7 Gemütlichkeit

Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer merker jeg at kosefaktoren stiger. Tankene surrer jo bare om babybabybaby og føde-føde-føde hele dagen (og natten) lang.  Behovet for å distrahere meg selv med superhyggelige, avslappende aktiviteter og kos blir større og større. Det er godt å ha noe å gjøre som får tankene over på noe annet. Misforstå meg rett: jeg gruer meg ikke til fødsel! Tvert i mot! Jeg gleder meg så utrolig mye til å føde (og selvfølgelig mest til å treffe Lillebror) at jeg blir rett og slett litt gal av meg selv. 
Da er det godt med litt avledning og Gemütlichkeit. 

Hjemmedag med jentene og Cafébesøk med Storesøster i dag formiddag.

Etter caféturen kom Oma og hentet Storesøster. Så tok de med seg Lillesøster og dro på lekeplassen og koste seg i sola. Jeg fikk et par timer til å gå (vagge) litt rundt alene i godværet og nyte vårstemningen som er i luften. Jeg handlet litt garn og startet et nytt avledningsprosjekt:

Mysigt med strikkeprosjekt...Kanskje jeg til og med rekker å bli ferdig før Lillebror kommer...? 

Så kom jentene og Oma hjem, og Tyskeren min stakk av på spillekveld med gutta. Jentene, Oma og jeg spiste litt, laget perlekjeder, farget fisker og prinsesser og snakket løst om alt og ingenting. Så ble jentene lest for og lagt av Oma, og jeg har nettopp fikset meg en deilig hjemmelaget Chorizo-pizza.



 Nå har jeg benket meg på sofaen med pizzaen, og her blir jeg, mine nakne føtter og fødefjeset mitt resten av kvelden, sammen med min kjære "Patrick Jane" -The mentalist. Ahh Gemütlichkeit! Fødespenning er glemt.
-gravid? hvem?

Ble du veldig utålmodig på slutten av svangerskapet? 
Hva gjorde du for å distrahere deg selv?

18 Utstilling

Å våkne opp til en utstilling er alltid like spennende. 

Storesøster er utrolig opptatt av å bygge, lage og stille opp ting om dagen. Det hender flere ganger i uken at vi våkner til intrikate og veldig nøye oppstillte installasjonskunstverk. Vi får som oftest STRENG beskjed om å la kunstverket få stå. Og det får det som regel. I hvertfall for en dag eller to. Hvis du er på besøk hos oss, må du være forberedt på å klatre over/under stolhytter med teppetak og passe på å ikke tråkke på kunstverk på utstilling.

Fiffig pynting av sofaen: Dette kunstverket fikk stå i fred en hel dag og Storesøster var meget stolt da bestemor kom på besøk og betraktet kunstverket. 

Som foreldre så er vi meget avlslappet i forhold til dette med at barna bruker nesten hele hjemmet som lekeplass. Et par begrensninger har vi jo, som f.eks at kontoret er off limits, og bad og kjøkken er bare lov når mamma og pappa er med. Men ellers får barna boltre seg i stuen, på vårt soverom, inni skapene, på gangen og balkongen. Jeg forstår veldig godt at mange foreldre helst ser at lekene holdes inne på barnerommet, for det er jo slitsomt å plukke opp ting etter dem hver bidige dag over hele leiligheten. Men for oss så har det å la barna utfolde seg fritt flere fordeler enn ulemper. Det at fantasien får fritt utløp og at barna frihet til å fordype seg i leken er viktigere enn å ha en ryddig leilighet. Det prosjektet har vi gitt opp for lenge siden, for å si det sånn...
Dessuten så skaper friheten som barna får en veldig avslappet atmosfære hjemme. Vi trenger sjelden å "underholde" ungene. Hvis de kjeder seg et øyeblikk, så kommer de fort på noe nytt de kan teste ut. Enten det er å bruke gardinene i stua som telt eller spisestuestolene som tog. 

Dagens kunstverk: "Verdens lengste bro" 

I det siste har det gått veldig mye i å bruke alle stolene vi har i hjemmet til å bygge teatersaler og sitteplasser for publikum. Det resulterer selvfølgelig i at jeg med den digre babymagen må klatre over og klemme meg forbi diverse møbler og slikt for å komme meg fra den ene enden av leiligheten til den andre, men likevel er det verdt det...

Jeg har fått noen kommentarer fra bekjente om at barna ikke kommer til å kunne oppføre seg når vi er andre steder på besøk, hvis vi lar dem holde på slik og ta over leiligheten hjemme. Personlig så tror jeg at barna fint klarer å forstå at hjemme gjelder visse regler og på besøk gjelder det gjerne andre regler.

Hvordan er det hjemme hos dere? Er det greit at barna bruker hele hjemmet som lekeplass, eller er det begrenset til barnerommet?
Ser dere noen ulemper ved å gi barna fritt rom til å leke i hele hjemmet? (Sånn bortsett fra rot og kaos da...)

26 Fødefjes

Fødeansikt eller "fødefjes" er et kjent fenomen blandt gravide som nærmer seg termin, og er et sikkert tegn på at det nærmer seg fødsel. Eller, det er nå i hvertfall sånn i min bok. Her er tre sikre bevis på at fødefjeset mitt er på plass:

Rundt ansikt, hoven nese og lepper pluss sjarmerende dobbelthake? Gratulerer -du har fått fødefjes!

Ikke misforstå: jeg syns ikke jeg ser fæl ut. Fødefjes er flott det. La dere merke til pamela-leppene? Smashing vettu...!

Andre sikre bevis på at det i allefall nærmer seg fødsel er at jeg blir mer og mer fan av å la være å kle på meg med mindre det er HELT nødvendig. Jeg går heller rundt her hjemme og fryser enn å ta på meg klær. Ja, du hørte rett. Hvorfor? Vel, når det å ta på seg sokker er et sinnsykt slitsomt prosjekt, så gidder en i hvertfall ikke å ta på bukser om man ikke må!

Samtale mellom jordmoren min og meg i dag tidlig da hun var på besøk: 
JM: "Hvorfor har du ikke på sokker Jona? Blir du ikke kald på føttene?"
Jona: "Ehm, neida.. jeg er så varm atte. Høygravid og sånn vettu... trenger ikke sokker jeg."
JM: *skuler mistenksomt hen på meg*  "Du fikk ikke på deg sokker selv?"
Jona: *Rødmer* "Neipp..." 
JM: "La meg hjelpe deg da." *trer på meg sokker*
Jona: "Tusen takk. Kan du komme tilbake i morgen tidlig og ta på meg bukser å?"

Ja for det er faktisk sånn at jeg nesten ikke gidder å gå ut av huset fordi at det innebærer at jeg må kle på meg bukser, sokker OG sko. Minimum. 
Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg lot være. Hva om jeg bare trasket på butikken i undertøyet og crogs. Hadde blitt en artig mugshot og beskrivelse i politiloggen da.....

Arrestert på matvarehandel i Berlin ved dessertavdelingen:
Naken og (SINNSYKT) gravid kvinne i tjueårene, 168cm høy og knappe 2 meter i omkrets.
Kvinnen hadde sorte crocs og svært hoven nese. 

Fikk du fødefjes rett før du fødte?
Noen som har tips til hvordan en kan få på seg sokker i 9'ende måned?

29 39 weeks: (Damn near) ready to POP!

39 uker fullgåtte og inni den 40'ende uken! Magen strutter noe sinnsykt, fødselen kan starte når som helst og jeg føler meg RIMELIG fødeklar. Likevel kan det enda være (værsåsnillåkomfør!) hele TRE uker igjen til Lillebror kommer. 

De to-tre siste ukene har jeg tenkt "jeg håper dette blir den siste gravid photoshooten før fødsel." Men når jeg tenker etter, har shootene blitt en fast tradisjon på mandager som jeg faktisk tror jeg kommer til å savne litt...

Det jeg derimot garantert ikke kommer til å savne er:

-Å måtte psyke meg selv opp før jeg forsøker meg på å rulle meg ut av sengen om morgenen. Det er vanskeligere enn det høres ut.
-Å være konstant sulten eller kvalm. Magesekken er nå skvist såpass flat og gir så lite rom til mat at jeg blir uvel etter to knekkebrød. Herlig!

Jeg kommer i hvertfall ikke til å savne...
-Å måtte tisse hvert 30. minutt om natten.
-Å ikke kjenne igjen mine egne føtter (hvis jeg klarer å få øye på dem da)
-Å få pusteproblemer av å tømme vaskemaskinen (ikke lett å bøye seg ned med en badeballmage)
-Å føle at jeg får elektrisk støt nedover lårene når Lillebror beveger på hodet.
-Å få  spørsmålet "NÅ kan det vel UMULIG være lenge igjen, for du er vel på overtid nå?!" i gjennomsnitt 12 ganger pr dag, etterfulgt av et sjokkert uttrykk og et "Å herregud STAKKARS deg!" når jeg svarer at jeg har termin 10.mars. -takk for omtanken folkens, men hva med å skru ned all the drama et liiite hakk?

Jentene mine kommer ikke til å savne:
-å høre "Nei desverre, det må pappa hjelpe deg med" når de ber meg krype under bordet/løfte sofaen og hente noe de har mistet.
-å høre: "to sekunder, mamma må bare tisse først!" ca. 25 ganger pr. dag.
-å ikke få lov til å klatre på mammas mage.
-å bli truffet i hodet og meid ned av babymagen når jeg snur meg inne på det trange kjøkkenet vårt..


Ok, greit, jeg har det ikke så forferdelig ille. Jeg har det faktisk over gjennomsnittet bra! Ingen grusomme graviditetsplager eller noe sånt, og Lillebror storkoser seg i magen, så jeg bør vel strengt tatt bare smile og være lykkelig for det. Men det er tungt å ha en nesten 4kilo svær baby i magen altså. Det må jeg få lov å si...

Går det AN å få større mage liksom? Oh yes darlings.. stay tuned next week...

Er du/har du vært gravid?
Hvilke ting savner du og hvilke ting savner du absolutt IKKE ved å gå gravid? 
Hvilke plager synes du var vanskeligst å takle i de siste ukene?

16 Kjerringråd for igangsetting av fødsel: Farlig eller uskyldig tidsfordriv?

Er det farlig eller helt greit å prøve å "lure ut babyen?" Dere som har vært gravide vet hva jeg snakker om. Kjerringrådene. Det finnes haugevis av dem, og noen av dem rarere enn andre. Jeg har laget en liste over de vanligste, og noen av de litt mer uvanlige kjerringrådene. 

Har kanel virkelig effekt på livmoren?

De 10 vanligste rådene:
tyskertøsa's kommentarer i kursiv...

1. Hopp i høyet
Fordi kvinnens klimaks kan sette i gang riene, og fordi mannens svømmere inneholder prostaglandiner, som er det samme virkestoffet som det som brukes (i syntetisk form) til igangsetting av fødsel på sykehus.  Eneste haken er: man må ha seg 3 ganger om dagen for at mengden prostaglandiner skal bli tilstrekkelig for å ha effekt...

-okay, denne virker jo sannsylig siden til og med Rikshospitalet anbefaler dette, og det blir slengt rundt med fremmedord her, og dessuten så er dette det mest vanlige rådet som jordmødre gir. Men helt ærlig...hvor mange har ork til å svinge seg mellom laknene 3 ganger om dagen når man er 9 måneder på vei når man heller kan bruke tiden på å spise kake? 

Orker man 3 runder pr dag? 

2. Gå i trapper
Fordi den vekslende svingingen av hoftene visstnok skal starte rier.
-nei, vettu hva. Dette prøvde jeg faktisk MENS jeg hadde rier med Storesøster og det hjalp ikke, så jeg tviler sterkt på at det kan starte noe. 

3. Vaske gulv på alle fire
Fordi at vaskemidler er riestimulerende eller hva??
Denne må det da være en mann som har funnet på. Hvorfor på alle fire? I have no clue, men det høres himla slitsomt ut. Lar heller vaskehjelpen ta det. Mens jeg ser på. Og spiser kake. Og snakker om hvor slitsomt det er å være meg. Fordi det setter han så pris på.


4. Vaske vinduer
Men hva er det med all vaskingen ?? Er det mulig at disse vaske-rådene har oppstått fordi at mange redebyggende mega-gravide damer tilfeldigvis holdt på med huskvask den dagen de fikk rier? 
-Vindusvask er så lite hensiktsmessig når man har to småtroll i hus at det bare ville provosert et hormonellt følelsesutbrudd og tårer når rutene ti minutter senere blir tilklisset av vaniljeyoghurt og busemenn.

5. Stimulering av brystvortene
(uffda..lurer på hvaslags folk den overskriften vil sende til bloggen min..jaja)
Denne begrunnes med at stimulering av brystvortene til kvinnen, forårsaker et utbrudd av  oxytocin-hormoner i kroppen, som igjen er rie-stimulerende.

-Denne blir faktisk anbefalt av jordmødre under fødselen, hvis riene skulle dabbe av. Men så er det igjen mange som advarer mot å gjøre dette for å starte fødsel, for det skal kunne forårsake styrtfødsel og helt hinsides sterke rier... Jeg tror absolutt dette rådet har noe for seg, men styrtfødsel er det ikke alle som er så hypp på kanskje...

6. Lakserolje
Samme som over. Lakserolje får visst (SINNSYKT) fart på tarmene  -og tarmene skal igjen få fart på livmoren. 
-det er mange som sverger til denne. Har hørt og lest utallige historier hvor mor tok litt lakserolje og noen timer senere var babyen i armene hennes. Men seriøst.. lakserolje...? Det høres så dramatisk, ubehagelig og ikke minst, ehm -grisete ut... Dessuten så advarer også mange mot dette rådet siden det visstnok kan føre til styrtfødsel, diare, altfor sterke og tette rier og avføring hos forsteret. Jeg ville ikke gjort dette! 

7. Spis sterk mat
Fordi at sterkt krydder kan påvirke livmoren? Eller kanskje heller påvirke tarmene, som igjen..ja, you get the idea...
-tjah...hvis du uansettt liker tandoorien din grævla sterk, så ser jeg ingen grunn til å unngå å spise det... syns denne virker uskyldig. Så lenge du ikke sitter og knasker grønn chili bare på pur F liksom. 

Litt ekstra spice i curryen i kveld..?

8. Drikk et glass rødvin
Fordi at vin har en avslappende effekt, og fødselen gjerne starter når man er avslappet/ sover godt...
Dette er sånn typisk bestemor-råd føler jeg. Et råd fra den tiden hvor ingen hisset seg opp over en røykende, rødvinsdrikkende høygravid dame på grillfest.
Seriøst? Hvorfor hive nedpå et glass nå plutselig, når man har vært avholds i 9 måneder? Babyen tar vel like mye skade av det nå som før termin?

9. Kanel
Fordi at kanel visstnok skal kunne provosere til sammentrekninger i livmoren.

Denne hadde jeg faktisk aldri tatt seriøst før vi flyttet til Tyskland, men da jeg var gravid med Lillesøster fikk jeg streng beskjed av jordmor om å UNNGÅ kanel og da spesielt kanel-te helt fram til jeg var kommet til termin. Så da drakk jeg selvfølgelig ekstra mye kanel-te da jeg var på overtid da. Litt fordi at det er veldig godt. Mest fordi jeg var desperat...


10. Heftig gåtur
Fordi at ? Noen forslag til hvorfor? Fordi at ungen blir lei av vaggingen og vil ut? Fordi at kroppen produserer endorfiner når vi er fysisk aktive og at det igjen kan medføre at fødsel starter? Jeg er ikke helt sikker på grunnen, men dette er også et veldig typisk råd jeg har hørt hundrevis av ganger.
-Jeg sier bare en ting til dem som anbefaler meg denne: prøv DU å gå deg en "heftig" gåtur med et babyhode som presser på diverse nerver, godt skrudd ned i bekkenet ditt. AU!


De "alternatvie" rådene:

Akupunktur/akupressur:
Det hevdes at enkelte punkter kan stimulere kroppen til å gå i fødsel. Det er også mange jordmørdre som anbefaler fødselsforberedende akupunktur, for å mykne opp livmorhalsen i ukene før fødsel starter, slik at fødselen går raskere og enklere. 

-dette er kanskje det rådet jeg har mest tro på. I sist svangerskap fikk jeg både forberedende nåler den siste måneden  og så igangsettende nåler 4 dager over termin, og riene startet samme dag. Fødselen gikk utrolig raskt og greit. Derfor kjører jeg på med masse akupunktur denne gangen også. Og hvis jeg går over tiden skal vi ikke se bort i fra at vi prøver igangsettende nåler igjen...
Akupressur prøvde jeg ikke, men det skal visst kunne ha lignende effekt.

Har du prøvd akupressur?

Sove seg til rier:
Dette rådet har jeg hørt at jordmødre gir til damer som er på overtid og kanskje har "prøvd alt" av kjerringråd ikludert vasking, hopping i trapper osv. Søvn skal visst virke "inviterende" på rier hvis kroppen er klar. Sov så mye som mulig, og riene kommer!
-dette er jo mye mer fristende å prøve enn all vaskingen og gåingen... og så syns jeg det virker mer logisk at riene går i gang når man er avslappet. De fleste fødsler starter jo på kvelden/natten når en har lagt seg, så denne tror jeg faktisk ikke er så dum...



Rie-mat: 
Jepp, det finnes en haug av oppskrifter på "riestimulerende" mat. Bare google Fødepizza og Riekake, (ugh...så digg....) så dukker det opp haugevis av oppskrifter. Enten det er lakserende effekt eller bare hvitløkens magiske krefter som skal være triggeren i disse...så er det mange som tror på at det virker.
-pizza er jo digg uansett, så hvis du føler for å hive på litt ekstra hvitløk, why not... Men "lakserende riekake" var liksom ikke så fristende for meg...

Skal det være litt riekake?

Rie-cocktail: 
You heard me... Rie-cocktail eller "Wehencocktail" på tysk, er noe som faktisk blir brukt (uoffisielt) av jordmødre og gitt til kvinner på overtid for å unngå medikamentell igangsetting her i Tyskland. Til og med min ganske så strenge jordmor nevnte denne i sist svangerskap... Cocktailen inneholder bla aprikosnektar, et par cl vin eller vodka (!!) mandelmos og en ss lakserolje.  Jeg takket nei.
-alkohol OG lakserolje i salig forening? Jeg står over...


Så, hva tenker dere egentlig om dette med kjerringråd? 
Det finnes dem som mener at det å prøve å fremprovosere fødsel, uansett på hvilken måte, er uheldig eller rett og slett farlig for babyen. De mener at babyen trenger de siste ukene/dagene i livmoren like mye som den har trengt alle månedene frem til nå. Det å provosere frem fødsel, om enn bare noen dager før den ville startet av seg selv, er "slemt" mot babyen. Den bør få bli i mors liv så lenge den trenger det, og vi bør respektere kroppen vår. 

Det finnes faktisk forskning på dette området som tilsier at det er babyen som sier ifra til livmoren når det er på tide å sette igang rier når barnet er modent nok til å trives utenfor magen. Når babyens lunger er helt modne for å puste på egenhånd, så produserer de visstnok et protein som blir sklit ut i fostervannet, som igjen stimulerer livmoren til å trekke seg sammen. Les mer om dette her.
Det blir faktisk sagt at babyen kan ha økt risiko for komplikasjoner hvis den blir "kastet ut" før den er klar for å komme av seg selv, uansett om man er innenfor de magiske 37 ukene. Er dette noe vi bør ta sjangsen på da?

På andre siden argumenteres det ofte for at "kroppen går ikke i gang før den er klar uansett" og at kjerringrådene kun vil fungere på en helt fødeklar kropp, og at babyen derfor ikke tar skade av kjerringrådene.

Jeg er usikker på hva jeg mener om alt dette, men en ting er jeg hvertfall klar på, og det er at jeg ikke syns det er så greit å drive å herje med aggressive igangsettings-kjerringråd som f.eks lakserolje osv i tiden FØR man er kommet til termin. Et svangerskap er ment å vare i 40-42 uker, og det syns jeg vi skal respektere. Men jeg innrømmer at jeg har drukket en liiten kopp kanel-te i dag da...


Hva synes du om kjerringråd for å sette i gang fødsel?
Er det farlig, eller helt greit å prøve å fremskynde fødselen? I såfall: når er det greit å begynne å prøve?

Er kjerringrådene bare myter, eller tror du på dem? Har noen av dem funket for deg?

11 Helgen

Litt av det helgen hos Berlinerbanden har inneholdt:

Kakeoverdose i ettårskalas til kompis på barnecafé

Utrolig stas å få boltre seg på barnekaféen sammen med et knippe andre små venner!

Den tradisjonelle brunchen på byens beste arabiske café. (Minne Mus sin første brunch.)

Og en hel del kos...

Joda, jeg er her enda og er fortsatt (ekstremt) gravid og greier. 39 uker fullgåtte og desperasjonen begynner smått å snike seg på. Hvis Lillebror gjør som søsteren hans R, så har vi enda 11 dager igjen å gå....

Vi prøver så godt vi kan å fylle dagene med familietid og moro slik at jeg (og mannen) ikke går løs på tapeten av ventingen. Det er godt å ha noe å gjøre, men samtidig merker jeg trangen til å bare være veldig usosial. Skulle ønske jeg kunne ligge i sengen, helt for meg selv og se på serier hele dagen, og ellers kun sove og spise frem til fødselen. Kanskje det faktisk hadde vært lurt å spare opp energi til fødsel og barselukene... tviler på jeg får det til med to superaktive jenter i hus, men jeg kan jo prøve...

Hvordan tilbrakte dere mammaer de siste ukene før fødsel? 
Var det sofasliting eller full fart frem til siste dag?

8 Storesøstre in training

Spente storesøstre 

Åh Lillebror, du har to veldig spente storesøstre som venter og venter på deg. Her lekes det "baby i magen" og babybæring øves det daglig på. Vi håper du har lyst til å komme ut snart, selv om det er 8 dager til leiekontrakten din går ut.

Men frem til da... I dag blir det barnebursdag. Vi er invitert til å feire en liten venn av oss som blir 1år i dag. Bursdagen skal være på en barnekafe, og jentene gleder seg helt hinsides mye til å endelig få lov til å være de heldige som får lov til å gå i barnebursdag på café. Jeg forstår dem godt. Denne cafébursdagen blir nesten som McDonalds-bursdagene som jeg så desperat ville være med på da jeg var liten. -bare uten hamburger og skumle klovner, heldigvis...

Mars måned er forresten DEN bursdagsmåneden i familien vår. Holy moly! Foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, barn, venner, barn av venner, fettere ALLE har bestemt seg for å ha bursdag i mars! Merkelig hvordan det ofte hoper seg opp i en og samme måned. Og i år vil jeg bare benytte sjangsen og si kjære venner og familie som har bursdag i mars: I will forget you! Ammetåka kommer til å svelge meg i mars måned i år, så det er bare å beklage! Kommer sterkere tilbake neste år...

Nå vil jeg ut og vagge litt i nabolaget. Det lukter vår ute!
Ønsker dere en super lørdag og håper våren er på vei til dere også!

4 Februar: MÅNEDS-OPPSUMMERING

Plutselig var vi i mars måned! Det er på tide å se tilbake på den siste måneden på bloggen.
Så merkelig å se tilbake på de siste ukene og oppdage at jeg allerede hadde klart å glemme mye av det vi har gjort. -Skummelt! Derfor er det supert å ha bildene og bloggen å bla seg tilbake i. Her er noe av det vi har drevet med i februar!

Jentene i februar:

En skal tidlig krøkes / Griser og Tåsefiser / Å gjøre ingenting
Falsk alarm & Kunst / Slik overlever jeg /
Slipp Oss ut/ Tenk utenfor Tavla/ Guten Morgen(Klikk på lenkene for å komme til innleggene)

Som dere ser så har jentene ikke akkurat ligget på latsiden i februarmåned, selv om de hadde nesten to uker med sykdom og elendighet. Feber er tydeligvis ingen stopper for kreativiteten til disse to...




Babybaking i februar:Jeg har bedrevet en hel del babybaking, litt redebygging og fremført et par hormon-monologer.

35 uker / Redebygging/ 38 uker og Hormon-monologer36 uker/  babyblå / 37 uker 

Mat i februar:
Gravid-cravingsene har sneket seg på, og maten har vært deretter...

Guilt free Cookies / Lavkarbo Pancakes / Tacosuppe
Blåbæris/ Mexico-salat / Lavkarbo Pizza med Chorizo
Litt av hvert-lunsj / Lavkarbo Rundstykker med Parmesan

Pluss en REAL utskeielse på date med mannen sist søndag:

Feels SOO good going down... men heldigvis ikke hver dag vi smeller til med en slik en.

Mammatemaer og mammatanker i februar:
Den siste måneden har inneholdt fødselshistorier, jeg har snakket om min bakgrunn, jeg har innrømmet mine mamma-fails og jeg har tipset om mammaklær. Det har vært diskusjoner om gravidekroppen, en del info om hjemmefødsel, jeg var gjesteblogger på Susannekaluza.com og snakket om søskengaver, og så ble det litt babybærings-prat. 

Babybæring / Min bakgrunn/ Fødsel nr1
Fødsel nr2/ Gjest hos Susanne/ Er kroppen min fritt vilt?
Derfor velger jeg hjemmefødsel/ Mine mamma fails/  Mammaklær-favoritter

Februar har vært en super måned. Mange fine øyeblikk med familien min, til tross for ganske tøffe dager med sykdom. Jeg har kost meg veldig med alle de fine, kloke og morsomme kommentarene deres på bloggen den siste måneden. Det er så utrolig artig å kunne være i kontakt med alle dere rundt om i Norge og ellers i verden, mens jeg sitter her nede i Berlin. 
Det virker som jeg har noen fantastiske mennesker som blogglesere, for makan til støttende og fine ord altså! Mye kloke kommentarer blir det også, og dere får meg ofte til å tenke grundig over temaene jeg tar opp. 

Jeg setter stor pris på engasjementet dere viser og jeg håper at dere vil fortsette å følge med i tiden fremover, selv om det kan hende jeg ikke har helt like mye overskudd til blogging når Lillebror kommer. Jeg skal gjøre mitt beste, og dere skal få følge med oss videre om dere vil,
-det kan jeg love!

14 FOTOFREDAG: Forandringer

Tærne dine. Jeg husker da jeg telte dem da du ble født.

Kjære Lillesøster. For nesten to år siden gikk jeg her og ventet og ventet på at du skulle komme ut og møte oss. Det var dine bevegelser, dine små føtter som gled rundt inni magen min, som våknet meg om natten, og som jeg holdt pusten mens jeg ventet på om morgenen. Jeg var så spent på hvordan ting ville bli. Hodet mitt var fullt av tusen spørsmål.

Så kom kvelden da du ble født. Det må være en av de beste opplevelsene i mitt liv. Plutselig bare var du der, og det føltes som om du alltid hadde vært en del av oss.
Vi var så uendelig stolte og takknemmelige. Vi hadde fått et barn til, og det føltes som om vi hadde vunnet i Lotto TO ganger.

Storesøster var plutselig ikke så kjempeliten lenger. Fortsatt liten, men en Storesøster med stor S. Du var den bittelille. Babyen vår. Lillesøster. Det var mye som forandret seg da du kom til oss. 

Nå går vi og venter på at noe stort skal skje igjen. Jeg begriper ikke at vi er så heldige at vi skal få bli foreldre for tredje gang. Det er en luksus jeg ikke tar for gitt. To jenter og en liten gutt. Jeg blir svimmel av lykke.
Men så er det noe som stikker litt. Innerst ved hjerterota. Det svir og strekker. Jeg kjenner igjen svien fra den gangen for to år siden, da du kom til oss, og jeg blir litt urolig.

Jeg skal bli mamma til en ny baby, og du kjære Lillesøster, skal ikke være babyen min lenger. Du og L skal få en liten bror!
Hvordan skal det gå?
Kommer du til å bli lei deg når mamma har mindre plass på fanget til deg? Kommer du til å føle deg sveket når mamma må gi babyen bryst hele døgnet? Kommer det tett knyttede båndet vi har til å løsne litt?

Jeg vet det vil gå bra til slutt. Det svir nok i starten, men Mammahjertet mitt vokser og strekker seg for å få plass til alle. Og ditt lille Lillesøsterhjerte skal vokse og strekke seg til å bli et Storesøsterhjerte! Tenk det!
De beste forandringene er ikke alltid de enkleste. Men så blir ting hundre ganger finere etterpå. Det lover jeg Lillesøster. Dette kommer til å bli så bra. Vi trenger bare litt tid til å takle forandringene. Jeg er alltid mammaen din, og du er alltid verdens beste R i mitt hjerte. 

19 Bleieslutt -når og hvordan?

La oss snakke om bleieslutt. Jeg har satt sammen noen fine råd å dele med dere, men først:
I november i fjor kunne man i bladet mamma lese at bleieforbruken og alderen for bleieslutt i Norge blir høyere og høyere. På 40-tallet var visst 61% av norske barn tørre innen 1  1/2år , mens andelen antas å være mindre enn 5% i dag. Videre ble det listet opp mulige grunner til denne utviklingen, som f.eks at de fleste barn i bleiesluttalder går i barnehage og at de ikke får nok oppfølging der. Personlig så syns jeg at barn ikke skal behøve bleier etter de er blitt 3 år, men det finnes selvfølgelig individuelle variasjoner.

Nå er vår yngste 22 måneder. Hun viser tydelig interesse for å bruke toalettet og prosjekt bleieslutt er så smått kommet i gang. Det gjør jo at vi som mamma og pappa må friske opp i minnet og gå over de gamle triksene vi brukte forrige gang. Nå gjelder det å brette opp ermene og prøve å unngå for lang tid med to bleiebarn samtidig... Åh du herlige foreldrelv. Uendelig spenning og glamour...

Mine 10 beste bleieslutt-råd:

1. Når? -Vent til barnet er klart -men ikke for lenge...
   De fleste eksperter på området er enige i at man bør vente til barnet gir tegn til at de vil slutte med bleie. Slike tegn kan være at de vegrer seg for å ta på ny bleie etter skift, at de vil sitte på do, eller at de gir beskjed med en gang de har tisset i bleien. 18 måneder blir ofte nevnt som den gyldne alderen for å starte bleielsutt-prosjektet. Jeg tror man må vurdere hvert enkelt barn, men barnelegen vår så i allefall ingen grunn til å vente lenger enn 24 måneder med å begynne. De aller fleste barn vil da være fysisk klare, og det er opp til oss foreldre å hjelpe dem å bli mentalt klare for bleieslutt. Det forresten en klar fordel å kjøre på med bleieslutt om sommeren pga varmere vær og mindre påkledning, men det går fint an på vinteren også.
2. Hvordan begynne? -Snakk sammen og tilpass toalettet for barna.
   -Snakk med barnet om bleieslutt. Spør det har lyst til å gå på toalettet.
   
   -Tilpass toalettsetet med spesiell barnetoalettring, og en liten krakk til å klatre opp på. La døren til badet stå åpen. Potte er teknisk sett unødvendig, og etter min mening -bare mer søl, men noen barn liker bare potte best.
   
   -Ikke tving barnet til å sitte på do. Det kan hende de sier nei i begynnelsen, og da bør vi respektere det, men så plutselig blir de gira på å prøve likevel når du minst venter det.
   
   -Opprett rutiner for doturer før og etter måltid. (Dette er normalt sett tider hvor barna trenger å gå på do uansett.) Med rutiner mener jeg at man til samme tid hver dag passer på å spørre barnet om det vil prøve å gå på do.
3. Vær forberedt på et skritt tilbake og mange uhell
   Vit at det vil komme dager/uker med trass eller "tilbakefall" hvor barnet har flere uhell enn vanlig. Oppmuntre barnet og prøv å forbli positiv. De aller, aller fleste barn opplever slike perioder og kommer over det av seg selv. Et skritt tilbake, to skritt frem...
   Bare husk å aldri skjenne eller rakke ned på barnet hvis det har et uhell. Dette vil kun såre og stresse barnet, og virke mot sin hensikt. Det er ikke akkurat så mange av dem som tisser på seg med vilje! Gi støtte og forsikre barnet om at dette går bedre neste gang!
4. Dropp bleien -Bruk truser
   Mange barn syns det er utrolig stas å få på seg truse i steden for bleie. I tillegg så hjelper det barnet å holde kontrollen, fordi at de merker når de har tisset på seg i motsetning til med bleier... Ja, dette kan være ganske stress i starten når man må ha seg skift over alt, men her i huset funket dette mye bedre enn å bruke bleie samtidig som vi hadde tilvenning til toalettet... Evt. kan man bruke truser hjemme og bleie når man er ute, men da må man regne med at hele prosessen tar noe lengre tid.
   Om sommeren er det jo superpraktisk å la dem gå uten truser også. 
   

   

   Vi gleder oss til varmere, bleiefrie dager!

   
   
5. Bruk hjelpemidler!
   Det er lett å glemme seg bort. Både for barnet, og de voksne... For oss fungerte det supert med timer på do-tidene.
   Still klokken på mobilen og gjør sånn at det spilles en artig sang/lyd som barnet kjenner når det er på tide med et do-forsøk. Vis og forklar til barnet at dette er do-tid lyden og at når den spilles, er det på tiden å prøve å gå på do. Det er viktig at barnet vet at det ikke gjør noe om de ikke klarer å gå på do hver gang og at det bare er snakk om å prøve.
   
   Det kan gjerne begynne med 30-60 minutters avstander mellom hver do-tid alarm, for så å forlenges opp til 2-3 timer i løpet av noen dager/ uker. Alder har mye å si på hvor lang avstand mellom do-tider som funker.
   Det er viktig å ikke legge press på barnet og følge dets eget tempo slik at do-tid ikke blir noe negativt og stressende.
   
   Et annet hjelpemiddel er faktisk å la dem bli inspirert av større barn eller foreldre til å gå på do. Kanskje ikke det er vanlig i alle familier at barna ser andre folk gå på do, men jeg tror dette kan være viktig for å normalisere det å gå på do og inspirere barna til å prøve.
6. Avledningsmanøver
   Noen barn får litt prestasjonsangst når de sitter på do og det forventes noe av dem. Her kan en liten bok å lese i, eller rett og slett en liten historie fortalt av mamma eller pappa, være gull verdt for å få dem til å slappe av. Mange barn har heller ikke tid til å sitte stille mer enn et par sekunder. Da er det lurt å distrahere dem litt. Noen ganger er det nok å starte en liten samtale om dagen som har vært eller et godt minne dere har sammen for å få barnet til å slappe av. Andre barn liker best å være alene på toalettet.

   

   En god bok er gull verdt under do-treningen. Lillesøster foretrekker som dere ser populærlitteratur

   
   
7. Ingen stående applaus 
   Ja, her vil nok noen være uenige med meg og det er helt greit, men husk at overdreven ros og applaus også kan slå negativt tilbake i form av prestasjonsangst hos de små. Barnet kan få den oppfatningen at de har "feilet" hvis de ikke får til å tisse og man ikke står der og klapper i hendene, eller de kan miste motivasjonen når ingen roper høyt HURRA for dem og hiver konfetti i luften når de går på do i barnehagen. Det kommer selvfølgelig litt an på personligheten til barnet, men selv så føler jeg det blir helt rart å hoppe opp og ned og applaudere for at noen har tisset på do. For meg er det viktigere å presisere at jeg ser at barnet gjør en innsats. "Du har sittet på do tre ganger i dag!" Observante kommentarer -ingen dømming, hverken positiv eller negativ, funket best for oss.  Stoltheten og mestringsfølelsen som barnet får av å lære noe nytt er faktisk en kjempebelønning i seg selv. Vi må bare gi dem rom til å kjenne på den følelsen og skru ned hurraropene litt!
8. Belønning eller ikke?
   Noen foreldre og barnehager sverger til belønningsmetoden. Her ville jeg vært forsiktig med å bygge en rutine som kan bli vanskelig å holde på i alle situasjoner. Noen bruker kanskje et lite ark på baderommet hvor barnet får et klistremerke for hver dotur eller lignende. Jeg tror ikke dette er skadelig eller noe slikt, og syns ikke det er noe galt i det hvis man velger å gjøre dette. Men personlig ser jeg bare ikke vitsen med å "hype opp" det å gå på do med premier og lignende. Kanskje en liten diplom som overraskelse når de har sluttet med bleie kunne vært koselig å gi, men jeg vil ikke bruke ting som en dinglende gulrot og motivasjon. Det er viktigere for meg at barnet kjenner på sin egen motivasjon og stolthet over denne nye ferdigheten.
9. Nattavvenning i etapper
   Denne delen var den siste og vanskeligste biten hos oss. Storejenta var superflink på dagtid, og hadde ingen uhell lenger, men vi var helt lost med tanke på hva vi skulle gjøre på natten... Jeg anbefaler å begynne med nattavvenning litt etter at barnet har kontroll på dagtid.
   Først av alt skaffet vi oss et tisselaken til å ha under det vanlige lakenet, slik at madrassen i det minste forble tørr. Det blir nok en del uhell helt i starten, men det går som regel fort over hvis man anvender et par triks:
   -alltid la barnet gå på do som det siste dere gjør for det er leggetid.
   -hent barnet og sett det på do minst 2 ganger de første nettene. Hvis dette går greit uten uhell, så kan man forlenge tiden mellom doturer eller droppe en av doturene.
   F.eks hvis barnet sovner kl 19, kan man bære det på do kl 21 og igjen kl 23 før en selv sovner. Hos oss forble sengen som regel tørr til vekkerklokka ringte kl 6 hvis vi fulgte denne modellen OG det er viktig å ta med barnet på do med en gang det våkner!
   
   Et nyttig  triks mtp ekstra doturer på kvelden/natten, er å ikke våkne/ snakke til barnet når det blir bært på do. De klarer faktisk fint å tisse på autopilot uten å våkne helt!
   
   Husk å ikke gi drikke om natten hvis det kan unngås. (Når barnet er sykt, er det selvfølgelig best å slappe litt av på dotreningen og gi masse drikke.)
10. Ikke sett en deadline
    
    Jeg tror det lureste er å la det stå åpent når tid barnet skal bli bleiefritt. Greit nok at man kan se for seg sånn ca. når en håper det vil være i boks, men ikke bli skuffet om barnet trenger mer tid. Barnet kommer til å slutte med bleier og være tørt når det er klart for det. Hvis man setter seg deadlines så blir det automatisk press, uansett om en ikke har nevnt noen dato til barnet, så vil det merke det på din instilling.
    Storesøster var ca 2 1/2 da hun var tørr på dagtid og 3år da hun var tørr hele natten. Jeg syns dette var helt greit, men jeg håper at bleieslutt-perioden muligens går noe fortere denne gangen, nå som vi har mer erfaring. Og så ville det vært himla greit å slippe å ha to bleiebarn i mange måneder, for noe sier meg at Lillebror vil sørge for mer enn nok bleieskiftarbeid...
    
    
    Har du noen gode tips å tilføye?
    Hvor gamle var deres barn da de sluttet med bleie, og hvor gamle syns du barna bør være før en begynner med dotrening?
    Hvorfor tror du at alderen for bleieslutt har steget så mye?