18 Ubarmhjertige meg

Du er tre -snart fire.
Du har så mange idéer.
Mange gode, og noen ikke fullt så gode.

Du har alltid en plan, som ofte ser helt annerledes ute enn min.

Du har så mange følelser, og noen ganger er de så store at det bobler over.

Og så skjer det ganske ofte at du får en idé, lager en plan og begynner å jobbe. 

Og så kommer ubarmhjertige meg og bare ødelegger for deg.

Kaster den tomme kartongen som du skulle bruke.

Feier bort bladene du hadde lagt på et hemmelig sted.
Tørker bort vannet du lekte med.

Plutselig har du ikke plass til alle følelsene dine lenger, fordi jeg presterte å ødelegge prosjektet ditt.

Og når du ikke får plass til følelsene dine inni din lille kropp, så øser du dem over på min.

Som regel klarer jeg å tenke meg om før jeg reagerer, men ikke alltid.
Noen ganger blir jeg sint tilbake fordi jeg ikke forstår, og bruker sinte ord.
Det burde jeg gjøre mindre av.

Jeg mener ikke å få deg til å tvile på deg selv, og ei heller å være slem når jeg sier "nei".

Jeg er bare en voksen, og voksne forstår seg ikke alltid på barn.

Jeg greier ikke alltid å forstå at det i dine øyne ikke er noen 

forskjell på fantastiske eksperimenter og 

det jeg kaller rampestreker.
Men jeg prøver.

Tilgi meg. 

Gi meg en sjanse til,

så skal jeg prøve å forstå når du har en plan.

Jeg skal prøve så godt jeg kan å følge med og ikke

avbryte før jeg må. Gi deg tid til å utforske, og kun

hjelpe når du ber meg om det.

Jeg har mye å lære.