28 35 ukers magen: Hjemmeshoot

Jeg prøvde meg på en litt annen vri under dagens hjemmefotoshoot. Hva syns dere?

 Jeg er nå 35 uker fullgåtte, og begynt på den 36. uken! Sitat fra Mannen i dag: "Kanskje du bør skrive en liste over babyting, så vi kan begynne å ordne litt?"  Jepp, vi er litt veldig avslappet når det kommer til shopping av utstyr denne gangen merker jeg... Men jo du har rett kjære. Jeg burde nok sette i gang og skrive en liste, kanskje...når jeg er ferdig med kaffen, kanskje.

Magen begynner å bli sinnsykt tung. Kanskje ikke så rart når det ligger en gutt på nesten 3 kilo der inne... Blir spennende å se om alle spådommer ang fødselsvekten stemmer. Søsteren hans (R) var diger, for å si det slik. Mange spør om jeg er redd for å føde stort barn, men det er jeg altså ikke. Jeg lager bare svære barn jeg og sånn er det med den saken. De kommer da ut uten problemer, så. No fear der altså. Jeg er vel mer bekymret for at vannet går mens jeg er på butikken eller noe slikt. Det ville vært litt typisk meg.

Av en eller annen grunn så var jeg plutselig mye mer komfortabel med å være rolig og alvorlig foran kameraet i dag. Behovet for å hoppe rundt og dumme meg ut var liksom ikke helt der. Kanskje fordi at magen er blitt så diger at jeg rett og slett ikke har noe valg? -jeg må være rolig... Er ikke fullt så enkelt å sprette rundt nå som for ti uker siden, for å si det slik, og hvis jeg prøver meg på hopp og sprell, så føles det pine med som om hele understellet skal ramle ut. (Ok, sorry. TMI) 

Ok, så klarte jeg ikke å holde meg helt seriøs.

Det trikset med kaffekoppen har jeg ventet på at skulle funke, og i dag gikk det endelig.

Nå kommer jentene og pappan inn døren her på øyeblikket, så jeg får hive meg rundt og lage noe mat til oss. 

Ha en nydelig mandagskveld!

8 Backstage og tilbakeblikk på forrige photoshoot

Shooten i dag tok ca tre timer, og vi hadde det veldig gøy med å prøve ut forskjellige ting og tulle rundt med lys og vinkler. Bildene blir nok ganske studio-aktige, men forhåpentligvis naturlige likevel, siden vi egentlig bare skravlet oss igjennom hele shooten og koste oss. 

Det vil nok ta noen uker før bildene er ferdige, for Paul har en haug av redigeringsjobber som venter. Men jeg gleder meg i allefall veldig til å se resultatet!

Det som er litt morsomt, er at Paul tok faktisk bilder av meg (for et helt annet prosjekt..) når jeg var bare noen få uker på vei i svangerskapet. Tror faktisk ikke jeg visste at jeg var gravid enda! Her er et lite knippe av bildene fra den forrige shooten med Paul:

Photography by: Paul Sullivan

Photography by: Paul Sullivan

Photography by: Paul Sullivan

Er han ikke flink vel!? 

5 Lavkarbo American Pancakes

Hei og god søndag! Her tenkte jeg liksom å gire meg selv opp til photoshooten i dag med en skikkelig deilig søndagsfrokost i fred og ro. Akkurat da disse amerikanske pannekakene var ferdig stekte, kom mannen og jentene hjem igjen fra lekeplassen, og jeg fikk ikke akkurat lov til å nyte i fred for å si det sånn....

7 Gravid photoshoot inspo

I morgen er det duket for gravidephotoshoot hos en venn som er veldig flink fotograf.

Inspirasjonsbildene er lånt fra stock.xchng.

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg vil at bildene skal bli og lett etter inspirasjon på nett. Det finnes en tusenvis med superkreative gravidefoto der ute, men merkelig nok så har jeg ikke særlig lyst til å holde på med babysko og div rekvisitter. Jeg kom vel egentlig fram til at jeg syns sort/hvitt bilder med mye skygger og helst naturlig lyskilde er finest. Enkle og naturlige bilder med fokus på magen er det jeg ønsker meg, så jeg tar med meg disse inspirasjonsbildene på shooten, så får vi se.... Bilde nr.4 var forresten min favoritt fordi det var mest naturlig. Skal likevel ikke se bort ifra at det blir noen tullebilder hvis P får lurt meg til det altså. Og dere skal selvfølgelig få se resultatene når de er klare :)

Har dere noen tips til gravid-photoshoot idéer?
Hvilken type gravidefoto liker dere best? 

4 Guilt free Cookies

God lørdag! Guilt-free cookies, kaller jeg disse. For de er helt uten sukker og mel!
Oppskriften er en variasjon av en annen cookies oppskrift jeg har postet før, men jeg syns denne ble enda bedre med litt lønnesirup! Kommer sikkert til å lage enda en versjon av den en gang. Blir visst aldri ferdig med å eksperimentere på kjøkkenet...

Du trenger:
(gir ca 12 store cookies)

4 JANUAR I BILDER

Hei og god helg! Jeg satt og så igjennom bilder og innlegg i fra januar, og tenkte jeg kunne lage en liten oppsummering for den siste måneden. Kjekt for nye lesere kanskje med en liten oversikt?Her er i allefall litt av det vi har drevet med i Januar i år:

Jentene fant på mye artig som vanlig...

Umbrella & Heels / Helgekaos / Favorittsmoothie /
The Idle Parent: Ignorer barnet ditt / Funny Breakfast
Rollebytte / Practice what you Preach / Hvordan blir babyer til?

Jeg bedrev en god del Lillebror-baking:

Godt inni 3. trimester og magen vokser lynraskt! Ukentlige hjemmemekka fotoshoots uke:  31 / 32 / 33 / 34 

Laget litt kaos på kjøkkenet...

Lavkarbo kanelsnurrer/ Mocha Frappuccino/ Vegan Thai Curry/
Bringebærkrem/ Kylling med Parmesan og trøffler
Lavkarboburger og pomfri / Ananas-peppermynte smoothie/ Lavkarbomuffins

Ha en kjempefin fredagskveld, så snakkes vi morgen. Da kommer jeg innom med en lørdags-oppskrift på noe søtt og godt ;)

15 Ultralyd og CTG måling

På vei ut med jupitermagen. 

Glemte jo helt å si hvordan det gikk på ultralyden i går!

Joda, den ørtende målingen viste atter en gang at Lillebror ser ut til å være litt over middels, men ikke veldig stor. ca.3700-3800 gram blir han ved termin hvis han følger kurven sin. Surprise . . .
I tillegg måtte jeg ligge i 30 minutter koblet til en CTG maskin...

2 Fotofredag: Søstre

Bildene er tatt mens jentene satt oppå spisebordet og var dypt konsentrert i lek.
Det er nesten med leken som når de sover -de får et helt annet uttrykk i ansiktet. 

Fredelig, konsentrert og helt til å spise opp. 

Kommer innom en tur senere. Fin fredag til dere så lenge! 

7 Man må regne med litt svinn...

Når små hender er opptatt med å lage fine ting. Lære og utforske. Prøve og feile.

Dypt konsentrert med saksen. Vakkert. Jeg kunne fotografert slike motiver hele dagen lang.

Det er ikke for å provosere oss eller drive oss til vannvidd at de gjør det. De er bare så oppslukt i arbeidet sitt, at det av og til skjer noen ulykker på veien. De gjør det ikke med meningen. Regn med litt svinn. Så blir det lettere å takle når det først skjer.  

8 PICNIC TIME

Fordi at når man først skal skeie ut, så kan man likesågodt gjøre det med stil...

Picnic på stuegulvet. Becausewhynot!

I ettermiddag var vi på besøk hos en vennefamilie, og da vi skulle hjem i kveld, var alle sultne. Storesøster foreslo (med stjerner i øynene) at vi kunne ha pizza-picnic på stuegulvet, og siden ingen av oss orket tanken på å lage mat, ble det altså slik.
Ingen helsekost-middag, men du verden så koselig! Og gjett hva? Storesøster som alltid pleier å stikke av fra middagsbordet etter én munnfull fordi hun har så mye å gjøre, tok seg faktisk all verdens tid til å spise og kose seg i dag. Tror vi må begynne å gjøre dette oftere. Hvem har egentlig bestemt at man må sitte ved et bord når man spiser?

Nå har picnicjentene sovnet og jeg skal tilbringe kvelden på sofaen under teppet i kjent stil. I morgen er det duket for preggo-massasje før det blir nok en ultralyd og vekstestimering av Lillebror. Jepp. Vet ikke hvor ofte jeg har vært på ultralyd nå for jeg har gått helt ut av tellingen. Tyskerne liker å være "litt" ekstra nøye, for å si det mildt... 

Fin onsdagskveld til dere!

24 I quit this job! -en svett småbarnsmors innrømmelser

Sitat fra tyskeren i dag tidlig (etter en meget vanskelig natt) da alt bare føltes overveldende:

"I don't want to be a parent today".
Ikke jeg heller kjære! Ikke jeg heller.  Da jeg gikk inn på barnerommet og så hva de hadde stelt i stand der, hadde jeg kun en tanke i hodet: -I quit this job.

Men er det lov å si det da? Eller blir jeg automatisk en hykler da? For det meste, så hyller jeg jo foreldretilværelsen som den fantastiske jobben jeg syns at den er. -for det er den jo! 

Men er det da greit å innrømme at noen dager har jeg bare lyst til å ringe på en vikar og stikke fra hele dritten?

Jeg er jo like glad i dem i dag som på andre dager, men det er ikke bare superfantastisk å være mamma hele tiden. 
Det er heller ikke alltid like sinnsykt sjarmerende at barna våre er så flinke til å leke på egenhånd. Det kommer helt an på hva de leker, og hvordan dagen min har vært. Hvis jeg selv har en dårlig dag (les:null søvn og mega-gravid) og mannen attpåtil ikke er helt i slaget, så er det ikke fullt så fantastisk å stå opp til en leilighet som ser ut som den har vært igjennom tredje verdenskrig. 




De brukte forøvrig kun 12,5 minutter på å stelle i stand dette infernoet. Føles litt urettferdig da at det tok meg timesvis å få orden på ting igjen.

"Man kan svømme her mamma!" (L 3,5 år om kleskaoset) Supert...helt SUPERT vennen! 
Did I mention that I quit this job? 

Som oftest ler jeg jo bare når jentene pønsker ut nye superkreative pøbelstreker, men jeg er da ingen robot. Jeg har dårlige dager, og til og med VELDIG dårlige dager. På de dagene er det ikke fullt like pedagogisk fascinerende for meg å observere trassalderen på nært hold...
Støvler og luer slenges vegg i mellom fordi at mamma gjorde eller sa noe feil. Tostemt hylekor og krokodilletårer til frokost -anyone?

Når man føler at man ligger ca 123 timer på minussiden når det gjelder antall timer søvn, og hver eneste nerve kroppen skriker av utmattelse og irritasjon, så er det ikke akkurat sjarmerende når treåringen dynker brødskiva i vannglasset, for så å bruke den som svamp til å "vaske" spisebordet med. Kreativt? -Joda. Søtt? Nei. Not today.
Heldigvis, så er ikke hver dag slik som dette, men det hender med jevne mellomrom at jeg tenker "herregud kan noen bare ta over please!"  På sånne dager uttrykker jeg det også gjerne til venner og familie at jeg rett og slett er oppgitt og at akkurat i dag, syns jeg det er litt skitt å være mamma. 

Barna er jeg også ærlig med i slike tilfeller, og forklarer dem at jeg rett og slett har en dårlig dag og at jeg noen ganger syns det er slitsomt å være mamma. Men er det dumt av mor å oppføre seg sånn?

Husker noen diskusjoner i media for en tid tilbake, hvor mange hevdet at norske mødre syter for mye og at de har det for godt. Ligger det noe i det kanskje?

Hva mener du?
Er det greit at foreldre klager når (mamma/pappa)-jobben blir for krevende på visse dager, eller er det synd og utakknemmelig å gjøre det? 
Bør en heller holde tett, ikke klage og "suck it up" på tøffe dager for barnas skyld?

2 Middagstips: Snadderskiver

Dette er middagen vi lager når vi er gørrslitne etter en lang dag og egentlig har mest lyst til å hive en grandiosa i ovnen.  Retten er enkel, mye sunnere enn grandis og rask å lage. En favoritt hos ungene. Passer også for lavkarbokosthold!

Du trenger:

14 34 weeks -The line

Da jeg tok bilder til den ukentlige oppdateringen i dag, så oppdaget jeg at jeg har fått den berømte lodrette gravide-streken på magen. "Linea Negra" heter den på latinsk. I mine to andre svangerskap, har den dukket opp ca en mnd før fødsel , så da jeg oppdaget denne streken i dag, ble jeg minnet på at det jammen ikke er lenge igjen før jeg får den deilige babygutten min i armene!


Det har forøvrig dukket opp noen andre streker på magen også, men dem er jeg ikke fullt like glad i. Okay, det hører med (for mange av oss i alle fall) at man får noen "babystriper" på kjøpet. Jeg gidder ikke å bruke energi på å mislike dem, men jeg innrømmer at jeg ikke er superbegeistret heller. 
For dem som liker tall og sånt, så skal nå Lillebror veie ca 2300gram og er ca 41cm lang. (I følge babyverden.no) Men jeg mistenker at han nok er i allefall bittelitt over gjennomsnittet stor.
Jeg lager store barn, (dvs jeg spiser som en hest i svangerskapet) det vet jeg av erfaring...

Til torsdag blir det igjen ultralyd med måling av Lillebror, så da får vi vite om han gjør som sin søster R, og tar et gigantisk hopp på vekstkurven de siste ukene, eller om han har tenkt å holde samme tempo som før.

Sånn ellers så er formen ganske laber akkurat i dag. Jeg har bihulebetennelse, pluss at blodtrykket mitt er helt latterlig lavt, (typ: 90 år gammel dame) slik at jeg føler hele rommet snurrer hvis jeg ser fort til siden eller nyser.
Men jeg kom meg på trening i dag tidlig da, til tross for at jeg er svimmel og svak som en tipp-oldemor, så DET er jeg rimelig stolt over. Det er gull verdt for rygg og nakke å få løsnet opp litt med pilatesøvelser! Så godt var det faktisk, at jeg hadde overskudd til å tulle litt foran kameraet da jeg kom hjem fra trening...

Om det var så lurt, det vet jeg ikke. Jeg var selvfølgelig HELT gåen etterpå og lå som et slakt på sofaen til mannen kom hjem. Ikke noe "HEIII KJÆRE, middagen står på bordet!" der, altså.
Sorry schatz. Det tar på å bake baby. 

Denne uken skal jeg forhåpentligvis på en photoshoot hos en veldig flink fotograf for å forevige disse runde kurvene før de blir borte. Gleder meg veldig til å få tatt noen ordentlig fine bilder! Med førstemann tok vi bilder hos fotograf, mens det gikk litt glemt i andre svangerskap. Denne gangen skal alt dokumenteres, for jeg syns det er gørrkjipt å ikke ha noen proffe bilder av Lillesøstermagen.

Dere som har flere barn -tok dere like mange bilder i 2. og 3. svangerskap som i første? Var dere hos fotograf?

19 Hvordan blir babyer til?

Nå som L (3,5år) skal bli storesøster for andre gang, er det jo naturlig at det blir spørsmål omkring dette med baby, fødsel osv. Jeg er fast bestemt på å fortelle mine barn sannheten når de spør om kropp og graviditet. (ok jeg vet, går det an å bli mer vag i ordvalget..?) Vi  har enda ikke fått det O'store spørsmålet: hvordan blir babyer til? Men jeg venter i spenning, og lurer på hvordan det kommer til å gå.

Jeg innrømmer at jeg er litt nervøs, og er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordlegge meg når spørsmålet kommer. Ærlig skal jeg i allefall være. Det blir ikke noen storken-fortellinger her i heimen. 

Hun har derimot spurt meg rett ut  om hvordan Lillebror skal komme ut av magen. Og da svarte jeg ærlig og rett frem: 

-Igjennom fødselskanalen. 

-kanal? Hvor er den?

-Den begynner her og ender er her nede. (peker) Alle damer har en slik kanal.

-i tissen?

-Jepp. Den begynner litt lenger oppe, og ender der.

-Må Lillebror ut igjennom der? (sagt med poker-face uttrykk i ansiktet)

-Ja, det må han. Ikke tissehullet da, men et ekstra spesielt hull som vi damer har der nede: Babyhullet. (Jeg trekker pusten dypt. Forbereder meg på hyl og forskrekkelse, eller enda værre: det o'store spørsmålet...)

-åja. 

Åja? 

Hvordan blir babyer til? Ikke sånn i hvertfall...

Var det alt?? Jeg var sjokkert over at såpass heftig, rett på sak informasjon om fødsel og kropp kunne bli mottatt av en 3,5åring på en slik avslappet måte. "Åja" liksom. Og så lekte hun bare videre.

Vi har også forberedt henne på at når babyen kommer, så kommer mamma til å få rier eller "baby-magevondter" som gjør at babyen blir presset ned og ut av magen. At det kan hende at mamma lager litt lyder, eller til og med brøler litt som en tiger for å hjelpe Lillebror ut.

Denne informasjonen ble mottatt på samme måte: pokerface, et rolig nikk og et "åja."

Er det bare min datter som reagerer særdeles rolig på slik informasjon og stiller få eller ingen oppfølgingsspørsmål? Betyr dette at hun aksepterer svarene like bra som det virker som hun gjør, eller har jeg gått så grådig langt over streken i måten jeg svarer på, at hun ikke skjønner bæret og bare holder munn for å slippe å høre mer? 

Jeg blir usikker. For det var da veldig så kul hun skulle være. Bare -"åja.." liksom.

Og hva i all verden skal jeg si når det spørsmålet en dag kommer?

"Hvordan blir babyer til?" 

Jeg husker fra min egen barndom at vi hadde en bok som het "slik kom jeg til verden" (eller noe i den duren), og i den var det illustrasjoner av dyr som laget babydyr, et bilde av "papaceller" og "mammaceller" og så the grand finale: 

et bilde av en mor og far i halmen. (UNDER dynen da.) 

Denne boken har brent seg fast i hukommelsen min, så det er tydelig at den satte spor. Jeg husker enda den følelsen jeg hadde av at dette var noe stort, selv om jeg ikke helt forstod alt enda.

Jeg har ikke lyst til å skremme min datter og komplisere hennes enkle og bekymringsfrie syn på kropp og kjærlighet...

Men hvor mye kan man utelate, uten å bli for vag og risikere misforståelser eller at barna blir usikre? 

Hva mener ekspertene?
-Margrethe Wiede Aasland (leder for Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo) sier at man bør lære barn om hvordan babyer blir til senest i seksårsalderen. 

-Peder Kjøs (psykolog og forfatter) på sin side, syns ikke det er så viktig hvor gamle barna er når man tar Den Store Samtalen, men heller at man svarer ordentlig og saklig når barna spør. 

Hun har ikke spurt enda, men det virker jo nesten som om hun er inne på noe her...

Oj okay, nå snakker vi.

Nå trenger jeg dere kloke foreldres erfaringer og syn på dette:

-Har du snakket om fødsel og hatt "den Store Samtalen" med dine barn om hvordan babyer blir til?  Hva sa du til dem og hvordan reagerte barna?

-Hvor gamle bør barna være før en snakker med dem om temaet? Er det feigt å unngå å svare hvis man syns barnet er for ungt for sannheten?

-Er det viktig for deg at barnet ditt får lære om babylaging fra deg først, og ikke  fra andre, f.eks når de begynner på skolen?

4 Lavkarbo Hamburger & Pomfri

Ikke akkurat søndagsstek men en deilig helgemiddag som vi pleier å lage når vi får skikkelig lyst på noe juicy "junkfood"...

Lavkarbo Burger: 
(nok til 4 burgere)
400 gram kjøttdeig av storfe
8 skiver lavkarbobrød (Vi brukte halvstekt proteinbrød fra butikken)
4 skiver ost
8 skiver bacon
Salatblader, tomat, løk og annet snadder du liker til å ha på
Tørket Rosmarin, oregano salt og pepper

Lavkarbo dressing:
1/2 dl Majones (ikke lett-variant!)
1/2 dl Seterrømme
1 ss. Chilisaus (Bruk halvparten hvis ikke du vil ha sausen så sterk)
2ts tomatpuré
3-4ss agurkmix eller hakkede suragurker

1 ts sennep
1/2 teskje chilipulver

Lavkarbo pommes frites:
2 store pastinakker
500ml Rapsolje til steking
et krydder du liker (jeg brukte paprika, salt og løkkrydder)

Slik gjør du: 1. Skrell pastinakene og kutt i tynne, avlange stenger.
2. vask og kutt opp salat, tomat, løk

3. Dressing: bland alle ingrediensene i en bolle, sett i kjøleskapet.
4. Stek bacon til den blir sprø. Brun brødskivene litt på hver side i pannen med smør, oregano og litt salt. Sett til sides.

5. Ha kjøttdeigen i en bolle og krydre med litt salt, pepper, oregano og 
tørket rosmarin. Form fire burgere.
Husk at de krymper mye ved steking! 

6. Varm opp 500ml rapsolje i en liten kaserolle (følg godt med,
oljen begynner å småboble når den er varm nok)
7. bruk en øse eller en stekespade i stål til å senke en håndfull
pastinaker ned i den varme oljen. Stek små porsjoner om gangen.
La de steke til de blir gylne, ta dem forsiktig opp, og ha dem på en rist
som er dekket med kjøkkenpapir. Strø krydder over mens de er varme.  

Pastinak-pommes frites smaker best rett etter steking.
8. stek burgerne på middels til høy varme til de er medium-well done.

Og da er det bare å bygge seg et herlig burger-tårn!

Nyt!

Ha en fortsatt fin søndag!