"Ikke kle ham for varmt!" "De blir bortskjemte av samsoving!" "La ham skrike litt for å trene lungene."
Foreldre er som regel eksperter på egne barn, men likevel så blander vi oss gjerne inn i andre foreldres metoder. Råd er kjekke å ha når man trenger dem, men hvordan takler man dem når de er uønsket?
Da jeg fikk mitt første barn var jeg redd. Ja, de første månedene gikk jeg ofte rundt og tvilte på min evne til å være en god mamma. For hva er en god mamma? Gjør jeg dette riktig da? Bør jeg gjøre noe annerledes?
I tillegg hadde jeg angst for alt det skumle som kunne skje med barnet mitt, som for eksempel sykdom eller ulykker og jeg var rett og slett kjemperedd, veldig mye av tiden.
Dette merket nok menneskene rundt meg, og da jeg spurte dem hva de ville gjort, så var de mer enn villige til å dele råd og erfaringer. Jeg fikk mange råd som jeg følte hjalp, og det var jeg utrolig takknemmelig for. Men jeg fikk også veldig mange råd uten å ha bedt om hjelp, og ofte var disse rådene stikk i strid med det som jeg innerst inne følte at var riktig for oss.
Men jeg slet med å takle de uønskede rådene. For som nybakt førstegangsmamma, så har man ikke så mye man skulle ha sagt, ute i verden som er full av andre erfarne foreldre. Man er jo helt fersk, og skal liksom høre på dem som har peiling. I tillegg så druknet jeg i oppdragelsesbøker og babymanualer som bare gjorde meg mer forvirret enn det jeg var fra før. Men som sagt: jeg var helt fersk i jobben, så det ble ofte til at jeg prøvde ut råd som jeg egentlig ikke ville prøve, bare for å få slutt på maset.
Etter hvert som dattern vår ble eldre, og jeg så at hun faktisk trivdes og hadde det veldig fint, så begynte jeg å få mer tiltro til min evne til å være en god forelder. Men jeg hadde allerede gått på mange smeller. En av de største tabbene førte til at jeg sluttet å amme da hun var kun seks måneder gammel. Jeg som hadde tenkt å amme i minst et år, gav etter for uønskede råd og meninger som haglet rundt meg. Men jeg er ikke bitter på dem. Jeg vet at de bare ville meg vel, og at ingen av dem ville gjort noe for å såre hverken meg eller datteren min. For det er meg som har ansvaret. Jeg skal være den som vet hva som er best for mine barn.
Heldigvis har jeg lært av mine feil, og nå som trebarnsmor, føler jeg meg mye mer selvsikker i mammarollen. Og det høres kanskje rart ut, men jeg tror at mye av grunnen til at jeg føler meg så trygg nå, er at jeg har lært å takle uønskede (eller dårlige) råd.
Så når noen ut av det blå kommer med uønskede råd som at jeg bør slutte å bære sønnen min så mye, eller at samsoving er farlig, så blir jeg hverken usikker eller forvirret lenger.
Det finnes mange strategier for hvordan man kan takle slike situasjoner, men her er de jeg bruker mest:
1. Hør nøye etter:Det er lett å gå rett i forsvar når man får råd eller kritikk som forelder. Men det er viktig å huske at de fleste kun ønsker å hjelpe. Hør godt etter. Kan du lære noe av vedkommende, eller er rådene virkelig helt ubrukelige for deg?
2. Velg dine kamper:
Noen ganger så er jeg så radikalt uenig med dem som gir meg råd, at jeg får lyst til å skrike. Men samtidig så vet jeg at det nytter ikke å diskutere med dem fordi at de også står på sitt, uansett hva. Så da bare smiler jeg og nikker. For eksempel når en sykepleier sa at jeg MÅTTE begynne med fast føde til babyen da hun var 4 måneder, så svarte jeg bare: "Okay", for så å gå hjem og fullamme datteren min til hun var 6 måneder fordi jeg visste at det var det beste for oss.
3. Vær enig:
-Du bør ikke bære sønnen din så mye, for han blir bortskjemt, lærer aldri å gå, og så blir du så sliten i ryggen.
-Ja det har du rett i, jeg blir ganske sliten i ryggen noen ganger.
Når man beveger seg i det minefeltet som diskusjoner mellom foreldre ofte kan være, kan det være lurt å prøve å roe den andre parten ved å finne minst ET punkt i saken som dere er enige om, og ende samtalen på det. Slik har jeg ofte unngått at det koker over når andre foreldre plutselig kommer med råd som jeg ikke har bedt om.
4. Autopilot-svar:
Når det gjelder mine valg som mamma, så finnes det enkelte saker som jeg syns er utrolig viktige, og jeg lar ingen fortelle meg at det jeg gjør er feil uten at de får høre min mening om saken.
Igjen: det er viktig å velge sine kamper, men det er også lov å stå på sitt!
-Nå bør du snart venne ham av brystet, -han er jo snart 1 år!
(AUTOPILOTSVAR:)
-Visste du at verdens helseorganisasjon rådlegger alle mødre i verden, også oss i i-land, å amme barna våre i minst 2 år eller lenger? De ville nok ikke anbefalt det hvis det var skadelig for barna tror jeg.
5. Vær ærlig:
Det kommer an på situasjonen og hvem det er som serverer uønskede råd, men hvis jeg føler ting ligger til rette for det, så syns jeg det er best å være ærlig.
-Takk. Jeg vet du vil hjelpe og det setter jeg pris på. Men jeg må bare være ærlig med deg og si at jeg føler ikke jeg trenger noen råd om akkurat dette. Jeg føler at når det kommer til dette så klarer vi oss fint. Det vi gjør fungerer for oss og det føles riktig.
6. Finn en megler:
Det går en fin grense mellom det å gi råd, og det å kritisere noen. Hvis jeg føler noen tråkker så langt over grensen min at jeg ikke klarer å holde hodet kaldt lenger, så ber jeg noen ganger mannen min om å ta over. Vi er et team, også når det kommer til barna våre, så det blir naturlig at han backer meg opp, og vice versa hvis han trenger meg.
Vet du, jeg tror mannen min kan forklare hvorfor det rådet nok ikke funker for oss.
7. Gjør hjemmeleksa di:
Det hender at enkelte personer igjen og igjen kommer med hint og råd om et spesielt tema, selv om du har sagt i fra at du ikke ønsker råd om dette. Da kan det være hjelpsomt å ha kilder å vise til, for å få slutt på maset. Ofte så kommer rådene fra folk som bekymrer seg unødig for deg og barnet ditt. De kan da bli beroliget av å høre at det finnes gode grunnlag, og kanskje til og med forskning som backer opp din teori.
-det virker som du bekymrer deg for at vi gjør sånn og slik med barnet vårt, men det er et bevisst valg vi har tatt, og vi har gode grunner for det. Hvis du har lyst til å forstå hvorfor vi føler det slik, så kan du jo kanskje lese denne boken og så kan vi snakke om det igjen?
8. Be om råd:
Ja du leste riktig! Ofte er det de samme personene som alltid kommer med uønskede råd. Kom dem i forkjøpet! Be om råd om et eller annet som du vet at dere er enige om, og spar deg for de uønskede rådene. Eventuelt kan du be om råd om noe som egentlig ikke er så viktig for deg.
-du er jo så flink på rettskriving og sånt. Hvordan kan jeg lære sønnen min forskjell på å og og når han begynner på skolen?
9. Gå rundt grøten:
Av og til er det rett og slett enklest å være litt vag for å unngå at uønskede råd ender i uønskede konflikter.
-Du vet at du bør slutte å amme snart? Du skal vel det?
-Joda, ingen bekymringer! Jeg skal slutte å amme etter hvert..
10. Finn likesinnede venner:
Kanskje den beste måten å unngå å drukne i uønskede råd: vær med folk som tenker sånn som deg! Hvis du henger med andre foreldre som også liker å bære babyen, amme utover 12 måneder og samsove slik som deg, så slipper du å måtte forklare eller forsvare de valgene.
Får du mange uønskede råd? Hvordan takler du det?
