13. mai 2013

4 Livet er en lekeplass

Æsj for et gris--eller, vent... så fint pølsekunstverk!

Er det én ting barna mine har lært meg, så er det å sette pris på små gleder. Å se livet med et åpent sinn.
Igjennom dem har jeg funnet tilbake til noe som jeg hadde "avlært" meg. For barn ser skjønnhet og under i de rareste, ubetydeligste ting. Kanskje det er nettopp derfor barn stort sett er så livsglade og lette til sinns?

Jeg syns i hvertfall det hjelper meg utrolig mye i hverdagen når jeg klarer å se skjønnhet over alt,  selv i de tingene som ved første øyekast kan virke uviktige eller til og med stygge.

Ta rot for eksempel. Det er jo bare rot. 
Det at det er rotete betyr ikke at man har feilet. Noen ganger er det til og med kunst
Jeg sier ikke at jeg fryder meg over tomatsuppesplætter oppover veggene, gulp i det nyvaskede håret eller spindelvevet i taket hver bidige dag, men det pølsekunstverket for eksempel, det traff meg. 
Kall meg gal, men jeg smilte virkelig fra øre til øre når jeg så det, og jeg måtte frem med kameraet.

Å fryde seg over det små, det rare, det ekle, det finurlige, -det blir faktisk et viktig verktøy når man bor sammen med tre småtroll som til en hver tid finner på de mest uberegnelige rampestreker, gris og eksperimenter. Livet blir liksom litt mindre tungt og overveldende når man ser på det som en lekeplass. 




Hvilke små gleder har fått deg til å smile i det siste?

Ønsker dere en super mandag!

4 kommentarer:

  1. Herlig:-)
    Jeg øver meg på å verden gjennom mine barns øyne og jeg er helt enig med deg i at ved å se på livet som en lekeplass og gjøre store ting ut av ingenting gir nye dimensjoner til livet. Det er ikke like lett når storebror og vennen hans har smurt ei flaske zalo over hele stuegulvet for å leke skøytebane! :-)
    Ellers gleder jeg meg over alle skattene han drar inn fra naturen, steiner, kongler, og pinner. Mer en en gang jeg har gått i baret ved å kommentere den den fine steinen eller pinnen og fått høre at hallo, det er jo en smaragd eller en diamant, eller et magisk sverd.

    PS. Har ikke fått kommentert outfit-innlegget ditt. Aldeles nydelig og jeg er stor fan av både stilen og ikke minst måten du omtaler det på. Strålende Jona!
    Ha en fin mandag:-)


    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, det zalotrikset hørtes jo litt gøy ut:) Ikke så gøy å måtte være den som vasker opp etterpå kanskje :P

      Blir mye steiner og pinner her i huset også. Av og til tar jeg meg selv i å irritere meg over at det ligger femten små trepinner i ganga, hvorav en av dem i skoen min. Men så kommer jeg på at i barnas øyne, så er det jo som du sier, magiske sverd, tryllestaver osv. Og det er ikke så værst å ha slike fancy ting liggende i vindfanget. ;)

      Slett
  2. Hei! De små gledene til en toåring er ofte de store irritasjonsmomentene til oss foreldre - jeg jobber stadig med å dele engasjementet for vannsøl, rot og bråk:-) PS sendte nettopp videre en award til deg...:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det kan være en utfordring noen ganger, men det er utrolig gøy når man klarer det. :)
      Oj, tusen takk for award!

      Slett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...