5. aug. 2013

19 Barnehagestart: Tips og Erfaringer


Nå er det kun et par uker til jentene skal begynne i ny barnehage og jeg vet ikke hvem av oss som gleder seg mest... Jeg gleder meg fordi at jeg savner å ha tid til å jobbe uten at noen kommer og velter kaffekoppen over pc'en min, for så å utbryte: "DET VAKKE MEG" og de gleder seg fordi at jeg er drittkjedelig å være hjemme med i mer enn et par uker. Seriøst gørrkjedelig. Det er så vanskelig å aktivisere meg og jeg kjeder meg fort. Ikke funker det å sette meg foran tv-en og slå på disneychannel heller og jeg maser støtt om sjokolade. 


Jeg tar meg selv i å forvente at Storejenta vil reagere på en sånn og slik måte på ny barnehage, og Lillejenta sitt typiske vis, men det er jo bare tull. Jeg bør vel helst bare vente og se. Hvem vet -kanskje begge to overrasker meg? 

Uansett...nok kjas.

Den store dagen nærmer seg. Tusenvis av små håpefulle skal begynne i barnehagen denne høsten. Kansje noen av dere allerede er i gang? Våre jenter var rundt 1,5 år da de begynte i barnehage (i Berlin), og siden den gang har jeg lært mye om de forskjellige utfordringene en møter i innkjøringstiden. Blant annet det at jeg både elsker og hater å ha være uten barna, og at det ofte er mamma som feller flest tårer på første barnehagedag.

Det er vanskelig å forutse hvordan barnet ditt vil reagere på denne store omveltningen, men husk at de aller fleste klarer seg veldig fint, og får mye ut av det å gå i barnehage. Mye avhenger av barnets personlighet og tidligere erfaringer med å være adskilt fra foreldrene, men jeg er overbevist om at vår innstilling er det som utgjør den største forskjellen. 
Her er mine tips og erfariger:

Husk at jeg er ingen professor på dette området, og at det finnes ingen vanntett metode for suksess i tilvenningstiden. Dette er mine personlige erfaringer og tanker.





  • Snakk med barnet: Det kan være lurt å begynne å forberede barnet på barnehagestart i god tid før den store dagen. Slik får barnet tid til å venne seg til idéen om å være borte fra foreldrene, og samtidig begynne å glede seg til den nye hverdagen. Da døtrene våre skulle begynne i barnehage for første gang, begyte vi for eksempel med å forklare enkle ting som hva en barnehage egentlig er for et sted -for det er jo ikke selvsagt at en smårolling vet. Videre kan man fortelle hva som skjer i barnehagen, og  hvorfor de skal i barnehagen. Den siste har vår fireåring lurt på nå som hun skal starte i ny barnehage. Det at jeg fortalte henne at mamma og pappa trenger tid alene for å få gjort voksenting som jobb og slikt, aksepterte hun forklaringen fort, og svarte: "Ja men det er jo greit, så får jeg gjort litt barneting."    Herlig!

Flere idéer til forberedelser kan være:

  • Gi barnet en barnehagesekk og matboks
  • spør barna hva de gleder seg mest til ved å begynne i barnehagen. 
  • Kontakt barnehagen og be dem om å sende bilder av de ansatte på avdeligen. Vår barnehage var så super at de sende bilder av både barna og de ansatte! Dette syns jentene var kjempestas og de gleder seg veldig til å treffe alle sammen, og kan allerede en del navn.
  • Lese bøker for barna om barnehagestart
  • Besøke (hvis det er mulig) eller vise dem barnehagebygget fra utsiden slik at de får noe konkret å forholde seg til.



Opplegget for tilvenningsperioden i barnehagene varierer, men felles for de fleste er at det blir gjort gradvis. Den første dagen går kanskje mor/far ut av rommet i noen minutter eller ikke i det hele tatt. Så begynner man med å si hadet og være lenger og lenger borte for hver dag, helt til barnet ser ut til å trives med en hel dag uten foreldrene tilstede. -eller til foreldrenes tid løper ut. For det er jo ikke alle foreldre som har ubegrenset til til innkjøringsperioden, og det kan fort bli et ekstra stressmoment. Men det er en del ting man likevel kan gjøre for å skape trygghetsfølelse hos barna.
  • Før du sier hadet, kan du fortelle barnet og de ansatte til hvilken tid vil være tilbake. Selv om ikke barnet kan klokka enda, så er det likevel godt å høre at mamma eller pappa har planlagt nøye når tid de skal bli hentet. De ansatte i vår barnehage fortalte meg at vår toåring var fullstendig klar over når det nærmet seg hente-tidspunktet selv om hun såklart ikke kan klokka. Da det nærmet seg tidspunkt for henting, gikk hun ofte til døren, kikket nysgjerrig ut og gliste mens hun sa "pappa" eller "mamma". Hvis vi kom for sent en dag, merket vi det på humøret hennes. Selvfølgelig er det ikke til å unngå at man blir forsinket av og til, men i tilvennnigsfasen er det lurt å sette av ekstra tid slik at man er sikker på at man rekker å hente til avtalt tid.
  • Forsøk å utstråle at du er komfortabel situasjonen og at du ikke har problemer med å la barnet være igjen i barnehagen. (Ja, jeg vet at denne er vanskelig i starten!) For meg så reiv det og sleit i hjerterota de første gangene jeg forlot grupperommet for å gå meg en tur i nabolaget mens jenta mi var igjen i barnehagen. Jeg bare trasket rundt med en ekkel klump i magen og telte minuttene frem til jeg kunne gå inn igjen. (Samtidig som Hasselhoffs stemme utbrøt i hodet mitt "I've been looking for FREEDOM!" For det var jo litt deilig også.) Men jeg merket med en gang at barna var roligere når jeg selv var positiv. Hvis du kjenner det svir i mamma/pappahjertet når du skal gå, prøv å rett og slett "fake it til you make it!" Det blir enklere. Jeg lover!
  • Vis at du har full tillit til personalet. Bruk navnene deres, og si hadet til dem også. Under selve tilvenningstiden følte jeg at det fungerte best hvis jeg prøvde å være så stille som mulig der jeg satt og fulgte med fra et hjørne. Det er de ansatte som styrer showet, og ikke oss foreldre. Skjedde det noe, og datteren min hadde behov for trøst, så hoppet jeg ikke opp for å ta henne på fanget, men ventet og lot barnehagelæreren hennes ta seg av det. Som regel fungerte det overraskende bra.
  • Snakk gjerne med de andre barna og si hadet til dem når du går. Det overrasket meg hvordan barna mine ble mye roligere når de så hvor avslappet de andre barna var når jeg sa hadet til dem.
  • Om du bruker kort eller lang tid på å si hadet, blir jo opptil en hver og er avhengig av hvor mye tid du faktisk har med tanke på jobb osv. Men, jeg har selv lært på den harde måten at når man har sagt "hadet" så må man også stå ved det. Går man tilbake mange ganger, eller nøler, vil det naturligvis smitte over på de små og gjøre dem usikre. Noen barnehageansatte er veldig omtenksomme, og går med på å sende en sms når barnet har funnet seg til rette etter avskjeden. "Alt ok. Bygger duplo" -åååh fjoh! Slikt er gull verdt for hønemor- mammaer som meg, men det er ikke alle barnehager som gjør slikt da, og da må man bare lære seg å puste rolig på egenhånd... Sjokolade pleier å hjelpe for meg.



Det å ha god kontakt med de andre i (den gamle) barnehagen, har hjulpet barna våre mye med å føle at barnehagen er "deres" og at det er et sted hvor de hører til. Noen eksempler på hvordan vi gjorde dette er:

  • Finn en god tone med de ansatte. Det er ikke alltid det klaffer med en gang, men det er så godt når man føler at man kan være åpen med dem som har omsorg for barnet.
    Ta kontakt med dem og snakk om det hvis du er usikker på noe eller har bekymringer. De er der for deg og barna dine, og det har hjulpet meg veldig mye å vite at jeg alltid har kunnet spørre i vei, lufte tanker og komme med forslag hvis jeg følte for det. Barna merker det på oss når vi er usikre på de ansatte, og det kan føre til at tilvenningen blir lenger og vanskeligere enn nødvendig.
  • Bli kjent med de andre foreldrene. Ok, ikke alle kan bli bestevenner, men det å bli bedre kjent og finne på ting sammen på fritiden også, har mange fordeler. Det kan føre til gode vennskap og herlig felleskapsfølelse både for barna og de voksne. Tilvenningstiden kan bli mye lettere for barna hvis de får mulighet til å bli kjent med et enkelt barn på fritiden og knytte bånd. Uansett om det kanskje ikke passer når du spør, så syns de fleste det er kjempehyggelig å bli spurt om å være med på strandtur, picnic eller en tur på lekeplassen etter barnehagen. Det kan være skummelt første gangen, men vi fikk selv god kontakt med et par av de andre foreldrene på denne måten, og fant på mye hyggelig sammen. Det er godt å bli kjent med andre i samme livssituasjon. Jeg kjenner faktisk folk som i dag har voksne barn, men som enda holder kontakt med folk de ble kjent med igjennom barnehagen!




Etter henting er det ofte mye som skal skje, og man får kanskje ikke alltid mulighet til å ha en rolig prat med barnet før middag, lek, bading og slikt er overstått. Men det kan være lurt å prate med barna om deres dag. Ettåringer kan jo ikke akkurat fortelle så veldig mye om hvordan dagen har vært da, men da kan man jo spørre de ansatte ved henting hva de har gjort på, og så snakke med barnet om dette hjemme. "Lene sa dere lekte med modellkitt i dag og at du laget hund. Husker du det? Liker du modellkitt?"




Eldre barn kan man jo spørre direkte, eller kanskje enda bedre: -inspirere dem til å fortelle om sin dag ved å fortelle dem hva en selv har drevet med på jobben. Okay, de er kanskje ikke så interesserte i kalkyler, offshore ingenørarbeid eller  PR-management (eller hva det nå er), men man kan jo fortelle hva man hadde til lunsj for eksempel, og om det har vært en god dag. Det å prate om hvordan dagen har vært kan være en god måte å bearbeide alle de nye inntrykkene på, og igjen gjøre tilvenningen enklere og mindre stressende.

Vi gleder oss som sagt enormt til å ta fatt på den nye hverdagen, som barnehagen jo er en stor og vikitg del av. 



Og så skal det bli så sykt digg å få gå på do alene. Uten publikum som bruker meg som klatrestativ...





Lykke til med barnehagestart!

________________________________________________________________________


Har du noen gode tips for en god barnehagestart?
Hvordan gikk tilvenningen da dine barn begynte i barnehage?






19 kommentarer:

  1. Mange bra tips og råd her! Barn kan reagere høyst ulikt på atskillelsen, - til tross for alle mulige forberedelser. Det er viktig at foreldre ikke tar det som et nederlag at poden står og "hyler i porten" når man går fra dem. En av guttene mine var en slik "porthyler". Det var fælt å dra på jobb med den desperate skrikingen i ørene. Jeg gjorde imidlertid (som du nevner) en avtale med barnehagen om å få en sms når leken var igang, - og for hver dag tok det kortere tid. Selv om det var hardt de dagene det stod på, gikk det bedre etter hvert. Gutten min var skikkelig utholdende; Det to tre uker før han kunne vinke "hade" uten skrik og hyl. (Phu!) Søsteren derimot var en sånn en som nesten ikke kunne få meg avgårde fort nok. Jeg ble nesten litt fornærmet...
    Noen barn sliter rett og slett mer enn andre med å skilles fra mor/far, men de fleste "porthylerne" roer seg så fort mor/far er ute av syne! Har du en god dialog med barnehagen og går inn for å "jobbe" sammen med de ansatte, så vil det meste gå seg til.
    - Lykke til alle dere med "barnahagestartere"!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er helt riktig, de har alle sin måte å takle overgangen på og det finnes som sagt ingen vanntett metode. Håper likevel at noen vil dra nytte av tipsene:)
      Og ja det er kjempeviktig å være forberedt på litt "porthyling" eller tårevåte kinn som presses mot vinduet. Det er hjerteskjærende mens det står på, men som du sier så roer de seg fleste kjemperaskt og nyter dagen likevel. Kjempeflott at du minner om at det er helt normalt at noen barn gråter litt i starten. Våre var helt merkelige for de gråt aldri under tilvenningen. Det var nesten så jeg ble litt snurt, for jeg gråt jo selv som bare det :P

      Takk for flotte innspill Mandagsmor!

      Slett
  2. Et fint innlegg med mange gode tips jeg skal ta med meg til barnehagestarten i slutten av august :)

    SvarSlett
  3. Åhhh, nå sitter jeg faktisk med en klomp i halsen. Som barnehageannsatt gjennom noen ti år er jeg sikker på at jentene dine får en fin opplevelse når de begynner i ny barnehage. Hadde alle barn fått en sånn oppfølging, hadde innkjøringen vært en fryd for barna. Så flotte tips.
    Mine tre eldste begynte i barnehage når de var over tre år så vi pratet masse om det. På den tiden var ikke mobil noe de hadde i barnehagen men de var flinke til å ringe hjem og fortelle åssen det gikk. Og som regel er de jo i full lek før foreldrene har kjørt. Andre og tredje mann startet sammen og på samme avdeling, noe j syntes var litt dumt siden de var sammen hele tiden, men det redder nok tredjemann fra å dø på seg for dette var litt skummelt.
    Fjerde mann suller rundt i skjørtene på mamman sin enda, hehe. Jeg føler meg priviligert som kan være hjemme leeenge med han.

    Lykke til med innkjøringen og kos deg med friheten din. ...

    Hilsen Renata

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Renata.
      Våre skal på hver sin avdeling, og det tror jeg blir godt for dem, hehe:)
      Nå er jeg litt i tenkeboksen mtp om Lillebror skal i barnehagen til neste år. Hvis ting blir som jeg ønsker, så kan jeg arbeide mye hjemmefra, og da føler jeg nesten at jeg må benytte muligheten for å ha ham hjemme litt lenger. Samtidig så ser jeg hvor utrolig morsomt og lærerikt det har vært for jentene mine å begynne i barnehage, så jeg må nok gruble litt mer...
      Hvor gammel er din fjerde nå? :) ååh tenk FIRE barn. Du er rik!

      Slett
    2. Han er to år og to mnd. Synes jeg har vært og er heldig som kan være hjemme med de litt lenger enn "normalt". Tenker som så at ja de har mye glede i barnehagen, men dette er for meg en verdifull tid jeg/vi aldri får tilbake. For oss har det også gjort at jeg er hjemme når de eldste kommer fra skolen. Det har de sagt selv de setter pris på og jeg ser det på dem også. Men jeg er fult klar over at dette er noe som ikke lar seg gjøre for alle, og sånn er det jo bare.
      Så på han nest yngste at han hadde godt av storbror ved sin side det første året, men fy som han vokste det siste året alene.
      Hilsen Renata

      Slett
  4. Syns du har mange gode tips som jeg som pedagogisk leder på småbarnsavdeling i alle fall blir glad for å lese.

    Min erfaring:
    * Kom på besøk. Des mer barna har vært i barnehagen og blitt kjent med barn, voksne og omgivelser des bedre.
    * Ikke heng på barnet inne i barnehagen, gi barnet rom til å bevege seg og leke, og slipp til de ansatte.
    * Snakk med de ansatte om hvordan du selv syns dette er (helst når barnet ikke hører det). Vi vet at dette for noen foreldre er mye værre enn det er for barna, og vi prøver å ta ekstra vare på disse foreldrene.
    * Vært kort og bestemt i avskjeden. Om du først skal dra fra morgenen av, så ikke bli med inn på avdelinga bare fem minutter, det blir forvirrende for barnet. Gå inn på avdelinga, si "ha det" og gå igjen. Ring heller barnehagen når du sitter i bilen for å høre hvordan det går.
    * Ikke snik deg ut uten at barnet vet det, det oppleves skremmende for mange når de oppdger at mamma/pappa plutselig ikke er der mer. Men om du skal gå fra morgenen av og barnet ikke er spesielt interessert i å si ha det er det best å la være.
    * Er det noe du trenger å fortelle de ansatte, gjør det i garderoben etter at barnet er gått inn på avdelinga, eller ring barnehagen når du har dratt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det var hyggelig å høre fra en pedagog :) Jeg har selv hatt musikk/dans/dramaped og hatt en del småbarnsped der som ofte kommer godt med. :)

      Det med besøk er en kjempegod idé som vi faktisk har tenkt å gjøre. Håper det blir mulighet for det!
      Og det med å ikke snike seg ut er viktig! Den glemte jeg å ta med, men det er jo superviktig! Takk:)

      Slett
    2. "Men om du skal gå fra morgenen av og barnet ikke er spesielt interessert i å si ha det er det best å la være."

      Best å la være og gå, eller best å la være og si hadet?

      Hilsen skremt mamma til gutten som skal begynne i barnehagen i morgen :/

      Slett
    3. Jona: Ja, besøk er veldig greit. Jeg pleier også å oppfordre foreldrene til å bruke uteområde i helgene, slik at barna blir kjent der. Særlig hvis det er litt eldre barn som begynner (disse små på under året er jo ikke så mye ute uansett i starten - ikke hos oss i alle fall.)

      Ciwi: Best å la være å si ha det. Altså, eksempel fra i dag: Mor og sønn kommer i barnehagen, sønnen løper inn og begynner å se på de andre barna og vurdere hva han selv vil gjøre. Jeg snakker noen ord med mor, også vil hun si ha det. Hun sier ha det til sønnen som ikke reagerer, hun sier ha det to ganger til, og han reagerer fortsatt ikke. På fjerde forsøk får hun kontakt og sønnen vil ha kos, og enda en kos og enda mer kos. Når mor da skal gå klamrer sønnen seg fast i bena hennes og vil ikke gå inn igjen. I dette tilfellet var det mor som hadde behov for å si ha det, ikke sønnen, og når han først ble forstyrret ble det helt feil for ham. Hadde hun bare gått hadde det nok gått mye bedre for gutten. Og hadde han begynt å gråte etter at hun var gått hadde vi pratet med ham og fortalt at mamma har sagt ha det men at han var for opptatt til å høre det. Det pleier sjeldent å være noe problem.



      Kom på en annen ting i dag og: Soving kan være litt turbulent i starten. Selv om barnehagen prøver å tilpasse seg barnas rutiner, er det ikke alltid så lett for barna å få sove, og det kan fort både bli senere enn de er vant til og kortere sovetid. Men det går seg stort sett til i løpet av 1-2 uker.

      Slett
  5. Hei! :)

    Takk for gode tips igjen, Jona! Nå har jeg fulgt deg såpass lenge her på bloggen, at jeg synes det er på tide med en kommentar her :)
    Jeg har lest bloggen din siden artikkelen om Idle Parenting kom ut på VG, og jeg synes du skriver så godt og allsidig!
    Selv har jeg ikke fått barn enda, men gleder meg veldig til den tiden kommer - om 1 års tid tenker vi å begynne å prøve om alt går som vi håper :) I mellomtiden har jeg gledet meg over dine innlegg og jeg skal innrømme at jeg har ikke akkurat fått mindre lyst på barn etter mange rørende bilder og ord. Har også tatt med meg mange tips og erfaringer du har skrevet det siste året, og hadde før jeg begynte å lese bloggen din mye av de samme meningene og tankene som deg rundt barneoppdragelse, og janteloven. (hehe!)

    Er så utrolig spent på hvor dere skal flytte, og gleder meg til å følge deg videre! Håper du fortsatt blogger om mammalivet, tips og erfaringer innen jeg blir gravid/får barn.

    Med vennlig hilsen

    Kristine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kristine!
      Så gøy med lesere som er litt utenfor den typiske "målgruppa". Det er bra med litt variasjon og andre synsvinkler.
      Kjempespennende med prøving om et års tid da! Lykke til!
      Flyttingen nærmer seg med stormskritt, og dere skal få innblikk i det etterhvert. Jeg vil bare ha alt av papirarbeid og slikt unna og få det helt offisielt først :)
      Jeg håper også at jeg kan fortsette å skrive leeenge fordi jeg trives utrolig godt med det. Skal gjøre så godt jeg kan! ;)

      Slett
  6. Hei! Fint og klokt innlegg - som vanlig :-) Jeg skrev om det samme - hvordan få en best mulig barnehagestart - for et par uker siden. En del av det samme og noe annet - om man virkelig vil "lese seg opp" på barnehageoppstarten ;-)

    http://toplusstre.com/2013/07/23/en-best-mulig-barnehageoppstart/

    Fin kveld til deg!

    SvarSlett
  7. Så fine tips! Disse skal jeg ta med meg til 1-åringen min begynner i barnehagen på onsdag. Blir spennende! Lykke til med ny barnehage til dere:)

    SvarSlett
  8. Hei Jona, for et flott innlegg- og takk! Skal ut i denne nye verdenen om et par uker for første gang og jeg gruegleder meg. Har tenkt mye på det med avskjed i barnehagen. Alle sier det samme, gå selv om de gråter. Javel- har jeg tenkt. Til jeg kom over innlegget" ikke gå, mamma" skrevet av tilknytningspedagogene. Har du lest? Og hva er Evt dine tanker? På forhånd, takk. Jea;)

    SvarSlett
  9. Jona!
    Nå er jeg så spent på hvor denne barnehagen er ;D
    Mange fine tips, og jeg er ganske så sikker på at du er en helt fantastisk mamma for dine vakre små!
    Tilstede er vel stikkordet. Både når det gjelder barnehage og alt annet man gjør med barna. Og det høres det ut som du er Jona :-)
    Vi begynner å bli god på barnehagetilvenning nå, har vært igjennom det med alle fire...he he
    Men vi har "jukset" litt, jeg må innrømme det.
    For alle har gått i samme lille barnehage, og på samme avdeling alltid, til tider tre av barna samtidig, så de har jo hverandre uansett. I tillegg har de vært med på henting og levering fra de er født, så de har jo vært ganske kjent i barnehagen i det de starter. TRYGGHET!
    Ellers er jeg en sånn som somler og bruker lang tid når det kommer til barnehagen. Jeg er så heldig at jeg "alltid" har god tid, og jeg elsker å skravle i barnehagen, både med de ansatte og de andre barna (ja jeg er en skravlebøtte hvis du ikke har skjønt det enda..øøh..). Jeg tror det er med på å få barna til å føle seg trygge der, de ser at jeg elsker å være i barnehagen, så hvorfor skulle ikke de? Og ved å kjenne de som jobber der har jeg også funnet ut at de er glad i barna mine sånn helt på ordentlig, og det er trygghet for hønemor ;-D
    Ja ja, jeg kunne skrevet en bok om dette også he he, men i bunn og grunn ville jeg egentlig bare si at jeg er veldig enig med deg Jona :-D
    Klem Hege

    SvarSlett
    Svar
    1. arbeider i barnehge og det er ikke noe peronalet setter pris på når foreldre som har veldig god tid blir i barnehagen og skravler. De forstyrrer leken, personalet og fokus blir da ofte på den voksne,istedet for at barna skal ha fokus på hverandre og leken.

      Slett
  10. det verste er foreldre som sier, nå skal jeg snart gå. er det greit at jeg går nå? nei,svarer barnet. jamen mamma må på jobb.jeg må gå nå! Hvorfor spør de barna sine når de ikke respekterer svaret?Sende en 10mnd. barn i barnehave er ikke bra heller mener nå jeg. De har ikke noe behov for sosialesering da . Burde idieltsett vente til de ble to,to og et halvt 3 år.

    SvarSlett
  11. Så positivt og konstruktivt innlegg! :-) Mini skal starte i barnehagen på mandag, han er nettopp blitt 1 år og er veldig sosial, men også veldig mammagutt...så jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå. Selv merker jeg at jeg får tårer i øynene bare ved tanken på at han skal være "alene" hele dagene, men samtidig vet jeg at det kommer til å gjøre ham godt - i hvert fall på sikt. Det er verre med mamma'n tror jeg; og desto bedre å lese et lystbetont innlegg om barnehagestart. :-) Skulle selvfølgelig gjerne ha ventet et halvt år til, slik at han kanskje skjønte mer av det hele, men dessverre er det økonomien som legger føringen akkurat nå. Men jeg har en god følelse når det gjelder barnehagen han skal starte i, og jeg har lovet meg selv at jeg skal bruke de timene vi har til rådighet før og etter barnehage - og i helgene - på skikkelig kvalitetstid sammen med ham og familien; andre ting får vike nå den neste tiden; han er tross alt det viktigste og skjønneste jeg har! :-) Lykke til med barnehageoppstart for dine - og kos deg med minstemann!

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...