere Store-storesøster  om dette på feil måte. Hun er nemlig i en fase hvor ALT skal forhandles og diskuteres i det uendelige. Stae, viljesterke jenta mi... Hver bidige avgjørelse vi tar på hennes vegne blir protestert på med STERKE midler.

Som f.eks i dag. Da jeg gjorde denne grove feilien ved å si "Du skal til bestemor en tur etterpå"...
Da bestemte hun seg for at hun aldri skulle til bestemor, noensinne igjen, og at hun nå like godt kunne gi henne sparken som farmor.
Yikes...
Det burde lære meg å ikke ta alle avgjørelser for henne, men også med henne.


Og så var det baking da. Det er tradisjon å bake i påsken, så jeg skulle absolutt bake. Et par ganger i året, ved spesielle anledninger, slår jeg til med ordentlig tradisjonell gjærbakst (og påfølgende mageknip, men la gå..) og påsken er en av de anledningene. Mannen dro ut på tur med Lillejenta i vogna og Storeøster, Lillebror og jeg ble igjen hjemme. Nå skulle det bakes.

Vel, jeg må bare innrømme at det resulterte i noe jeg er rimelig sikker på at den gamle heimkunnskapslæreren min ville kalt for "en dødfødt gjærdeig". Det var visst ikke så enkelt å lage boller med en småknirkete 11 dager gammel Lillebror på armen, og en hyperaktiv 3 1/2-åring som går berserk med sleiv og hvetemel. Ikke ble det tid til å rydde opp på kjøkkenet  etter bakingen heller, siden Lillebror bestemte seg for å ta en klase-ammings (10 små puppemåltider etterhverandre) og Storesøster foreslo (dvs fikk et trassanfall av dimensjoner) at jeg laget lunsj til henne samtidig som jeg ammet.

Jeg fikk så dårlig samvittighet da jeg sa hun måtte vente litt, men hva annet skal man gjøre? Lillebror SKULLE ha pupp NÅ, og det skulle han ha i sengen og ligge helt i ro. Han er fortsatt på puppen og jeg har enda deigrester på hendene faktisk.

Så nå sitter jeg altså igjen med en leilighet som er ca dobbelt så skitten som i dag tidlig, håret fullt av mel, en Lillebror som fortsatt er limt fast i puppen, en storesøster som har tatt en Donald Trump og gitt bestemor sparken, og en stk litt tvilsom bolledeig som ikke jeg har rukket å elte eller steke enda.

Smil, du har blitt trebarnsmor!

Vel, vi har i det minste noe som minner litt om påske i hus... sånn innimellom alle de skitne sokkene som ligger og slenger.


De fleste dager er heldigvis ikke så ille da. Frem til nå har det vært ganske smooth sailing med Lillebror som bare har sovet og puppet. Meget mulig det er litt for tidlig å drive med bakeprosjekter og storrengjøring. Kanskje jeg burde legge lista litt lavere fremover. I hvertfall til jeg har fått dreisen på denne jobben.



Har du tatt deg vann over hodet som mamma i det siste? 


29. mars 2013

10 Babyblå II og barseltid


Husker dere denne? Jeg må innrømme at jeg var litt i tvil om den kom til å passe siden denne sønnen min var litt av en kjempe da han ble født, men jo visst gjorde den det! Tusen takk til tante I som strikket denne nydelige lille ullvesten til Lillebror. Den var god å ha under ytterjakka da Lillebror var med ut på en liten gåtur rundt kvartalet i dag. Vi måtte pakke ham inn i flere lag med ull, for det har nemlig begynt å snø IGJEN. Det er ikke bare Norge som får sen vår i år...
Tyskeren min og jeg var på café og spiste lunsj mens jentene sov i vogna og Lillebror i bæresjalet. Det tok en halv evighet å komme oss ut av huset, men så gikk resten av turen helt knirkefritt. Det er ikke dårlig med tanke på at dette var første gangen at vi var ute med alle tre samtidig. TRE tenk...plutselig har jeg blitt mamma til en hel flokk...



Ellers så har vi hatt besøk av familie fra Norge i en uke nå, og i dag dro de hjem. Det føles merkelig stille i hjemmet etter at besøket dro, enda vi har tre småtroll her. Det har vært så godt å ha familie rundt oss den første tiden. Vi har fått masse hjelp med både matlaging, husvask og barnepass og det setter vi veldig pris på. Alle burde hatt sånn luksus etter fødselen.

I gamledager var det jo vanlig at mor, søster, bestemor eller nabokona kom og hjalp den nybakte mammaen med alt mulig de første ukene etter fødselen. Jeg syns det er synd at det ikke er sånn lenger, for de nybakte mammaene trenger jo like mye hjelp nå som før. Mor og baby trenger ro til  å bli kjent og hente seg inn etter fødselen, for ikke å tenke på amming som skal innkjøres... Man har ikke akkurat så mye overskudd til klesvask og fancy middagsopplegg mellom pupping og bleieskift. Når man i tillegg har to små propeller av noen jenter i heimen... Jeg hadde nok aldri hatt tid til å hverken dusje eller spise, hadde det ikke vært for all hjelpen vi har fått.


Fikk du mye hjelp i barseltiden? Hvem var det som tok vare på deg og babyen? 
Skulle du ønske du hadde hatt mer hjelp?


10 Billig moro: DIY Modellkitt


Jentene våre er modellkit-frelste. De elsker å lage snegler, og kuler av deigen eller stikke ut "kaker" med pepperkakeformer. Jeg liker sånne aktiviteter fordi jeg kan bare sette dem i gang, for så å sette meg ned og ta en pause (dvs: amme Lillebror) mens de underholder seg selv. Idle parenting og alt det der vettu. 
Før så kjøpte vi play-dough eller andre lignende produkter, men jeg var alltid skeptisk, siden de stinker skikkelig av kjemikalier, pluss at de tørker ut etter veldig kort tid.
Så kom jeg over en oppskrift på hjemmelaget modellkitt. Herlig fred så morro! Det lukter behagelig og er superbillig å lage. Hvis man oppbevarer modellkitten riktig, så holder den ganske lenge også. 

En ypperlig aktivitet å holde på med innimellom påskegodt og peiskos.


Her er oppskriften:
Dette blir nok til to gode klumper å leke med.

Du trenger:
2,5dl mel
2,5dl kokende vann
1dl salt
1ss olje 
Noen dråper konditorfarge
1ss Cream of Tartar eller Sitronsyrepulver 
(kan droppes, men dette sørger for mer elastisitet. Jeg kjøpte sitronsyrepulver på butikk, men det kan fåes på apotek også.)

Slik gjør du: 
1. Ha alt det tørre i en bolle og bland. 
2. Rør inn oljen og det kokende vannet til deigen blir en jevn masse.
3. Avkjøl til det går an å jobbe med deigen. 
4. Del opp, (hvis du skal ha forskjellige farger) drypp noen dråper konditorfarge på deigklumpene og elt inn fargen. -klar til lek!

Oppbevares i plastfolie i kjøleskapet når det ikke brukes. God fornøyelse! 






Har du prøvd å lage modellkitt hjemme?

28. mars 2013

0 Påskekonkurranser og Rabattkode

Er det noe jeg liker, så er det gode tips. Her kommer et til dere: Har dere vært innom Jollyroom i det siste? Hvis du liker å shoppe barneklær, mammaklær, leker og utstyr på nett, så er denne butikken et supert sted å lete etter det du trenger. Jeg finner endeløst med fine ting der inne, og nå har de 10% på hele sortimentet nå i påsken hvis man bruker rabattkode, pluss at de arrangerer konkurranser om flere gavekort på 500kr. Do you feel påske-lucky? Hiv deg med på konkurranse vel!
Mine favoritter blandt vårnyhetene i barneklær hos Jollyroom. Klikk på produktnavnene under for å komme til produktet.
Småfolk Bodysuit / Nova star Jakke / Me too Body Suit
Mee Too Bukse / Nova star kjole / Hummel Stadil Jr High Sko





Rabattkoden du trenger for å få 10% er: 10PASKE. Koden gjelder frem til 1.april kl 24 og gjelder også allerede nedsatte varer.
Husk å klikke på "bruk rabattkode" når du kommer til kassen for å få rabatt.
(Koden gjelder ikke Besafe, Britax, Brio, Babyzen eller ErgoBaby)

Instagramkonkurranse:
Har du instagram? Da er det lett som en plett å være med på Jollyroom sin påskekonkurranse.
For å være med å konkurrere om et gavekort på 500 kroner, legger du ut et fint påskebilde av deg, din familie eller andre du er glad i og husk å tag bildet #Jollyroom og #påske. 

Facebook-konkurranse:
Finn ditt favoritt gule produkt på Jollyroom, gå til Jollyroom på facebook her, svar på påskespørsmålet deres, lik og del. Vinneren får et gavekort til 500 kroner.


Lykke til!



// Innlegget er ikke sponset

2 Syvsoveren

Kutt ut da mamma!

Her har vi en som (enn så lenge) liker å sove mye! Lillebror sover gjerne til 9-10 om morgenen hvis han får lov av storesøstrene sine. Han våkner selvfølgelig et par ganger om natten for å fylle på tanken, men ellers så er det soving som gjelder. Krysser fingrene for at det fortsetter slik!
Det som er litt artig, er at han alltid var helt rolig på morgenen da han var i magen. Jeg kjente aldri spark før tidligst i 9-10 tiden. Det virker som han har beholdt den døgnrytmen faktisk. Fascinerende!

Hadde deres babyer samme døgnrytme på utsiden som i magen?



27. mars 2013

11 Første gangen


Rart med det, hvordan verden plutselig blir en brutal og skummel plass når man er ute med babyen sin for første gang. Høye lyder, biler som suser forbi i alt for høy hastiget, bråkete ungdommer som skriker og skråler, hunder som bjeffer, vind som biter og skarpe kanter over alt. Da føles det tryggest å ha Lillebror tett inntil kroppen min. Derfor falt valget på bæresjal i dag da Lillebror var ute på sin aller første tur utenfor hjemmet. Tenk det, han har aldri vært utenfor leilihetens vegger før!
Godt innpakket og klar for første tur ut. Okay da, han sov som en stein
og merket sikkert ikke at vi var ute i det hele tatt. Men mammaen var oppgiret nok til å ta bilder.

Jeg hadde glemt hvor innmari omstendelig det er å dra ut av huset med en liten baby. En halvtime tok det å bli klare, men vi kom oss ut til slutt. Og dette var uten søstrene hans. Jeg orker ikke å tenke på hvordan jeg etter hvert skal greie å få alle tre kledd og ut av huset...hvordan gjør trebarnsforeldre det der??

Hadde det ikke vært for at vi måtte til barnelegen på nyfødt-sjekk, så hadde vi nok ikke dratt ut i dag heller pga minusgrader og vind. Men må man så må man. Og det gikk helt supert hos legen. De første to dagene etter fødselen gikk han ned 300g i vekt, men nå hadde han lagt på seg igjen, slik at han er 100g over fødselsvekt, noe som er helt i rute. Lillebror var kjempeflink og tålmodig. Han gråt ingenting og rakk til og med å tisse en skvett på legen før vi dro.

Sånn ellers så har vi hatt familien på frokost i dag og feiret nok en bursdag i familien. Lillebror har møtt onkelen sin for første gang.
I kveld hadde Lillebror også sitt første ordentlige bad.
Så mye nytt på en dag: Min første tur ut, mitt første møte med onkel J, mitt første bad og første gangen jeg tisset på en lege. Livet er spennende!



Syntes du det var skummelt å dra ut med babyen din for første gang? 

26. mars 2013

11 Du og Jeg


Joda, så her sitter vi og glaner på hverandre mens dagene glir ubemerket forbi. Plutselig har det gått en uke siden du kom til oss, og her sitter vi to og prøver å bli kjent. Du i bare bleia, intullet i lammeskinn og jeg uten sminke, med ugredd hår, singlet og joggebukser. Rimelig sikker på at jeg stinker også.
Det er manko på glitter og glam i denne hulen for tiden.
Bare du og jeg Lillebror, det er mer en nok akkurat nå.













25. mars 2013

25 Første Photoshoot med Lillebror

Frem til nå har det vært bilder av magen som har vært temaet på mandagsphotoshooten, men nå som jeg har født vil det naturligvis bli Lillebror som skal fanges på film hver mandag. Dette kan bli et artig prosjekt tenker jeg, og veldig gøy å se tilbake på bildene når han blir større.
Ok, jeg vet jeg er litt inhabil, men seriøst, han er fin altså!
Jeg har tenkt litt på å gå til fotograf med Lillebror fordi jeg har så lyst på proffe bilder, men akkurat nå så frister det ikke å gå ut av den fine boblen lever i for tiden. Han bare sover, ammer og produserer fulle bleier. Av og til våkner han litt og kaster et forundret blikk rundt i rommet, før han vil ha pupp igjen og sovner når han er mett. Det føles godt å kunne være alt han trenger, og bare nyte at han endelig er her, på utsiden.

Vi har blitt invitert i 80-års kalas og diverse feiringer i det siste, men jeg har rett og slett vært kjempe usosial og meldt avbud på alle invitasjoner. Lillebror er bare 6 dager gammel, og jeg er ikke klar for å ut i verden med ham enda. Med storesøstrene hans var jeg ute og gikk tur da de var 3 dager gamle. Av en eller annen grunn så følte jeg at jeg hadde noe å bevise. Det at jeg klarte å komme meg ut på tur så kjapt var et tegn på at jeg mestret mammarollen eller noe slikt. Denne gangen har jeg faktisk ikke beveget meg utenfor dørstokken enda, og i morgen blir Lillebror 1 uke gammel!

Barseltiden er forbi på et blunk, det vet jeg av erfaring, så jeg satser heller på å bare nyte denne tiden i fulle drag, og så får vi heller mekke litt hjemme-fotoshooting på mandager i steden for å dra til fotografen.

'ække akkurat vond å se på, denne karen.


ps: jeg vil bare si tusen hjertelig takk til dere som har fulgt meg i svangerskapet og sendt meg støttende ord da jeg gikk på overtid. Og tusen takk for alle gratulasjonene. Jeg har lest alle kommentarene og setter pris på hver eneste en. Det blir ikke like mye tid til å svare på alle kommentarer for tiden, men jeg gjør så godt jeg kan. Så håper jeg dere følger oss videre i barseltiden og beyond. Ammetåka har kommet og tatt meg, men bloggen lever videre for det om.






Hva gjorde/gjør dere i barseltiden? 
Når var dere ute av huset med babyen for første gang?
Når syns dere egentlig det er greit å dra ut med babyen?



19 Erfaren vs Uerfaren


Her har vi en erfaren Store-storesøster L. To småsøsken har hun, enda hun ikke har fylt fire år! Hun er så glad og spent. Hun gleder seg sånn til Lillebror kan være med mamma og hente henne i barnehagen, slik at hun kan vise han fram til alle vennene sine. Hun har allerede hatt med seg et bilde som hun viste frem i barnehagen, sprekkferdig av stolt!



Lille-storesøster R, jobber enda med å fordøye endringene. Hun var ikke like forberedt som Store-storesøster L, siden det er litt vanskelig for en toåring å begripe konseptet "baby i magen" og "baby kom ut av magen". Hun er jo helt betatt av Lillebror, og vil kose på ham hele tiden, men jeg vet ikke om hun har forstått hvor han kom fra, og at han skal være hos oss for alltid.
F.eks peker hun enda på magen min og sier "bror", selv om det ikke er noen bror der inne lenger, for så å peke på sin egen mage og si det samme.

Litt søskensjalusi har vi jo merket hos lille R, i form av mer trass og klenging på mamma. Pappa er helt ut, og det er mamma hun vil ha. Men det er helt lov. Det vil nok ta litt tid for lillejenta venner seg til dette nye livet hvor hun må dele mamman sin med en baby. Jeg prøver så godt jeg kan å ta meg tid til Lille-storesøster når jeg har hendene fri, men det er lettere sagt enn gjort når Lillebror trenger mammas lukt og nærhet til en hver tid. Det gjør vondt i mammahjertet når jeg merker at jeg trenger pittelitt avstand fra R for å kunne ta meg av Lillebror. Men sånn er det når man er mamma til mange små...-man føler aldri at man gir nok av seg selv.
Vi trenger nok litt tid til å finne ut av dette sammen, R og jeg.



Har dere opplevd søskensjalusi med deres barn? 
Hvordan artet det seg og hvordan taklet dere det?












24. mars 2013

5 Snarveier


Når man nettopp har poppet ut nummer tre, og liksom skal arrangere bursdagsselskap for nummer to, sånn ca et kvarter senere, så kommer panikken snikende. For man inbiller seg jo at man skal få til det perfekte barneselskapet likevel...

Der står man, med en rosa, pipende liten puppegal gutt på armen og drømmer om hjemmelagde cupcakes, et nydelig dekket bord med nøye planlagt og håndlaget dekor, ferske blomster, glitter og bordkort. Rundt bordet sitter alle de søte små barnehage-vennene til R og smiler fra øre til øre, for et nydeligere bursdagsbord har de aldri sett.

Mens man står der og dagdrømmer høres det plutselig et digert tordenskrall i bleia til minstemann og han begynner å gråte, samtidig som søstrene hans plutselig flyr i tottene på hverandre over en duplokanin. Man river seg i det uvaskede håret og kjenner svetten begynne å piple.
Kanskje man må senke forventningene litt.
Stryk cupcakes. Stryk barnehagevenner. Stryk bordpynt.
Bursdag ble det jo liksom. Men det ble en del snarveier.


...med butikk-kjøpte kaker, hjemmelaget krone som ble et par nummer for stor, kun besteforeldre og en tante som gjester, en nesten glemt gave fra mor og far -kjøpt i siste liten og absolutt ingen bursdagsleker.

Det var rimelig tøft for en mamma som er over middels opptatt av detaljer å bare ta en spansk en.
Men R koste seg gløgg i hjel likevel hun. For tenk: Hun fikk kake, sang og pakker. -en perfekt bursdag i hennes øyne. Ballongene glemte vi. De blåste vi opp (og smellte) i dag. Takk Gud for snarveier. De kan være livsnødvendige for å klare seg i en ny og superhektisk hverdag som trebarnsmamma.


Tar dere ofte snarveier som foreldre? 


23. mars 2013

18 To år



Lillejenta mi. Når ble du så stor? Plutselig er du ikke lenger den lille babyen min lenger. To år har gått siden du ble født i rekordfart, og jeg er så stolt av deg. 



Du har et humør som gleder alle som er rundt deg. Du synger stort sett dagen lang, du deler gjerne ut klemmer og det koster ingenting for et funklende smil fra deg. Noen ganger viser du oss hvor bestemt du er med brøl og spark. Men det tar aldri lang tid før du traller og ler igjen. Vi er så ufattelig glade i deg. Takk for at du kom til oss.


22. mars 2013

25 Entering the Fog

Den tredje dagen. De fleste mammaer og alle jordmødre vet hva det betyr... MELK!



For dere som ikke har hørt om det: etter at man har født, så tar det litt tid før det blir skikkelig fart på puppemeieriet. De to-tre første dagene kommer det som regel kun veldig små mengder råmelk, men så, på den tredje dagen skjer det noe magisk. 
(Ok, det er ikke alltid like romantisk for alle, men det kommer vi tilbake til i en senere post...) 
Plutselig så fylles stellet til randen av skikkelig babymelk, og samtidig så legger det seg et tjukt slør over hjernen til mammaen og hun glir inni "ammetåka". Det er en herlig og avslappet tilstand, dog litt irriterende når man glemmer hva folk heter, eller føler at det å ha en voksen samtale med flere enn ett menneske samtidig, blir litt som en algebraoppgave. Og det å skrive en bloggpost tar ca en hel dag...

Du vet du er på god vei inni tåka når du glemmer å spise, gre håret eller gå på do liksom.
Flaks at jeg har en flink mann som husker på det meste for meg...enn så lenge. Det er ikke uvanlig at nybakte pappaer også blir litt småfjerne, tåkete i hodet, med litt flere skjeggstubber enn ellers...


Har du erfaring med ammetåke? Gjorde du/glemte du mye rart? 




21. mars 2013

23 Hallo LilleStoresøster

Lillebror har rukket å bli en dag gammel og å sjarmere søstrene sine i senk. 
Den Lille-storesøsteren er helt bergtatt, og vil helst bare ha ham for seg selv.
Lille lysluggen vår




Bare se reaksjonen hennes da hun fikk se ham for første gang i går:


Rimelig fornøyd Lille-storesøster R















Plutselig har den lille babyen min blitt storesøster. Jeg gleder meg til fortsettelsen.





Ellers vil jeg si tusen takk for alle gratulasjonene. Dere er fantastiske! For en god følelse det er å vite at så mange snille mennesker har heiet på oss. Det ble hjemmefødsel til slutt,
-og en veldig bra en! Fødselshistorien kommer selvfølgelig snart, men akkurat nå er hodet litt for tåkete og fullt av kjærlighetshormoner til å jobbe med den. 




20. mars 2013

107 Hello World


Hallo verden. Jeg er Lillebror. Jeg ble født hjemme den 19.mars kl 20:54.

4320gram og 54cm lang. Fødselen gikk kjempebra og mamma og jeg er i storform.
Nå skal jeg straks møte storesøstrene mine for første gang. Vi snakkes senere.




Takk for at dere heiet på oss!










28 Baby


19. mars 2013

13 Ni

























Ni dager over. Jeg hadde virkelig aldri trodd vi skulle komme så langt. Gårsdagen var veldig tøff med tanke på det faktum at hjemmefødsel ikke er så aktuelt lenger pga overtid. Dagen i går (og i natt) har jeg brukt til å forsone meg med tanken på at det sannsynligvis blir sykehusfødsel på oss. Heldigvis får jeg med min egen jordmor i det minste, og det er jo godt.

I dag har jeg vært hos gynekologen igjen på overtidssjekk, og Lillebror har det helt supert i (det gigantiske) magehuset sitt. Alle prøver var kjempefine, og ultralyden viste at han har nok fostervann og fin blodgjennomstrøming fra morkaken. Ikke rart at han blir der inne! Legen var kjempefornøyd med alt sammen, og sa at hun ville støtte meg i å vente frem til 14 dager over, (åh GUD ikke la det gå så lenge!) men da ville hun gjerne se at jeg blir satt igang. 

Jeg ble kjempeglad for at legen er så grei og spiller på lag med meg. Jeg har vært så redd for at hun ville legge press på oss mtp 10-dagers regelen som de vanligvis kjører her i Tyskland. Men hun hadde full tro på meg sa hun. Jeg har jo født store barn før, og siden Lillebror hadde det så fint, kunne hun ikke se noen god grunn til å kaste ham ut enda. Hurra for det!


De aaaaller siste magebildene ble tatt i dag. LITT trøtt i (føde)trynet?


Sykehusfødsel blir det jo sannsynligvis siden vi er over en uke på overtid, og jordmor helst ser at vi da drar på sykehuset hvis fødselen varer. Men går det like raskt som forrige fødsel, så blir det en vurderingssak om vi drar eller ei. Etter i morgen bør vi prøve å komme oss på sykehuset uansett, siden vi da er 10 dager over. Jeg er fortsatt lei meg fordi at jeg ikke føler jeg kan beskytte fødselen og babyen min like godt på sykehus som hjemme, men må man så må man. Jeg prøver å fokusere på det at vi faktisk skal få en sønn om veldig få dager, og det er jo ganske fantastisk. 

Det er fortsatt viktig for meg at jeg får styre fødselen selv, og vi vil ikke ha noen som helst unødvendige inngrep eller forstyrrelser. Fødselsbrev til sykehuset er skrevet, sånn i tilfelle, og vi har skrevet under på papirer som sier at vi ikke ønsker noe CTG-måling eller tilbud om smertelindring med mindre det blir HELT livsnødvendig. Jeg ønsker meg en best mulig start for Lillebror, og jeg tror at en naturlig fødsel er den beste starten han kan få.

Siden jeg fikk summet meg til å ta magebilder idag, så satte jeg sammen en kollasj med utviklingen de siste tre ukene. Trodde ikke det hadde skjedd så mye, men der tok jeg feil. Magen ser jo helt annerledes ut i dag enn for to uker siden! 
Navlen peker lenger og lenger nedover. Det må da være et godt tegn?


Etter timen hos gynekologen i dag var Tyskeren og jeg på café og spiste en deilig lunsj. Jentene skal være hos Svigermor i kveld også. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg "sender dem bort" på den måten, men egentlig så nyter de jo tiden med bestemoren sin noe veldig. Jeg trenger virkelig å få være litt alene med mannen og slappe av nå. Den siste måneden har inneholdt så mye sykdom og stress at jeg nok har blitt en smule utbrent. Men jeg føler meg veldig klar for å møte Lillebror nå, og gleder meg starte livet som en familie på fem. Kom ut lille (store) venn!



ps: tusen tusen takk for alle de støttende kommentarene og mailene. Dere er fantastisk gode!

18. mars 2013

42 Eight

























Ubeskrivelig tungt å stå opp i dag. Sjangsen for en hjemmefødsel krymper for hvert minutt, samtidig som faren for igangsetting stiger. Ikke en god følelse. Frem til i går så følte jeg meg ganske rolig og avbalansert i forhold til det hele, men i dag slo det meg hardt at vi sannsynligvis ender  opp med en medisinert sykehusfødsel likevel. Det er forferdelig tungt å svelge.

Hvis Lillebror skulle finne på å komme i superfart i dag så kan det fortsatt hende at vi blir hjemme. Men drøyer det en dag eller to til, så er det nok snipp snapp snute for hjemmefødsel. Akkurat nå så er det null tegn til fødsel, så jeg har ikke høye forhåpninger.

Kanskje noen syns jeg sutrer veldig nå. Sykehusfødsel er jo helt standard, og igangsetting er det jo mange som klarer seg greit igjennom. Jeg skjønner at det kanskje kan virke som jeg sørger over at jeg liksom går glipp av noe mtp hjemmefødsel. Men det er ikke det som er greia. Greia er at jeg føler at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss, av mange grunner. Bare tanken på å måtte sette min fot på et sykehus, får pulsen til å stige ti hakk.
Men...
Det viktigste er jo at Lillebror og jeg kommer oss trygt igjennom fødselen. Og jeg vet at han kommer denne uken, uansett hva. Men likevel er det veldig tungt å nå måtte forandre hele fødselsplanen vår. Det er vanskelig å glede seg akkurat nå, men jeg skal prøve å bruke kvelden til å bli komfortabel med tanken på sykehus osv.


Dere får krysse alt dere har for oss. 



17. mars 2013

12 Sieben

























Ja her er det om å gjøre å være kreativ... Terningen går jo bare til seks, så nå går vi løs på kortstokken. Siden tallene på kortene ikke går går høyere enn 10 så syns jeg det passet fint. Lillebror BØR jo være her innen 10 dager på overtid, altså på onsdag. Vil ikke ha noe bildekort her!

Gårsdagen var veldig avslappet og fin. Svigermor hentet jentene i sekstiden på kvelden, og mannen og jeg hadde en deilig barnefri kosekveld med godis, alkoholfri øl og film. 

Likevel så valgte ikke Lillebror den 16. til å bli fødselsdagen hans. Da jeg la meg i gårkveld så var det akkurat som om jeg bare visste at han ikke ville komme denne natten, og det var ganske tungt. For det hadde jo vært perfekt om han kom mens jentene overnattet hos svigermor! Jaja, han har vel andre planer...

Det føles litt som tiden renner ut for oss og hjemmefødselplanene. Jeg får stadig sånne vonde stikk i brystet når jeg tenker på at vi muligens må på sykehus for igangsetting. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe og ikke tenke for mye på det. Tror ikke det hjelper å bli anspent og stresset. 

Tyskeren og jeg har nettopp spist en kjempesen frokost helt for oss selv. Deilig! Jentene er fortsatt hos svigermor, men kommer nok hjem veldig snart. Solen skinner i Berlin i dag, og minusgradene er endelig borte. 
Nå skal vi bare prøve å ha en avslappet og fin søndag sammen, for en ting er HELT sikkert, og det er at dette er den aller siste søndagen vi får som en familie på fire!






16. mars 2013

20 Six

























Sinnsykt god jeg er til å bake baby altså. Seks dager over. Lett som en plett. Jadda.
I dag skal svigermor ha jentene på overnatting slik at Tyskeren min og jeg kan ha en skikkelig avslappet kosekveld med middag og film, helt for oss selv. Hvis ikke det gjør susen, så gir jeg opp denne avslapningsplanen min. 

Heldigvis virker det som om Storesøster er mer tålmodig enn det jeg er. Hun finner alltid nye og spennende måter å få tiden til å gå på. Sånn innimellom trassanfallene. 



Det er godt en av oss har noe annet enn fødsel å tenke på

Lillesøster vil fortsatt ikke gå med på at det faktisk er en baby i magen min. Hun tror vel at mamma bare har fått en HEFTIG ølmage i løpet av de siste 9 månedene, så hun lever i lykkelig uvitenhet om fødepresset som bygger seg opp som en tjukk tordensky i heimen. 

Hvis ikke Lillebror ser det for godt å komme til verden før mandagen er her, så har jordmor sagt at vi kommer til å gå litt "hardere til verks". Lurer på om hun snakker om Wehencocktail da... Jeg er ikke helt sikker på at jeg er så keen på akkurat det der. Men gjør nok heller det enn igangsetting på sykehus... 




Det var noen som spurte om hvordan de regner svangerskapslengde i Tyskland, og det stemmer altså at de regner 40+0 i steden for 40+2 eller 3 som i Norge. 
Så senest på onsdag vil de (i teorien) begynne å vurdere igangsetting. Med en baby som allerede er over 4kg kan vi nok ikke vente i 14 dager. Men vi håper virkelig at Lillebror vil ut før den tid. Medisinsk igangsetting er jo det siste vi vil ha, siden jeg skal føde hjemme, og jeg begynner virkelig å føle på presset nå. I dag tidlig var det ganske tungt for psyken å våkne og fortsatt være gravid. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som er så flink til å ta vare på både meg og jentene. Uten den støtten ville jeg nok ha blitt helt koko for lengst.


Nå skal jeg ta meg en gåtur i solen, sette meg på en benk og bare være litt i fred. 
Før eller senere braker det nok løs. Jeg håper bare det skjer av seg selv.



ps: Takk igjen for alle de herlige hilsenene. Det er utrolig hvor mye det faktisk hjelper å vite at man har en sånn god heiagjeng der ute. 

15. mars 2013

30 Fünf


Oooog der var vi. Fem dager over. Dette er offisielt mitt lengste svangerskap! 

Dagen i går gikk som sagt til pampering av meg selv, jeg jeg syns det gikk ganske bra egentlig. Massasjen var det beste jeg har gjort på lenge! Fikk masse modningsrier etterpå, og følte meg varm og myk i hele kroppen.
I løpet av dagen fikk jeg huket at alt på listen min, og kvelden ble avsluttet med en Jim Carrey film på senga, og jeg følte meg veldig avslappet og enda mer fødeklar!

I dag har jeg vært på sjekk hos gynekologen min (gyn som tar svangerskaps-sjekker her i Tyskland, ikke fastleger) og alt står kjempebra til med Lillebror. 
Han har fortsatt masse fostervann der inne, morkaken fungerer fortsatt utmerket og han ble målt til å være mellom 4000gram og 4300gram. Men det var visst veldig vanskelig å måle sa legen, for han ligger jo så klemt inni magen, så vi skulle ta de målene med en klype salt. Vokst, det har han i allefall! En stor gutt blir det. Akkurat som søsteren hans, R. 

Ellers så sa legen etter undersøkelsen at kroppen min virket særdeles fødeklar og moden, så hun forventet fødsel innen 2 dager. La oss håpe hun har rett! Jeg har en følelse på den 16. som sagt, så dere får sende massive fødevibber min vei de neste dagene ;)

Da vi kom hjem fra legen, måtte jeg bare knipse noen bilder av babymagen. Sånn i tilfelle den er borte innen mandag... 
La oss håpe dette er aller siste gangen dere ser dette luftskipet av en babymage!
Rekker denne magen å bli 41 uker? Let's hope not!


































Resten av dagen skal vi tilbringe sammen med jentene. De har vært i barnehagen i dag, og vi satser på at vi har hatt nok av sykdom for en stund nå! 


Som en av dere sa: terningen går bare til 6, så da satser jeg på at Lillebror kommer i dag eller i morgen;) Wish me luck. Jeg GLEDER meg!


14. mars 2013

25 Four


Okay, so here is the plan...
Ja for jeg må jo ha en plan. Noe å ta meg til mens jeg venter. Så her er det jeg har tenkt å drive med i løpet av de neste dagene:
-pampering

Jepp. De neste dagene skal gå til skikkelig bortskjemming av meg selv. Til vanlig er jeg ikke kjempeflink på dette, så jeg visste ikke helt hva eller hvordan, da jordmor i går gav meg streng beskjed om å skjemme meg selv bort. Etter litt tips fra venner og fine lesere, så har jeg laget meg en liten pampering-plan som jeg håper hjelper for å få kroppen (og sinnet) til å slappe av og bli fødeklar. På planen for i dag:

-Varmt bad på morgenen (UTEN unger!) 
-nyte en lang lunsj på en favorittcafe (happening as we speak)
-barnefri hele dagen (utenom han som driver og sparker meg i nyrene da)
-gravidemassasje i ettermiddag
-Film og noe snaddermat alene hjemme før Tyskeren min og jentene kommer hjem i kveld.
Arabisk Cafékos... kanskje hummus og halloumi setter igang fødehormonene? Digg var det i allefall.




Så de neste dagene skal jeg prøve å stresse ned, slappe av og kose meg så mye som mulig, og  så får vi håpe at jentene våre holder seg friske fremover (-JA de er endelig feberfrie faktisk! Herlig!) slik at jeg faktisk får tid til å gjennomføre denne planen.

Tusen takk for de fantastisk hyggelige kommentarene og mailene jeg har fått ila de siste dagene. Det hjelper veldig på mine frynsete nerver og hormonelle humør å vite at jeg har en heiagjeng her på bloggen.

Hvis dere har noen lure tips til avslapningsteknikker eller hyggelige (helst late) aktiviteter til meg så skrik ut!

For ca to år siden, gikk jeg også 4 dager på overtid med Lillesøster, og var helt på gråten så lei jeg var. Jordmor ba meg planlegge en skikkelig kosedag og bare gjøre akkurat det jeg hadde lyst til og ingenting annet. Ikke noe husarbeid eller stress tillatt. Jeg spiste frokost på café, drakk altfor mye kaffe, leste magasiner, gikk en liten tur, spiste mozzarellapizza til middag, og lå i sengen på kvelden og så filmer.  Samme kvelden kom hun i rekordfart.
Spørs om jeg blir like heldig og slipper unna med bare 4 dager denne gangen... wish me luck!


Husker du hva du gjorde den dagen fødselen/fødslene din/dine startet? 

13. mars 2013

26 Tre

Surprise! Jeg er her enda! Tre dager over.
 Litt mer gravid enn i går, og takket være en spontan intimkonsert: -litt mer fødeklar. 

I går var altså jentene ute en liten tur sammen med Oma, og det var så deilig å få puste ut. Tror de små også var rimelig glade for å få en liten pause fra mamma og pappa, for da de kom hjem, skjedde det noe magisk! De holdt en av de herlige, spontane konsertene sine for oss hjemme i stua. Storesøster spilte ukulele, Lillesøster holdt takten med xylofonstav, og begge to sang hver sin sang, samtidig. 
De rigget til og med en liten scene av en trekasse, og konserten varte i over et kvarter. Det var så herlig å se dem sånn. Endelig begynner de å ligne på seg selv igjen.
Da de var ferdige, gav de seg selv en stående applaus og Lillesøster ropte høyt "BVAVO BVAVOO!" 
Mammahjertet smeltet selvfølgelig som sjokolade i en klam bukselomme, og jeg måtte felle en tåre. (Helloooo hormones..) 
Litt synd at jeg ikke fikk bilder av konserten, men jeg følte ikke for å forstyrre dem i øyeblikket. Akkurat da var det viktigere for meg å bare nyte og suge til meg den herlige stemningen i stua. 

I dag var jordmor på besøk. Andre overtidskontroll, og det er ikke mye som har endret seg siden sist. Det virker som kroppen min har satt ting litt på pause pga stresset vi har hatt den siste uken. Jordmor sa hun kunne merke at jeg var veldig stresset og anspent i kroppen, så hun kjørte på med litt ekstra akupunktur i dag for å roe nerver og for modning for fødsel. 
Når helsekortet er fullt og kontrollene må føres på gule lapper er det vel kanskje på tide å føde?

Jeg føler meg litt bedre etter at jeg fikk fikset tannen min, og det ser ut til at jentene muligens er på bedingens vei, ( *BANK i bordet!* ) så nå må jeg bare få roet nervene mine og komme i ordentlig avslappet fødemodus slik at kroppen blir klar og lillebror ikke må vente altfor lenge.

Jordmor anbefalte oss å se noen morsomme filmer, slik at vi kanskje kan få skylt bort litt stress med latterhormoner. Jeg syns det hørtes ut som en god plan.



Kan dere anbefale noen gode komedier? 






12. mars 2013

18 Zwei



Statusupdate:
Tann: Fikset (sånn provisorisk i hvertfall)
Barn: Fortsatt syke 
Baby i magen? - Ja

Da er vi altså to dager på overtid og jeg er sjeleglad for at Lillebror holdt seg inne i natt slik at jeg fikk tid til å få fikset tannen min i dag. Det er godt å kunne drikke og spise igjen uten smerter! (Og nei jeg fikk ikke bedøvelse, men det gikk greit fordi det var raskt over.)

Stakkars jentene våre er fortsatt veldig reduserte i formen. Storesøster er feberfri, men apetitten og humøret halter... Lillesøster har skyhøy feber og laber allmenntilstand, så hun får paracet og ibux både natt og dag. Stakkars lille...


I dag ble tøffere enn forventet for oss voksne. Lite eller ingen søvn mange netter på rad, syke barn og fødsel i vente er ikke akkurat en ideell situasjon, og i dag ble det rett og slett litt for mye for alle sammen. Jeg tror vi er litt lei av hverandre, hele gjengen.

Så nå har Oma vært og hentet jentene, slik at de små får seg en trilletur og litt frisk luft, og mannen og jeg får en pustepause før det er påan igjen.


Storesøster har et rolig øyeblikk med byggeklosser. Takk gud for sånne pauser.
Nå som jeg er på overtid, er det jo naturlig at meldingene og telefonene fra familie og venner tikker inn. Folk vil vite om jeg "merker noe". Jeg forstår jo at det er kjempespennende, og at folk gleder seg veldig. Men det er litt absurd at "alle" vil at babyen kommer NÅ, mens jeg går rundt og håper så inderlig at han blir inni magen i noen dager til. Ikke det at jeg syns det er så herlig å være så sinnsykt sprenggravid. For jeg merker på kroppen at det holder i massevis nå. I løpet av de siste par dagene har det plutselig blitt utrolig tungt å være gravid.
Men: To syke små jenter er ikke gøy. Og to syke + en nyfødt baby er nok ikke kjempemye morsommere. Så derfor går jeg gjerne noen dager til på overtid! 

Det hadde vært fantastisk om vi i allefall kunne vært kvitt feberen før han kommer. Jeg er livredd for at han skal bli smittet, for det skjedde da Lillesøster ble født. Forkjølelse er ingen spøk for en fersk baby liksom.

Stille før stormen? 



Okay, nok sutring. La oss se på det positive i situasjonen:

-Jeg blir muligens ferdig med strikkeprosjektet mitt før babyen kommer hvis jeg går noen dager til over tiden.
-Vi har fått innarbeidet skikkelige nattevåk-rutiner før Lillebror i det hele tatt er født
-Vi får vennet oss til at leiligheten generelt ser ut som et katastrofeområde før babyen kommer
- Snøen rekker forhåpentligvis å smelte før jeg føder, slik at trafikken i byen roer seg og jordmor rekker frem til fødselen
-Kanskje Lillebror til og med får dele bursdag med søsteren sin som er født i
 slutten av mars. Praktisk.


Neida.. vi kommer sikkert til å le av det hele når han først er her. For det viktigste er jo at fødselen går greit og at Lillebror og jeg er i god form. Toåringer og treåringer er bare syke ofte, og sånn er det med den saken. Kanskje jeg bare er så opprørt og stresset fordi at jeg føler jeg har lite kontroll over ting? Jeg vet ikke. Det føles som skuldrene mine snart gror seg fast i ørene mine, så stresset jeg er. Men jeg skal prøve mit aller beste for å komme i rett sinnstemning for fødsel. Tror det nok er det lureste.
Takk for at dere holder ut med meg i disse anstrengende og klagete siste dagene!





Noen som har noen gode tips til hvordan å stresse ned?

11. mars 2013

58 40 weeks: Ticking Time Bomb



Herregud, nå er vi faktisk der. Overtid. Jeg er over 40 uker på vei, og fortsatt ingen baby. Det er så rart å stå her, rett ved målstreken og ikke ha peiling på når tid jeg kommer til å faktisk være i mål. Jeg er liksom ferdig med 99% av denne reisen, og snart begynner en ny og enda større reise som trebarnsmor og nybakt guttemamma.
Men før den tid...La oss ta et lite tilbakeblikk på dette svangerskapet:

I fjor sommer da den positive testen lyste mot oss var en spesiell dag. Jeg husker at jeg var i sjokk. Vi hadde tenkt å vente litt lenger med nr.3, men Lillebror hadde andre planer.

Men selv om vi var lettere sjokkert, så kunne vi ikke annet enn å smile. For et barn til ønsket vi oss jo likevel, og det å kunne bli gravid er jo ingen selvfølge. Veldig snart begynte vi å glede oss. 

Så kom det uker med usikkerhet, mange ultralyder og så kvalme Da vi endelig var over 12 uker, senket vi skuldrene litt. Kvalmen dabbet av noen uker senere, og jeg feiret med å gå opp mange kilo veldig raskt, før det roet seg litt igjen.

Har du sett en så ferdigbakt babymage før? Det har tydeligvis ikke mange Berlinere, for her sperrer dem opp øynene når jeg vagger forbi i sneglefart. 








I uke 13 var vi på en ultralyd hvor det første vi så var en liten stump og noe annet mellom beina, som pappaen syns lignet mistenkelig på en liten guttetiss. Noen uker senere fikk vi dette bekreftet, og vi var i ekstase. Samtidig var det rart å tenke på at vi ikke fikk noen jentebaby denne gangen. Dette var noe helt nytt. Vi skulle bli foreldre til en GUTT! 
Jeg må innrømme at det til tider har føltes helt absurd at min jentekropp kan produsere et menneske av hannkjønn liksom. Er det bare meg som tenker sånn?








Nå som det nærmet seg halvveis, begynte jeg å tenke på å kjenne liv i magen. Jeg hadde kjent det rundt 18-19 uker første gangen, og 14 uker andre gangen. Men denne gangen skulle det drøye. Morkaken lå visst godt plassert på fremsiden, fikk vi vite på ultralyd i uke 17, så det var ikke rart at jeg ikke kjente noe. Jeg ventet og ventet. Hver kveld lå jeg musestille på sofaen med lukkede øyne og hendene på magen og ønsket meg mer enn noe annet å kjenne et lite plopp under navlen.


Først i uke 19 kjente jeg noen små sommerfugler i magen. I uke 20 var jeg helt sikker. Det var like spennende som første gangen. Like etterlengtet og like godt var det også når jeg etter uke 21 fikk daglig bekreftelse fra Lillebror om at han hadde det bra.

Ukene gikk, og magen vokste. Men det var ikke før i uke 24-25 at det virkelig ble tydelig. 

Fra og med uke 24 begynte jeg med ukentlige oppdateringer her på bloggen. Dere kan finne en oversikt over alle disse, uke for uke her. 










Det føles som om dette svangerskapet har gått utrolig raskt i forhold til de to andre. Det har vært veldig annerledes å være mamma til to små på under 4 år, og være gravid samtidig. Svangerskapet har liksom bare gått sin gang i bakgrunnen. Ikke det at det har vært bare enkelt, men jeg har på en måte ikke hatt så mye tid til å gå rundt og bli utålmodig, og det er litt godt. Samtidig så klarer jeg selvfølgelig å få litt dårlig samvittighet for at jeg kanskje hadde kunnet nyte svangerskapet mer enn det jeg har gjort hvis jeg hadde hatt mer tid. Heldigvis vet babyer hvordan de skal bake seg selv inni magen, for ellers hadde dette svangerskapet blitt en katastrofe.

Dette er sannsynligvis mitt aller siste svangerskap, (ok der fikk jeg det til å høres ut som om jeg har vært gravid 17 ganger eller noe...) og det er jo selvfølgelig litt vemodig å tenke på, selv om det sikkert blir veldig godt for kroppen min å hente seg inn etter nesten 3 år med konstant babybaking...  Jeg elsker å være gravid. Det føles som en ære, og et privilegium å få bære fram et barn. (Greit, ok, man tenker kanskje ikke så mye over ære og sånt når man henger over doskåla da, men dere skjønner hva jeg mener...lov med litt kjiséer sånn helt på tampen vel?)

Jeg er stolt av denne kroppen min og jobben den har gjort. Ja, det har blitt noen merker her og der, og når jeg ser meg i speilet, så er det ofte vanskelig å fatte hvor mye kroppen har endret seg på noen få år. Men det er positive endringer jeg ser, fulle av gode minner. Jeg mener ikke at jeg digger å ha slappere hud eller at jeg syns strekkmerkene mine er skikkelig hotte, for det gjør jeg ikke. Men jeg aksepterer endringene og er stolt av det jeg har gått igjennom. I'm a mom with the marks to prove it. 

Nå skal kroppen igjennom en stor endring igjen. Veldig snart. Og jeg gleder meg. Du kan godt vente noen dager til, Lillebror, (siden sykdommen hersker i heimen for tiden) men vi er klare for deg når som helst og er utrolig spente på å treffe deg!
Jeg føler meg som en tikkende bombe for tiden.



Sånn helt uoffisielt, så tipper jeg at det blir fødsel enten 13. eller 16.mars, og at Lillebror vil veie ca 4000gram. Men det er bare vill og ukalkulert tipping. Mest for å underholde meg selv.
Har dere lyst til å være med og tippe fødselsdato og fødselsvekt kanskje? Den som tipper riktig, får ære og berømmelse! (eller noe sånt.. hehe) 

Har du opplevd å gå på overtid? Hvor mange dager?
Ble du fryktelig utålmodig, eller klarte du å beholde vettet i de siste laaange dagene?



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...