6. feb. 2013

56 Er kroppen min Fritt Vilt?

Ok, hør her folkens, nå må jeg bare slå i bordet for mine medsøstre og si at nok er nok. Jeg lar meg ikke vippe av pinnen så lett, men nå får det pinemed holde med uhøflighetene! Jeg snakker om det å kommentere gravide kvinners kropper, og hvor tilsynelatende normalt det er  at all folkeskikk flyr ut av bakdøra når man er i nærheten av en gravid kvinne.

Jeg syns det er grådig urettferdig at det skal være allmennt godkjent å slenge kommentarer til gravide, og synse i vei uten å tenke seg om. Det er nesten som å plutselig være med på Idol, uten å ha bedt om det. 
Vi ønsker oss en baby, folkens og ikke en over all-vurdering av kroppen vår.

Siste priceless kommentar jeg mottok, fra en FREMMED dame på butikken mens jeg stod i kø foran kassen:

-Det er to inni der, ikke sant? *peker på magen min*

*konsentrerer meg for å ikke miste haka i gulvet* -ehm hei på deg også.. Og nei, bare én.

-Åh. Virkelig? Det må være gutt da? En kjempestor gutt! For du var jo DIGER.

*smiler og teller til ti inni meg*  -åh.. for en hyggelig ting å si. Til en fremmed. Takk.

Er det mulig? Aldri om den samme damen hadde lirt av seg en lignende kommentar om kroppen min hvis jeg IKKE hadde vært gravid.
Jeg har aldri helt forstått dette her helt. Hvorfor er det plutselig greit for fremmede å kommentere på utseendet mitt nå som jeg har baby i magen?  Jeg føler meg litt som en åpen flaske med boblevin, for folk mister rett og slett alle hemninger når de er rundt meg og glemmer å filtrere det de sier.


Det er godt mulig at mitt gravide sinn nå er en smule påvirket av hormoner, og at jeg derfor trenger en utblåsning om dette, men spør meg igjen om et år, og jeg kommer fortsatt til å stå for det jeg sier: Det skal være likt for alle! 
Det er ikke normal folkeskikk å slenge kommentarer om andres utseende, og det bør da gjelde om gravide også! 

Tommelfingerregel:
 -har du ikke noe hyggelig å si til den gravide, så holder du munn. Så enkelt er det.
Og hvis noen skulle være usikre på hvor grensa går, eller lurer på om noe de har sagt tidligere var over streken, så anbefaler jeg dem å lese denne


De aller fleste som har vært gravide, forstår nok hva jeg snakker om. Og for dere som ikke vet: Når man er gravid, er det ikke uvanlig å få kommentarer som "Oj så STOR/LITEN du er!" eller "Så stor ble aldri jeg/svigerinnen min/søstern min" ...and the list goes on.

Jeg pleier som regel ikke å la kommentarene gå inn på meg, fordi jeg syns de fleste er helt latterlige, og jeg vet selv at jeg er en helt gjennomsnittlig gravid dame, og faktisk veldig sunn og flott. Men i dag gikk det opp for meg hvor inni hampen urettferdig og frekt det er at gravide må tåle slike kommentarer. -Ja og forresten så har jeg blitt bedt om å skjerpe meg: 
Du må tåle litt  da. Når du velger å bli gravid, så ber du om oppmerksomhet. Og uansett så er du bare hormonell og innbiller deg at folk er frekke...

Hvor er logikken i dette om jeg får spørre? 
Ok, ja man er hormonell når man er gravid, og jeg nekter ikke for at gravide kan oppleve å sterke hysteriske anfall følelsesutbrudd fordi det er tomt for melk i kjøleskapet eller fordi at mannen har kjøpt feil type dopapir. Men gir det folk automatisk rett til å kommentere på kroppen til den gravide? Å uffe seg over kvinnens vektoppgang (eller mangel på det) og stille private spørsmål som "var det planlagt?" og "hva sa familien når de fikk vite det?" -for så å skylde på hormonene hennes hvis hun svarer med å si at hun syns de har gått over streken? 


Mange forsvarer seg (etter at de har droppet en meget uheldig kommentar) ved å si "jammen det var jo ikke stygt ment". Neivel, kanskje du egentlig mente å være snill når du sa at magen min så ut som en skipsbaug og at jeg ser så trøtt og hoven ut i ansiktet....

 "Oj rompa di er jo like stor som magen nesten!" er IKKE høflig å si, og jeg må si at til og med en positiv sjel som meg har problemer med å ta det der som et kompliment.
Og "For en liten mage du har, -det må være en spinkel baby!" er ikke noe bedre for den slags skyld...



Nå er det garantert noen som sitter og humrer litt over dette innlegget, og ser for seg en illsint, høygravid Jona med rødflammete kinn og svetteperler i panna mens hun hamrer løs på tastaturet. 

Vel, sannheten er ikke så langt i fra det bildet. Men er det så rart da? Ja, jeg er jeg er frustrert! Ville ikke du ha vært det hvis du plutselig opplevde å bli en dartskive for korttenkte kommentarer fra usannsynlig frekke fremmede damer?




Jeg er så utrolig overgitt og lei av at kvinner som går igjennom noe så enormt viktig og anstrengende som et svangerskap, skal bli behandlet på denne måten når de kanskje er på sitt mest sårbare, uten at noen står opp og forsvarer dem. Gravide fortjener ros, -ikke å bli hakket på eller hengt ut, og det er ikke greit å bagatellisere det når noen blir såret, -uansett hvor mye hormoner vedkommende har i blodet! 

Jeg driter i om folk syns jeg er for liten, for stor, for rund eller hva det måtte være, og jeg driter i at folk "ikke mente noe stygt" med kommentaren. Det er ikke det som er poenget.
Poenget mitt er: det er rett og slett uhøflig  å (bokstavelig talt) peke på andres kropp og kommentere den. -med mindre du har noe særdeles hyggelig å si, så setter de fleste mennesker pris på at du holder tankene dine om kroppen deres for deg selv.

La oss snu på det: Hvordan ville du (som ikke gravid) reagert hvis du ble fortalt at "jeg var aldri så rynkete da jeg var på din alder" eller, "Det må da være noe galt med deg, for du er så tynn"....?
Det er sånne ting gravide må svelge hele tiden i løpet av svangerskapet.
"Du ser ut til å være mye lengre på vei enn det, -terminen må være feil!" 
-jo takk for det "doktor"...
Er det rart vi blir litt småcrazy? Er ikke svangerskapet en tid kvinner heller burde bli rost, støttet og lovet igjennom?

-Hvorfor tror dere at det er så mange som føler det er fritt fram for uhøflige kommentarer og intime spørsmål når en dame er gravid? Er det sjalusi? Uvitenhet? 

-Hva er det frekkeste du fikk høre da du var gravid?
-Hvordan svarte/reagerte du?


-Har du selv vært i en situasjon hvor du har glemt å filtrere, og sagt noe upassende til en gravid dame? (CRED til dem som tør å stå frem!)


56 kommentarer:

  1. AMEN! AMEN! AMEN! Jeg bøyer meg i støvet!!

    SvarSlett
  2. skriver under på det der med mange utropstegn bak!!! Det er så absolutt ikke noe koselig å få slike bemerkninger, men uheldigvis får man alt for mange av de i løpet av et svangerskap.
    Det værste jeg har fått høre må være fra dama på butikken på hjørnet:
    Hun satt bak kassa og så først på meg en gang før hun lente seg litt til siden for å se en gang til og litt mer av meg denne gangen.
    - Oy, det kan ikke være lenge igjen til den denna popper..
    - Smiler litt skjevt og ser ned på magen min, det er 6 uker svarer jeg.
    - HVA???? svarer hun med stor overraskelse i stemmen, 6 uker, jeg trodde det var like rundt hjørnet jeg, du er jo så stor, ser ut som om du snart sprekker.
    - Ehm.. vel joda, det er 6 uker igjen..

    Ser på samboern min som bare måper pakker fort ned det vi har kjøpt og går fort ut av butikken.

    Kommer nok ikke til å gå dit igjen med det første nei..

    SvarSlett
    Svar
    1. Seriøst, hva er det med folk...? Hvis du IKKE hadde vært gravid, men hadde verdens største kvise på nesa, da hadde hun ikke turt å si noe nei, fordi man VET at det er uhøflig. Men når det gjelder en gravidmage så er det fritt fram... whyyyy???

      Slett
  3. En gang jeg tok opp temaet på min blogg svarte ei at den gravide er bærer av fremtiden - var ikke det flott? Og videre mente hun noe slikt som at det var derfor folk bryr seg om fremmede, store mager.

    Jeg er helt enig med deg i at folk kan la være å kommentere fremmede mager. En er fremdeles en privatperson, selv om det bor en liten i magen.

    Flott innlegg jeg gjerne deler!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei :)
      Ja det er klart at all oppmerksomheten en får som gravid nok har noe med det å gjøre hvor fantastisk det er at vi bærer fremtiden i magen! Men kan ikke folk væresåsnill si det heller da? I steden for å få stakkars hormonelle damene til å føle seg for store/små eller bare utilstrekkelige... Æ'rre så vanskelig å være snille folkens??

      Tusen takk for at du deler innlegget lammelåret -du er god!

      Slett
  4. Sett fra perspektivet til ei som var dårlig gjennom hele svangerskapet, og dermed var knøttliten (og fikk høre det HELE tiden), så vil jeg bare si at store mager er veeeldig fint altså. Kan kanskje være vanskelig å skjønne når man står oppi det selv, men det kan faktisk hende det er ment som komplimenter :) (Og jeg har også lært meg å påpeke at jeg synes gravidmagen er utrolig flott der jeg skulle kommet til å kommentere magen). Skjønner det kan være frustrerende, men prøv å ta det på den positive siden. Si tusen takk, og at magen er helt perfekt som den er :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke et problem å høre at jeg har stor mage, for jeg vet den er stor (og fin!!) og det er jo sånn den skal være. Men hvis folk *mener* å si at de syns jeg er fin, så kan de vel droppe å angklage meg for å ikke vite hvor mange barn jeg bærer på liksom hehe:P
      Jeg klarer nok ikke å si tusen takk, og mene det når jeg får kommentarer som "seriøst du er blitt så diger!" For det er ikke høflig en plass.
      På samme måte er det å si: "seriøst du er altfor liten til å være så langt på vei" helt bak mål og veldig frekt!! ;)

      Slett
  5. helt enig med det, men det som er enda mer trist er at dette har roten i en generell kvinnefiendtlighet, der kvinner er til for å være sånn eller sånn.. når noen ber en annen person om å smile liksom, HVORFOR DET? ikke gå med sånne klær, det er ikke flatterende (Jeg går da ikke med de for å tilfredsstille DEG!), bruk mer/mindre sminke.. BLA BLA BLA.. folk tror de har en rett til å bestemme over kvinnekroppen, og det går jo så langt at noen mener vi ikke bør ha full medisinsk rett over den og nekte noen abort! hva jeg gjør med kroppen min, gravid eller ikke, hvordan jeg føler meg, gravid eller ikke.. none of your BEESWAX PEOPLE! så man kan bli sint for denne grunnen, gravid eller ikke ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha! none of your beeswax! den likte jeg!

      Slett
  6. Kan virkelig ikke si meg mer enig med deg!!
    Hvem har gitt dem RETTEN til å kommentere på en gravid mage?? Er vi fritt vilt bare fordi vi har en struttende mage??
    Vi kvinner setter LIV til verden, det største mirakelet som finnes!!!
    Jeg sitter her selv med en 35 ukers mage, føler meg rimelig sprekkeferdig. Føler meg kvapsete og hoven i stort sett hver kroppsdel. Men magen min den er STOR og FIN, og inne i den ligger det et nydelig lite vesen:D
    At magen vokser er jo helt normalt og helt supert!

    Neste gang noen kommenterer at jeg er stor skal jeg (prøve...) si tilbake; ja jeg er stor fordi jeg er gravid. Men hva er din unnskyldning?...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja og ikke bare magen. Det går utover alt noen ganger. Folk føler det er fritt fram for å kommentere på hva jeg spiser, når jeg spiser, hvor mye/lite jeg trener, hvordan jeg ønsker å føde osv osv. Slapp'a liksom. Jeg har gjort detta før...
      Haha så bra! passende comeback det der!

      Slett
  7. Da jeg gikk gravid opplevde jeg flere ganger at fremmede tafset meg på babymagen, og gjerne kom med kommentarer om hvor stor magen var, om det var to inni der og lignende. Selv om kommentarene var irriterende, syns jeg tafsingen på magen var verre. Jeg stryker ikke menn med pondus over magen mens jeg smilende spør om det har blitt vel mye grillmat og øl den siste tiden, så da kan folk i køen på Kremmerhuset og ansatte på Princess holdene hendene for seg selv! Neste svangerskap tar jeg med fluesmekker på shopping :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har jeg også opplevd, igjen av villt fremmede på butikken osv. Faktisk så har flere fremmede enn familie og bekjente sett sitt snitt til å tafse på magen uten å spørre. Hva skjer med det?
      Fluesmekker ja, -god idé! ;)

      Slett
  8. Klapper!! er så enig altså!!!

    SvarSlett
  9. Jeg fikk stor mage veldig fort, og fikk derfor høre av en kollega at "tenk hvor STOR jeg kom til å bli, når magen allerede var blitt SÅ stor/tydelig". Var også flere som mente at jeg kom til å få tvillinger. Jeg brydde meg fint lite om kommentarene, og følte meg faktisk ikke spesielt stor før på slutten, da det begynte å bli slitsomt å komme seg opp av senga. ;) Jeg opplevde også at det var en del som tok på magen min, noe jeg forts synes er veldig rart. For det har aldri falt meg inn å ta på magen til noen andre gravide.. Ikke en gang venninnene mine. Da spør jeg isåfall først. ;) Fint innlegg dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei jeg klår heller ikke på magen til andre gravide uten å spørre først. Og da er det kun hvis de sier at -nå sparker babyen! så har jeg spurt et par ganger om jeg kunne få kjenne. Fremmede gravide damer skal få ha kroppen sin i fred. Jeg skal i allefall ikke tafse :P

      Slett
  10. Jeg kjenner meg sååååå igjen i det du skriver!! Haken min havnet på gulvet mange ganger da jeg gikk gravid.. Det var alt fra at jeg var svær og diger til spørsmål om jeg hadde vært til legen og sjekket om barnet levde og hadde det bra for jeg var så liten !? Ælig talt, har ikke folk noe fint å si så bør de holde kjeft! Det er snakk om menneskers selvbilde og det er veldig lett å skremme vettet av gravide med at noe er galt med barnet osv. Nei vettu me hva... Du treffer spikeren på veggen her! Det jeg liker best at du skriver er at du vet at du ser flott ut, og det gjør du så asolutt!!! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det der er typisk. Jeg syns folk heller kan gi komplimenter i steden for å uffe seg over at kvinnen er "for stor" eller "for liten" i følge dem selv. Det er helt utrolig hvor avslappet folk blir mtp å snakke før de tenker når de prater til gravide.

      Slett
  11. AMEN! Er så enig med deg. Det burde ikke være LOV for fremmende å kommentere noe annet enn koselig, "fin mage" er helt i orden. Husker jeg ble helt rørt når en fremmed kom og sa akkurat det til storesøsteren min når hun var høygravid, for det tror jeg hun trengte. Slikt har mye å si.

    Men.. Jeg må le litt også :P Noen dager etter fødselen var jeg hjemme igjen og jeg følte meg SÅ slank og fin i fisken etter datteren min var ute, og så kom farmora mi på besøk og sier: "Ser jo ut som du har enda en inni der, HÆHÆ" og peker på magen min. Visste ikke om jeg skulle le eller grine, men hun er unnskyldt, hahah... Men jeg hadde nok blitt mektig sint om en fremmed hadde sagt det, da hadde vedkommende trolig fått så ørene flagret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå fikk jeg NETTOPP en kjempekoselig kommentar av en dame som jobber på caféen jeg er på:
      "OJ neimen se på deg, så fin du er! Hvor langt på vei er du? Du hadde jo fått kjempefin stor og rund mage!"
      Jeg ble så glad! Sånn skal det gjøres cafédamen!!

      Så, folkens, det er ikke det at jeg ikke vil være "stor" gravid. Det vet jeg jo at jeg er! Jeg er en av dem som blir skikkelig rund og formfull i svangerskapet:) Jeg vil bare bli snakket til med respekt og ikke bli anklaget for å være FEIL størrelse, form eller hva det måtte være.

      OG Tone-Lise: respekt til deg som ikke klikket i vinkel på svigermor... tror desverre ikke jeg hadde klart å holde munn. For det var da måte på å tråkke i salaten, du hadde nettopp født jo! :P

      Slett
    2. Haha, ikke svigermor, min farmor! :D En dame på snart 80 år er unnskyldt, haha! :D

      Og så fin kommentar! Heia cafedamen! :D

      Slett
  12. For en fantastisk fin mage!!!!
    Tonje:)

    Ps. Jeg fikk høre hele tiden av jeg var så liten!!

    SvarSlett
  13. Jeg har ikke fått noen spesielle kommentarer på magen når jeg har vært gravid så da har jeg vel kanskje vært normal? Liker minst den klåingen jeg, man er liksom fritt vilt til å bli tatt på så lenge man er gravid. Det som såret meg mest under noen av mine graviditeter var når jeg ble gravid med nummer tre. Ikke planlagt, manko på søvn etter nummer to så supersliten, hormonell og kvalm som bare det. Kom lettere deprimert til legen og da hun lurte på hva som "feilte" meg sa jeg nok i et litt slitent tonefall at jeg var gravid igjen. Det første hun spurte meg om da, uten å gå noe mer inn i situasjonen, var om vi hadde bestemt oss for å beholde det!!?? Needless to say at jeg skiftet lege etter den episoden..

    SvarSlett
    Svar
    1. HUFF nei hva er det for et spørsmål du fikk? Så utrolig sårende!
      Men vet du hva som er litt sykt? Mannen og jeg fikk det samme spørsmålet da vi ventet nr2. Vi kom inn til tidlig ultralyd og var veldig bekymret for at det skulle være noe galt, for vi ønsket oss dette barnet veldig. Og så klarer legen å spørre oss hele TRE ganger i løpet av ultralyden om vi er sikre på at vi vil beholde?? DA fikk jeg hakeslepp altså. Det har nok noe med at vi er ca 10år yngre enn gjennomsnitts alderen på småbarnsforeldre her i berlin, enda jeg er 25 og han 28. Helt villt!
      Trenger vel ikke å si at jeg aldri dro dit igjen.

      Slett
  14. Da jeg gikk gravid kunne man se det kjempetidlig. Magen min var veldig stor og paa jobben fikk jeg hele tiden lignende kommentarer som du har faatt, type: Er du sikker paa at det ikke er to babyer i magen? Naa MAAAA det jo vaere like foer....?? Du faar en gutt, ikke sant? (8 uker igjen til termin). Det er slitsomt!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er slitsomt ja! Jeg lurer på om ikke de som spør sånne dumme spørsmål blir flaue? Det går fint an å spør "Når har du termin?" i steden for å gå rett på trynet og si NÅ er det vel ikke lenge igjen, til en som har 2-3mnd til termin... gaaah!

      Slett
  15. Aaaargh! Ja! Er det ikke motbydelig. Jeg fikk hoere av alle, kjente og ukjente, at jeg var saa liten da jeg var gravid med forstemann.. "Er alt ok med babyen?" , "vokser den normalt?". Aaargh.
    Ble steinnervoes og graat til jormor.
    Og dette med aa spoer "Var det planlagt?" Hva i alle dager???? Aaargh.

    Digger bloggen din mer og mer hver gang jeg er innom Jona ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff stakkars deg! Tror ikke folk skjønner hvor tungt det er å være den som får alle kommentarene flere ganger om dagen. Man blir jo helt tullerusk etterhvert. Forstår godt at du ble bekymret når folk hele tiden insisterte på at det var noe feil med magen din. :/ Get a grip people!

      Tusen hjertelig takk for ros!:D

      Slett
  16. Jeg hadde en lignende mildt sagt ubehagelig opplevelse da jeg noen få uker ut i svangerskapet var på legekontoret for å ta noen blodprøver. Akkurat da kvinnemennesket satte nålen, spurte hun helt casually om jeg hadde tenkt å beholde barnet? Hun oppfattett tydeligvis heller ikke den kleine stemningen som oppstod, da hun toppet det hele rett før jeg gikk med å spørre om det var en barnefar inne i bildet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Kødder du?? Hjelp hva var det hun tenkte på?? Okay, greit, når en jobber i helsevesenet så ser man nok mange av de tilfellene hvor moren rett og slett ikke kan/ønsker å beholde barnet, så de er nok vandt med det scenarioet.
      Men likevel... man kan jo trå litt varsomt, for det hun sa er jo vanvittig sårende!

      Slett
  17. Måtte le, kjenner meg så igjen!! Berre at eg faktisk kunne svare "ja" når ukjende spurte om det var to inne i magen ;-) Det drøyaste eg opplevde trur eg var ein kommentar frå ei nabokjerring (ja, eg kallar ho det, 80+, nysgjerrig og frittalande som fyy..!) eg var ca 4,5 mnd på veg, og var stolt som ei høne over babymagen som var veldig synleg vorten. Så møtte eg denne nabokjerringa, og stoppa for å prata om siste nytt i nabolaget då ho kommenterte "no har du verkeleg forandra deg", der eg svara fornøgd "ja, det synes at det er to inni her no", "nei magen var ikkje så diger, men eg ser det godt over rompa di" var svaret... Heldigvis kjenner eg dama, og hissa meg ikkje opp, tok det med ein latter i staden! Og ho hadde sikkert rett, men heldigvis har eg ikkje auge i nakken :P Var også på ein fest midt i svangerskapet, og vart jo ufrivillig midtpunkt (bygdefest, og nyheita om at det var tvillingar var ute av sekken), alle skulle ta på magen og hadde meiningar om korleis både svangerskapet og barseltida ville bli. Både damer og menn. Hugsar ein kar som fortalte at å vere med på fødselen til sonen sin var det mest fantastiske han hadde vore med på "men kjeringi holdt på å daue, stakkars deg som skal føde to!!", eg gjekk tidleg heim den kvelden..:-) Enig i at folk godt kan tenke seg om to gonger når det gjeld gravide kvinner sin kropp, litt touchy tema er det jo, særskilt med hormonar som rasar. Men det er fort at ting kjem ut på ein annan måte at det var tenkt, så me kvinner må kanskje øve oss på å ikkje ta alt i værste meining og?

    SvarSlett
    Svar
    1. haha! for en morsom historie! joda, vi damer kan jo prøve å suck it up og ikke ta det så nær oss, for de fleste mener kanskje ikke å være like frekke som de høres ut. Men jeg personlig syns at folk kan møte oss på midten i det mindste, og unnskylde seg hvis de SER at vi blir fornærmet når de plumper ut med fornærmende utsagn om kropp og sånt. :P De hadde nok blitt riiimelig fornærma selv hvis jeg kommenterte deres kropp på samme måte.

      Slett
  18. Vi to er like gravide vi, er like langt på vei som deg:) Jeg har ikke fått noen stygge kommentarer, enda... men fremmede folk kommenterer å jeg har fått høre: fødsel om 3 uker? Du er ikke stor.....osv. Men jeg skjønner godt hva du mener.

    "Du må tåle litt da. Når du velger å bli gravid, så ber du om oppmerksomhet. Og uansett så er du bare hormonell og innbiller deg at folk er frekke..."

    Ærlig talt, når man velger å bli gravid at man ber om oppmerksomhet? Man blir jo ikke gravid for at gud og enhvermann skal kommentere hvordan kroppen ser ut. Kjente jeg ble hormonellirritert jeg også av å lese det der:)

    Men det kan virke som det er mer lov å kommentere en kropp om man er gravid, for jeg har aldri fått så mange kommentarer på hvordan jeg ser ut som nå......

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er akkurat det som irriterer meg ja. At det plutselig ikke finnes grenser lenger. En gravid dame er jo som regel litt mer sårbar eller "åpen" som jeg vil kalle det enn ellers, så da bør man vel heller tenke seg litt ekstra godt om før man kommenterer fysikken hennes -uansett om man har tenkt å si at hun er liten eller slank osv. Det kan være like sårende å høre at man er "for liten" som "for stor". Begge deler insinuerer jo at det er noe galt med en, og det er rett og slett stygt å si det.

      Og ja jeg er helt enig med deg, -vi har ikke bedt om oppmerksomhet, selv om det automatisk blir det. Jeg merker jo at jeg selv blir ekstra glad når jeg ser en gravid dame med kulemage. Det er jo så flott! Og tenk at det ligger en baby inni den kulen! Det er kjempefascinerende. Men PLIS folkens, tenk dere om før dere kommenterer andres kropp! ;)

      Slett
  19. Svar
    1. Takk Ingrid :) Enchiladasene dine så knallgode ut forresten ;)

      Slett
  20. Jeg har opplevd å få gravidkommentarer mange ganger, og jeg har aldri vært gravid. DET synes jeg på en måte blir enda verre, selv om det hadde vært ubehagelig om jeg var gravid også. De to som topper kaka er læreren min på videregående som tok meg til side og sa "nå må vi kanskje ha en prat, (å, hvorfor det?) jo, jeg ser jo at du er gravid!" og når pappa ble oppringt av samboeren til en jente vi såvidt kjenner, som ønsket pappa gratulerer som bestefar....fordi han hadde sett meg gå tur ute og tydeligvis syntes jeg så gravid ut. Jeg hadde aldri turt å kommentere noens kropp på den måten!

    SvarSlett
  21. Og du, jeg glemte en. Går mot kassa i butikken og blir møtt av en smilende mann "gratulerer!" ..."hva da?" sier jeg..."som er gravid!" med verdens største smil. Jeg ble så sjokkert at jeg sa takk. ;) Sånne episoder er utrolig sårende, jeg har slitt med kroppen min og usikkerhet hele oppveksten min, og første gang jeg ble spurt om jeg var gravid, var i 5. klasse på barneskolen. Jeg har vært så heldig at uansett hvor slank jeg er, har jeg kul på magen. Og da er det ikke noe koselig når hvem som helst føler at de kan kommentere på alt som faller dem inn ;) Takk for innlegg som dine som kanskje kan åpne øynene til enkelte folk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Whaaat! Har ikke ord! Greit man skal være forsiktig med hva man sier om kroppen til andre folk, men at så mange bare ANTAR at man er gravid uten å engang SPØRRE først er jo helt på trynet.
      Har selv blitt gratulert med baby i magen når det var 3 mnd siden jeg fødte hehe! Det var nok bare litt etter-babymage det! Men ikke noe artig akkurat.

      Slett
  22. Hei, vet ikke om det sent å kommentere på dette innlegget, men ble sittende å lese litt i bloggen din. Er gravid og ligger omtrent en uke bak deg :) Det er min første da :) I starten av svangerskapet var det en jeg knapt kjenner som sa, oj, du er stor da! når jeg fortalte hvor langt jeg var kommet. Jeg ble så lei meg og sint at jeg nesten begynte å gråte, og hele dagen var ødelagt, hehe. Nå, mye senere i svangerskapet sier de fleste til meg Åå så liten og nett du er, så nett, liten mage. Og da blir jeg stående foran speilet å studere magen og lure på om den er FOR liten. Så ja, jeg skjønner godt hva du mener! ;) Men nå skal jeg innrømme at før jeg var gravid selv så tråkket jeg også i baret! Dvs, jeg var faktisk gravid, men visste det ikke enda. Vi var i bryllup og jeg møtte en jente jeg ikke kjente som var gravid. Hun stakkar sto der i ballerina.sko og kjempehovne ankler, og jeg var stivpyntet og i skyhøye hæler, og klarer å si: oj det er vel ikke lenge igjen for deg nå! Og hun stakkar sa, det er to måneder da.. Har tenkt på det så mange ganger i ettertid.Hun hadde sikkert lyst å gi meg en high five midt i fleisen, og det skjønner jeg godt! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff ja hva er det som gjør at man bare MÅ kommentere på gravides kropper? Like kjipt å bli kalt "for stor" som "for liten". Ikke noe stas å bli fortalt at det er noe feil med en når man er gravid. Man vil jo gjøre alt riktig slik at babyen vokser og trives! Cred til deg som forteller om hvordan det er å være på andre siden også;)

      Slett
  23. Jeg er førstegangs gravid og etter å ha hørt eksempler fra venninner om hva slags kommentarer man kan få, og etter å ha lest dette, gruer jeg meg ikke mindre til jeg står der med haka langt ned på knærne. Jeg har nemlig en godt utviklet rettferdighetssans i tillegg til at jeg ikke er redd for å si ifra på stedet. Har en anelse om at det kan ende opp med noen ganske klare konfrontasjoner etterhvert... Takk for motivasjonen til å si ifra! Kjenner jeg kanskje gleder meg litt til å se ansiktsuttrykkene når de får høre det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, huff ja folk kan være ganske nådeløse med gravide. Plutselig er det lov å kommentere på alle kurver på kroppen, og om hva man får lov å spise/ikke spise,og hvordan fødsel man bør være forberedt på.

      Ja ikke vær redd for å sette ned foten hvis folk tråkker langt over grensene dine!

      Slett
  24. Hei, prøver å tenkje tilbake til den tida eg var høggravid. Jobber som lærar på barneskule, og sidan eg var mykje sjukemeldt under svangerskapet var det lenge sidan elevane hadde sitt meg. Og magen var blitt STOR sidan sist. I det eg kom inn i garderoben til 2. klasse, fekk magen min stor oppmerksomhet, små hender som ville kjenne- og mange rare spørsmål og kommentarer. "Oi! Så stor mage. Er det gut eller jente? Er det tvillingar?" Svaret kom frå ein av dei andre ungane,m og det får meg framleis til å dra på smilet ; " Det må vera ein MANN inni der!" :)

    SvarSlett
    Svar
    1. HAHAHA! Huff da, der måtte jeg le! Vet ikke om jeg hadde ledd hvis det var MEG som fikk den kommentaren, og jeg hadde i allefall ALDRI sagt noe slikt selv til en gravid. Men morsomt er det jo, sånn i ettertid. :P

      Slett
  25. Nydelige bilder! Eg våkna idag og tenkte oi oi oi! I natt har eg vokst!! Gjekk og såg meg i speilet - og ELSKE magen min!! Det er kjempeviktig at vi tar tilbake kroppen vår og respekterer og setter våre egne grenser! Eg vil gjerne at folk tar meir på kvarandre... men gi ein klem om man er gravid eller ikkje!!! Det skjer noke rart i hodet til dei rundt ei gravid kvinne ser det ut som .. det er ikkje bare våre hormoner som er i sving! Og nei takk - eg er ikkje interessert i å høyre din grusome fødselshistiorie... din historie er nemlig ikkje min. Ønsker så gjerne meir åpenhet rundt "alternative" fødsler.. som f.eks heimefødsel.. ja, for det er farlig det- tenk! Tenk å vera i sin eigen heim, i eit stort badekar i stua, der jordmor sitter i kroken og lar kvinna få gjere det ho kan.. for ho kan.. kroppen hennar har laga dette barnet - men igjennom heile livet og svangerskapet blir vi inprenta om at dette er medisinske folk som trengs.. vi lærer om intervensjoner og smertestillende og alle forteller om alle smertene... tenk om vi gjennom heile svangerskapet fikk støtte til å lære å tru på oss sjølv.. elske vår kropp.. og vite at "EG KAN" ! Tenk om folk fikk vite om alternativer som f.eks hypnobirthing og får sett slike eksempler på kvinner som føder rolig og heilt bevisst! Tenk på det vesle livet som skal fra varme gode livmora ut i verden... da er det vel meir logisk å la overgangen være mild og fin... i heimen der mor kjenner seg trygg, barnet kan komme rett til huden... varmt og dempet belysning... Kvifor er DET så risikofylt? Men å hamre inn i skallen om smerter og instille frykt og kommentarer som legger seg langt inn i underbevistheten på alt som kan gå galt.. det er greit... Når man frykter, spenner man seg, når man spenner seg så utløser man ikkje så mykje endorfiner, som igjen gjer at ein føler sterkere smerter... Mens motsatt.. når man lærer å stole på seg sjølv, dyrker avslapping og åpenhet, veit korleis ein skal puste, er trygg i sine omgivelsar og får bestemme over sin egen kropp - da er det faktisk mindre smerter.. ja, fleire rapportere at dei ikkje hadde smerter i det heile tatt.. Men det hører me ikkje så mykje om... Når man lærer om sine valg, så må ein lære om alle valg.. ikkje bare dei som det medisinske kapittelet meiner hører til fødselen. Oi, eg kan visst skrive langt og lengre enn langt her.. men no skal eg gi meg :)

    Til alle kvinner- gjer din egen research - finn ut kva som er bra for deg- og stå på krava! Det er DIN kropp og DITT valg!
    og ELSK den magen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Amen! Knallbra sagt! :) Det er helt sant det du sier om frykt! Det er jo viteskapelig bevist at hvis en forventer fæle smerter, så oppleves ting som mer smertefullt og skummelt! Håper du får en fantastisk fødsel! Det tenker jeg du får med den instillingen :)

      Slett
  26. Har ingen egne erfaringer på området, men en venninne av meg som gikk gravid fikk en meget lite gjennomtenkt kommentar: "Endelig fikk jeg se deg og magen, alle sier jo at du har blitt så stor"!!!! Syns det er ekstra ille at det er en trebarnsmor som kom med den kommentaren, hun burde jo ha visst bedre. Godt innlegg du har skrevet, tror jeg kommer til å ha dette i bakhodet neste gang jeg treffer på en kulemage :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Katrine.
      Au da! Den kommentaren var nok kjiiiip for henne å få! Det finne så mange uhøflige mennesker.. :/

      Slett
  27. FOR en utrooolig vakker mage på en utrolig vakker dame!!!
    Vær stolt!!!
    Jeg har vært glad i den store magen min alle de fire gangene jeg har vært gravid, og elsket å vise den frem. Har heller ikke fått noe særlig med kommentarer som jeg har tatt ille opp...men etter babyen er ute derimot, har jeg følt det på kroppen - BOKSTAVELIG TALT - en venninne kom bort til meg i butikken, tok et godt tak i magen som ikke lenger hadde baby inni, smilte og ristet litt godt og sa "åja, du har ikke fått bort alt helt enda nei"...ha ha, jeg ler av det nå, men som helt nybakt mamma til min første lille gutt var det ikke spesielt mye å le av...

    Og du, det er jo bare et mirakel som skjer, tenk at vi klarer å lage disse små fantastiske menneskene med kroppen vår - HURRA!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Hege.

      Men HERR-E-GUD hvis noen hadde kløpet meg i mageflesket og ATTPÅTIL lirt av seg en sånn kommentar tror jeg de hadde mistet tenna! jeeeez! :-O


      Slett
  28. (Akkurat kommet over bloggen din, og kost meg med lesinga - og akkurat denne posten fikk meg til å si halleluja!) Ååh, akkurat sånn jeg føler det. Jeg har aldri tatt kroppen min veldig seriøst, kan spøke om den og le av den og har normalt en høy terskel for å bli støtt av kommentarer... Vel, inntil nå. Er 37 uker gravid nå og nettopp gått ut i permisjon, jobber som lærer i ungdomsskole. Tuller ikke når jeg sier at magen eller kroppen har blitt kommentert HVER dag siden nyttår... Noe må man jo regne med når det er 100 elever og ca 20 kolleger - en eller annen oppdager hvor gigantisk magen er, til enhver tid. Og som oftest har ikke kommentarene vært så gale heller, men mengden og hyppigheten gjør noe med tålegrensa likevel. Jeg har gått så lei... Og det er utrolig nok ikke de normalt frekke 14-åringene som har stått for de verste kommentarene... Eksempler: "OI! Er du høygravid nå? (I januar...) åh! Der har vi Magen! (med tilhørende gestikulering; forming av mage med hendene) Dærsken, du er SVÆR altså! Er dere sikre på at det ikke er to der? Javel? Tja, de er kanskje litt større de som har to... Men likevel, altså... Oi, for en gigamage!! Du trenger ikke spisebord du?! Ja, du eser ut ser jeg! Har du tenkt til å bli så mye større nå? Det må være tungt å være så stor..." Og så videre... Og jeg synes ikke sjøl at den er så stor, faktisk - men gidder ikke å bruke energi på å protestere - hva så om den var så stor? Er det noe de vil jeg skal gjøre med det? (Sf-målet er helt på normalen, baby estimert til 3,5). Hvorfor ikke bare si "så fin mage!" hvis de på død og liv MÅ kommentere den? Har brukt mye tid på å irritere meg over at jeg har latt meg irritere, men ender igrunn opp med å konkludere at nei - det er ikke jeg som er prippen, det ER dårlig folkeskikk. Ååh, det var deilig å få ut litt frustrasjon :)

    Tusen takk for mye god lesing, jeg har slukt det meste ang graviditet og fødsel (naturlig nok) og gleder meg til å se mer på det andre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie! så hyggelig med ny leser. Velkommen :)

      huff jeg forstår så godt at du blir lei når det renner på med småkjipe kommentarer. Uansett om de ikke sier noe direkte stygt, så mener jeg likevel at det er dårlig folkeskikk å kommentere kroppen til folk på den måten. Vi går jo ikke rundt og sier "oj se der, du har est ut i juleferien du!" når vi ser ikke gravide folk.
      De aller fleste kommentarene bunner nok i ren entusiasme ang. graviditet og babyer, men det er utrolig hvor få det er som faktisk sier noe FINT og ikke bare slenger ut halvkjipe bemerkelser...

      Nei, tenk dere om før dere åpner munnen folkens ;)

      Slett
  29. Hei Jona!

    Oppdaget bloggen din i går ved en tilfeldighet, og må si at jeg har aldri kost meg så mye med en blogg før som din, jeg ler og gråter og gleder meg enda mer til å bli mamma når jeg leser bloggen din. Jeg kom nettopp til dette innlegget, og jeg kan ikke si meg mer enig, og skulle ønske jeg kunne vist frem innlegget ditt til alle som har kommet med ekle kommentarer gjennom svangerskapet mitt.

    Noe som ødela arbeidsdagen min rundt uke 28 var da ei dame hadde fått vite om graviditeten og spurte: "Hvor langt er du på vei du da? Ser mest ut som du bare har lagt på deg egentlig, du er jo så utrooolig brei, er det jente?!". En annen person presterte å si at magen min så litt rar og annerledes ut, var ikke som andre sin mage. Ja...okei.

    Heldigvis kommer det også fine kommentarer. Men takk for innlegget, det hjelper på en måte å vite at det er flere som opplever det samme.

    Gleder meg til å følge deg videre! Ønsker deg og den fine familien din alt godt :-)

    - K

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei K! Gratulerer med med graviditeten og snart baby! Kjempehyggeig at du legger igjen en hilsen.

      Å herre...de kommentarene! Jeg skulle gjerne hatt et par ord med vedkommende som serverte den møkka til deg! Oh my..de hadde fått høre det...
      Noen ganger så stoppet jeg de frekke kommentarene med å si
      "Hadde du egentlig turt å sagt sånne ting til meg hvis ikke jeg var gravid?"
      hehe...de fleste ble litt paffe da og skjønte at de hadde gått over streken.

      Håper du koser deg med magen din selv om enkelte mennesker dummer seg ut med teite kommentarer.

      Vit at det er i alle fall ei dame som heier veldig på deg og magen din! :)

      Slett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...