25. jun. 2013

38 Kjære førstegangsmamma -del 1

Kjære deg som skal bli, eller nettopp har blitt mor for første gang, dette er et brev til deg.


Gratulerer så utrolig mye med mammatittelen! Og velkommen til verdens beste og hardeste jobb. Du kommer til å oppleve vanvittig mye nytt i løpet av de neste månedene. Det vil bli mange nydelige øyeblikk, masse babykos  og så du kommer til å lære at det faktisk finnes fifty shades of bæsj. Dette kommer til å bli den beste tiden i livet ditt. Og kanskje den vanskeligste. Men mest bra. 

Akkurat nå er det 14 uker siden jeg fødte mitt tredje barn, og vi er på vei ut av Det Fjerde Trimester. De intense første ukene er over, og Lillebror har blitt mer vant med å leve utenfor den trygge livmoren. Han godtar små perioder uten mamma, (jeg får faktisk tisse alene av og til -jippi!) han kommuniserer ikke kun via nyfødspråket lenger, men også via latter og bevisste lyder. Av og til får pappa også lov til å bære ham i bæresjal av og til slik at jeg får en pause til å gjøre viktige ting. (Jobb, lage mat, alenetid med de andre barna, chatte på facebook og sånn...)
Tusenvis av babysmil skal du få, vakre nybakte mamma!



Men du, kjære førstegangsmamma, er ved begynnelsen av omstillingsperioden mellom gravid og ikke gravid, og fra snart mamma til mamma. Denne tiden er utfordrende for de fleste. Det å bli førstegangsmamma for meg, var litt som å løpe smilende og intetanende rett på en mursteinsvegg som jeg ikke så at var der, for så å bryte meg uelegant igjennom den og komme ut på andre siden og oppdage en vakker blomsterhage. Ok, nesten sånn. Det var overdrevent klisjéaktig. Men du skjønner hva jeg mener: Det er hardt, og så blir det himla fint.

 GI DEG SELV TID 

Det tok tid å tilpasse seg. Både for meg og den ferske, nydelige jenta mi. Vi var nybegynnere begge to. Det ble mye prøving og feiling. Ofte mest feiling. Men man lærer best på den måten tror jeg.

Kjære deg som står ved startstreken av din mammareise,
jeg er ingen lege, psykolog eller noe slikt, men jeg har vært der du er nå tre ganger før, og jeg vet hvor overveldende det kan føles. Derfor har lyst til å dele noen tanker og tips med deg:


 Å OVERGI SEG 
Noe av det første jeg lærte da jeg ble mamma, var at jeg ikke kan styre, presse og få fortgang i ting som bare må utvikle seg naturlig. For eksempel da jeg fikk melkespreng tre dager etter fødselen. Sånn sinnsvak melkespreng. Vi snakker stinne meloner ala jur altså. Det var så utrolig ubehagelig, og jeg ble fortalt at det ville ta to til tre uker før det roet seg. 

Ikke søren, tenkte jeg. 
Jeg skulle IKKE ha det sånn. Så jeg gikk til verks for å kverke denne melkesprengen, rett og slett. Det ble mitt store mål den første uken. Sånn bortsett fra å ta vare på babyen min, så ble det et enormt fokus på å få bort melkesprengen. Koste hva det ville. Jeg prøvde en haug av lite lure triks: Legge kalde omslag på, drikke peppermyntete,  og la være å pumpe ut den verste sprengen. 

Det var ikke så lurt. 
Ting ble fort verre. Mye verre.
Kort sagt så endte jeg opp på akutten med en brystinfeksjon som var nære på å ta livet av meg. Legen som tok i mot meg på legevakta forstod ikke at kroppen min ikke var gått i sjokk og at jeg kunne stå og snakke fortsatt var bare flaks i følge ham. Det var forferdelig nære på, for å si det slik. 


Den førstefødte: det blir mye prøving og feiling. Og det er helt ok. Hun liker meg fortsatt så det så.


Okay, før det blir helt feil her: jeg sier ikke at du kommer til å ende opp på akutten som meg.  Det ville vært ganske kjipt ass.
De aller fleste klarer seg mye bedre enn meg igjennom de første ukene som mamma. 
Takk og lov!

Poenget er: Om jeg skulle gjort noe om igjen, så ville det vært å la ting gå seg til. Så prøv å gi deg selv og babyen GOD tid etter fødselen. Overgi deg til denne nye tilværelsen. Lytt til kroppen og ta ting som de kommer. Ikke stritt i mot. Du har ingenting å bevise og alt å vinne.


 DU ER IKKE "ALLE ANDRE" 

Sammenligning er noe dritt
Don't do it. Ta det fra en som gikk så til de grader på trynet i den fella. Det å sammenligne seg selv for mye med andre mødre, det bringer bare enda mer bekymringer, usikkerhet og en følelse av utilstrekkelighet. Ingen babyer er like, og det er ikke mammaene deres heller.

Det kan være utrolig deprimerende når man ikke føler at man får det helt til som fersk mamma, og så ser man de som ser ut til å takle overgangen helt uten problemer. Vi sammenligner som regel våre verste dager med andres glansbildehistorier, og det er jo rett og slett urettferdig. Vær snill med deg selv, du vakre, gode mamma. Bare fordi andre mødre har babyer som sover igjennom natten, så betyr det ikke at det er noe galt med deg og din nattugle. Ikke gi deg. Du finner dine metoder som funker for dere. Så når du føler at du ikke holder mål, -husk at ingen er perfekte, men du er god nok. Du er faktisk den beste i verden for den lille babyen din.
Du finner din egen måte å takle den nye tilværelsen på...

Akkurat du vet best for akkurat ditt barn. Du gjør en vanvittig bra jobb, du fine mamma, og jeg er sikker på at du gjør ditt aller, aller beste for å gi babyen din det den trenger. Vi har alle våre unike måter å takle babytiden på. Om du så må ha på støvsugeren for å få babyen til å sovne de første ukene, bære henne i bæresjal hele dagen, eller ta kjøreturer med prinsen om kvelden for at han skal roe seg, -så er det er helt OK!
Din baby, din  måte. You go mama! Jeg heier på deg!






Del 2 av dette brevet kommer snart. 

Fin dag til dere!

38 kommentarer:

  1. *klappklapp*
    Kjenner meg godt igjen.. :)

    SvarSlett
  2. Takk for et hyggelig brevkjære deg<3
    Gleder meg til del2!

    SvarSlett
  3. Klapper for deg Jona!! Du er så flink til og skrive, av alt dette som du poster her på den fine bloggen din burde bli en mamma bok! Du inspirerer !
    Selv om jeg er 2 gangs mamma fikk jeg masse fine råd nå. Og ler høyt av " fifty shades of bæsj " . :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk kjære deg! Det var utrolig fint sagt av deg.
      Skal aldri si aldri...

      hehe, ja de bæsjefargene gav meg i hvert fall sjokk da jeg ble mamma ;P

      Slett
  4. Så utrolig bra skrevet. Sitter med klomp i halsen og tårer i øyekroken. Du skriver SÅ bra, og det er så sant så sant. Skulle ønske noen hadde gitt meg så gode råd når jeg sto der som mamma første gang. Det hadde hjulpet mye. For den tiden tror jeg nok jeg vil si var den værste men også den beste i livet. Det er så viktig å tørre og stole på seg selv og ikke bli oppslukt av alle som kommer med (vellmenende) råd som funka for dem men ikke funker for andre.
    Vi er de beste for våre babyen og vi må tørre å være det.
    Takk for at du deler vakre ord. ...
    Gleder meg til neste brev(selv om jeg helt sikkert ikke skal ha flere barn hehe)

    Hilsen Renata

    SvarSlett
  5. Fint å få noen tanker rundt dette nå, jeg nærmer meg med stormskritt, bare 2 uker igjen til termin! Kan ikke bli mer klar føler jeg, og likevel aner jeg ikke hva jeg går til. Har bare overgitt meg til å tenke at det er umulig å forberede seg på. Kommer nok til å bli et bra smell inn i den murveggen her også. Men prøver å ta til meg deg jeg kan av tips da, så setter pris på innlegget ditt og ser frem til volum 2! Hilsen M

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, ja da er det like før hos deg! :D
      Det er nok aldri mulig å være helt forberedt som du sier :) Men jeg er sikker på at du finner ut av det etter en stund!
      Masse lykke til med fødsel og barsel, M!

      Slett
  6. Takk <3 Min første er snart fem måneder nå, og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Gleder meg til del 2 :)

    SvarSlett
  7. Tusen, tusen takk for et herlig innlegg! :) Jeg blir selv mamma for første gang i august, og gleder meg selvfølgelig en hel masse! Er så spent på hvordan alt kommer til å bli, disse ni ukene kunne ikke ha gått saktere..! :)

    ♥ Lizbethosnes.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lizbeth!
      hehe, hvis du syns det går sakte nå -prøv ni dager på overtid. GAH! det er nok til å drive selv de mest tålmodige sjeler til vanvidd :P Håper for all del du slipper det da! ;)

      Kos deg med resten av svangerskapet!

      Slett
  8. JEG OG VIL VÆRE MAMMA! arg. Og du har 3 søte små. Kan ikke jeg få låne en da? ;)
    Dersom du har lyst å lese om noe som overhodet ikke handler om å være mamma, eller barn, eller annet enn pur egoisme egentlig, så hadde det vært moro om du kikket innom min blogg også - hvis du gidder og har lyst og lillebror og verdens vakreste jenter gir deg tid, that is :) syvuker.blogg.no

    Elsker bloggen din, as always, Jona!

    - Nina

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, joda du kunne godt lånt minstemann litt mens jeg dusjer:P
      tittet innom bloggen din og la igjen en hilsen ;)
      Spennende å følge deg på reisen.

      Slett
  9. TAKK!
    Dette løftet en grå og trist hverdag for en førstegangsmamma..

    Martine

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Martine. Leit å leit at hverdagen føles trist og grå akkurat nå. Håper du har noen å prate med om det som føles vanskelig og tungt!?
      Varmer veldig å høre at innlegget betydde noe for deg. Stå på videre <3

      Slett
  10. Jeg kommer garantert til å være et sånt mursteinsvegg-case!!
    Babyrommet er ferdig, alt utstyr er handlet inn, sykehusbagen er så godt som klar, alle klær er vasket og sortert, sengen er redd opp, og jeg er OPTIMISTISK, og klar som et egg med bare 10 dager igjen til termin:)
    Eneste ripe i lakken til nå, er at barn i min familie har en tendens til å bli født to-tre uker før termin, så jeg føler allerede at jeg er på overtid. LA MEG SLIPPE DINE NI BONUSDAGER!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Optimisme er alltid bra :) Så lenge man kan akseptere det når ting kanskje blir helt annerledes enn forventet ;) Det er utrolig hvordan de små skjønne kan overraske oss. Så litt mursteinsvegg tror jeg alle opplever i mer eller mindre grad;)

      Håper du slipper bonusdager ja! Masse lykke til!!

      Slett
  11. Så flott og SANT! Eg håper førstegangsmammaer leser og tar dette innover seg! Bra skrive Jona!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk kjære deg. Ja om innlegget hjelper noen eller gir dem et selvtillitsboost så blir jeg kjempeglad. :)

      Slett
  12. Tusen takk for nok ett flott innlegg. Ble mamma for første gang for 11 uker siden. Helt fantastisk, men det som overrasker meg er den dårlige samvittigheten. Redselen for å ikke være en god nok mamma og at lille gutten ikke skal bli knyttet til meg. Vet det bare er dumme tanker, men de er nå der uansett :) men man kan jo bare gjøre det beste man klarer og forhåpentligvis er det mer enn nok. Som du skriver, vi er det beste for babyene våre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dæven. Den samvittigheten. Den er hard! Jeg ble også sjokkert over den.
      Jeg er sikker på at du gjør ditt aller beste Lotte. *stor klem*

      Slett
  13. Åå, Jona! Tusen takk for et kjempefint innlegg! Blir mamma i august for første gang, og gleder meg masse! Men tror alle trenger en påminnelse en gang i blant, spesielt det om å ikke sammenligne meg med andre, DET er fort gjort det! Du skriver kjempebra! Gleder meg til del 2!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Sarah, og masse lykke til med fødsel og tiden etter! :)

      Slett
  14. Å, tusen takk for det flotte brevet, Jona! Det skal jeg lagre og huske på når, og hvis, det en gang blir min tur. Du skriver så rolig og reflektert at jeg nesten kjenner det strømme varme gjennom pc'en her :-) Hvis jeg klarer å takle min rolle halvparten så godt som du takler din, så skal jeg være fornøyd :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Gina :) Det varmet veldig! Men ikke glem at jeg også har drittdager som mamma ;) Er nok ikke bestandig like rolig og refleketert, og det tror jeg Tyskeren min gjerne skriver under på hehe ;P

      Slett
  15. Dette skulle jeg lest for tre år siden! Nå sitter jeg smilende og nikker meg enig :) Åh, så mye lettere det er denne gangen!

    *klemmer*

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja man lærer heldigvis en masse den første gangen. Jeg syns det bare blir bedre for hvert barn ;) Men første gangen har sin sjarme det å da. Alt er så utrolig spennende og nytt. Og det å "bare" ha et barn å fokusere på er litt luksus på en måte, og veldig fint :)

      klem tilbake!

      Slett
  16. No fekk eg heilt klump i halsen av takknemlighet. Her ligg eg ligg med verdas vakraste vesle frøken i armkroken. Ho er nøyaktig eit døgn. Og framtida er stor skummel og eg anar ikkje korleis du blir. Takk for at det fins bloggdamer som deg, du gjer framtida litt mindre skummel når du fortel korleis tinga faktisk er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå så magisk da Alice! Et døgn bare, tenk så fullstendig fersk og ny i verden!
      Ønsker dere masse lykke til fremover. Dette blir bra!

      Slett
  17. Dette er noe av det skumleste jeg har opplevd; overgangen mellom vordende mor og mor. Her sitter jeg som ett døgn gammel mor og blir tidvis helt fra meg av hvor skummelt det hele er. Prøver hardt å tenke som du sier; at jeg bare må overgi meg til den nye tilstanden uten å prøve å være tøffere enn jeg egentlig er. Takk for brev. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fake it 'til you make it ;) Prøv deg forsiktig frem du. Dette går bra!

      Slett
  18. Takk for oppmuntingen.

    SvarSlett
  19. Helt fantastisk! Skulle ønske jeg leste dette for ett år siden før jeg ble mor for første gang. Men det er godt å vite at man ikke er alene! :) Alle er jo liksom så ..."perfekte"... Takk for at du skriver dette!

    SvarSlett
  20. Har termin om 2 uker og vil bare si... Takk.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...