11. jul. 2013

33 Når Monstermamma våkner


De som har lest bloggen min en stund vet at jeg ikke lever noe plettfritt drømmeliv. Det går opp og ned. Heldigvis mest opp, og jeg er storfornøyd med livet. Men så kommer det av og til dager, som alt bare ramler sammen. De dagene er jeg ikke den mammaen jeg vil være. Langt ifra.

På de aller fleste dager, så klarer jeg å sette pris på de små tingene. Jeg lar kaoset som det innebærer å ha tre små barn drive meg videre, akkurat som jeg flyter på en bølge. Jeg klarer til og med verdsette øyeblikk med trass og lignende utfordringer.

Men det er vanskelig. Og med jevne mellomrom forsvinner hodet mitt under vannet en liten stund, og da våkner min indre monstermamma, -and it aint pretty, people. 



På sånne monsterdager så har jeg lyst til å stappe en sur tennissokk i munnen på dem som sier at jeg må "nyte småbarnstida før den er omme." For på en sånn dag, så "nyter" jeg ikke at toåringen skjeller meg ut under frokosten fordi at jeg tok yoghurten i skåla FØR honningen og ikke omvendt. Jeg syns heller ikke det er dødskoselig å ha to smårollinger med meg inn på do og en baby på fanget mens jeg tisser. Er det så sykt mye å be om å få tisse i fred da?!

Og nei. Jeg syns ikke det er sjarmerende når de små ikke rekker å gå på do selv og brøler "BÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆS" som et tostemt tåkelur klokken halv sju om morgenen. 
 Jeg vet at de ikke gjør det med vilje, men på sånne dager, akkurat i det øyeblikket når jeg finner tre stk klissete pastaskruer i undertøysskuffen min, så får jeg lyst til å si opp denne stillingen med umiddelbar virkning.

Men det kan jeg jo ikke.
Det jeg desverre gjør da, er å sutre. Og mase. Kjefte og trampe. Som et uflidd mammamonster. Jeg sier ugjennomtenkte ting til barna. Klager over småting til mannen, og er rett og slett en vanskelig og dritkjip utgave av meg selv. 

Men jeg har lært meg å svelge stoltheten og be om unnskyldning.
Og heldigvis kommer sånne monsterhumør-dager sjelden.

Jeg er ikke stolt av det. Men jeg skammer meg heller ikke. Ikke så mye i hvertfall.
Og jeg vet at det finnes flere der ute som av og til har en sånn monstermamma-dag. Monsterpappa-dager forekommer garantert også.

-det går bra. Du er ikke grusom. Ikke la en dårlig dag få deg til å føle at du har et dårlig liv. Ungene overlever. De har sikkert godt av å se at mamma ikke er en robot, og at selv hun har dårlige dager. Så lenge de får vite at det ikke er dem som er grunnen til at mamma oppfører seg som en humørsyk dust, så blir de nok ikke skadet for livet. Vær grei med deg selv. Så lærer de å være greie med seg selv i samme slengen.


Prøv en av mine supre overlevelsesstrategier: sjokolade + sjokolade + kaffe + massiv utskeielse med takeout, sofasliting, send et eller flere av barna til bestemor, utfør absolutt INGEN produktive handlinger, neglisjér eventuell blogg og ta et glass fyldig rød om kvelden. Du trenger muligens bare litt gi F-stemning, noe frytyrstekt å putte i munnen og en episode Game of Thrones for å komme deg på rett kjøl og legge monstermammaen i dvale igjen. 

Du har ikke sviktet alle ved å ha en dårlig dag. Du er bare et vaskeekte menneske, mamma. 






33 kommentarer:

  1. Herlig lesning Jona! Enda en gang så treffer du meg mitt i hjertet. Takk for det!

    SvarSlett
  2. Hehe, har faktisk hatt en av disse dagene selv denne uka. Det er slitsomt å være alenemamma med et selvstendighetstroll som synes det er gøy å dra bleia til side og tisse på sofa og i seng. Not. Uheldigvis føler jeg meg så mislykket dissse dagene at jeg prøver å være supermamma, bare for å kompensere. Det virker jo bare mot sin hensikt. Neste gang skal jeg heller prøve din metode ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, jeg kan ikke garantere noe, men sjokolade og kaffe er i hvertfall mine beste venner på sånne dager;)

      Slett
  3. Liker ærligheten Jòna!:) Og Game of thrones hjelper for det meste:)

    SvarSlett
  4. TUSEN TAKK for dette innlegget.........

    folk ser bare rart på meg når jeg sier "å jeg har så lyst å sitte alene på doen...uten at ungene skal sitte på fanget imens"......

    SvarSlett
    Svar
    1. haha! Det er såå meg det! "KAN JEG FÅ LOV Å TISSE I FRED ELLER?" ;)

      Slett
  5. Herreguuud! For en trøst å lese! At andre ersom en selv... Har lenge hatt lyst å skrive til deg/bloggen din, men det er jo så travelt med ungene. Nå må jeg bare si takk for nok et godt innlegg, og så heller skrive mer om hvor godt jeg liker bloggen din en annen dag. For nå må jeg følge med at ikke lillebror stapper alt av barbieleker i munnen.
    Kjør på!
    Klem fra Carina i Tromsø.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor Carina. Stå på! :)

      Slett
  6. Så bra innlegg. ... igjen.
    Godt å vite at man ikke er alene som monstermamma, tror jeg går litt konemonster innimellom å jeg.
    Føler annanmonsteret kommer mindre fram nå en før, det har vel noe med alder og erfaring å gjøre. Tror de dør ut en gang når bestemoren blir født. ... En liten trøst når det kanskje er lenge til.
    Og jeg er helt enig med deg i at sjokis hjelper på sånne dager.

    Hilsen Renata

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg føler også at det blir lengre og lengre mellom slike dager. Heldigvis. Og heldigvis hjelper det med sjokkis ;)

      Slett
  7. Tusen tusen takk Jona! Dette er akkurat det samme som jeg føler i dag!!!!!Helt F day today. Jeg lakker negler.det er min terapi;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å det er også en SUPER terapi! Blir så glad i sjela av fargerike negler!

      Slett
  8. Kjære Jona, takk! Godt å lese, den trengte jeg i dag, akkurat i dag, for jeg har vært Monstermamma med stor M i dag...noen dager er bare sånn, og i ferien er det liksom ikke bare å ta seg en bolle og noen sekunder for seg selv...eller hva?
    Kan ikke være Wonder Woman hver dag... ;-)
    Stå på, keep up the good work Jona!
    Og jeg tror du har helt rett i at de ikke har vondt av å se at mamma også er et menneske - med alt det innebærer ;-)
    Stor klem fra Hege

    SvarSlett
    Svar
    1. uff, nei noen dager er man bare drittlei. Og du som har FIRE små. Jeg beundrer deg! Ta deg en kokesjoko og kom sterkere tilbake i morgen. ;)
      Stor klem!

      Slett
  9. Takk for nok et velskrevet og ærlig innlegg. Håper du har det bedre i dag :-)

    SvarSlett
  10. Amen! U preach it sistah!!
    Mammaer er også mennesker.. og godt er det! ;)

    SvarSlett
  11. Du får det sagt... Mammaer har også dårlige dager :)Syns det er så stort fokus på å være "perfekt" hele tiden. EN skal se perfekt ut, ha perfekt hus og hjem, barna skal være perfekt kledd og alle dager er lykkelige og perfekte. Vi har ikke en slik "glansbilde" hverdag ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei vettu hva. Her er det så langt i fra perfekt atte min egen mor blir litt oppgitt av og til hehe... Vi sikter på å være glade, trygge og ved god helse, så får det bare være med flekkete klær og rotete hjem ;)

      Slett
  12. For en trøst! Føler meg som et troll noen dager, og nå føler jeg det godt at det ikke bare er jeg som har det sånn. En mor er et menneske også, er umulig å være super hele tiden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei det er garantert ikke bare deg! Vi har alle våre dager, og det bør være ok å snakke om det syns jeg:)

      Slett
  13. Sånn er det vel i de fleste hjem.. :) Har noen av de her også gitt.. Og mer i det siste siden det er smertene mine som ordner dagsform og humør for å si det sånn :/ Men så lenge man prøver, veit og forklarer så håper jeg iallefall at ungene mine ikke får varige men :)

    SvarSlett
  14. Takk! Takk! Takk! For dette innlegget. Akkurat det jeg trengte å lese:-)

    Ida

    SvarSlett
  15. Så flott innlegg- ble glad langt inn i hjertet.
    Hender man føler seg litt ensom, som verdens eneste Monstermamma.
    Fint å vite at vi er fler=)

    SvarSlett
  16. Jeg hater når monstermammaen møter opp, men jeg har skjønt at hun dukker opp når jeg trenger en timeout så da tar jeg henne med på trening. Kan love at hun er en effektiv treningspartner og hun liker seg så godt på trening at hun ofte blir igjen der når jeg går! :)

    SvarSlett
  17. Jeg digger deg! Takk <3

    SvarSlett
  18. Vi har alle dårlige dager innimellom !! Det er bare få som vil innrømme det. Bra at du skriver om så mange temaer som er veldig relevante for de fleste av oss og at du ikke fremstiller alt i livet som en dans på roser. Samtidig setter du pris på de små tingene, og det er så viktig !! Takk for den fine bloggen din og alt du deler med oss! :)

    SvarSlett
  19. Hei Jona:D
    Nettopp begynt å lese bloggen din og syns den er så flott!
    Alt du klarer å sette ord på akkuratt slik mammaer føler det! Kjenner meg igjen i såå mye. Godt at man ikke er alene om alle følelser rundt mammalivet:)
    Jeg har en jente på tre og et halvt(snart) og en gutt på 10 uker.
    Av og til føler jeg at eldstejenta nå går meg litt mye på nervene når jeg har en liten baby... Og jeg som var så bekymret for det på forhånd og det skulle IKKE bli sånn. Hun er jo gulljenta mi. Men føler innimellom at jeg bare kjefter på hun. Hun er mye hjemme,trives ikke i bhgen enda,og hun har bare 50 prosent plass,pluss mye fri. Også får jeg dårlig samvittighet overfor begge to for begge fortjener oppmerksomhet men vanskelig å gi begge nok samtidig( hvis du skjønner)
    Skulle ønske det var to av meg innimellom.
    Hadde du det sånn da du fikk nr to?

    SvarSlett
  20. Dette var AKKURAT det jeg trengte å lese idag etter et par hisseutbrudd i helga. Tusen takk for at du legger frem slike mer tabubelagte sider ved det å være mamma i disse dager hvor facebook blir brukt som skrytearena for alle feilfrie mødre... Stor klem fra sliten alenemamma som har plenty av monstermammatendenser

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...