 |
| Hvor mange pastaskruer får plass i dette glasset da? |
Noen måneder etter at jeg ble tobarnsmamma skjønte jeg at jeg måtte forandre på noe ved måten jeg oppdro barna mine på. Jeg var konstant utslitt og bitter på ungene, følte at jeg aldri strakk til. Jeg var utbrent. Det føltes som at barna mine alltid stod i veien for meg og det jeg egentlig burde eller ville gjøre. Jeg skammet meg for disse følelsene. Det var jo ikke sånn det skulle bli.
En dag, i ren desperasjon, subbet jeg inn på en bokbutikk med minstejenta i bæresjal og storejenta sovende i vogna. Svett, utslitt og med litt for fett hår, stod jeg der og scannet bokhyllen som var merket "Barneoppdragelse". Jeg så meg stadig over skulderen, fordi hvor flaut er det ikke å være ung og desperat tobarnsmamma som hamstrer inn selvhjelpsbøker om barn?
Jeg scannet titlene for andre gang... fikk frysninger nedover ryggen av de fleste av dem, men en bok bokstavelig talt lyste mot meg, for tittelen var jo helt på jordet. Eller, det følte jeg akkurat da.
"THE IDLE PARENT" het den. (Den passive forelder)
Hva i huleste, tenkte jeg. Det hørtes for godt ut til å være sant.
Trenger vel ikke si at jeg kjøpte boka. Betalte i cash så den på ingen måte kunne spores tilbake til meg...bare sånn i tilfelle det viste seg å være en grusom bok.
 |
| lånt her |
Det var den ikke.
Den reddet meg.
Og allerede i introduksjonsdelen av boken kommer hvordan:
Manifesto of the idle parent:
Hvor i universet har du vært hele mitt liv, Tom Hodgkinson! -tenkte jeg da jeg leste dette.
Jeg var ikke helt overbevist enda, men gud så forfriskende å lese noe sånt fra en forelder til en annen! -Hell yes, tenkte jeg -dette er en foreldrebok jeg muligens faktisk kommer til å fullføre å lese.
 |
| Kan pastaskruer drikkes? -Vel... Hvordan skal man finne ut av det uten å prøve først? |
Og det ble bare bedre etter det. Hodgkinson, en britisk forfatter, spalteskribent og trebarnsfar, skriver åpent og humoristisk om sine opp og nedturer som far til tre, og deler hva han har lært med oss, -samtidig som han advarer mot sine egne råd, for han er jo tross alt ikke professjonell men -kun en pappa.
I boken snakker han om hvordan vi prakker på ungene våre for mange planlagte aktiviteter, "hobbyer" osv. Han mener de fleste foreldre i dag prøver for hardt, og at vi, -og barna- blir ulykkelige som følge av dette.
I boken oppfordrer han oss til å gi barna rom og fred til å leke. Tid til å kjede seg, slik at de igjen kan lære å være kreative. Dette skaper også gunstige forhold for foreldrene, for vi får automatisk mer tid til å gjøre ting vi faktisk har mer lyst til å holde på med enn å bygge duplo, kjøre bilbane, se på Fantorangen osv..
I boken snakker han om hvordan vi prakker på ungene våre for mange planlagte aktiviteter, "hobbyer" osv. Han mener de fleste foreldre i dag prøver for hardt, og at vi, -og barna- blir ulykkelige som følge av dette.
I boken oppfordrer han oss til å gi barna rom og fred til å leke. Tid til å kjede seg, slik at de igjen kan lære å være kreative. Dette skaper også gunstige forhold for foreldrene, for vi får automatisk mer tid til å gjøre ting vi faktisk har mer lyst til å holde på med enn å bygge duplo, kjøre bilbane, se på Fantorangen osv..
"It's been obvious to me watching our three kids grow up that the more they have been ignored, the better. The eldest had a surfeit of anxious parental supervision and is still the trickiest. The second had a little less attention, and she is more self-sufficient. Finally, the third was born on the bathroom floor and has had to get on with his life. And he is perhaps the best of all three at playing." T.Hodgkinson -The Idle Parent-
Det er nitten kapitler i boken, og alle av dem har titler som jeg husker fikk meg til å dirre av forventning. -SOM jeg gledet meg til å lese denne boken hver kveld. Eksempler på kapitteloverskrifter i boken er:
Kap 2: Stop the whining" -seriøst??? tell me how!
Kap 3: Seek Not Perfection, or Why Bad Parents are Good Parents
Kap 9: Let us sleep -JA takk værsåsnill!
Kap 11: End all activities, Be Wild
I boken kommer Hodgkinson med historier fra sitt eget liv som trebarnspappa, med gode og dårlige eksempler på (mangel på) oppdragelse, og utrolig mange bra sitater som overbeviste meg tvert om at jeg rett og slett hadde drevet og gjort FOR MYE for barna mine. Jeg hadde ikke latt dem være nok i fred! Det skremte meg at eldstejenta mi (den gangen to år gammel), faktisk ikke visste hvordan hun skulle leke på egenhånd, og var avhengig av mamma og pappa for underholdning.
Et av favorittsitatene mine i boken, er ikke av Hodgkinson selv, men av den britiske forfatteren D.H Lawrence:
"How to begin to educate a child. First rule: leave him alone. Second rule: leave him alone. Third rule: leave him alone." D.H Lawrence"The Idle Parent" handler om å omfavne vår voksne tilværelse og la barna få fred til å leke og utforske alene, så mye som overhodet mulig! Ved å stappe dagene til barna fulle av kurs, sport, underholdning og aktiviteter tar vi fra dem verdifull tid som de egentlig trenger for å leke og lære i fred. Hodgkinson understreker at han mener selvfølgelig ikke at vi skal neglisjere barnas grunnleggende behov, men han oppfordrer til å respektere behovet de har for å lære kreativitet og selvstendighet ved å leke fritt. De trenger frihet til å leke på egne premisser. Mye. Helst hele tiden!
Ignorer barna dine! De har godt av det. sier Hodgkinson stadig vekk. La dem tøye grenser, la dem grise med maten, la dem bygge fort og ommøblere stua osv -så lenge du ikke trenger å reise deg fra sofaen, men kan ligge der med en god bok eller avisen, og kose deg med barnelatter i bakgrunnen så er du på rett vei!
Det handler om å ikke prøve så hardt, men å gi etter for ens egne instinkter. F.eks hvis du syns det er for slitsomt å venne babyen til å sove på eget rom, og tanken på søvnløse netter med byssing og bæring får deg til å grøsse -gi etter da vel! For veldig mange av oss er samsoving er gull verdt for søvnen! Og uthvilte foreldre er vel noe barna fortjener og nyter godt av?
-okay, det blir litt satt på spissen, men det er det som gjør boka så god. Den er personlig, underholdende og fangende. Den er stappfull av vise sitater og historiske fakta om barneoppdragelse, samtidig som den ikke føles som belærende. -og ja, jeg klarte å lese hele boken. Noe som er intet mindre enn et mirakel for en nybakt tobarnsmor!
"The Idle Parent" er den første barneoppdragelsesboken jeg har lest uten sitte der og føle meg som en ubrukelig mamma.
Jeg tør faktisk å påstå at boken har gjort meg til en bedre mamma. Ikke en flinkere mamma, men en latere, bedre og gladere mamma!
Med en gang jeg begynte å gi litt slipp på det krampetaket "morsrollen" hadde hatt over sjela mi, og bare være i nærheten av barna mine og observere, men ikke avbryte, -så begynte bitterheten og irritasjonen mot døtrene mine å fordufte. Jeg var plutselig ikke så desperat lenger. Bare betatt. Og litt sliten da. Men det må en jo regne med.
Noen av mine stolteste øyeblikk som mamma, har ikke vært på musikkfremvisninger eller teatershowene barna har deltatt i, nei faktisk så har mine stolteste øyeblikk som mamma ofte oppstått som følge av at jeg har ligget og sovet, lest bok, eller på en eller annen måte ignorert barna, -fordi det er nettopp da finner på de mest kreative og fantastiske ting!
 |
| Originalt kunstverk av mine to små installasjonskunstnerspirer! Mammahjertet sprekker av stolthet og undring! |
Jeg anbefaler "The Idle Parent" på det varmeste til alle mine med-foreldre der ute.
Jeg tror søren med jeg skal lese den igjen før 3.mann kommer.
Bare sånn for sikkerhets skyld.
Hva tror dere er best for barna? -foreldrestyrt opplegg eller mest mulig fri lek?
Trenger barn virkelig å ha en haug av planlagte fritidsaktiviteter?
Pleier dere å la barna styre leken selv og utforske grenser?
Syns dere denne boken virket interessant? Kanskje noe for deg?
