24. apr. 2013

34 Hvordan takle uønskede råd


"Ikke kle ham for varmt!" "De blir bortskjemte av samsoving!" "La ham skrike litt for å trene lungene."
Foreldre er som regel eksperter på egne barn, men likevel så blander vi oss gjerne inn i andre foreldres metoder. Råd er kjekke å ha når man trenger dem, men hvordan takler man dem når de er uønsket?

Da jeg fikk mitt første barn var jeg redd. Ja, de første månedene gikk jeg ofte rundt og tvilte på min evne til å være en god mamma. For hva er en god mamma? Gjør jeg dette riktig da? Bør jeg gjøre noe annerledes? 
I tillegg hadde jeg angst for alt det skumle som kunne skje med barnet mitt, som for eksempel sykdom eller ulykker og  jeg var rett og slett kjemperedd, veldig mye av tiden.

Dette merket nok menneskene rundt meg, og da jeg spurte dem hva de ville gjort, så var de mer enn villige til å dele råd og erfaringer. Jeg fikk mange råd som jeg følte hjalp, og det var jeg utrolig takknemmelig for. Men jeg fikk også veldig mange råd uten å ha bedt om hjelp, og ofte var disse rådene stikk i strid med det som jeg innerst inne følte at var riktig for oss. 

Men jeg slet med å takle de uønskede rådene. For som nybakt førstegangsmamma, så har man ikke så mye man skulle ha sagt, ute i verden som er full av andre erfarne foreldre. Man er jo helt fersk, og skal liksom høre på dem som har peiling. I tillegg så druknet jeg i oppdragelsesbøker og babymanualer som bare gjorde meg mer forvirret enn det jeg var fra før. Men som sagt: jeg var helt fersk i jobben, så det ble ofte til at jeg prøvde ut råd som jeg egentlig ikke ville prøve, bare for å få slutt på maset.


Etter hvert som dattern vår ble eldre, og jeg så at hun faktisk trivdes og hadde det veldig fint, så begynte jeg å få mer tiltro til min evne til å være en god forelder. Men jeg hadde allerede gått på mange smeller. En av de største tabbene førte til at jeg sluttet å amme da hun var kun seks måneder gammel. Jeg som hadde tenkt å amme i minst et år, gav etter for uønskede råd og meninger som haglet rundt meg. Men jeg er ikke bitter på dem. Jeg vet at de bare ville meg vel, og at ingen av dem ville gjort noe for å såre hverken meg eller datteren min. For det er meg som har ansvaret. Jeg skal være den som vet hva som er best for mine barn.



Heldigvis har jeg lært av mine feil, og nå som trebarnsmor, føler jeg meg mye mer selvsikker i mammarollen. Og det høres kanskje rart ut, men jeg tror at mye av grunnen til at jeg føler meg så trygg nå, er at jeg har lært å takle uønskede (eller dårlige) råd.

Så når noen ut av det blå kommer med uønskede råd som at jeg bør slutte å bære sønnen min så mye, eller at samsoving er farlig, så blir jeg hverken usikker eller forvirret lenger. 



Det finnes mange strategier for hvordan man kan takle slike situasjoner, men her er de jeg bruker mest:

 1. Hør nøye etter:Det er lett å gå rett i forsvar når man får råd eller kritikk som forelder. Men det er viktig å huske at de fleste kun ønsker å hjelpe. Hør godt etter. Kan du lære noe av vedkommende, eller er rådene virkelig helt ubrukelige for deg?


 2. Velg dine kamper:
Noen ganger så er jeg så radikalt uenig med dem som gir meg råd, at jeg får lyst til å skrike. Men samtidig så vet jeg at det nytter ikke å diskutere med dem fordi at de også står på sitt, uansett hva. Så da bare smiler jeg og nikker. For eksempel når en sykepleier sa at jeg MÅTTE begynne med fast føde til babyen da hun var 4 måneder, så svarte jeg bare: "Okay", for så å gå hjem og fullamme datteren min til hun var 6 måneder fordi jeg visste at det var det beste for oss.

 3. Vær enig:
-Du bør ikke bære sønnen din så mye, for han blir bortskjemt, lærer aldri å gå, og så blir du så sliten i ryggen.
-Ja det har du rett i, jeg blir ganske sliten i ryggen noen ganger.
Når man beveger seg i det minefeltet som diskusjoner mellom foreldre ofte kan være, kan det være lurt å prøve å roe den andre parten ved å finne minst ET punkt i saken som dere er enige om, og ende samtalen på det. Slik har jeg ofte unngått at det koker over når andre foreldre plutselig kommer med råd som jeg ikke har bedt om. 

 4. Autopilot-svar:
Når det gjelder mine valg som mamma, så finnes det enkelte saker som jeg syns er utrolig viktige, og jeg lar ingen fortelle meg at det jeg gjør er feil uten at de får høre min mening om saken.
Igjen: det er viktig å velge sine kamper, men det er også lov å stå på sitt! 

-Nå bør du snart venne ham av brystet, -han er jo snart 1 år!

(AUTOPILOTSVAR:)
 -Visste du at verdens helseorganisasjon rådlegger alle mødre i verden, også oss i i-land, å amme barna våre i minst 2 år eller lenger? De ville nok ikke anbefalt det hvis det var skadelig for barna tror jeg.


 5. Vær ærlig:
Det kommer an på situasjonen og hvem det er som serverer uønskede råd, men hvis jeg føler ting ligger til rette for det, så syns jeg det er best å være ærlig.
-Takk. Jeg vet du vil hjelpe og det setter jeg pris på. Men jeg må bare være ærlig med deg og si at jeg føler ikke jeg trenger noen råd om akkurat dette. Jeg føler at når det kommer til dette så klarer vi oss fint. Det vi gjør fungerer for oss og det føles riktig.


 6. Finn en megler:
Det går en fin grense mellom det å gi råd, og det å kritisere noen. Hvis jeg føler noen tråkker så langt over grensen min at jeg ikke klarer å holde hodet kaldt lenger, så ber jeg noen ganger mannen min om å ta over. Vi er et team, også når det kommer til barna våre, så det blir naturlig at han backer meg opp, og vice versa hvis han trenger meg.
Vet du, jeg tror mannen min kan forklare hvorfor det rådet nok ikke funker for oss.


 7. Gjør hjemmeleksa di:
Det hender at enkelte personer igjen og igjen kommer med hint og råd om et spesielt tema, selv om du har sagt i fra at du ikke ønsker råd om dette. Da kan det være hjelpsomt å ha kilder å vise til, for å få slutt på maset. Ofte så kommer rådene fra folk som bekymrer seg unødig for deg og barnet ditt. De kan da bli beroliget av å høre at det finnes gode grunnlag, og kanskje til og med forskning som backer opp din teori.
-det virker som du bekymrer deg for at vi gjør sånn og slik med barnet vårt, men det er et bevisst valg vi har tatt, og vi har gode grunner for det. Hvis du har lyst til å forstå hvorfor vi føler det slik, så kan du jo kanskje lese denne boken og så kan vi snakke om det igjen?

 8. Be om råd:
Ja du leste riktig! Ofte er det de samme personene som alltid kommer med uønskede råd. Kom dem i forkjøpet! Be om råd om et eller annet som du vet at dere er enige om, og spar deg for de uønskede rådene. Eventuelt kan du be om råd om noe som egentlig ikke er så viktig for deg.
-du er jo så flink på rettskriving og sånt. Hvordan kan jeg lære sønnen min forskjell på å og og når han begynner på skolen?


 9. Gå rundt grøten:
Av og til er det rett og slett enklest å være litt vag for å unngå at uønskede råd ender i uønskede konflikter. 
-Du vet at du bør slutte å amme snart? Du skal vel det?
-Joda, ingen bekymringer! Jeg skal slutte å amme etter hvert.. 

 10. Finn likesinnede venner:
Kanskje den beste måten å unngå å drukne i uønskede råd: vær med folk som tenker sånn som deg! Hvis du henger med andre foreldre som også liker å bære babyen, amme utover 12 måneder og samsove slik som deg, så slipper du å måtte forklare eller forsvare de valgene. 





Får du mange uønskede råd? Hvordan takler du det?



34 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg så godt igjen. Alle de vel mente rådene. Huff. Det ere ikke lett som første gangsfødende å få tredd de nedover seg. Særlig en tante av mannen min, hun hadde så mange sårende kommentarer, at selv etter flere år har jeg et noe anstrengt forhold til henne. En annen i familien som også visste alt om barn, syns hun selv, satt plutselig å foret barnet mitt med syltetøy og krem. Hun hadde ikke begynt med fast føde, for jeg fullammet som deg helt til hun var 6 mnd. Hva skjer med sånn oppførsel. Jeg ble helt satt ut. Etterhvert som de andre barna mine har kommet til, har jeg klart å sette tydeligere grenser for hva jeg tåler av meninger. Det er er også viktig ned respekt for at man kan forholde seg til barn på ulik måte, altså jeg valgte å full amme, noen andre ønsker absolutt ikke det. Det er helt greit. Det jeg syns faktisk er det triste oppi det, er at forholdet mellom oss voksne blir revet litt bort. Jeg mistet tillitsforholdet til de, og det er litt uopprettelig. Dessverre. Fint at du tar opp temaet, det sitter liksom litt i hjerterota.
    Nå har jeg tre barn selv, og jeg vokter meg vel for hva jeg kunne tenkt meg å gi av råd og meninger. Jeg holder tilbake, dersom noen spør hvordan jeg gjorde det ene eller det andre, så syns jeg det et fint å komme i mål sammen om spørsmålet.

    SvarSlett
    Svar
    1. hmm..vettu, når jeg tenker meg om, så har jeg har faktisk selv lett for å plumpe ut med et råd av og til, uten at jeg hadde planlagt det. Men jeg insisterer aldri på at noen MÅ følge mine råd, eller hevder at de er dårlige foreldre hvis ikke de gjør det. Det er sånne ting som sårer, som du sier.
      Forstår GODT at du ble paff når noen plutselig satt og gav den lille babyen din syltetøy og krem! Halloo? :-O
      Viktig det du sier om respekt. Det er det det handler om.

      Slett
  2. Jeg elsker når du lager slike innlegg, Jona! Du er en flink blogger, men en enda bedre mor. Tenk, du har tre små gåsunger!:D

    Jeg amma Amalie til hun var nøyaktig 1 år, da bare beit hun og lo, og så heiv hun seg etter koteletter etter det, haha:P Tror aldri i verden det hadde vært mulig å amma henne til hun var 2, så da ga jeg meg når jeg så hun syns det var nok :)

    Kommer nok til å fullamme alle mine neste barn også (høres ut som jeg skal ha ett dusin....!), men forsvinner melka av ulike grunner så skal jo det også gå bra. Desverre har jeg ikke hatt melk da jeg amma, jeg hadde fløte.:P Mi så ut som ei bowlingkule når hun var 6mnd, haha, og maaasse babyvalker, slik en baby "skal være".. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk skjønne T-L ;) Ja TRE små mennesker. Det er helt VILT! :P

      hehe, det er jo bare positivt med "fløte" er det ikke? :) Lillebror har gått opp over en kilo på en måned på føten min. Han har valker på valkene for å si det sånn ;P

      Så bra at du fikk til å amme i 1 år da. Det er jommen ikke bare bare å få til ammingen!
      Jeg har gått igjennom masse smerter, sykdom og kjipe ting pga de derre puppene, men det er alltid verdt det til slutt :)

      Slett
    2. Fløte er bare bra! Og Lillebror ser ut til å være i god stand han også, hihi ;)

      Breastfeeding rocks?;) haha. Amminga mi gikk heldigvis greit, bortsett fra at jeg var sår og nærmest blødde fra knoppen (jeg dør) i omtrent en mnd! Haha. Moren min holdt på å le seg i hjel hver gang datteren min tok en jafs og jeg hylte ;)

      Slett
  3. Du har nesten lest tankene mine! Jeg har akkurat i dag gått å tenkt på å skrive noe om det samme etter (nok en gang) å få servert kritikk både fordi jeg ikke bruker "skrikekur" og fordi jeg ammer ennå og har tenkt til å fortsette med det.

    Mange gode tips her, Jona! Noen ganger har jeg mest lyst til å skrike, men det hjelper jo ikke. Mottoet mitt er :hva enn som funker for meg ( og mannen) og barnet mitt, hva enn jeg og barnet mitt er komfortable med.

    Det hjalp litt på det kokende sinnet å lese det her. Takk for at du delte!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe! Ja vi opererer liksom på samme bølgelengde for tiden vi:) Mye like tanker. Men det er jo bare gøy :) Håper du skriver om temaet likevel! Du har jo dine egne unike erfaringer og tanker om det, og en skrivestil som jeg digger. :)

      Nei huff, I hear ya' sista! Det er så kjipt å høre på når andre mennesker insisterer på at man skal la babyen sin gråte seg i søvn! Never have, never will people, CATCH A CLUE would ya? :P

      haha, ja den ammingen. jeeeez hva bryr det andre folk hvor lenge du ammer? Og sånn vitenskapelig sett så er jo langtidsamming suuuper-bra, så jeg blir helt matt av å høre på argumentene.
      -Men han er for gammel fordi han kan gå/snakke/si "pupp". ...eh? really? that's your argument? Reeeally?

      Nei, stå på du Dida. Det virker som du har funnet din egen vei i morsrollen, og du gjør en super jobb! :)


      Slett
  4. Superbra artikkel Jona! Det er VANSKELIG å takle "velmenende" råd!! Spesielt fra folk som ikke har unger!! Det er det verste syns jeg! Eller folk som bare har en.. de vet IKKE hvordan det er å ha to!! (Eller tre.. ;-))

    Den første barselgruppen min, funka 120 % (og vi er fremdeles sammen) fordi ALLE TENKTE LIKT! Det var ingen pekefingre eller bedrevitende meninger. Og det førte jo til at man var 100% ærlig også! Det var kun til de at jeg innrømmet samsoving og andre "kontroversielle" ting, nå snakker jeg ikke om det- orker ikke kampen. Går det ikke an å bare godta at alle er forskjellige og har forskjellige meninger!? Det er RESPEKT det handler om mener jeg!

    "Nå når hun kan si pupp sjøl.. hehe, DA er det vel på tide!" Eller typisk oppdragelses-råd.. rutiner etc. grrr.. Eller svigermorråd.. hun har ALTFOR mye klær på seg! Alltid! ;-)

    Takk for tips til hvordan takle.. for jeg takler ikke særlig godt dette som sagt. Å gå i forsvar med WHO´s råd om amming.. det er så pes, og folk føler jo ofte de vet bedre enn WHO og Gro Nylander, så da er jeg jo like langt! Hehe!

    Nei, like barn leker best! Glad jeg har venner som tenker likt meg! Både in real life og i bloggverdenen!! ;-)

    <3 <3 <3



    Jeg er av den oppfatning at jeg skal IKKE gi andre "råd" med mindre de spør! For jeg vet hvor ubehagelig det er selv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tuuusen takk Stine!
      hehe, -folk som føler de vet bedre enn WHO og Gro Nylander..åh JEZES så slitsomt :P
      Men ja, jeg skjønner at det ikke alltid passer å gå i forsvar med den regla liksom. Kanskje det funker bedre å bare bruke avledningsmanøver på de menneskene:
      "åh, sier du det ja. Interessant." For så å bytte tema: "Har du lyst til å se orkidékirkegården min? Kanskje du har noen gode råd til meg ang planter?"
      :P <3

      Slett
    2. Hahaha ja det skal jeg teste! MÅ jo funke! ;-) (Ps. Den siste sinte setningen min ovenfor, var ment å plasseres INNI teksten. Men poenget kom jo frem da hvertfall! Jeg liker ikke bedrevitere med gode råd! Amen!;-))

      Slett
  5. Uønskede råd ja... Det har jeg fått nok av. Og som ung (22) førstegangs-mamma, gikk jeg med på å prøve ut råd jeg aldri skulle ha utprøvd! Kjenner jeg noen ganger blir sint på meg selv, som gjorde til tider som man sa og ikke som jeg følte...

    Celine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg kjenner til den følelsen du snakker om.. Tok lang tid for meg å tilgi meg selv noen av de dustete rådene jeg prøvde ut da vi fikk førstemann.

      Slett
  6. Det var bra skrevet! Det kommer alltid noen uønskede råd, spesielt fra familiens sin side.. og man har ikke lyst å bli uvenner med de, så det er ofte bare å bite tennene sammen.
    Kunne du skrive litt mer om samsoving? Det jeg lurer mest på er hvor lenge samsovet dere med de andra barna deres og hvordan venne de av det (om det trengs? :)). Og det å la barnet sove på eget rom? Det hadde vært veldig spennende å lese om dine erfaringer :)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er spesielt vanskelig når man får uønskede råd fra familien!
      Man er jo så glad i dem, og de vil jo bare hjelpe.

      Et innlegg om samsoving er på plakaten, så det kommer om ikke så altfor lenge.

      Slett
  7. Veldig bra! Digger bloggen din og måten du skriver om disse temaene på! Veldig velkjent, her går det mye i alle farene ved å bære henne for mye og selvregulering av amming. Der bør jo gå minst 3 timer mellom hvert måltid;-) men som du skriver følg hjertet og din egen overbevisning! Og anbefaler alle å lese Guri Vindeggs kronikk "Myten om den kule mor'!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Emma.:) Skal se om jeg finner den kronikken!

      Slett
  8. Bra skrevet! Jeg får masse kritikk fra familien som sårer meg enormt mye. Et eksempel: da sønnen min ble 6 mnd likte han å spise middag og han gjorde det hverdag men alikevel var han glad i pupp hele tiden selvom han er mett. Så jeg hørte hvergang fra en i familien at jeg ikke mater ham nok. Det var skikkelig irriterende og sårende, men blir flau av å gi en frekk tilbakemelding. Hallo dette er sønnen min og alt det jeg elsker høyt i verden, hvordan kan jeg la ham være sulten da? Men men sånn skjer bare. Takk for fine innlegg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Layla.
      Nei det er overhodet ikke noe gøy når man føler seg som en skuddskive for allslags kritikk fra familien. :/ Du vil jo selvfølgelig det beste for sønnen din, så jeg skjønner godt at du blir såret.
      Takk for at du delte.

      Slett
  9. Haha, skrike for å trene lungene - den har jeg hørt noen ganger, ja! Utrolig dust sagt!

    Kjempefine råd du lister opp her, og jeg blir så imponert over hvor ryddige, reflekterte og interessante innlegg du klarer å poste HVER DAG (!!!) så tidlig i barsel med tredjemann...!

    Jeg tror veldig på mamma-instinktet (eller magefølelsen som mange velger å kalle det), åssen skulle ellers menneskeheten overlevd opp gjennom tidene hvis vi kvinner ikke hadde instinkter som fortalte oss hva som hva bra for barna våre?? Særlig etter at jeg fødte hjemme for første gang gikk det opp for meg dette med instinktene og hvor sterke de egentlig er :-) Så det synes jeg må være et råd som er ok å gi nybakte mødre; finn fram til instinktet ditt og la det lede deg!

    Klem fra MamaToto

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk du:) hehe, du skulle sett meg foran tastaturet noen ganger... Jeg står oppe, med Lillebror i bæresjal og laptopen på kjøkkenbenken mens jeg gynger med knærne for at han skal kunne sove, samtidig som jeg skriver. Ser ikke helt god ut, men jeg er sta, og skal jeg skrive, så får jeg det til på et vis :P

      Jepp det morsinstinktet er så utrolig sterkt hvis man bare tør å lytte til det! Det var morsinstinktet som gjorde at jeg følte det var tryggest å føde hjemme, og det er morsinstinktet som leder meg hver dag når jeg tar avgjørelser i mammahverdagen. -ok det hørtes kanskje klissete og romantisk ut. Livet mitt er jo ingen dans på roser akkurat, men morsinstinktet gjør mammarollen mye lettere å takle for min del :)

      Syns det rådet ditt var gull! skulle ønske alle nybakte mammaer fik høre det!

      Slett
  10. Fantastisk bra innlegg! Det var akkurat det jeg trengte nå :D Heldigvis har jeg sluppet unna de fleste velmenende, irriterende råd hittil, men bebisen er jo bare 3 uker, så jeg kan regne med at det kommer etterhver. Takk! Som førstegangsmamma føler jeg meg ganske usikker, akkurat som du beskriver, men jeg skal forsøke å ikke tvile så mye på mine egne evner ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Vilde Sofie.
      Så bra at du følte innlegget hjalp deg:)
      Ja du kommer nok til å få overveldende mye råd og tips som kan virke motsigende og forvirrende. Lytt til morsinstinktet ditt!
      Det er du som kjenner babyen din best, husk på det:)

      Slett
  11. Kjempe bra innlegg !! Tar med meg rådene , jeg ble jo 2 barns mor for 2,5 uker siden! og tro meg rådene kommer, de jeg vill høre og de jeg IKKE vill høre!
    Men jeg er faktisk ganske selvsikker i morsrollen, veit best for oss og mine barn ;) en god følelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du føler deg selvsikker i mammarollen :) Det er supert for både deg og barna dine.

      Slett
  12. Vet du hva, dette innlegget traff meg meg skikkelig! Ammingenfor meg var helt katastrofal. En dårlig mikstur av dårlige råd, en litt overstresset førstegangsmor og mange "gode" hjelpere. Hadde jeg kunnet snu tiden tilbake hadde jeg tatt meg tid til å senke skuldrene, kose meg med ammingen, lukke ørene og tro på min egen dømmekraft. Du er virkelig en av mine favorittbloggere, og du skriver utrolig bra og treffende. :-) Jeg er en stolt fast leser av den fin fine bloggen din!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så leit å høre at det ikke gikk slik du ønsket med ammingen. Jeg vet godt hvor trist det føles.

      Tusen hjertelig takk Emilie. Det varmer -virkelig!

      Slett
  13. Jeg er også veldig lei av disse velmenende rådene (en mannlig kelner mente minsten hadde så mye luft i magen fordi han skrek inne på restauranten så jeg burde få han til å rape mer...?). Skrev et innlegg om det på foreldremanualen for en tid tilbake.

    Jeg fikk også utrolig mange dårlige råd på helsestasjonen om amming. Visste du at det skal gå tre timer mellom hver gang og man ikke skal amme lenger enn maks ti minutter på hver pupp? Jeg tror jeg har hatt fem runder med 40 i feber og brystbetennelse og har ikke tall på de gangene jeg bare har hatt ordentlig tette kanaler. Men det er vel med den første vi skal lære ;)

    Takk for gode råd. Jeg vet jeg fremdeles kommer til å trenge dem i lang tid fremover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja da går det for langt når en tilfeldig kelner kommer med uønskede råd! :P

      Og de ammerådene...her-lig-het hvor mye PES man får! Jeg forstår så utrolig godt hvorfor det er mange nybakte mammaer som bare gir opp.
      Ikke nok med at man må takle melkespreng, betennelser, såre brystvorter og sugetak-stress, neida, man skal bli fortalt hundretusen forskjellige ting om hvordan/når/hvor man bør amme! baaah jeg blir helt matt!
      hehe! Ti minutter på hver pupp liksom!
      Skal man sitte med stoppeklokke og amme eller:P

      Ja du har så rett...det er med den første vi lærer mest tror jeg.


      Slett
  14. Hos oss funker ruiner fra tidlig av, ungene (6mnd og 2 år) sover sammen på rom. De sover fra ca 19-07 begge to, og egentlig gjort det lenge. De er fornøyde og glade barn. Har også vært en enkel sak med overgang til barnehage med eldstemann, har fra tidlig av vært mye i åpen barnehage osv, slik at han blir vant med å være med masse andre barn. Det funker hos oss. Ligger masse på gulv. Jeg synes veldig ofte at det er helt omvendt fra slik du og veldig mange over her har det, jeg får så mange kommentarer på At det beste er samsoving, bæring hele tida. Og alle tror at tidlig rutiner ikke er bra. Men jeg vet at det vi gjør funker på mine barn og MIN familie.
    Jeg synes dessuten det er umulig Å snakke med
    Folk ol dette, folk er så såre! Så jeg gir sjelden råd, folk må finne ut hva de selv vil og hva som funker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg føler jeg kan snakke om slike ting med mine nærmeste venner uten at det blir sur stemning, selv om vi velger forskjellige veier mtp barna våre og hvordan vi oppdrar dem. MEN jeg skjønner godt hva du mener. For det er mange som er veldig hårsåre når det gjelder deres valg i foreldrerollen.

      Man må akseptere at alle familier har sin egen måte å gjøre ting på. Jeg tror ikke det finnes noen perfekt løsning som funker for alle. :)

      På våre barn funker det f.eks ikke særlig bra å la dem sove på eget rom fra tidlig alder,og ingen av oss ville fått noe søvn da. Men jeg har full forståelse for at dere gjør det annerledes:)

      Slett
  15. Jeg var nok som deg med førstemann. Leste meg opp og ned og nikket til hvert eneste velmenende råd. Men etter hvert som man gror til i mammarollen så blir man tryggere på seg selv. Når jeg fikk tredjemann syns sikkert min svigermor at jeg var et mareritt å være sammen med, spesielt om hun kom med råd, for jeg var skikkelig god på å argumentere for hvorfor jeg ikke ville følge hennes råd. Nå og da lot jeg riktig nok som om jeg var veldig takknemlig for rådet hun ga, og noen ganger spurte jeg sånn for syns skyld og gjorde stikk motsatt, men vi beholdt i alle fall den gode tonen oss i mellom!

    Jeg kan nok gi råd uten å tenke meg om, men tror jeg er flink til å legge til at en må gjøre det en selv føler er best! Mødre er forskjellig og det er barna også. Tror både mor og barn har det best når det som er riktig for dem blir gjort. Jeg er overbevist om at en mor vet mye bedre enn en helsesøster hva som er riktig for hennes barn på mange områder! Alltid like kjekt å lese slike innlegg fra deg, Jona! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. ja det er tricky det der med kontakten med Svigermødre... men det høres ut som du taklet de velmente, dog uønskede rådene bra.

      Slett
  16. Hei Jona! Knallbra skrevet - som alltid!

    Jeg lurer på om du har merket noen kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland når det gjelder amming? Er det mindre akseptert i Tyskland å amme lenge? Eller var det i Norge du fikk spørsmålene om det ikke var på tide å slutte snart? Jeg ammet eldstegutten vår i 13 mnd (i Norge) og fikk aldri kommentarer fra andre om at jeg burde slutte, men hadde jeg gjort det ville jeg nok blitt temmelig provosert. Ammer nå vår nummer to og håper jeg klarer å fortsette minst like lenge som med eldstemann.

    Er innom bloggen din hver dag og synes den er FANTASTISK FLOTT!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du, og tusen takk skal du ha:)

      Jeg har fått kommentarer på langtidsammingen både i Norge og i Tyskland.

      Jeg føler at akkurat i vår del av Berlin, så er det ikke så kjempeforskjell mtp amming. Det bor så mange småbarnsforeldre her vi bor, og jeg ser ammende mødre over alt.
      Jeg syns det er like lite forstått dette her med langtidsamming både her som i Norge. Folk syns det er rart og ubehagelig å se/snakke om. De forstår ikke hvorfor i all verden man gidder å holde på så lenge. Til og med på helsestasjonen i Norge (vi bodde i Norge da storejenta ble født) ble jeg fortalt at det "ikke hadde noen hensikt å amme lenger enn 12mnd." Vedkommende skulle fått sparken spør du meg...

      Slett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...