26 Tre

Surprise! Jeg er her enda! Tre dager over.
 Litt mer gravid enn i går, og takket være en spontan intimkonsert: -litt mer fødeklar. 

I går var altså jentene ute en liten tur sammen med Oma, og det var så deilig å få puste ut. Tror de små også var rimelig glade for å få en liten pause fra mamma og pappa, for da de kom hjem, skjedde det noe magisk! De holdt en av de herlige, spontane konsertene sine for oss hjemme i stua. Storesøster spilte ukulele, Lillesøster holdt takten med xylofonstav, og begge to sang hver sin sang, samtidig. 

De rigget til og med en liten scene av en trekasse, og konserten varte i over et kvarter. Det var så herlig å se dem sånn. Endelig begynner de å ligne på seg selv igjen.

Da de var ferdige, gav de seg selv en stående applaus og Lillesøster ropte høyt "BVAVO BVAVOO!" 

Mammahjertet smeltet selvfølgelig som sjokolade i en klam bukselomme, og jeg måtte felle en tåre. (Helloooo hormones..) 

Litt synd at jeg ikke fikk bilder av konserten, men jeg følte ikke for å forstyrre dem i øyeblikket. Akkurat da var det viktigere for meg å bare nyte og suge til meg den herlige stemningen i stua. 

I dag var jordmor på besøk. Andre overtidskontroll, og det er ikke mye som har endret seg siden sist. Det virker som kroppen min har satt ting litt på pause pga stresset vi har hatt den siste uken. Jordmor sa hun kunne merke at jeg var veldig stresset og anspent i kroppen, så hun kjørte på med litt ekstra akupunktur i dag for å roe nerver og for modning for fødsel. 

Når helsekortet er fullt og kontrollene må føres på gule lapper er det vel kanskje på tide å føde?

Jeg føler meg litt bedre etter at jeg fikk fikset tannen min, og det ser ut til at jentene muligens er på bedingens vei, ( *BANK i bordet!* ) så nå må jeg bare få roet nervene mine og komme i ordentlig avslappet fødemodus slik at kroppen blir klar og lillebror ikke må vente altfor lenge.

Jordmor anbefalte oss å se noen morsomme filmer, slik at vi kanskje kan få skylt bort litt stress med latterhormoner. Jeg syns det hørtes ut som en god plan.

Kan dere anbefale noen gode komedier? 

18 Zwei

Statusupdate:
Tann: Fikset (sånn provisorisk i hvertfall)
Barn: Fortsatt syke 
Baby i magen? - Ja

Da er vi altså to dager på overtid og jeg er sjeleglad for at Lillebror holdt seg inne i natt slik at jeg fikk tid til å få fikset tannen min i dag. Det er godt å kunne drikke og spise igjen uten smerter! (Og nei jeg fikk ikke bedøvelse, men det gikk greit fordi det var raskt over.)

Stakkars jentene våre er fortsatt veldig reduserte i formen. Storesøster er feberfri, men apetitten og humøret halter... Lillesøster har skyhøy feber og laber allmenntilstand, så hun får paracet og ibux både natt og dag. Stakkars lille...

I dag ble tøffere enn forventet for oss voksne. Lite eller ingen søvn mange netter på rad, syke barn og fødsel i vente er ikke akkurat en ideell situasjon, og i dag ble det rett og slett litt for mye for alle sammen. Jeg tror vi er litt lei av hverandre, hele gjengen.

Så nå har Oma vært og hentet jentene, slik at de små får seg en trilletur og litt frisk luft, og mannen og jeg får en pustepause før det er påan igjen.

Storesøster har et rolig øyeblikk med byggeklosser. Takk gud for sånne pauser.

Nå som jeg er på overtid, er det jo naturlig at meldingene og telefonene fra familie og venner tikker inn. Folk vil vite om jeg "merker noe". Jeg forstår jo at det er kjempespennende, og at folk gleder seg veldig. Men det er litt absurd at "alle" vil at babyen kommer NÅ, mens jeg går rundt og håper så inderlig at han blir inni magen i noen dager til. Ikke det at jeg syns det er så herlig å være så sinnsykt sprenggravid. For jeg merker på kroppen at det holder i massevis nå. I løpet av de siste par dagene har det plutselig blitt utrolig tungt å være gravid.

Men: To syke små jenter er ikke gøy. Og to syke + en nyfødt baby er nok ikke kjempemye morsommere. Så derfor går jeg gjerne noen dager til på overtid! 

Det hadde vært fantastisk om vi i allefall kunne vært kvitt feberen før han kommer. Jeg er livredd for at han skal bli smittet, for det skjedde da Lillesøster ble født. Forkjølelse er ingen spøk for en fersk baby liksom.

Stille før stormen? 

Okay, nok sutring. La oss se på det positive i situasjonen:

-Jeg blir muligens ferdig med strikkeprosjektet mitt før babyen kommer hvis jeg går noen dager til over tiden.
-Vi har fått innarbeidet skikkelige nattevåk-rutiner før Lillebror i det hele tatt er født
-Vi får vennet oss til at leiligheten generelt ser ut som et katastrofeområde før babyen kommer
- Snøen rekker forhåpentligvis å smelte før jeg føder, slik at trafikken i byen roer seg og jordmor rekker frem til fødselen
-Kanskje Lillebror til og med får dele bursdag med søsteren sin som er født i
 slutten av mars. Praktisk.


Neida.. vi kommer sikkert til å le av det hele når han først er her. For det viktigste er jo at fødselen går greit og at Lillebror og jeg er i god form. Toåringer og treåringer er bare syke ofte, og sånn er det med den saken. Kanskje jeg bare er så opprørt og stresset fordi at jeg føler jeg har lite kontroll over ting? Jeg vet ikke. Det føles som skuldrene mine snart gror seg fast i ørene mine, så stresset jeg er. Men jeg skal prøve mit aller beste for å komme i rett sinnstemning for fødsel. Tror det nok er det lureste.
Takk for at dere holder ut med meg i disse anstrengende og klagete siste dagene!





Noen som har noen gode tips til hvordan å stresse ned?

6 Eins

1 dag på overtid. To syke småjenter og en veldig vond tann.
Vi venter helst litt til, og storesøster "rydder opp" i babymagasinene i mens...

Termindagen kom og gikk uten action. -og takk og lov for det, for jeg er ikke akkurat i fødehumør for tiden. Utrolig merkelig å gå ifra å være SÅ klar for fødsel til å ønske seg at det drøyer minst et par dager til. Jeg VIL gå på overtid, for det passer ikke med fødsel nå.
Lillesøster er kjempedårlig med høy feber. Storesøster har heldigvis ikke feber lenger, men sliter med en kraftig forkjølelse og ørebetennelse. Jeg har fått time hos tannlegen i morgen tidlig, for å sette inn ny fylling etter at den gamle falt ut i går. Så nå håper vi bare at alle blir friske og at jeg rekker å få fikset tannen før det blir fødsel. 

Jordmor var her for første overtidssjekk i dag. Vanligvis er jo de fleste damer rimelig gira på å føde når de er kommet over 40 uker, men jeg var veldig klar på at hun fikk passe seg så ikke hun satte i gang noe i dag. Så det ble ingen undersøkelser av livmorhals eller forberedende akupunktur på meg. Kun standard oppfølging med hjertelyd, blodtrykk osv, og alt så supert ut. Lillebror koser seg i magehuset sitt. 
Jeg fikk streng beskjed om å ta det helt med ro de neste dagene, så jeg ikke blir syk selv, og slik at Lillebror kanskje venter litt til så jentene rekker å bli kvitt dette fæle viruset før han kommer.

Så da blir det nok et par dager til med innetid og rolig tidsfordriv på oss...

Hjemmelaget tryllestav "hokusPokus bort med virus!" / Påskefarger på små negler
Duplotårnbygging er terapi for syke småjenter
Rart å se Lillesøster så rolig og stille / Frosne blåbær er best når man har vondt i halsen

Håper bare at tannlegebesøket i morgen ikke setter i gang ting...

Sist jeg var hos tannlegen, ville hun ikke gi meg lokalbedøvelse siden jeg var gravid. Men jordmor mente i dag det var helt tullete og sa jeg fint kunne få bedøvelse.


Er det noen som har erfaring med dette? Det er vel ikke farlig for Lillebror om jeg får en sprøyte hos tannlegen?


ps: skal prøve å få til 40 ukers bilder senere i dag, men kan ikke love noe. Litt vanskelig å ordne fotoshoot når man har to små sjuketroll inne i studioet (soverommet vårt) hele dagen ;) 

9 38 weeks: The Hormone-monologues

To uker til termin, og jeg merker at jeg glir langsomt inn i ventemodus. Jeg blir litt utypisk meg. Jeg sitter mye stille. Ingen maur i rumpa lenger som gjør at jeg må løpe rundt og forberede ting. Jeg bare venter. Og venter og venter. På noen jeg aldri har møtt før.























Når jeg tenker meg om så er det ikke rart gravide blir gale litt smårare av ventingen. Først må vi vente i tre livredde måneder før faren for spontanabort avtar, så må vi vente noen lange måneder til før det et trygt for babyen å komme, og så når vi endelig kan senke skuldrene og begynne å glede oss til å møte dette vidunderet, så kan det faktisk enda være 5 uker igjen. Og det er L.E.N.G.E når man er såpass gravid. I tillegg så oversvømmes vi av en hormon-tsunami på slutten av tredje trimester. Nei det er ikke rart vi blir litt ko-ko på slutten.

Nei jeg er ikke helt der hvor jeg river meg i håret og griner fordi at jeg oppdager at jeg fortsatt er gravid når jeg våkner hver morgen. Men den tiden vil nok komme om en uke eller to, hvis ikke Lillebror har ankommet enda. Tro meg...

Jeg ER derimot veldig på det pre-nostalgiske mellomstadiet. Det derre som kommer liiike før man blir gnistrende "fødeklar" tror jeg. For jeg går stadig rundt og starter følelsesladde monologer når mannen sitter foran pc'en på kveldene og prøver å få gjort noe. Der går jeg og vagger frem og tilbake bak ham og gestikulerer med innlevelse og er helt sikker på at han forstår meg, for hvem kunne ikke det når jeg uttrykker meg så krystallklart og poetisk...

"Det er ikke det at jeg ikke vil føde snart, men jeg tror bare at jeg kommer til å savne babymagen så utrolig mye. Jeg vil ikke gå på overtid for det om. Jeg bare vil ha baby i magen bittelitt lenger. I tilfelle dette virkelig er siste gangen. Jeg vil bare være gravid litt til. Men bare litt. Ikke for lenge. Bare litt. Jeg vil liksom møte babygutten nå, men ikke akkurat NÅ, fordi jeg er så redd for at jeg ikke nyter tiden nok. Tiden går liksom alt for fort og alt for sakte på samme tid... Hvis du skjønner?"  

Joda, han halv-nikker med et fjernt blikk mens han vender hodet sånn halvveis vekk fra pc'en, uten å slite øynene vekk fra skjermen. Kanskje han reflekterer veldig dypt over det store jeg nettopp sa. Eller, kanskje ikke...

Hormon-monologer kaller jeg dem. Disse lange, gravide talene. De kan komme ut av intet, og være så intense og blir fremført med slik dramtisk effekt at det er INGEN med vettet i behold som tør å sette sitt liv på spill ved å si denne smellgravide dama imot.

Hvis jeg skulle gitt mine hormon-monologer titler, så ville det bla. blitt:
"Ting du GLEMTE å kjøpe på butikken og hvorfor det sårer meg"
"Hva folk våger seg å si om kroppen min"
"Klesplagg jeg ikke føler meg tjukk i men bare spør deg for sikkerhets skyld om jeg ser litt stor ut i, og hvorfor du alltid svarer helt feil."
Og ikke minst:
 "Take out-mat som jeg har sinnsykt lyst på, men vet at ikke jeg bør spise for da får jeg halsbrann, men jeg føler du burde støtte meg og si jeg får lov å spise hva som helst men du tar ikke tegninga"
.... and the list goes on and on.  Mannen er som regel mitt eneste publikum. Stakkars, stakkars mann.

 Hadde du/din kvinne mange slike følelsesladde utbrudd monologer i svangerskapet?
 Hva var temaet for monologen(e)?

27 37weeks -The window

37 uker har kommet og gått. Endelig er vi innenfor "the magic window". Nå har Lillebror lov til å komme! Dagens photoshoot ble kjempelang og jeg tok sikkert hundre bilder... 

"Mamma du må ikke sitte der! Vinduskarmen knekker!" Eh jo takk for deeeet kjære lille. 

Jentene ble født på termindato (Storesøster) og 4 dager over (Lillesøster), så jeg har ikke særlig store forhåpninger om at Lillebror bestemmer seg for å komme før 10.mars. 
Det føles fortsatt som en liten evighet når jeg tenker på at det kan være 5 uker igjen, men samtidig så er det jo litt spennende, for i teorien kan Lillebror komme når som helst nå.

Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer tar det av med tanke på utfoldelse og eksperimentering på den ukentlige hjemmephotoshooten... Jeg gruer meg nesten litt til magen blir borte, selv om jeg vet at jeg får verdens største premie i steden. Det er bare noe helt spesielt å gå rundt å bære på et nytt liv, og jeg skal virkelig passe på å nyte og sette pris på disse siste ukene. Og de skal dokumenteres godt, sånn i tilfelle dette blir helt siste gangen jeg er så heldig å få ha baby i magen. Denne serien under her ble kanskje litt vel på den artistiske siden, men jeg likte den. Vad tycks?

Stakkars sjuke Storesøster lå i sengen og instruerte meg med den hese pipestemmen sin.
"Se opp nå mamma. Slutt å gjøre sånn med armen. Hør på meg da!" 
Det er vel ikke lenge til hun overtar fotograferingen også.  Hun vet at Lillebror kan komme når som helst nå, og spør hele tiden om ikke han bare kan værsågod å "smette ut snart." Hah! om det bare hadde vært så enkelt gitt... 

Det ble som sagt enormt mye med bilder, men jeg tror jeg lar det holde med disse. Så kommer kanskje flere i morgen hvis jeg får tid til å gå igjennom resten. 

Meeeen en liten tulleserie måtte det jo bli...
People: meet sporty mum! Den hittil ukjente superhelten som er så myk og rund, men som har muskler av stål som holdes skjult helt til hun må bære to syke skrikerunger i seng midt på natten. Hoho! Watch out!

Jeg ber om unnskyldning til min tenåringssøster B, som kommer til å bli om mulig enda flauere over å være i slekt med meg etter dette stuntet. Beklager dypt fra hjerterota søs, men jeg kan ikke noe for at jeg er superkul.

Hvis dere har forslag til bilder og tull jeg kan finne på med denne kulemagen før den blir borte, så er det bare å skrike ut! Veldig stas med inspirasjon til foto ;)

Mammaer: når ble deres barn født ift termin?
Dere som har flere barn: Finnes det håp for at jeg slipper å gå over tiden siden dette er 3.mann?

15 Ultralyd og CTG måling

På vei ut med jupitermagen. 

Glemte jo helt å si hvordan det gikk på ultralyden i går!

Joda, den ørtende målingen viste atter en gang at Lillebror ser ut til å være litt over middels, men ikke veldig stor. ca.3700-3800 gram blir han ved termin hvis han følger kurven sin. Surprise . . .
I tillegg måtte jeg ligge i 30 minutter koblet til en CTG maskin...

14 34 weeks -The line

Da jeg tok bilder til den ukentlige oppdateringen i dag, så oppdaget jeg at jeg har fått den berømte lodrette gravide-streken på magen. "Linea Negra" heter den på latinsk. I mine to andre svangerskap, har den dukket opp ca en mnd før fødsel , så da jeg oppdaget denne streken i dag, ble jeg minnet på at det jammen ikke er lenge igjen før jeg får den deilige babygutten min i armene!


Det har forøvrig dukket opp noen andre streker på magen også, men dem er jeg ikke fullt like glad i. Okay, det hører med (for mange av oss i alle fall) at man får noen "babystriper" på kjøpet. Jeg gidder ikke å bruke energi på å mislike dem, men jeg innrømmer at jeg ikke er superbegeistret heller. 
For dem som liker tall og sånt, så skal nå Lillebror veie ca 2300gram og er ca 41cm lang. (I følge babyverden.no) Men jeg mistenker at han nok er i allefall bittelitt over gjennomsnittet stor.
Jeg lager store barn, (dvs jeg spiser som en hest i svangerskapet) det vet jeg av erfaring...

Til torsdag blir det igjen ultralyd med måling av Lillebror, så da får vi vite om han gjør som sin søster R, og tar et gigantisk hopp på vekstkurven de siste ukene, eller om han har tenkt å holde samme tempo som før.

Sånn ellers så er formen ganske laber akkurat i dag. Jeg har bihulebetennelse, pluss at blodtrykket mitt er helt latterlig lavt, (typ: 90 år gammel dame) slik at jeg føler hele rommet snurrer hvis jeg ser fort til siden eller nyser.
Men jeg kom meg på trening i dag tidlig da, til tross for at jeg er svimmel og svak som en tipp-oldemor, så DET er jeg rimelig stolt over. Det er gull verdt for rygg og nakke å få løsnet opp litt med pilatesøvelser! Så godt var det faktisk, at jeg hadde overskudd til å tulle litt foran kameraet da jeg kom hjem fra trening...

Om det var så lurt, det vet jeg ikke. Jeg var selvfølgelig HELT gåen etterpå og lå som et slakt på sofaen til mannen kom hjem. Ikke noe "HEIII KJÆRE, middagen står på bordet!" der, altså.
Sorry schatz. Det tar på å bake baby. 

Denne uken skal jeg forhåpentligvis på en photoshoot hos en veldig flink fotograf for å forevige disse runde kurvene før de blir borte. Gleder meg veldig til å få tatt noen ordentlig fine bilder! Med førstemann tok vi bilder hos fotograf, mens det gikk litt glemt i andre svangerskap. Denne gangen skal alt dokumenteres, for jeg syns det er gørrkjipt å ikke ha noen proffe bilder av Lillesøstermagen.

Dere som har flere barn -tok dere like mange bilder i 2. og 3. svangerskap som i første? Var dere hos fotograf?

14 33 weeks -what's YOUR superpower?

En litt over middels sliten (men stolt!) rugemaskin. 

Okei, ta det bildet med en klype salt da. Men jeg mener det som står der. Herregud. Nå nærmer det seg. Jeg skal bli guttemamma. Jeg skal bli TREbarnsmor. Men først, skal jeg bli enda litt rundere i kantene, bekkenet skal verke enda litt til, lungene skal skvises, mageskinnet skal strekkes til bristepunktet og blæra skal brukes som boksepute i noen uker til. Nevnte jeg at jeg er stolt?

Jaja, så kanskje noen blir lei av maset mitt om hvor fantastisk kvinnekroppen er osv, men come on, jeg lyver jo ikke akkurat.

29 Confession: I'm a hippie homebirth mom

Høy glamfaktor på denne damen. Singlet og joggebuksedag!

Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til det å snakke om dette på bloggen, fordi at når man er gravid, så er det ikke alltid like lett å takle kritikk. (Hormoner anyone?) Og kritikk vet jeg at man må regne med, når man tør å velge annerledes. Men jeg kom fram til at hvis jeg skal holde mitt mål om å være ekte, nyansert og personlig her på bloggen, så må jeg ta med dette temaet også. -uansett hvor delte meninger folk måtte ha om det. Hjemmefødsel er altså vårt valg for den forestående fødselen, og i tiden fremover blir det nok en del skriverier om dette på bloggen. Kanskje noen av dem som leser bloggen til og med får noe ut av at jeg forteller om dette her? Håper det i allefall!

Vi planlegger altså å føde hjemme. (Eller, strengt tatt er det jo jeg som skal føde. Mannen skal se på og forhåpentligvis støtte meg litt..) 

Første fødsel var også planlagt hjemmefødsel, men ble flyttet til sykehus etter at riene dabbet av, og lot vente på seg i flere døgn. Det hele var veldig udramatisk altså. Vi rakk til og med å stoppe på bensinstasjonen for at mannen kunne få seg en matbit før vi dro på sykehuset. (Jeg kunne kanskje skrive litt om de to første fødslene, hvis det er noe dere vil lese om?) 

Andre fødsel var en planlagt sykehusfødsel sammen med en jordmor som fulgte oss igjennom hele svangerskapet og kom på hjemmebesøk for kontroller i svangerskapet. Selve fødselen gikk så inni granskauen raskt at vi såvidt rakk frem til føden! "Vi kunne likesågodt blitt hjemme" husker jeg at jeg sa til mannen.

Og denne gangen blir vi faktisk hjemme! Vi gleder oss, og er veldig avslappet og rolige i forhold til det hele. Vi har samme jordmor som  i siste svangerskap, og føler oss veldig trygge i samarbeid med henne. Hun var på besøk hos oss i dag (vi har alle kontrollene her hjemme) og vi snakket litt om forrige fødsel og mine ønsker og tanker om denne fødselen. Det er så godt å ha en så fantastisk flink og engasjert dame som jordmor. Hun er min nr.1 fan og motivator i svangerskapet. Hun har en fantastisk innstilling til kvinnekroppens potensiale, og jeg får alltid et skikkelig selvtillits-boost etter et besøk av henne. Heia kroppen min og alt det der, vettu! ;) 

Om bare noen få uker er jordmor i beredskap for oss, og nedtellingen til den store dagen begynner for alvor. Jeg gleder meg sånn! 

Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og spørsmål om hjemmefødsel, så fyr løs! 

Har du, eller kunne du tenkt deg å føde hjemme?

Hva vet du om hjemmefødsel, og hva lurer du på?

Ha en toppen torsdag, og jeg gleder meg til å høre fra dere!

Jona

26 YAY for my body! 32 weeks

Inspirert av Susanne's kronikk og Vigdis sitt finfine innlegg, så vil jeg bare si: HURRA for 32 fullgåtte uker og HURRA for kroppen min! For denne, (om enn litt dvaskere versjonen av) kroppen min har faktisk laget de to mest fantastiske personene jeg kjenner, og snart har den jammen bakt ferdig et tredje menneske! Flinke kroppen sin! 


Okay, så syns kanskje noen at det er litt småflaut å skryte høyt av kroppen sin, men du trenger jo ikke å klistre den over hele internett slik jeg gjør... -Bare det å se deg selv i speilet en gang om dagen og si "du er ok du!" kan være starten på noe godt.

En ting jeg er litt lei av er når folk klager på at det å være gravid "ikke er så big deal" som vi vil ha det til, og at mammabloggere skryter så fælt av det kun for å få oppmerksomhet... 
Vettuhva? -jeg er helt uenig! Ned med bagatellisering av både svangerskap og mammatilværelsen. Og ikke minst: NED med janteloven! Vi gjør pokker med en superfantastisk og vanskelig jobb her, så jeg syns det hadde vært synd og skam hvis vi ikke hadde vært stolte av oss selv....men, man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig for det om...

Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å rakke ned på meg selv og da spesielt kroppen min, fordi jeg var så lett påvirkelig og skjør at jeg trodde på det janteloven sier: Du skal ikke tro at du er noe! 
Men nå er det nok, jeg har snudd på arket og begynt på en annen vei. Jeg hevder ikke dermed at jeg står opp hver morgen og tenker "DAMN hvor heit du er!" når jeg ser meg i speilet, for jeg er ikke helt der enda.. -men jeg har skjønt at det er lov, og til og med viktig å være glad i kroppen sin akkurat sånn som den er, og det er har jeg tenkt å lære bort til døtrene mine.

Så når jeg står foran speilet hjemme og jentene ser på meg med store blå øyne, så har jeg bestemt meg for å bannlyse negative ord om meg selv og kroppen min. De skal ikke lenger få spørsmålet "ble mamma fin nå?" -for det tilsier jo at jeg ikke er fin nok slik jeg er men at jeg må gjøre noe for å bli det.
Nei, hvis jeg på død og liv skal drive å snakke om kroppen min til dem så får det bli:
 "SE så fin mamma er!" For det unner jeg dem å lære, slik at de skal kunne si og synes akkurat det om seg selv.







































Og helt til slutt vil jeg bare si at jeg merker at disse tullebilde-photoshootene gjør noe med meg. Himmel så godt det er å ikke ta kroppen sin så sinnsykt seriøst hele tiden, slutte å suge inn magen, drite litt strekkmerkene og (de mange) ekstra gravidekiloene og bare slå seg løs og feire at man faktisk HAR en kropp som funker! 

Takk for inspirasjonen Susanne og Vigdis! 

Er du med? Heier du på kroppen din? Litt hvertfall?
Jeg vil se flere damer der ute som tråkker janteloven ned i støvet!


ps: ikke glem giveawayen!

5 Ultralydrapport og en Bloggers verste mareritt

I dag var jeg på ultralyd og vekstestimasjon. Jeg var litt smånervøs for at babyen skulle være veldig stor, siden vårt siste barn var over 4kg ved fødsel, og denne gangen får vi jo en gutt...



Heldigvis viser det seg at jeg ikke trenger å bekymre meg for noen 5kilos baby. Lillebror veier nå mellom 1800 og 1900gram, som vil si at han ligger akkurat på gjennomsnittet han! Hvis han fortsetter å følge vekstkurven sin, så kan vi forvente en baby på mellom 3500 og 3700gram ved fødsel, og det er jo supert!

Så DER. Kjære familie og venner som (i beste mening!) har spurt om jeg "er sikker på at det er kun en der inne" og dem som har ment at "det må da bli en fryktelig stor baby -for se på den magen" -dere kan altså puste ut og  ta det helt med ro. Jeg har bare veldig struttende mage jeg. Ingen grunn til panikk der, altså.

Forresten dere, så har det skjedd noe forferdelig: vi har ikke internett lenger...
I går hadde vi en ikke-fullt-så-handy -handymann på besøk, som klarte å kverke hele nett-tilkoblingen vår. Så nå har vi gått fra å ha superrask internett, til å være fullstendig offline. SKREKK og GRU! En bloggers verste mareritt!

Heldigvis har Berlin nok av caféer med gratis nett, så jeg skal nok få holdt dere oppdatert likevel, om jeg så må drikke litervis med te og spise utallige ostefat for å få tilgang på nett!

Nå skal jeg endelig få ordnet det neste BERLN FAVORITES-innlegget om min favoritt interør-og klesbutikk i Berlin. Det ble utrolig mange bilder siden jeg bare måtte vise dere alt det fine de har,og jeg har fått stillt sjefen noen spørsmål også, så dere får litt inside info ;)

Blogges snart da! 

Jona

14 31 Weeks photoshoot: Goofy VS serious

So serious and peaceful...or not..

I 31 uker har kroppen min nå vært okkupert av Lillebror. Jeg prøver så godt jeg kan å dokumentere den voksende magen, for dette er sannsynligvis den siste gangen jeg går gravid.

For 31 weeks, my body has been occupied by BabyBrother. I am trying to document the growing belly as well as I can, since this will, most likely be the last time I am pregnant. 

Angående gravid-fotoshoot, så har jeg store problemer med å holde meg seriøs foran kamera. Jeg syns det er så flaut å stå der og prøve å se moderlig og filosofisk ut, når jeg egentlig bare føler meg som en menneskelig utgave av barbapappa. Hva sier dere? Burde jeg forsøke å se seriøs ut, eller skal jeg heller bare slå meg løs og drite i om Lillebror kommer til å bli forferdelig flau av mamma når han en gang ser disse bildene? 

Foretrekker dere seriøse eller tullete gravid-bilder? 

Jeg foretrekker selv å dumme meg ut:

Beklager Lillebror

When it comes to photographing the belly, I struggle to keep a straight face, because I don't really feel motherly and philosophical at all. More like a human version of Barbapappa. So should I bother with even trying to look serious and deep in thought, or should I rather just let all the crazy out and not wonder wether BabyBrother will be horrificly embarrased by the photos when he sees them one day?

Do you guys prefer serious and pretty pregnant photos, or is goofy good? 

Nå skal Barbapappa sette en gryte med fudge på koking her og rigge meg med noen gode serier resten av kvelden. Snakkes!

Anyways... Barbapappa is making fudge and watching TV for the rest of the evening. Catch you later!

ps: legg igjen kommentar her med link hvis du vil ha mulighet til å få din blogg omtalt og anbefalt her på min blogg :) 

0 Nyttårsmage

Jentene fortsatte nyttårsfesten til i gårkveld. Dette er resultatet av en trøtt mamma på sofaen og to kreative troll med fri tilgang på babymagen:

Happy new year baby brother!

The girls kept the new years party going until last night! This is the result of a very tired mommy napping on the couch -and two very creative little -big sisters with free access to the baby belly. 

0 30 week belly pictures

Og vips, så var det nye året her. Slangens år. Året som jeg skal bli trebarnsmor i løpet av.

And just like that, we are in the year of the snake. The year I will become a mother of three.

Jeg vet. Magen er blitt kjempesvær. Den har vært slik i alle svangerskapene etter uke 25 så eksploderer magen i vekst. Rett ut foran som en skipsbaug. Folk tror jeg har termin i morgen...

Den gigantiske magen kommer nok av at jeg har veldig mye fostervann der inne. Lillebror er visst helt gjennomsnittilig stor. -eller det var i allefall det legen sa på siste ultralyd. Vi får se hva hun sier på neste sjekk...har en mistanke om at julematen har gjort at han har vokst litt ekstra de siste ukene...

Og apropos julemat... nå er det FULL skjerpings på meg. Nå er det tilbake til streng lavkarbokost framover, og mye mer trim! Høres nok ut som et typisk nyttårsløfte, men det betyr så mye mer for meg. Det at jeg og Lillebror holder oss sunne og spreke slik at fødselen blir bra, det betyr alt for meg. Så se opp for mye matprat og kanskje noen små treningstips for preggo mammaer ;) 

Ha en nydelig første dagen i året dere skjønne. Det skal jeg!

___

I know. It's huge. It's been like that in all of my pregnancies after week 25, the belly just expands at an explosive rate. I feel like a ship: You can't see how huge I am before you see me in profile. People keep asking me if I'm due tomorrow.
The hugeness of the belly can probably be blamed on the fact that I have an abnormal amount of amniotic fluids in there. Which means Little brother has plenty of space to bounce around allthough he is 42cm long! His weight is quite average according to the last sonagram. Let's see what they say now. I have a feeling he might have put on a little Christmas-weight like his mommy...

Speaking of christmas-weight...From today on, I am taking back my old, good eating habits: Low in usless carbs, high in veggies and lovely fat! My body loves this way of eating. So look out for foodie-blog posts and me bouncing around, full of energy. Ok, maybe not so much bounce. But I look forward to excersise more than in the last few weeks. (read: more than not at all)

Have a wonderful first day of the year darlings.

At least I'm gonna try!

Today's breakfast. Bye bye sugarflash-december!

4 29 weeks: Julekule

Egentlig pleier jeg å ta en gravid oppdatering på mandager, men siden noe sier meg at jeg kommer til å være opptatt med andre ting i morgen, så tar jeg det likesågodt i dag.

Julekula (og resten av meg forsåvidt) vokser skummelt fort for tiden:

Flere bilder av magen her.

Føler meg litt dum når jeg står og poserer sånn foran kameraet med denne digre magen. 

Men jeg vet at jeg kommer til å syns det er gøy å se tilbake på når kulen er borte.

Lillebror er nå ca 1300gram tung og hele 35cm lang, og det merkes for å si det sånn!

Føler magen er så full av baby at jeg ikke får puste ordentlig. Han beveger seg hele tiden, og spesielt når storesøstrene hans er rundt meg. Gleder meg veldig til å møte denne lille mannen. 

I kveld skal jeg skrelle poteter og forberede en del ting til morradagens spisemarathon.

Håper jeg får litt tid til å se en julefilm i kveld med mannen kanskje...

Kos dere massevis. I morgen er det jul hoho!

7 28 Week Photos

Er det ikke utrolig hvordan kvinnekroppen kan morfe...?

28 uker er fullgåtte. Hallo 7'ende måned og hallo kurver i alle mulige vinkler.

Kombinasjonen av gigamagen og blå topp får meg til å føle meg litt som en kvinnelig versjon av Barbapappa. Hvordan er det fysisk mulig at kulen skal vokse i hele TOLV uker til om jeg får spørre? Bare tenk, -Lillebror skal liksom legge på seg 2-3 kilo... help me...

Blir liksom aldri helt fornøyd med disse hjemmemekkede magebildene, men om noen uker skal jeg på fotoshoot med Paul, og da blir det garantert ordentlig fine bilder!  Må bare få photoshooten unnagjort så fort som mulig, før denne magen får fra å være søt og diger til freaky-svær. 

I dag var jeg forresten på Gravide-pilates time klokka 10 på morgenen.Oh my god! Er utrolig kry av meg selv, for jeg har slitt så med treningsmotivasjonen i det siste. MEN nå har jeg fått tatt meg sammen, så nå blir det pilatestimer fram til fødsel! YAY me! (Dø janteloven, DØ!)

Barbapappa the Pilates Hero!

Hvordan er det med dere gravidemammaer, -trener dere?
Hvis jeg (om enn litt morragretten) klarer å komme meg på trening kl.10 på mandagsmorraen, så klarer du det også! 

Ønsker dere en fin og sporty mandag. 

Jona

4 27 week belly

Wow, tida flyr!

Plutselig var jeg over 27 uker på vei, tredje trimester her kommer jeg!
Det føles som magen har vokst noe veldig den siste uken. 

Barbapappakurvene er på plass, og jeg får litt panikk av tanken på at det faktisk er 13 uker igjen!

Lillebror blir sterkere og sterkere for hver dag, og ribbeina mine mer og mer såre.

Knipset noen bilder av 27 ukers magen i full fart. 

Ble nesten litt Preggo striptease det der! haha! uff.

Nå må jeg løpe. Skal ha lunsj med min skjønne venninne D!

Bis bald!

Jona

2 Preggo Outfit

Nå begynner magen å bli såpass stor at jeg føler meg litt som et vandrende telt. Det er ikke noe gøy å gå rundt å føle at man ser ut som Barbapappa.

Derfor er det viktig for meg å ha noen gode plagg, enten det er gravideklær eller ikke, som sitter fint på kulemagen. 

Denne mammakåpen fra H&M er min nye bestevenn! 

Bruker den så og si hver dag, da den funker fint til alle anledninger.

Pannebåndet som jeg strikket blir flittig brukt. Eneste som er litt irriterende med det, er at det har videt seg ut etter at ungene lekte med det, så det av og til detter ned i øynene på meg. Ser lite smart ut da...

Nå får vi straks frokost-gjester, så det er vel på tide å hive litt bacon i stekepanna...

Har dere mye julete-planer for helgen da?

Ønsker dere en knall-lørdag, så snakkes vi litt senere!

Jona