30. sep. 2013

26 Brev til min sønn: Da du var seks måneder gammel


Det er tidlig. Hendene dine søker. Jeg er såvidt våken, men jeg merker de myke fingrene dine mot kinnet mitt. De stryker og klemmer utforskende og forsiktig Det er en usedvanelig god måte å våkne på. Jeg ligger der med lukkede øyne og håper at du kanskje finner ut at du skal sove litt lenger siden mamma gjør det. Men da strekker du armen din langt til værs og lar den lille, lubne hånden din lande med et dask i pannen min. God morgen mamma.
Jeg åpner øynene litt småirritert, og det første jeg ser er øynene dine. De er så blå. Hvor har du fått dem fra? tenker jeg mens irritasjonen over den dunkende svien i pannen min fordufter. 
Du har de blåeste øynene av oss alle. 

Så smiler du. Et gedigent tannløst smil som gjør at morgengretne meg 
blir nødt til å like morgener, på en måte. 
Du smiler og spreller med hele kroppen som om du vil si: "Hei mamma! Det er en ny dag og jeg er så glad for å se deg!"
Du snur deg over på siden med liten anstrengelse og ser på meg mens du fortsetter å veive med hendene, klapse meg i pannen og dra meg i håret mens du forteller meg hva du har drømt. "aahouwugrrrrrrh". 
Det må jo ha vært noe fint, så glad som du er.


Det er midt på dagen. Vi sitter ved kjøkkenbordet og spiser lunsj. Eller, det vil si: jeg sitter og spiser, og du griper etter alt jeg har på tallerkenen og prøver så godt du kan å få tak i det jeg har i munnen mens jeg tygger. Du snur deg mot meg på fanget mitt og studerer meg. Du smatter og lager tyggebevegelser. 

Jeg gir deg en gulrotbit og du går løs på den med en imponerende innsats. Du bryr deg ikke om det faktum at du ikke har noen tenner, eller at gulrotbiten er ukokt og steinhard. Det er stas å få kjenne smaken og øve seg. Så stas at du gjerne veiver med hendene og piper høylytt mens gulrotbiten flyr ut av hånden din i en bue før den lander på gulvet. Du blir så forskrekket at du slår ut med begge armer og velter vannglasset mitt.  
Heldigvis har vi blitt godt kjent i løpet av de siste seks månedene, at jeg vet å plasserre varme væsker som kaffe og te på trygg avstand, og så har jeg alltid flere gulrotbiter til deg på bordet.

Av og til får du smake på mer enn harde grønnsaker, og da blir du så glad! Hadde du fått det som du ville, så hadde du blitt servert et kyllinglår med poteter og brun saus til hvert eneste måltid, men magen din liker ikke når det går for fort, så vi tar det rolig. Heldigvis har du et gående meieri av en mamma som holder deg mett.

Det er ettermiddag. Solstrålene står på skrå og treffer stuegulvet der hvor du ligger på magen og holder taler. Taler i flertall ja, for du er ikke akkurat stille av deg. Du legger ut om alt du måtte ha på hjertet, alt det du ser rundt deg, hvor glad/ikke glad du er og hvis mamma beveger seg for langt bort, så roper du med bestemt tonefall at dette er uakseptabelt.
Du liker å kjenne på nye ting, og aller helst stikke dem så langt inni munnen at jeg blir litt skeptisk. Du er spesielt glad i harde ting du kan bite på, for en dag har du tenkt å få tenner og de vil du jammen være klar for å bruke. Du er sjelden i ro, og selv om du ikke helt har knekt krabbekoden enda, så prøver du ut alt som muligens kan føre deg nærmere målet ditt som for tiden er å få tak hvilken som helst elektrisk ledning for å gnage på den til din store fryd og mammas forskrekkelse.

Når søstrene dine raser inn døren og roper etter oss, sperrer du opp øynene. Du kjenner stemmene deres, og du vet hva som kommer. Du forsøker å spinne rundt din egen akse så fort du kan for å se dem når de kommer. Bakholdsangrep er ikke så stas. 
De løper inn i stuen og kaster seg ned på gulvet for å klemme deg. 
Eller mose deg. De mener sikkert å klemme og stryke, men det oppleves kanskje litt mer som en slags hallo-brytekamp for deg. Som regel lar du dem hilse på deg slik de foretrekker, men går de for lagt så piper du på mamma. Det er jo hyggelig å være populær, men fans kan lett bli overivrige, og det kan være litt skummelt.
En dag har du tenkt å bli stor nok til å kunne mose dem tilbake. Jeg tror vi gleder oss like mye til det begge to. 

Det er kveld. Du ligger på stellebordet som ikke er noe stellebord. Det er en vaskemaskin som av og til durer, men det gjør ikke noe. Du liker duringen, og du elsker disse øyeblikkene vi har sammen på badet om kvelden. Ofte er du nybadet, og det er noe av det beste du vet. Vi tuller og lager rare ansikter til hverandre. Jeg kiler deg der jeg vet du er mest kilen, og du ler så mye at du blir sliten og gjesper. Jeg forsøker å kle på deg mens du vrir deg fra side til side og gliser lurt. Sjekk hvor sterk jeg er i ryggen da, mamma. Jeg kan snu meg rundt mens du tar opp pysjen, og til og med vri meg ut av den før du rekker å få igjen den siste knappen! 
Den leken syns jeg ikke er fullt så morsom.

På soverommet er det mørkt og stille. Når jeg legger deg ned, vet du hva som kommer. Du snur deg på siden og spreller. Ofte kommer det små hyl av forventning. Det er kveldskos og kveldsmat! Jeg tror dette er favorittøyeblikket ditt, -det er i allefall mitt. 
Vi ligger mage mot mage og du lager koselyder mens du passer på å få orden på håret mitt før du blir for sliten til å løfte armene. Litt etter litt blir pusten din roligere, og jeg tar hånden din og legger den på kinnet mitt. Den lille, myke hånden har en magisk evne til å døyve alt som er vondt og vanskelig. I hvertfall for et øyeblikk, og det er gjerne i det øyeblikket at jeg selv sovner med hånden din på kinnet mitt.



26 kommentarer:

  1. *rørt* Så vakkert, og akkurat slik jeg kunne skrevet til min vakre på 6 mnd ❤️

    SvarSlett
  2. Dette var helt nydelig skrevet, Jona! Vakkert, rørende og fylt med kjærlighet. Håper du får en god uke.
    Varm hilsen fra Birgitte

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Birgitte, det varmer. Ønsker deg også en god uke!

      Slett
  3. Nydelig tekst og nydelige bilder.

    SvarSlett
  4. Så fint innlegg! Ble helt rørt, jeg. Jeg har ei jente på drøyt seks mnd og kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Det har vært litt tungt og monotont i det siste, så dette hjalp meg til å sette ting i perspektiv. Jeg er jo kjempeheldig som har en herlig baby! Takk for påminnelsen! ;) klem mona

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Mona. Så fint at dette innlegget gav deg nytt perspektiv -slikt gjør meg glad! :)

      Slett
  5. Nydelig. Lenge siden....
    (Men de gode stundene varer, selv om småtrollene blir større)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg tenker mye på at det plutselig kommer til å være "lenge siden" han var liten. Så da var det veldig godt å få skrevet ned dette nå, både for meg, han og alle foreldre som kan kjenne seg igjen. Og så var det faktisk overraskende motiverende å skrive om hvordan jeg og Lillebror har det nå, for jøss så utrolig fint vi har det! Selv om det er mye stress med alt mulig annet i livet mer eller mindre hele tiden, så er det viktig for meg at mannen og jeg er bevisste på hvor sinnsykt heldige vi er som har så herlige barn å dele livet med.
      Akkurat denne teksten skrev jeg nå fordi at han har fylt 6 måneder og det er så stas! :)

      Slett
  6. Så bra skrevet, og kjenner jeg blir litt rørt her. <3

    SvarSlett
  7. Nå gleder jeg meg enda mer til å bli mamma! Utrolig fint skrevet <3 Takk for at du deler :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har veldig mye godt i vente. Selv om det til tider vil føles overveldende, så ligger lykken for meg i de små, "selvfølgelige" tingene som er der hele tiden. Det vanskelige kommer og går som regel. Men de herlige, dagligdagse tingene er der hele tiden <3

      Slett
  8. Så fantastisk skrevet, som om jeg skulle skrevet det selv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Herlig at det er flere som kjenner seg igjen.

      Slett
  9. Fantastisk skrevet. Kunne ønske jeg var like flink med ordene:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Charlotte! Jeg nyter å skrive så det er fint å høre at folk liker å lese ;)

      Slett
  10. Så nydelig skrevet!
    Og flotte bilder.
    Du er flink til å fokusere på det gode!
    Og jeg tenker meg om litt mer, og ønsker å kose meg mer med minstemann!

    SvarSlett
  11. Så nydelig skrevet! Det er akkurat sånn jeg opplever hverdagen nå med min sønn på 6,5 mnd. Sitter her med tårer i øyekroken. Du minner meg alltid på hvor heldig jeg! Tusen takk

    SvarSlett
  12. Ikke få meg til å sippe nå (for sent). Minner meg om ting jeg har skrevet til min egen minstemann. Vakkert skrevet. Takk for at du delte det. <3

    SvarSlett
  13. Du skriver så levende om de små øyeblikkene, Jona. Nydelig <3

    SvarSlett
  14. Fantastisk skrevet! Jeg blir målløs, vakkert!

    SvarSlett
  15. Utrolig bra skrevet! Tårene triller her jeg sitter, og jeg måtte inn og nusse litt på mitt 4,5 mnd gamle nurk som sover i naborommet. For en lykke det er å være mamma! <3!

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...