28. apr. 2013

56 På café med Trøbbeltrioen

I dag prøvde jeg meg igjen på en tur ut i verden med hele ungeflokken, uten assistanse. Noen husker kanskje Solodebuten min. Vel, denne gangen gikk det heller ikke helt knirkefritt...
Etter at Lillebror ble født, så spør folk ofte "hvordan det går" og sånn. Om vi har "funnet rytmen" osv. Det de egentlig mener er vel noe i retning av: "Herregud det må være dødsslitsomt å ha så mange småunger?!" Og svaret er ja. Okay, jo det er veldig morsomt, givende, koselig og alt det der -ja, men samtidig så hektisk at hodet mitt spinner litt for tiden.

I dag var et perfekt eksempel på at jeg ikke henger helt med i svingene...

For det første så tok det meg tre kvarter bare å gjøre meg selv klar til å gå ut. (Prøvd å vaske håret med baby på armen eller? Anbefales ikke.) Deretter tok det ytterligere en time å få alle barna påkledd. -Hvordan er det mulig å bruke så  lang tid? Jo nå skal du høre...Tre barn er noen ganger et logistisk mareritt:

Jeg kler på den ene, begynner på neste, mens den første kler av seg igjen. Jeg teller til ti og trekker pusten dypt før jeg kler på førstemann igjen, og da jeg er ferdig kommer den andre løpende og roper "tissaaa!". Og sånn går det slag i slag. You get the idea.

Men vi kom oss ut til slutt. En unge i vogna, en unge i bæresjal, og en på søskenbrettet. Og alle tre skriker. Folk stirrer. Jeg føler meg som et gående klovnesirkus.

Heldigvis skal vi ikke langt, og da vi ankommer barnecaféen jubler jentene og styrter inn. Det er stappfullt av foreldre og barn der inne. Lillesøster spurter inni klatrerommet med støvler på (FY!) og storesøster velger ut det laveste barnebordet med to bittesmå stoler og kommanderer meg å sette meg ned hos henne.

Jeg forklarer at jeg ikke har så lyst fordi at jeg har Lillebror på magen, og at jeg trenger en høyere stol for å kunne sette meg ned med ham. Samtidig så tar jeg automatisk jakken til Storesøster og henger den opp på en knagg på veggen. -fatal feil nummer 1.
Kort sagt, så var det meningen at jakken hennes skulle henge der hun hadde lagt den, på den lille stolen, og hun viste sin misnøye ved å ta et skoleeksemplar på et trassanfall. Midt på gulvet.
Get me out of here...
Mens Storesøster ligger der og forteller meg nøyaktig hva hun syns om min uakseptabe oppførsel, så hører jeg en eller annen unge som roper "EEEY DET ÆKKE LOV!" etterfulgt av et hyl jeg ville kjent igjen hvor som helst i verden: Lillesøster.

Jeg presser meg fram mellom de andre foreldrene i døren til  klatrerommet og roper på Lillejenta. Hun kommer gående med støvlene på og en sti med sand og skitt etter seg. De andre foreldrene skuler misfornøyde på meg, og jeg kjenner at jeg begynner å svette.

Jeg får såvidt av henne støvlene før hun styrter inn i klatrerommet igjen. Storesøster har tatt trassanfallet sitt opp et par hakk, og har begynt å kaste ting rundt seg. De nye skoene hennes flyr igjennom rommet, plastballer og bøker følger etter. Jeg vurderer i en brøkdel av et sekund å late som jeg ikke kjenner henne. Men så ringer jeg heller etter backup. Jeg kapitulerer. Ringer faren deres og ber ham komme og redde meg. "Hun er helt gal" hvisker jeg sånn at ingen av de andre foreldrene hører "plis, kom fort!".

Noen minutter senere dukker Tyskeren min opp som bestilt, og ser spørrende på meg. Storesøster har roet seg og leker nå på klatrerommet. Lillesøster leker mor og barn med en fremmed gutt og koser seg. Lillebror sover fredelig på fanget mitt og alt er i skjønneste orden. Tyskeren rister på hodet. "Jeg setter meg utenfor og jobber litt" sier han og går.

Jeg føler meg som en idiot. Herregud... hva er det jeg driver med? Her driver jeg og sender ut SOS-meldinger etter kun fem minutter på caféen, og så var det ikke så  ille engang. Nei jeg må skjerpe meg, tenker jeg akkurat i det jeg hører et umiskjennelig høylytt brak...

Det begynner som et slags tordenskrall i det fjerne, for så å bli høyere og høyere, før det begynner å lukte alvorlig  funky ifra sjefen i bæresjalet.
Hvordan er det fysisk mulig for et så lite menneske
 å lage så mye avfall?
Han fortsetter. Det buldrer så høylytt i bleia til Lillebror at damene på neste bord snur seg og glaner.
Lillebror bli rød i ansiktet, og jeg kjenner hvordan bæresjalet blir varmt og noe renner ned på buksa mi.  Herregud, herregud...stopp da! 

Det er nå jeg kommer på at jeg ikke har husket å ta med hverken bleier eller skift til ungen. Jess. Negative mommy-points for me!


Samtidig som Lillebror jobber videre med århundrets vulkanutbrudd, så kommer Lillesøster løpende med en plastikk-stekepanne og meier den i hodet på en tilfeldig liten gutt. Ungen vræler så det klirrer i  alle kaffekoppene på caféen, og moren hans ser strengt på datteren min og spør: "HVOR er mammaen din?" Jeg førsøker å dukke bak stolryggen, men lillejenta finner meg. "DEEEER MAMMA!" roper hun stolt og peker på meg.
Jeg prøver å gi damen et blikk som sier "beklager, jeg skal snakke med henne", men jeg ender opp med å se ut som om det er jeg  som har har luft i magen.
Sorry...
Dama ser surt på meg og rister på hodet i slow motion. "Du atte..du må si unnskyld..eller noe..hvis du har lyst" prøver jeg meg. Lillesøster ser dumt på meg og stikker. Jeg får lyst til å synke ned i gulvet.


Apropos luft i magen, så har stormen endelig stilnet hos Lillebror, og jeg sitter der med en meget uønsket varm og våt flekk på buksa mens Storesøster forsiktig legger en vaffelbit inn i en av caféens barnebøker og klapper den fornøyd igjen.

Jeg kapitulerer. Igjen. Sender SMS til Tyskeren. "Come here. now. plz"

Han kommer. "Jeg gir opp. Jeg må hjem og bade E" sier jeg. Han nikker.

I det jeg står opp, kjenner jeg hvordan hele ryggen og det ene buksebenet til Lillebror er gjennomtrukket av, -ja du vet hva...
(Bæsj. I tilfelle det ikke kom klart nok frem)
Jeg står opp og løper ut med en skrikende, stinkende baby og en diger flekk på buksa. Veien hjem er noe tåkete, men jeg husker at lukten ble sterkere i solen, og jeg tenkte at det blir en stund til neste gang jeg prøver meg på caféturer med Trøbbeltrioen.




Hvordan er det med dere, -flere som har gått på noen mammasmeller i det siste?

56 kommentarer:

  1. Haha, du er helt herlig! Utrolig flink og tøff som mestrer kunsten med tre små. Et spørsmål, hvilke språk snakker barna, og hva snakker dere med dem hjemme? Håper du har en fin søndag videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Sigrid ;) Jentene snakker mest tysk og litt islandsk. Vi snakker tysk, islandsk og engelsk. :) Fin søndag til deg også.

      Slett
    2. Snakker dere ikke norsk i det hele tatt? :O

      Slett
    3. neipp :) Jeg er jo islandsk og han tysk, så vi prøver å holde oss til morsmålene våre, og det er styrete nok :P

      Slett
    4. imponerende! Du har islandsk som morsmål og er utrolig flink i norsk!respekt!

      Slett
  2. Haha :) ler høyt når jeg leser :) gøy :)litt av en tur :) syntes du er flink jeg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. takk:)bra det i det minste ble en bra latter av den turen:P

      Slett
  3. Morsomt å lese, men skjønner at det ikke var så morsomt for deg. Men eg synes du er flink :)

    SvarSlett
    Svar
    1. var ikke så artig akkurat der og da. Men da jeg kom hjem og hadde badet Lillebror, så måtte jeg bare le av det hele. Snakk om å ta seg vann over hodet:P

      Slett
  4. Måtte le litt av dette, du skriver så bra! Så for meg og være på den kafen i dine sko! hehe. Herlig !! Snakker dere ikke norsk i det heletatt ??

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Le gjerne. Det gjør jeg :P hele greia var jo litt latterlig hehe..
      Nei, vi snakker ikke norsk hjemme.

      Tror det må være det spørsmålet jeg får mest fra leserne. :) Er det veldig rart at vi ikke snakker norsk hjemme? :) Føler det er naturlig jeg, siden ingen av oss er norske :P

      Det som er bakvendt er jo at jeg har norsk blogg. :P

      Slett
    2. ikke fått med meg at du ikke er norsk jeg, gikk bare utfra det siden bloggen er på norsk ;) hehe.som fast leser så burde jeg fått med meg det synes jeg :(

      fortsett og skriv slik du gjør ¨å på norsk, elsker bloggen din !! :)

      Slett
    3. hmm kanskje det er derfor så mange spør.. -fordi de ikke har fått med seg at jeg er fra Island? hmm..

      Anyways, takk :)

      Slett
  5. Ha ha ha! Det er enklest å holde seg hjemme...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du nok rett i. Men jeg liker å ta meg litt vann over hodet av og til. Sånn for å få opp pulsen litt :P

      Slett
  6. Du er tøff! Jeg tar ytterst sjelden min ENE lille propell med på kafe av frykt for trassanfall og grising og generell ødeleggelse av ting. Så herfra får du massevis av poeng for å være tøff i hvertfall! Veldig morsomt innlegg. Du beskriver så godt hvordan livet er med disse småtrolla. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bodil.
      Jeg er nok litt for opptatt av å skulle mestre ting jeg er redd for.
      Cafébesøk med tre unger = skummelt. -yay let's do it! :P

      Slett
  7. Har gutter på 2 og 5 år og ei nyfødt jente, så jeg kjenner meg bra igjen i din situasjon. However ville jeg aldri i livet tenkt at cafe med mine 3 små var en god ide! Nå bor jeg i bygde-norge da, men skal vi kose oss blir det påsmurt niste og termos med kakao som nytes ute i det fri, enten på lekeplass eller i skogen. Da kan vi brøle og brolte så mye vi vil, uten å få skeive blikk fra andre foreldre/gjester!
    Hihi.. men du skal ha mye cred for forsøket!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en barnecafé -spesielt for barn, masse leker, klatrerom og ballbad osv og ungene elsker det. Det har pleid å gå veldig greit når jeg har vært der med jentene, men nå med tre barn hvorav en av dem er nyfødt, var kanskje litt i overkant ambisiøst :P

      Tur med termos var en god idé :) Vi pleier å tilbringe store deler av sommeren i parken hvor ungene løper fri og vi sløver på picknickteppet :)

      Slett
  8. Djeeses, dette var töff (og morsom) lesing!! Det gaar jammen ikke alltid som planlagt med 3 barn nei... Og jeg kjenner meg litt igjen i deg. Jeg er saann som tenker at det gaar sikkert bra og saa sitter jeg der med 3 unger som IKKE oppörer som jeg hadde tenkt meg og alt bare blir stress.
    Mine gutter er naa 6aar, 4 aar og 10 mnd. Mellommann er til tider meget sjalu og det er ufattelig slitsomt. Heldigvis er det ikke saa mange trassutbrudd lenger, men sjalusi er slitsomt og vondt.
    Jeg syns naa disse andre mammaene ikkke hörtes spes sympatiske ut. Dersom de ser at du kommer med 3 barn, derav en baby syns jeg heller de kan stille opp og hjelpe til, mer enn aa skule sygt bort paa deg naar ungen löper inn med sko paa. Ofte er vi mammaer hverandres verste fiender:(
    Haaper det gaara bedre neste gang du skal ut med alle 3!
    Heidi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte faktisk ikke over det at det var ganske dårlig gjort å bare se stygt på meg i steden for å hjelpe, men du sier noe der ja...
      Ja du har helt rett i at vi mødre er ofte hverandres verste fiender desverre! :(
      Jeg er nok bare blitt vant til at veldig mange småbarnsforeldre her ser på meg som en freak fordi at jeg er 10 år yngre enn dem. Jeg er noe rart og fremmed, og de irriterer seg rett og slett.. Gjennomsnittsaldern blandt foreldrene i bhg vår er ca 35 år og vi er de yngste foreldrene -BY FAR.

      Slett
  9. Hahaha, du er så herlig :)
    Jeg kjenner meg igjen med TO, så all ære til deg for i heletatt prøve :D
    Ha en fin søndag :)

    SvarSlett
  10. HAHAAAAHAA! Føler med deg altså, men.. HAHAHA!! Dette var hysterisk morsom lesning og jeg kjenner meg alt for godt igjen :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gleder meg at du både kjente deg igjen og fikk deg en god latter ;)

      Slett
  11. Haha morsom lesing. J har 3 selv på 3 år, 6 år, og en på 8 mnd.
    Vi tok nylig bussen, gjett om d var kaotisk. Men vi kom da fram. Var helt våt og svett da vi skulle av. Dina

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, ja jeg kan se for meg at det ville blitt interessant å ta bussen med gjengen min :P

      Slett
  12. Øøøh..Idle parenting, noen? :) Huff, det hørtes ikke gøy ut!
    Klem til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, hinter du til at jeg heller bør bli hjemme på sofaen og lese bok mens barna ramponerer leiligheten? For hvis du gjør det, så har du helt rett! Det er myyye enklere. :P

      Slett
    2. ja, nettopp! hehe!
      nei, huff jeg kjenner meg igjen. pakker med meg hele bøtteballetten ut, og å nå skal det blir så hyggelig på bytur, og så tar det ca sju minutter før jeg kjenner svetteperlene piple ut i panna.
      heldigvis blir jeg flinkere til å holde meg hjemme hele tida.. men nå skal jo det være sagt at vi bor på bondegård og har god tumleplass, det er nok ganske annerledes i en leilighet i byen. kudos til deg!

      Slett
  13. You made my day! And I needed it ^^

    Uff, føler med deg... Dette er jo enhver mors sosiale mareritt (ett av dem ihvertfall). Slike hendelser som er forferdelige der og da, flauere enn flauest i noen uker, også forvandles det til "a funny story" om et par år. Heldigvis!

    Céline

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Céline:P
      tja jeg har faktisk kommet over flauheten allerede tror jeg. Må nesten det, for å gjøre plass til flere flaue mamma-øyeblikk som garantert kommer :P

      Slett
  14. Høy gjenkjennelsesfaktor der :-D hadde omtrent samme opplevelse sist jeg skulle på helsestasjonen med babyen, 2-åringen og 4-åringen. Det var så mye skrik og skrål at jeg var seriøst redd for at de kom til å nekte meg å ta med de små trollene hjem igjen - du er dessverre ikke egna til å ha tre så tett, liksom :-D
    Det hele kulminerte på vei ut etter endt ærend: 2-åringen hylskreik fordi hun ikke ville ta heisen ned, 4-åringen brølte fordi hun ikke ville hjem ennå og baby hylte hysterisk nedi vogna. Så måtte jeg slepe vogna ned trappa istf heisen da (alle tre skreik like fortsatt like mye), og midt mellom etasjene kom jeg på at jeg hadde glemt jakka mi inne på helsestasjonen... Så jeg kan liksom kjenne på meg hvor svett du antagelig var på din luftetur, hoho :-)))
    Vi blir nok proffe på dette etterhvert, tror du ikke??!? Klem fra MamaToto :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. hahaha! Herremann den leggigjenjakka-feilen har jeg også gjort en gang for ofte... jeeeses for et kav!
      Ja noen ganger når alle tre hyler i kor her på kvelden, så tenker jeg også "shit nå ringer sikkert naboen barnevernet og ber dem komme og hente dem." Men heldigvis så virker det som de over oss forstår...de har nemlig tre små gutter selv..

      Hehe, jeg sikter foreløpig på å overleve henting og bringing i bhg, så tar vi det derfra :P

      Slett
  15. Du skriver dødsbra! Dette var veldig gjennkjennelig ja! Jeg skulle en rask tur innom Lindex for å kjøpe gave til en vennine som har fått baby her en dag, vel jeg ble god og svett for å si det slik! Lillebror løpende i en retning, storesøster i en annen mens lillesøster rev ned et helt stativ fult i klær, pinlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:)
      haha huff... så utrolig spennende med Lindextur for ungene. Ikke like kult for deg kan jeg skjønne :P

      Slett
  16. Hei hei
    Første gang jeg er innom her, kommer garantert tilbake!!!
    Å ja hjemme best!!! Heldigvis kan jeg lufte barna ute på verandaen når det er sol ;)

    Fin ny uke til deg og dine tre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Så hyggelig med ny leser! Jeg syns det er så stas når folk gir lyd når de er innom for første gang:)
      Åja, hjemme er nok enklest, for det meste :P Vi har en bakgård med sandkasse som jeg virkelig burde unytte max!

      Koselig blogg du har forresten:)

      Slett
  17. UFF, jeg burde ikke le, men det er jo litt komisk hvordan alt bare gikk helt på tverke. :) Jeg synes du takla det fint, jeg! Sheesh, jeg har nok med ett trassanfall, jeg kan bare forestille meg hvordan jeg ville sett ut i den situasjonen.

    Du ser forøvirg knall fresh ut på all bildene jeg ser av deg. Jeg er mildt misunnelig. Selv føler jeg meg som et fugleskremsel på selv en god dag. Looks gikk ut av vinduet så fort junior dukka opp. Etter 16 måneder hadde jeg jo håpa at de skulle komme tilbake, men neida. Hva er det med hår som bare er helt umulig å få orden på? Helt av tema, men allikevel da. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å det er bare å le! Det er en merkelig god form for terapi å dele mine Mommyfails med dere :D Jeg gremmes faktisk ikke lenger over denne epsioden, så jeg må nesten bare fortsette å fortelle det her hver gang jeg går på trynet :P

      Akkurat på disse bildene har jeg rukket å sminke meg, så det er nok ikke the naked truth, for å si det sånn ;) Men takker og bukker for komplimentet og tar det til meg:)

      Når det gjelder looks som flyr ut av vinduet.. jeg vet hva du snakker om. Jeg bare går og venter på at håret skal begynne å falle av og at huden min skal få panikk og skape skikkelig nasty break outs. Det skjer alltid hos meg, et par mnd etter fødsel. Tror det er ammingen som tærer så vanvittig på kroppen at jeg rett og slett får mangel på visse vitaminer og mineraler. Men nå har jeg rigget meg med et arsenal av kosttilskudd og så prøver jeg å holde meg til mitt normale kosthold (uten sukker og mel) selv om det er sinnsykt vanskelig. Så vi får håpe jeg får beholde et par hårstrå på hodet denne gangen :P

      Slett
  18. Herlig kaotisk hverdagsbilde! Du skriver så bra. Skjønner at det må være slitsomt med tre småttinger på én gang! Og skjønner at jeg har vært heldig som bare hadde to småtasser så tett i alder. Og at de var like rolige begge to... Heia deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Mandagsmor! Ja det kan være veldig slitsomt. Men jeg håper at jeg får frem de mange lyse sidene også her på bloggen. Til og med når alt går på tverke. :P vil ikke at noen skal tro at jeg bare går rundt og syns hverdagen er kjip, for det er den ikke:) Tvert i mot!
      Heia oss!! :)

      Slett
  19. Oh man, du får street cred / kudos / respecc og bølgen fra meg bare for å prøve! Selv får jeg flass og skrikemareritt av å skulle ta en enkel trilletur alene med kun ett barn, så at du går for gull med tre kids er bare hatten av og høylydt jalling fra meg! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. haha Peter, Peter, Peter... Bare vent. Med noen års erfarig på baken så kruuuuser sikkert du også nedover gata med søskenvogna (hehe for du vil vel ha fler?) og er helt sinnsykt chill og totally in kæntraul!

      Slett
  20. Oæ! Nå har jo ikke jeg barn selv (UHU!) ei eller mann jeg kan sende sos-røyksignaler til (dobbelt-uhu), men dette minner meg litt om da jeg tok med meg mitt skjønne lille tantebarn B (2,5 år) på kafe, midt i lunchtiden til dresskledde menn, og han NEKTET sitte stille eller tegne (semi-barnevennlig kafe med tegnesaker og papirduker), og heller ville sitte på gulvet og kaste rundt på fargeblyantene og brøle i vilden sky (for det er så kult å lage lyd). Jeg ble så svett... jeg ville helst hatt et skilt med "det ekke min unge altså, jeg bare passer ham!" rundt halsen :p jeg kapitulerte og satte på tom&jerry på youtube på smarttelefonen, tidenes telefonregning pga mobilt nettverk, og det virket bare i 10 min... skrekk og gru. Neste gang: utendørs lekeplass uten behov for innestemme. :D

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, du er snill tante da, som i det heletatt prøver deg på cafebesøk!:)
      utendørs lekeplass er gull ;)

      Slett
  21. Har du sett filmen motherhood ?? Den burde du se .. hehe :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, men skjønner jeg må det! :)

      Slett
  22. Herlig!! Den følelsen av møkk som renner nedover er grulig, cafe eller ikke!
    Lykke til med neste besøk!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe ja det er ikke så deilig akkurat.
      Takk :)

      Slett
  23. For en flott blogg du har!! Jeg ler så jeg nesten griner... noe jeg ikke burde. Men kjenner meg så igjen, jeg har også 3 tette barn. Og det er ikke alltid like lett og dra ut med en trio!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Jo, le, grin! -jeg ler også :P
      Stas å høre at det er flere med 3 tette som leser :)

      Slett
  24. Hei Jona.
    Kom nettopp over bloggen din,og priser meg lykkelig over at det ikke er bare meg som sliter litt(okei da,veldig mye). Jeg er selv 27 aar,har utvandret til Jerusalem med min kjaere og vi fikk nettopp barn nummer fire. Lillebror er foedt 8/2-13,saa jeg kjenner meg saa godt igjen I hva du skriver. Fantastisk blog du har. Jeg har desverre ikke tid eller overskudd til aa skrive min egen, men du har ihvertfall faett en fast leser :) :)

    Med vennlig hilsen Kathrine

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Kathrine. Kjempestas med nye lesere :)
      Hehe, ja det er godt vi er flere som innrømmer at vi ikke har helt 100% kontroll alltid. Åh fire barn! Så rik du er :)

      Slett
  25. Jeg har en litt vanskelig tid i livet mitt akkurat nå, å en dårlig kveld. Men innlegget ditt satte et smil på min munn. Tusen takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, så leit å høre at du har det vanskelig. Det gleder meg veldig mye at bloggen min kan være et bittelite lyspunkt for deg akkurat nå. Takk for at du tar deg tid til å kommentere. Sender deg gode strømmer og håper tilværelsen blir lysere og lysere fremover! <3

      Slett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...