19. mar. 2013

13 Ni

























Ni dager over. Jeg hadde virkelig aldri trodd vi skulle komme så langt. Gårsdagen var veldig tøff med tanke på det faktum at hjemmefødsel ikke er så aktuelt lenger pga overtid. Dagen i går (og i natt) har jeg brukt til å forsone meg med tanken på at det sannsynligvis blir sykehusfødsel på oss. Heldigvis får jeg med min egen jordmor i det minste, og det er jo godt.

I dag har jeg vært hos gynekologen igjen på overtidssjekk, og Lillebror har det helt supert i (det gigantiske) magehuset sitt. Alle prøver var kjempefine, og ultralyden viste at han har nok fostervann og fin blodgjennomstrøming fra morkaken. Ikke rart at han blir der inne! Legen var kjempefornøyd med alt sammen, og sa at hun ville støtte meg i å vente frem til 14 dager over, (åh GUD ikke la det gå så lenge!) men da ville hun gjerne se at jeg blir satt igang. 

Jeg ble kjempeglad for at legen er så grei og spiller på lag med meg. Jeg har vært så redd for at hun ville legge press på oss mtp 10-dagers regelen som de vanligvis kjører her i Tyskland. Men hun hadde full tro på meg sa hun. Jeg har jo født store barn før, og siden Lillebror hadde det så fint, kunne hun ikke se noen god grunn til å kaste ham ut enda. Hurra for det!


De aaaaller siste magebildene ble tatt i dag. LITT trøtt i (føde)trynet?


Sykehusfødsel blir det jo sannsynligvis siden vi er over en uke på overtid, og jordmor helst ser at vi da drar på sykehuset hvis fødselen varer. Men går det like raskt som forrige fødsel, så blir det en vurderingssak om vi drar eller ei. Etter i morgen bør vi prøve å komme oss på sykehuset uansett, siden vi da er 10 dager over. Jeg er fortsatt lei meg fordi at jeg ikke føler jeg kan beskytte fødselen og babyen min like godt på sykehus som hjemme, men må man så må man. Jeg prøver å fokusere på det at vi faktisk skal få en sønn om veldig få dager, og det er jo ganske fantastisk. 

Det er fortsatt viktig for meg at jeg får styre fødselen selv, og vi vil ikke ha noen som helst unødvendige inngrep eller forstyrrelser. Fødselsbrev til sykehuset er skrevet, sånn i tilfelle, og vi har skrevet under på papirer som sier at vi ikke ønsker noe CTG-måling eller tilbud om smertelindring med mindre det blir HELT livsnødvendig. Jeg ønsker meg en best mulig start for Lillebror, og jeg tror at en naturlig fødsel er den beste starten han kan få.

Siden jeg fikk summet meg til å ta magebilder idag, så satte jeg sammen en kollasj med utviklingen de siste tre ukene. Trodde ikke det hadde skjedd så mye, men der tok jeg feil. Magen ser jo helt annerledes ut i dag enn for to uker siden! 
Navlen peker lenger og lenger nedover. Det må da være et godt tegn?


Etter timen hos gynekologen i dag var Tyskeren og jeg på café og spiste en deilig lunsj. Jentene skal være hos Svigermor i kveld også. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg "sender dem bort" på den måten, men egentlig så nyter de jo tiden med bestemoren sin noe veldig. Jeg trenger virkelig å få være litt alene med mannen og slappe av nå. Den siste måneden har inneholdt så mye sykdom og stress at jeg nok har blitt en smule utbrent. Men jeg føler meg veldig klar for å møte Lillebror nå, og gleder meg starte livet som en familie på fem. Kom ut lille (store) venn!



ps: tusen tusen takk for alle de støttende kommentarene og mailene. Dere er fantastisk gode!

13 kommentarer:

  1. Hei!

    Må bare si at du ser FANTASTISK ut så lang tid på overtid. Masse lykke til med fødselen!

    SvarSlett
  2. åhhh, massemassemasse fødestøv til deg! tror nok dette blir bra, uansett sykehus eller hjemme, men håper jo du sitter med rier nå og bare "yess, TAKE THAT, HOSPITAL PEOPLE!". <3

    SvarSlett
  3. Du ser nydelig ut! Og dette blir BRA- hjemmefødsel eller ei! Mange mange klemmer!

    SvarSlett
  4. Synes oppriktig synd på deg. Det er en skikkelig påkjenning å gå på overtid, både psykisk og fysisk. Hvil alt du kan, og ikke ha dårlig samvittighet for å la jentene være borte akkurat nå. Det som er bra for mamma er bra for dem! Synes det ser ut som om magen din har sunket veldig, skal se det skjer ting snart:) du får være glad du ikke bor i bærum, her risikerer man å gå opp til 3 uker over før man settes i gang... Masse lykke til - heia Jona!!!

    SvarSlett
  5. Ja, det var stor forskjell på magen fra veke 39 til nå ! Du er flott :) Sender mange gode ønsker og tanker ! Du e så heldig som snart har en liten gutt :)

    SvarSlett
  6. Håper for din del at lillebror er klar til å møte verden snart!
    Jeg har samme holdning som deg til hjemmefødsel og etter å ha opplevd to ukompliserte fødsler, en på sykehus og en hjemme, kan jeg love deg at de begge var like fine. Begge var naturlige, selvstyrte og utført på samme måte. På alle fire i et hjørne :)
    Men jeg heier på deg og at den skal bli slik du ønsker den skal vœre. Og det viktigste, snart har du en liten gutt!!

    SvarSlett
  7. Så morsomt å se hvor mye magen har forandret seg på så kort tid. Håper lillebror kommer snart :)

    SvarSlett
  8. Nå har jeg ikke vært her på noen dager, så nå var jeg spent! Får håpe du slipper å settes igang, men det går jo bra det også! Som du sier; må man så må man! Fint at dere passer på dere selv litt også akkurat nå, synes jeg. Lykke til! Håper du får en fin opplevelse uansett om det blir som du har planlagt eller ei. :)

    SvarSlett
  9. Dette kommer til å gå kjempebra. Jeg gikk 14 dager over og det gikk bra. Men vet veldig godt hvor psykisk slitsomt det er å gå over tiden, planlagt hjemmefødsel eller ikke. Lykke til!

    SvarSlett
  10. Ja det var magen sin ;-)
    Lykke til!

    SvarSlett
  11. Du ser flott ut til å være "så" høygravid! :-)

    Jeg har hatt to igangsatte fødsler uten annen smertelindring enn lystgass, og jeg var veldig fornøyd begge gangene. Som du skriver, så er det viktigste at man føler seg trygg, da går fødslene lettere. Jeg følte meg veldig trygg på sykehuset, og fikk masse skryt for at jeg var så "flink".

    Når jeg lå på sykehuset og ventet på at nr 2 skulle komme var det en jordmor innom en dag og snakket litt. Hun hadde lest journalen min fra forrige fødsel og lurte på om jeg gruet meg, "for forrige fødsel var jo ganske tøff...?". Jeg skjønte ikke hva hun mente, jeg gledet meg til fødselen som skulle komme. Den første var lang, med lang pressetid, men jeg syns ikke det var så ille. Tydeligvis har jordmor som skrev journalen en annen oppfattelse, men det viktigste er jo at jeg var fornøyd. Skulle gjerne lest den journalen.

    Fødsel nr 2 var også med drypp, men fødselen tok bare knappe 6 timer fra vannet ble tatt til han var ute, 13 minutter pressing og nesten 5-kilos baby. Jeg har aldri vært så stolt før. :)

    Beklager så lang kommentar, men jeg ville bare dele positive erfaringer med igangsetting. Håper inderlig du får en fin fødselsopplevelse, uansett hvor og hvordan det blir! Tenker på deg. :)

    SvarSlett
  12. Hohoho for en mage! :D Ordentlig sprekkferdig og fødeklar :) Rart å se at den forandrer seg så mye på 2 uker, når babyen er ferdigbakt og alt :)
    Masse lykke til, håper fødselen blir akkurat slik du håper!! Enten det blir sykehus eller hjemme :)
    Stor klem <3

    SvarSlett
  13. Hei!
    Du bærer han så flott!! Men jeg føler med deg :-) Min tredje kom 4 dager over, følte det var helt uventet, i og med at i min logikk skulle ikke jeg gå overtid med nr 3- du vet, da går jo alt så fort.... Våknet på natten, måtte tisse, la meg igjen, og plopp- der gikk vannet. Men etter det gikk det fort da :-)
    Lykke til! Dette går så fint, hjemme eller borte :-)

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...