30 Magen fra uke 6-37

Nå som det er like før denne herlige babymagen forsvinner, så tenkte jeg det var på sin plass med en liten bildeserie... Slik har magen min vokst siden i fjor sommer:



Det er helt sprøtt å se bildene av den spinkle kroppen på det første bildet... Var jeg virkelig så liten og flat? 
Og det er enda mer freaky å tenke på det som har skjedd inni kroppen min ila de siste månedene...
Siden juni i fjor har lillebror gått fra å være en liten celleklump på størrelse med spissen på en blyant, til å bli en svært aktiv, lubben og ferdigbakt baby på nå (minst) 3600gram! 
Hvor stor han blir til fødslen, det gjenstår å se...

Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal tro om alle disse vekstestimeringene som vi har hatt. Lillesøster R f.eks, ble på et tidspunkt (Rundt uke 30) målt til å bli 4500gram ved 40 uker, for så å bli målt til å være ca 500gram mindre ved neste måling, to uker senere! 
Hun ble født 4 dager over termin og var 4040gram. 
Lillebror i magen har blitt estimert til ca 3800gram ved termin, men noe sier meg at han nok ender på nærmere 4000gram... 

Samme med disse SF-målene som man henger seg oppi.... det trenger ikke nødvendigvis å bli en gigantisk baby selv om SF målet er høyt, men likevel så maser noen leger veldig om dette, og gjør mammaer bekymret for at de skal føde en 5kilos-klump, helt uten grunn. 

Har du erfaring med vekstestimering av babyen i svangerskapet?
Stemte estimeringene med fakta?

7 Lavkarbo: Grove rundstykker med Parmesan

Jeg har blitt bedt om å dele lavkarbo brødoppskrifter på bloggen, men jeg må innrømme at nettopp brød har  har vært en akilleshæl i min lavkarbo-bake karriære.....inntil nylig! 

Endelig, etter mye research (les: googling) fikk jeg prøvd meg frem til en oppskrift som resulterte i ordentlig mat som ikke smakte høgg. People, I give you: Grove rundstykker med Parmesan. Jeg er frelst. Disse har rett konsistens, smaker ikke "eggete" og metter sinnsykt godt. De ble til og med godkjent av både ungene og mannen, og de lar seg ikke akkurat imponere så lett...

Du trenger:
150gram tyrkisk yoghurt/ rømme (ikke lettvariant!)
4 egg
4ss olje
2 ts bakepulver
20gr linfrø
50gr solsikkefrø
70gr sesamfrø
70gr kruskakli
1 ts fiberhusk /psyllium husk
4 ss finrevet parmesan

Og så litt egg og melkeblanding til å pensle med.
Pluss litt ekstra parmesan og evt. gresskarfrø (hvis du liker det) til å strø over.

Slik gjør du:
1. Sett ovnen på 180 grader. Pisk eggene med en gaffel. Sett til sides noen få ss egg til pensling. Bland så inn olje og yoghurt i eggene.
2. Bland alt det tørre i en egen skål. 
3. Bland vått i tørt og la deigen svelle i 5 min. 
4. Kle en stekeplate med bakepapir. Ta vann på hendene og form deigen til 6 like store rundstykker og ha dem på stekeplaten.
5. Ta fram eggeblandingen som du satte til sides, ha et par ss melk oppi den, og pensle rundstykkene godt. Strø litt revet parmesan og evt. gresskarfrø over. Stekes i ca 25 min midt i ovnen.

nyt! 

Rundstykkene oppbevares best i en brødpose (papir) i kjøleskapet. Gjemt bort fra dem du bor med, slik at du får ha dem i fred..

Hva er deres favoritt helgefrokost?

8 Tips: Fint til barnerommet & Rabattkode

Sukk...Her sitter jeg og drømmer meg bort på Jollyroom sin nettbutikk. De har sendt meg en rabattkode som jeg kan dele med mine lesere. Denne helgen får vi 20% på alt som står under Innredning på nettbutikken.  Her ser dere mine innredningsfavoritter:

Jabadabado Knagger Stjerne / Leander Vugge / Kids Concept Vimpellenke
Skip Hop Uglekasse / Färg & Form Rislampe Skyer / Jabadabado Eske POP
Klikk på Produktnavnene for å komme direkte til varen!

Ugler, skyer og stjerner! Me likey! Og vimpler er så utrolig søtt og gjør så mye med et rom. Jeg prøvde faktisk en gang å lage slike selv, men må nok  friske opp sykunnskapene litt før jeg prøver igjen, for det ble katastrofe for å si det slik... 

Anyways, mer fint:

Frank & Poppy Pute /  Klippan Mummi Teppe /
Kids Concept Trappestol / Kids Concept Oppbevaringsboks

Nevnte jeg at jeg har en ting for stjerner? Og ugler? hehe!

Den trappestolen er sikkert superpraktisk til kjøkkenet når ungene skal hjelpe til med (evt sabotere)middagen! Har lyst på en slik en. Og Mummitrollet...åh barndomsminner! 

For å få 20% rabatt bruker dere koden: innredning i kassen. Husk å klikke på "bruk rabattkode"  hvis dere handler da, slik at dere får rabatt! 

Koden er kun gyldig fra nå og fram til mandag 25.02 klokken 24.00

Kjenner at redebyggingshormonene strømmer på når jeg sitter og blar meg igjennom sånne nettbutikker...er jo så mye enklere å klikke hjem et par godsaker i steden for å dra på shoppingsenter... farlig!

Så dere noe dere likte?

Pleier dere å handle interiør og barneting på nett? 
Hvor da? Har dere noen gode tips?

2 Tenk utenfor Tavla

Det hender ikke akkurat sjelden at jentene gir meg en skikkelig aha opplevelse. De overrasker meg stadig, og viser meg at jeg nok ikke er like kreativ og åpen i sinnet som det jeg tror jeg er. Jeg har mye å lære.

Lillesøster ba meg om å hente ned kritt fra hyllen. Jeg tenkte med mitt logiske, lineære voksensinn at hun hadde tenkt å tegne på den lille tavlen, og ba mannen om å hente den til henne.

Vel, tavlen fikk stå helt urørt og ren den. Lillesøster hadde større planer.
Det var "kaffebordet" til Tippoldemor som skulle forvandles til et kunstverk.

Jeg har aldri tenkt på det før, men bordet har en overflate som er helt perfekt til å tegnes på med kritt!

Dette hadde hun tenkt ut helt selv, og planlagt før hun i det hele tatt ba meg om å hente krittet. Det var helt tydelig, for hun gikk straks i gang med å tegne på bordet.

Storesøster ble tydelig fascinert og ville være med. Hun fikk være kunstnerassistenten til Lillesøster.

Men er det ikke stress med griset? -tenker kanskje noen.
Nei. Gris blir det uansett hva de holder på med nesten. Og de tjue minuttene som de koste seg med krittet var dyrebare for en mamma som er litt i overkant frynsete i nervene etter en uke med sykdom og utrolig krevende og sutrete små jenter. Dessuten kan jo kritt vaskes bort på null komma niks med litt vann!

Det ble litt forhandlinger da de plutselig skulle tegne på gulvet også. Vanligvis hadde jeg bare latt dem gjøre det, men siden jeg NETTOPP hadde vasket og BONET gulvet i min meget gravide tilstand, (noe som krevde en god del svette og litt tårer) så ba jeg dem vennligst la det være. De forstod, av en eller annen merkelig grunn, (kanskje fordi jeg hadde gråten i halsen hehe) og fortsatte på bordet.

Mens de holdt på med kunstprosjektet sitt, fikk som sagt den lille tavlen ligge helt urørt, og da jeg tittet bort på den, så var det akkurat som jeg hadde en liten aha-opplevelse.

For det har vært diverse ting jeg har tenkt mye på i det siste. Voksen-dilemmaer og sånt vet dere. Jeg har søkt etter det riktige svaret. Den riktige løsningen. Jeg har tenkt mye på hvordan andre folk har løst lignende dilemmaer med bra resultater osv.

Men så slo det meg, da Lillesøster tegnet så og si over alt unntatt på tavlen som jeg antok at hun ville tegne på, (med et glimrende flott resultat forresten) at jeg ikke nødvendigvis trenger å tenke på "hvordan andre ville gjort det", hvordan folk pleier å gå fram eller hvordan folk forventer at jeg skal gjøre ting. Det handler bare om å tørre tenke utenfor boksen tavla!

Blir det helt feil så kan man jo begynne på nytt igjen.




Blir du ofte overrasket av dine barns kreativitet?
Hva føler du at du har lært/kan lære av barna dine?

4 FOTOFREDAG: Et glimt av Berlin

Da jeg fikk mitt første Canon kamera i fjor, ble det til en liten hobby for meg å gå turer med ubestemt destinasjon og bare ta bilder av alt som kapret blikket mitt underveis. Her er noen av mine favoritter fra rusleturene mine rundt i Berlin.

En ung herremann på tur med en sykt støyende boombox fra 80-tallet. Only in Berlin

Gidder du ikke å male huset ditt? No problemo in Berlino. Bare bestill en grafittikunstner i steden!

Fysiske påminnelser om en tung fortid.

Lekeplass OG byggeplass...var ikke det litt rart?

Lekeplass og GRAVPLASS i et. -Ok DET er litt rart. Only in Berlin!

Noen hus er bare så fulle av historie at jeg glemmer hvilket år jeg lever i.

Høsten i Berlin i fjor var lang, varm og nydelig!

Når jeg ser disse bildene, merker jeg at dette er noe jeg savner å drive med, så det blir garantert noen lange gåturer med Lillebror og det nye Canon fotoapparatet mitt til våren!  

Har du vært i Berlin før?
Hva husker du best fra turen?

In other news fra oss: Jentene er fortsatt syke og trassanfallene og hostekulene kommer som perler på en snor. En syk (nesten-)toåring midt i heteste trassalderen er seriøst a force to be reckoned with...

Vi har hatt en uke med sykdom nå, og jeg merker at jeg ikke har spesielt lyst på en uke til. Har lyst til å bare sette meg på benken Inbytter, please?

Og ja, jordmor er også blitt syk! Hun er så dårlig at hun måtte avlyse i går da hun egentlig skulle komme og ta en sjekk. Fikk ny time på mandag da. Så nå satser vi på at Lillebror holder seg på innsiden i hvertfall noen dager til, slik at søstrene og Jordmor rekker å bli friske. 

Ønsker dere god helg!

Kommer innom en tur senere.

30 Min andre fødsel

Må bare få delt min andre fødsel med dere før det snart blir på tide å skrive min TREDJE fødselshistorie. At det går an å ha to så vilt forskjellige fødselsopplevelser hadde jeg aldri trodd...

Magen i mars 2011. Et par uker før fødsel

Jeg er fire dager på overtid, og hvis du har opplevd å gå på overtid selv, så vet du at hver dag over termin føles omtrent like lang som, tjah en måned ca.. En sykt lang måned.

Jeg er rimelig overbevist om at Lillebrøster i magen ikke har tenkt seg ut med det første. Faktisk så overbevist at jeg har begynt å venne meg til tanken på å gå gravid for alltid. Jordmor har vært her i dag og satt akupunktur for å prøve å få ting i gang, men nei. Det vanker ikke så mye som en kynner engang. Mannen har et møte denne kvelden. Det tar ca 30 min med sykkel å  komme dit. Jeg sender ham av gårde etter at Storesøster har sovnet, for jeg kommer aldri til å føde denne ungen likevel. Jeg har leid to filmer, og rekker akkurat å se ferdig den siste før jeg bare MÅ opp av sengen for å tisse.

21.30: Var det en rie? Jo. Jeg tror jeg nettopp hadde en rie. Eller bare en sterk kynner kanskje?

21:45: Okei. Fikk en til nå og det røsker skikkelig! Jeg HAR faktisk rier! Kanskje babyen kommer i løpet av natten? Can I get a HALELUJAAAH!?

Jeg bokstavelig talt hopper av glede over å endelig være i gang. Og så må jeg jo le av meg selv. For har du sett en 41uker gravid dame hoppe? Nei? Det er ikke særlig elegant.

Uansett: plutselig blir det hele litt mer seriøst. Rier med 10 minutters mellomrom og intensiteten øker kraftig for hver ri. Nå jeg like vondt som jeg hadde etter 3 døgn inn i min første fødsel. Jeg ringer mannen og stønner frem at han "kanskje burde tenke på å komme hjem snart for jeg har litt sånn eh, rier, tror jeg, kanskje.." 

Tror han skjønte på stemmen (og stønningen) min at dette var en  smule mer seriøst enn det jeg ville ha det til, for han syklet riiimelig fort hjem...

22.15: 4-5 minutter i mellom nå! Hvor i helsikke blir det av mannen min!? Kanskje jeg bør ringe Jordmor nå. Oops...det var det ja.

Vi har planlagt en sykehusfødsel sammen med vår egen jordmor på "myk" fødeavdeling. 

Jeg skal etter planen ringe jordmor så fort ting er i gang, slik at hun kan komme hjem til oss og sjekke ståa. 

22.20: Okay, ringt jordmor: check. Hun er på vei hit. Nå kommer riene tett som hagl her. Hei hur det går!

Klokken 22:30 -nøyaktig en time etter første rie, fyker mannen min inn døren og svigermor ankommer rett etter ham. (Hun skal passe Storesøster) Han ordner med varmeflaske til meg som jeg har mellom beina. Det hjelper så utrolig godt! Nå kommer riene så tett at jeg har helt mistet oversikten. 2 minutter i mellom, maks 3 og de varer i 1minutt. Jeg må konsentrere meg. Han spør om ikke vi heller skal møte jordmor på sykehuset kanskje. Jo, det er nok lurest, tenker jeg og ber ham ringe henne og si at hun må snu. Og bestille taxi til oss i samme slengen. Nu blir det baby!!

Klokken 22:45 roper mannen til meg at nå er taxien her. Jeg sitter på do og skjønner ikke hvordan i all verden jeg noen gang skal klare å reise meg uten hjelp. Hvorfor, HVORFOR låste jeg døra? Riene kommer så tett at jeg har ikke tid til å tenke. -Kanskje jeg bare burde bli her og føde? Jeg titter bort på badekaret. Det frister.

"Vær så snill da, jeg tror vi bør forte oss litt!" roper mannen til meg.

Jeg får summet meg og åpnet døren mellom to rier. Mannen røsker med seg sykehusbagen min (eh, flyttelasset heter det vel. En trillekoffert, en bag og en veske...)  og vi løper ut til taxien. Eller, vel okay... Jeg vagger fire-fem skritt i mellom riene, før jeg må henge på mannen igjennom en 1minutt lang rie, for så å vagge noen skritt til, og sånn går det frem til drosjen.

Taxisjåføren er litt irritert når vi endelig kommer frem til bilen, men når han ser den gigantiske magen, den enda større bagasjen min og svetteperlene i pannen på ektemannen, så smiler han bredt.

"Nei så artig! Jeg kjørte nettopp en annen fødende til sykehuset! To på en kveld! DET har ikke skjedd før!" 

Mannen min ler og stemningen blir veldig munter i et lite øyeblikk.

Helt til jeg smiler et smil som nok er mer skremmende enn det er vennlig. Jeg har rier folkens...Seriøse rier. Slutt å fortelle anekdoter for fanken og få meg inn i den drosja! 

Klokken 23.00 sitter vi endelig i taxien på vei til sykehuset. Av en eller annen grunn kommer riene litt sjeldnere nå. Opp til 5 minutter i mellom, men de er veldig sterke. 

Taxisjåføren babler i vei om den forrige dama som han kjørte på sykehuset, og jeg lager kloremerker i skinnet på setet foran meg når jeg puster meg igjennom riene. Varmeflaska er fortsatt godt plassert mellom beina.

Mellom to rier får jeg stønnet frem et spørsmål til sjåføren: hvor lang tid vil turen ta?? (og hvorfor i helsikke må du kjøre over absolutt alle hullene som finnes i asvalten i Berlin??)

Ca 26 minutter sier GPS'en hans. 

photo by: holger

Riene fortsetter å hagle på, og plutselig merker jeg hvordan jeg helt automatisk knurrer litt mot slutten av rien. Jeg har ikke kontroll: kroppen har så smått begynt å presse, og vi har fortsatt 10 minutter igjen til sykehuset. 

"Ehm, du høres ut som du må presse snart..kan det stemme?" sier mannen min som kjenner igjen den karakteristiske knurringen fra første fødsel.

"Øøh.Jepp. Stemmer det!" får jeg bjeffet frem i mellom to rier. Jeg er helt satt ut. Klarer ikke å fatte hvor fort dette går.

"Okay, okay, det går bra" sier mannen min. "Bare si ifra hvis du ikke klarer å holde igjen lenger, så slenger du beina opp på setet her og jeg tar i mot. Dette går fint vettu."  

På dette tidspunktet ble taxisjåføren, som i utgangspunktet var ganske så brun i huden (tyrkisk oprinnelse) helt LIKBLEK i trynet. 

Tror ikke han var like gira på fødsel i baksetet som det mannen min var.

Ca klokken 23.25 ser jeg at vi ankommer sykehuset på venstre side. Jeg ser hovedinngangen og innkjørselen, men taxisjåføren fortsetter (av GUD vet hvilken grunn) FORBI inngangen og mot parkeringsplassen. Nå er plutselig ikke mannen min så kul lenger. "UNNSKYLD MEG mend du har ikke tenkt å la oss GÅ fra parkeringsplassen? SNU bilen NÅ!"

Sjåføren får plutselig tilbake fargen i ansiktet. Litt mer rød enn før da men. Spesielt på ørene.

Han kjører oss til hovedinngangen og åpner dørene for oss. Jeg puster meg igjennom en siste ri før jeg velter meg ut av taxien og vagger inn hoveddøren.

"Trapp eller heis?" spør mannen av gammel vane i det vi kommer inn -før han rekker å tenke seg om. 

Jeg gir ham mordblikket. 

Det ble heis.

I heisen får jeg en superkraftig rie og kjenner at hodet til babyen er på vei og ser for meg avisoverskriftene. "Heisfødsel -fødte i buksa!" 

Vi kommer ut av heisen oppi 3. etasje, og mannen må tenke seg om litt før vi går inn en lang gang. I enden av gangen stopper vi igjen og jeg puster meg igjennom en ri, men merker at mannen klør seg litt i hodet og ser seg rundt. "Har. Vi. Gått. Oss. Vill. Nå?" spør jeg, med en stemme som kunne skremt vannet av The Joker.

"Neidaneida. Jeg tror-eh jeg er helt sikker på at det var her!" 

Han tar meg under armen og hjelper meg inn gangen til venstre. Der! Endelig! vi er fremme!

Jeg ser "fødeavdeling" skiltet lyse mot meg som himmelens porter over døren. Men vi kommer oss ikke inn. Jeg får en ny ri, og blir stående og henge på mannen min ute på gangen. Denne rien er så heftig at jeg roper "åå nå kommer deeeen!" 

Dørene til føden rives opp og ut kommer jordmor sammen med en fødselslege. 

Jeg aner ikke hvordan de klarte det, men ca 30 sekunder senere ligger jeg på en benk inne på et undersøkelsesrom på føden. 

Undersøkelsesrom ja. Jeg forstår ikke helt. Stønner ut midt i en rie at "Dere skjønner vel at ungen er på vei ut eller!?" 

Joda, de skjønte det. Jordmor river av meg buksa og undersøker meg mens hun nonsjalant meddeler at det er FULLT på føden i kveld og at jeg har " hmm skal vi se hvor langt du er komme-OJ SANN hodetståriåpningenher!!!"

Vannet mitt går over hele outfiten til Jordmor, og jeg får beskjed om at det er fritt fram for å presse. 

Et, to, tre press så er hodet ute! HERREGUD så god jeg var til dette plutselig, tenker jeg. (I forhold til over en time pressing i første fødsel) 

Jordmor spør om jeg vil ta på hodet til ungen. UÆÆ tenker jeg, men skit la gå. Jeg prøver.

Jeg strekker ned hånden og hvisker rolig, om enn litt kleint til babyen min som er halvveis inni denne verden: "Ehm hei du. Dette er rart. Nå er vi ferdige snart lille venn."

 På neste ri presser jeg alt jeg kan, men babyen beveger seg ikke én millimeter. Det virker som om babyen sitter bom fast med skuldrene.
Jeg merker at fødselslegen friker ut. Hun sier at hun ikke har tang eller sugekopp tilgjengelig inne på dette undersøkelsesrommet og mister brått fargen i ansiktet.

Jordmor vet råd. Hun ber meg bytte posisjon. Flytte litt på hoftene, og JØSS der fikk jeg en ri, begynte å presse litt, men babyen bare surfet ut på en bølge av fostervann, helt av seg selv.

Jeg fikk babyen rett opp på brystet. Hun brølte litt, og alle senket skuldrene om ca hundre hakk. HUN en jente! Jeg hadde RETT. Det ble en Lillesøster!

Utrolig heftig, men herlig opplevelse!

Så bare lo vi. Det hele var så uvirkelig. Der var hun, sånn helt plutselig.
 Alt hadde gått så utrolig fort og greit. 

Jeg spurte mannen hva klokken var. 

23.37. TO TIMER etter første lille rie var jenta vår født. Jeg følte jeg hadde løpt et marathon og vunnet noe så VANVITTIG overlegent og jeg var helt i sjokk. 

En styrtfødsel. 

Jeg som brukte over tre døgn på å føde Storesøster hadde nå født på TO timer! 

Jeg var i ekstase. Jenta vår fikk top score på apgar, og var hele 4040gram og 54 cm lang! 

Dette var, til tross for sinnsyk action med taxitur osv -en fantastisk fin fødsel i mine øyne. 
Jeg tar gjerne en to-timersfødsel igjen! 

_______

Har du opplevd en styrtfødsel? Syns du det var bra eller for intenst?

Dere som har flere barn: var deres fødsler også veldig forskjellige?

______

8 Confession: Jeg er litt hykler

Ja, jeg føler meg litt som en hykler for tiden. Men sånn går nu dagan med to småtroll som er helt slått ut av en eller annen monsterbasille. Storesøster har vært nede for telling i en knapp uke, og nå var det jammen Lillesøster sin tur til å bli skikkelig dårlig. De første dagene prøvde vi å tviholde på våre rutiner og regler for ellers blir det jo sååå stress å komme tilbake til hverdagen når de små tror det er blitt normalt å se på TV hele dagen og at mamma og pappa kler på dem, bærer dem rundt og mater dem som babyer... 

Men etter et par dager med sykdom så lot vi alt flyte. Drit i rutiner. Så lenge vi kan forhindre bare et hysterisk anfall, og så lenge de små pasientene er sån nogenlunde fornøyde i et lite minutt, så er det verdt det at vi må kjempe oss tilbake til de vanlige rutinene når dette går over.

Jeg pleier å få så innmari dårlig samvittighet hvis jeg lar ungene se på TV, annet en bare litt på morgenen, og egentlig er jeg jo heeeelt i mot bestikkelser. Jadda... Men det har jammen blitt en haug av begge deler i løpet av de siste dagene. 

Til og med desperate forsøk på å "aktivisere" barna og "gi dem noe å gjøre" har det blitt -selv om jeg egentlig er idle parenting -fan inntil hjerterota. 


Desperate times call for desperate measures... og jeg føler meg litt som en hykler.

Bestikkelser: Smokk er kun lov på natta og sjokolade på hverdager er jo helt uhørt... jadda...

Klarer dere å holde på rutiner når barna er syke, eller sklir det som regel ut? 

12 Nesting

Jeg var redd for at det aldri skulle komme denne gangen. Instinktet. Vel, bedre sent enn aldri.

"Nesting instinct refers to an instinct or urge in pregnant animals to prepare a home for the upcoming newborn(s). It is found in a variety of animals (both mammals and birds) including humans. [...]"

Se så fin seng du får Lillebor! -ikke det at du kommer til å sove i den da, hvis du skal følge i dine søstres fotspor...

"It is commonly characterized by a strong urge to clean and organize one's home and is one reason why couples who are expecting a baby often reorganize, arrange, and clean the house and surroundings. [...]"

Merinoull og silke er det eneste som får komme nær babyhuden din i begynnelsen.

Jeg gleder meg til å susse babyføttene dine.

"In human females, the nesting instinct often occurs around the fifth month of pregnancy,but can occur as late as the eighth, or not at all. It may be strongest just before the onset of labor."          source: wikipedia

Fine dressen som begge søstrene dine har brukt

Snart

Mammaer: når begynte dere å merke redebyggingsinstinktet? 

Fikk dere det berømte vaske og rydde-kicket rett før fødsel?

Fikk pappaen et snev av "the nesting instinct" han også kanskje?

5 Hjemmelaget Lavkarbopizza med Chorizo

Denne herligheten laget jeg for første gang i går og den gikk rett til topps på lavkarbo-middagslista vår! En pizza med hjemmelaget, tynn bunn med bla. chorizo (spansk pølse) og masse digg som topping. 

Frem til nå har jeg egentlig bare laget lavkarbopizza med lavkarbo-brødmix som bunn, fordi jeg aldri helt har fått til å lage pizzabunnen selv. Men denne gangen lyktes det endelig, og dæven, den var god! 

Du trenger:
(til en pizza for to voksne ca 40cm diameter)

Bunn:
2 egg
2ss revet ost
2 ts psyllium husk eller fibehusk
5 ss kikertmel
3 ss mandelmel
2 ss kli
2 ts tørket oregano
1 ts tørket rosmarin
1 ts salt
1ss olje
2ss rømme/kesam
1ts bakepulver

Saus:
1dl hakkede tomater fra boks
1ts tomatpure 
1dl vann
1/2 ts salt
2ts oregano
1ts rosmarin
1-2 finhakkede hvitløksfedd

Topping:
Revet ost 
Chorizo
paprika


Slik gjør du:
1. Ha alle ingrediensene til pizzabunnen i en bolle og mix med stavmixer til det blir en glatt, tykk røre. Hvis deigen virker altfor tørr, så kan du spe på med 1ss rømme eller 1 ss olje.

2. La deigen stå og svelle litt i skålen mens du blander sausen og kutter opp topping.
Vi brukte chorizopølse, marinerte svinestrimler, gul paprika og mozarella som topping.

3. Kle en stekeplate med bakepapir, og ha pizzadeigen på bakepapiret. Ha et stort ark plastfolie over deigen og kvjevle den forsiktig til den blir så tynn som på en italiensk pizza, ca 40cm i diameter. Ta av folien, pensle med litt smeltet smør eller olje for å gjøre den ekstra sprø og forstek i ca 10 min på 180 grader. (Følg med på bunnen, den skal ikke bli veldig brun enda.)

4. Ta pizzabunnen ut og ha på saus, ost og topping. Dryss litt oregano over. Stek i ca 10 minutter på 180 grader.

Voila! Nyt!

Ingrediensene finnes på helsekost eller dagligvare med stort utvalg. Evt. kan man handle på nettisder som f.eks funksjonell mat. Kikertmel (også kalt garbanzo <-her hos iherb) er laget av tørkede kikerter, og finnes også på innvandrerbutikker og delikatessehandel. Jeg har funnet kikertmel hos en tyrkisk matvarebutikk her i Berlin.


Så hvorfor ikke slå til med pizza midt i uka? 
Pizza er min favoritt kosemat, men jeg får desverre veldig fort vondt i magen av hvetemel. 
Men denne oppskriften er jo melfri, så jeg kommer til å lage denne igjen og igjen. Skulle ønske vi hadde rester! 

Hva lager dere når dere får lyst på noe ekstra digg midt i uka? 
Tilhører pizza og slikt kun helgen?

10 Slipp oss ut!

SLIPP OSS UT! To små prinsensser som begynner å bli litt smålei av mamma..."La oss klatre ut av vinduet!"

Stakkars sjuke små. De blir så fort lei av å bare henge med mamma og pappa. Spesielt mamma. Gud for ei kjedelig dame. "Jeg orker ikke å se deg akkurat nå mamma!" har blitt en ny slager. Hjelp...

Det som er verst er at Storesøster er så fryktelig trist og lei seg hele tiden. Hun er ordentlig slått ut av denne basillen. Jeg har aldri sett henne slik før. Hun vil bare ligge under et teppe på sofaen hele dagen mens hun drikker juice og ber meg vennligst om å gå vekk hvis jeg finner på å prøve å muntre henne opp. Finnes ikke noe mer irriterende enn en bekymret mamma vettu... Mens om natten finner hun det veldig passende å våkne hundreogtretti ganger og rope "MAAAAAMA PAAAPPA Jeg er ALENE i sengen!"

Det er ikke akkurat så god plass til en smellgravid mamma i barnesenga, men jeg legger meg nå ned i den likevel og stryker henne over håret, sånn som jeg får beskjed om. (Og ber en stille bønn om at sengen skal holde)

Og så vil hun helst bli bært på do når hun må dit, og ikke kan hun kle på seg selv lenger heller, stakkars lille. Det er ikke akkurat noen picnic for meg å holde på slik med denne badeballen av en mage, men a mom's gotta do what a mom's gotta do. -Ikke sant?

Lille pjuske jenta mi ville plutselig leke fotomodell. 

Hvordan er deres unger når de blir sjuke? Blir de veldig sutrete, eller bare kosete og stille?

27 37weeks -The window

37 uker har kommet og gått. Endelig er vi innenfor "the magic window". Nå har Lillebror lov til å komme! Dagens photoshoot ble kjempelang og jeg tok sikkert hundre bilder... 

"Mamma du må ikke sitte der! Vinduskarmen knekker!" Eh jo takk for deeeet kjære lille. 

Jentene ble født på termindato (Storesøster) og 4 dager over (Lillesøster), så jeg har ikke særlig store forhåpninger om at Lillebror bestemmer seg for å komme før 10.mars. 
Det føles fortsatt som en liten evighet når jeg tenker på at det kan være 5 uker igjen, men samtidig så er det jo litt spennende, for i teorien kan Lillebror komme når som helst nå.

Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer tar det av med tanke på utfoldelse og eksperimentering på den ukentlige hjemmephotoshooten... Jeg gruer meg nesten litt til magen blir borte, selv om jeg vet at jeg får verdens største premie i steden. Det er bare noe helt spesielt å gå rundt å bære på et nytt liv, og jeg skal virkelig passe på å nyte og sette pris på disse siste ukene. Og de skal dokumenteres godt, sånn i tilfelle dette blir helt siste gangen jeg er så heldig å få ha baby i magen. Denne serien under her ble kanskje litt vel på den artistiske siden, men jeg likte den. Vad tycks?

Stakkars sjuke Storesøster lå i sengen og instruerte meg med den hese pipestemmen sin.
"Se opp nå mamma. Slutt å gjøre sånn med armen. Hør på meg da!" 
Det er vel ikke lenge til hun overtar fotograferingen også.  Hun vet at Lillebror kan komme når som helst nå, og spør hele tiden om ikke han bare kan værsågod å "smette ut snart." Hah! om det bare hadde vært så enkelt gitt... 

Det ble som sagt enormt mye med bilder, men jeg tror jeg lar det holde med disse. Så kommer kanskje flere i morgen hvis jeg får tid til å gå igjennom resten. 

Meeeen en liten tulleserie måtte det jo bli...
People: meet sporty mum! Den hittil ukjente superhelten som er så myk og rund, men som har muskler av stål som holdes skjult helt til hun må bære to syke skrikerunger i seng midt på natten. Hoho! Watch out!

Jeg ber om unnskyldning til min tenåringssøster B, som kommer til å bli om mulig enda flauere over å være i slekt med meg etter dette stuntet. Beklager dypt fra hjerterota søs, men jeg kan ikke noe for at jeg er superkul.

Hvis dere har forslag til bilder og tull jeg kan finne på med denne kulemagen før den blir borte, så er det bare å skrike ut! Veldig stas med inspirasjon til foto ;)

Mammaer: når ble deres barn født ift termin?
Dere som har flere barn: Finnes det håp for at jeg slipper å gå over tiden siden dette er 3.mann?