18. mai 2013

19 Ammetåka strikes again

Jeg har kjempet tappert i noen uker nå og prøvd mitt beste for å begrense antall episke flauser og uhell, men i går tapte jeg så det sang. Og med "tapte" så mener jeg: dreit meg ut.
Morsom mammablogg


Onsdag kveld kommer jeg plutselig på at jeg har time hos tannlegen neste dag. Jeg ordner med barnevakt og er dritnervøs for hvordan dette skal gå. Han er ikke særlig hypp på å være uten meg i mer enn et par minutter, og trenger pupp kjempeofte nå i denne varmen. (Lillebror, altså. Ikke tannlegen)


Torsdagen kommer og jeg overlater Lillebror til barnevakten, og hiver meg på sykkelen. Det er kun minutter til jeg skal være i tannlegestolen, så jeg tråkker som en gal mens jeg prøver å holde nede kjolen min som truer med å flagre opp over ansiktet på meg i motvinden og avsløre at jeg har unnaltt å finne bikiniformen i år også. ("Finner" akkurat som om man bare kan "finne" flat mage og sprettrumpe på Meny eller ICA.)

På veien til tannlegen begynner jeg å tenke på Lillebror. Lurer på om han roet seg etter at jeg dro? Herregud tenk hvis ikke? Tenk hvis han skriker så han blir helt rød i ansiktet? Tenk hvis han blir traumatisert fordi at jeg bare gikk i fra ham, og for hva? For å la noen rote med metallgjenstander og minatyrspegl i munnen på meg. For en grusom mor!
PASS DEG! roper dama som jeg nesten kjørte på.
Woops! sier jeg og lager en liten bevegelse med skuldrene og et ansiktsuttrykk som liksom skal bety "unnskyld for at jeg nesten meide deg ned i asvalten med sykkelen min mens jeg tenkte på babyen min."
Tror ikke hun tok den.
Jona: 0 Ammetåka 1

Litt senere detter jeg inn døren hos tannlegen med deilige svetteringer under armene.
"Hallo! Beklager at jeg er litt sen" sier jeg mens jeg hiver etter pusten og lener meg på disken til sekretæren.
"Har du time?" spør hun.
"Eh, ja. Det har jeg. Det er den jeg er for sen til" svarer jeg.
"Er du sikker?" spør hun.
"Jeg er rimelig sikker på at jeg ti minutter for sen ja" svarer jeg og lurer på hvordan denne samtalen gikk fra "hallo" til å bli et tredjegradsforhør.
"Jeg er ikke så sikker" sier hun.
Nå begynner jeg å bli en smule irritert. Hva vil denne dama egentlig?
"Okay, hør her, er det så nøye om jeg er sen eller ikke? Jeg har bestilt time, jeg er her, og nå skal jeg sette meg ned og vente på tannlegen hvis det er greit for deg?"
"Jeg mente, er du sikker på at du har time i dag? Her står det nemlig at du har time i morgen" sier hun og peker på pc-skjermen.

Dritt.
Dritt Dritt Dritt!
Hjernen min går berserk mens den leter etter unnskyldninger jeg muligens kunne servert henne for å komme meg ut av denne sinnsykt ubehagelige situasjonen, men finner ingen som ikke bare får meg til å se dummere ut. Jeg ender med å gå for denne:
"Sorry. Det er bare, jeg gir så mye pupp for tiden skjønner du, og det gjør hjernen min til en kokt potet. Det er ikke din feil."
Morsomme mammablogger
Ammetåke: også kjent som kokt-potethjerne-syndrom

Det hørtes bedre ut i hodet mitt.
Sekretæren sier ikke et ord. Ansiktet hennes ser ut som et spørsmålstegn. Det ser nesten ut som om hun holder pusten.
"Okay, ja. Hadet da. Sees i morgen" sier jeg og går ut døren og styrter ned gaten mens jeg fyrer av noen saftige gloser.
Jona: 0 Ammetåka: 2

Men det var ikke over.
Jeg går så fort jeg kan hjemover. Jeg tenker på Lillebror. Tenk hvis han har grått og grått etter mammaen sin som IKKE HADDE TIME hos tannlegen i dag. Jeg rister på hodet og øker tempoet til power-walking før jeg bråstopper. Jeg snur meg rundt og går tilbake dit jeg kom fra.
Hadde visst latt sykkelen stå igjen ja. Jepps.

Jeg trasker tilbake til tannlegen og låser opp sykkelåsen mens tannlegesekretæren rister langsomt på hodet innenfor vinduet på kontoret.

Jona: 0 Ammetåka: 3

Nå hadde det kanskje vært lurt å roe meg ned litt. Telle til ti eller trekke pusten dypt før jeg fortsatte. Tenke litt etter om det var noe mer jeg kanskje hadde glemt.
Neida. Jeg har ikke tid til sånt.
Jeg skriver forklarende SMS til barnepasseren min om hva som har skjedd:
"JEG ER EN IDIOT! OH MY GAAAAAAAAAAAD!"
Jeg trykker på send, og skal til å sette meg på sykkelen når jeg kommer på at jeg akkurat sendte melding til det gamle nummeret hennes. Bah..irriterende. Det er ikke første gangen det der har skjedd i løpet av den siste uken.
Jeg sender meldingen igjen, til det nye nummeret denne gangen.
Deretter hiver jeg meg på sykkelen og kjenner det stikker i samvittigheten for at jeg har klart å rote bort så mye tid på INGENTING. Jeg skulle vært hjemme med babyen min jeg, men her står jeg og sender meldinger til et telefonnummer som ikke er i bruk lenger.

Trodde jeg...
På veien hjem ringer telefonen min.
"Hallo det er Jona" sier jeg.
"Hva er det du vil?? Nå har du nettopp sendt melding igjen og jeg skjønner ingenting av SMS'ene dine! Hvem er du??" roper mennesket i andre enden.
Jeg tar en titt på nummeret til den som ringer.
Nummeret som lyser på skjermen er det gamle nummeret til barnevakten, som nå tydeligvis tilhører en veldig irritert mann som ikke er interessert i å vite at jeg er en idiot.
Dritt.
Dritt Dritt DRITT!
Dritt


"Ojsann" svarer jeg den sinte mannen i telefonen. "Det er nok feil nummer".
"Hva mener du feil nummer? Det er du  som har drevet og sendt meg tekstmeldinger i dagevis og nå ringer jeg deg fordi jeg har fått nok, og nå sier du at JEG HAR RINGT FEIL NUMMER?? Tror du jeg er helt dum eller??"
"Nei nei nei! Beklager jeg mente at jeg  har sendt SMS til feil nummer.  Du skjønner venninnen min hadde ditt nummer før og jeg glemmer alltid å slette det når jeg skal sende sms til henne. Unnskyld!" prøver jeg meg.
"Herregud er det mulig" sier mannen før han legger på.

Jona: 0 Ammetåka: 4

Ekte mammablogger


Jeg trenger vel ikke si at det var på sin plass med litt kaffe og sjokolade etter denne episoden. Ammetåka
-you are killing me.
Og hvis du lurte, så gikk det helt greit med Lillebror. Han syns visst det  var helt konge å få gå tur med  noen andre enn mamma for en gangs skyld.


Hva er det værste/morsomste du har gjort i ammetåka?



19 kommentarer:

  1. Måtte gi opp å skylde på ammetåka for en del år siden, men jeg gjør fortsatt tabber så fort jeg får muligheten. Jeg glemte alle handleposene ved kassa på butikken her en dag, fordi jeg skravlet så fælt med en kjenning - og gikk ut av butikken underveis. Kommer stadig en dag for tidlig til frisøren, uvisst av hvilken grunn. Men frisøren er heldigvis mer humoristisk anlagt enn den tannlegesekretæren... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha! vi er i allefall TO skravlekjerringer som kan glemme oss bort, det skal du vite ;)

      Slett
  2. Ha ha, bare du kan le av det så går alt bra!

    Jeg går ganske ofte ut av barnehagen med blå skoposer på beina. Barna syns det ser litt rart ut, men de er egentlig ganske kule fordi de er så glatte og da kan jeg nesten skøyte meg til bilen. Iallefall om vinteren.
    Det er forresten et halvt år siden jeg ammet, så det er vel ikke ammetåka som har skylden når jeg tenker meg om...

    Forresten bra det var lillebror og ikke tannlegen som var så keen på den puppen i varmen ;-)
    Sol i hodet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg ler -høyt! Tror det må være en av de fineste tingene jeg har lært av barna mine..å le av slike situasjoner. :D
      Uff de skoposene ja.. har tatt bussen med sånne jeg ;)

      Slett
  3. hehe oi sann :) Før jeg fikk barn trodde jeg ammetåka var noe tull, det var før jeg ble mor selv! tenkte første gangen, hjelpes den finnes :o
    Jeg dro med meg hele fammilen, pakket kom oss i bilen og kjørte først til sykehuset med storebror! Så til helse stasjonen for kontroll på Lillebror.
    Vi kledde av oss på helse stasjonen,satt og ventet og ventet.. før jeg etter 30 minutter finner ut at jeg kom 3 DAGER FØR timen egt var ..hehe. Ammetåke dilukx!!
    merker til den titt og ofte :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oh yes, OM den finnes :P
      Au da.. tre dager før! Den var kjip!

      Slett
  4. Haha, dritbra Jòna ;)

    SvarSlett
  5. Kathrine,Jerusalem18. mai 2013, 19:08:00

    Hihi...fantastisk lesning..!!!! Godt at lillebror var I god behold.
    Ammetåke ja,det er nok ikke bare ammetåke jeg er lammet av,men også en god del andre tåker. Men jeg skylder på 4 barn under 6 år, og tenker at nei,jeg er ikke blitt gal enda, det var bare kaoståka som hilste på :) :)
    Som da jeg skulle igår til gynekologen og tok med meg mine tre små. Sekretæren lurte på om hvor jeg skulle plassere mine barn,da jeg skulle undersøkes...
    Vel,neste gang drar jeg alene til gynekologen for å si det mildt.

    Kathrine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja Lillebror storkoste seg hos "Kona" mi. (Bestevenninne)
      4 barn under 6 år -så rik du er! Og ja, det gir deg så absolutt en unnskyldning for å være litt over middels distré ! ;)

      Slett
  6. Haha! Jeg som er så distré i utgangspunktet går jo helt under i ammetåka. Jeg glemmer av timer og avtaler, løper til bussen i helse/jobbsandalene, glemmer å ta med meg det jeg faktisk har klart å pakke og som står klart i gangen, glemmer å spise... Ja, dagene er stort sett ganske disig ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh den der med å glemme pakka har jeg også gjort! DRITsurt!
      Disige dager :P

      Slett
  7. Hehehe, DEILIG lesning!! Jeg har jo nå amma snart 3 år i strekk, så jeg har jo begynt å lure på om jeg ikke KAN gjøre noe riktig, udistré, eller uflaut lengre?? Senest i går skulle jeg lage grøt til lillemor.. kokte vannet... og der står jeg plutselig å blander vannet med.. PULVERKAFFE!!! OMG! Heldigvis var jeg så bevisst at jeg tok meg selv i å gjøre det, før jeg fikk gitt henne "koffeingrøten"!
    Ha en nydelig pinsehelg Jona & co!!

    SvarSlett
    Svar
    1. 3 år i strekk! jeg bøyer meg i støvet! Jeg har ammet i litt over 2,5år tilsammen over de 3,5siste årene, og det merkes! Sinnsykt at amming kan ha en såpass stor effekt på evnen til å tenke klart.
      HAHA godt du tok deg selv med pulverkaffe-episoden. Det kunne ha blitt en heller lei ende på det hele med kaffe-bleier... :P

      Slett
  8. haha, huffda, jaja godt det er flere av oss surrehuer :)

    SvarSlett
  9. hahahah.. for en dag! Jeg satser på at du fikk deg en god latter utover kvelden? Kjenner meg godt igjen i den der. Jeg lurer litt på når denne ammatåka liksom skal bli borte, eller kanskje det er jeg som har blitt permanent litt døll i hodet.
    En av favorittene mine var da jeg lette etter rullen med tørkepapir jeg akkurat hadde brukt. Jeg fant den etterhvert..i oppvaskmaskinen. Eller da jeg fant det brukte håndkledet mitt bretta pent i kjøleskapet. Jeps! Heia hjernen!

    God helg og takk for en god latter!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, jeg skrattlo mens jeg fortalte barnevakten alt da jeg kom hjem. :P

      Og tåka letter litt etter litt, for min del i allefall. Det første året er værst, og så blir det litt mindre disig, men dog ikke helt klar sikt i det andre året ;P

      Hahah lo godt av håndkle i kjøleskapet! :D

      Slett
  10. Godt du kom en dag for tidlig da! Jeg kommer alltid en dag for sent... gjett om de blir sur da ;)

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...