Viser innlegg med etiketten Lillebror. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lillebror. Vis alle innlegg

19. juni 2013

23 Tviholder på tiden: Lillebror 3 måneder


Begrepet "tid" har blitt så nært og viktig for meg etter at vi fikk barn. Jeg er blitt så mye mer bevisst på at alt  er forbigående. Spesielt etter at jeg ble trebarnsmamma. Før var det ofte slik at jeg følte jeg måtte ha noe å se frem til for å takle nuet. Sånn tenker jeg ikke særlig ofte lenger. For nå er jeg smertelig klar over at de fine små øyeblikkene er flyktige, og at jeg mest sannsynlig kommer til å glemme de aller fleste av dem. Det var blant annet derfor jeg startet denne bloggen. For å tviholde på denne tiden som renner igjennom fingrene på oss og ut i evigheten.





Lillebror har blitt tre måneder, og det gjør meg nesten litt trist. Samtidig så er det helt fantastisk å se hvordan han utvikler seg, og blir mer og mer trygg på den nye verden som han kom til, ni dager på overtid, for nøyaktig tre måneder siden.

Når jeg ser tilbake på babytiden med Storejenta, så oppdager jeg til min store skrekk at jeg har glemt så altfor mye. Hvordan var det å våkne opp med henne da vi bodde i den lyse leiligheten i Norge? Hvordan fikk jeg henne til å le da hun lå på stellebordet? Hvordan var det hun luktet igjen? Var hun 6 eller 8 måneder da hun fikk den første tannen? Hvor var vi da hun sa sitt første ord? Herregud som jeg vil holde på disse minnene! Ha dem i en hemmelig, låst skattekiste som jeg kan åpne når som helst og gjenoppleve de stundene vi har hatt sammen. Bildene fra den tiden blir en slags skattekiste.
Et bilde tatt på en helt vanlig dag:
Storejenta da hun var 3 måneder gammel



Å leve i nuet er ikke mindre viktig enn å spare på minnene. Det to er tett knyttet til hverandre. Fordi at for å ta vare på minnene, må man jo nesten leve ut øyeblikkene til det fulle for å ha noe å huske. Men "akkurat nå", blir fort til fortid.  Og jeg prøver mitt aller beste for å klamre meg til både gode og mindre gode minner med barna. Til og med de minnene som kan virke umerkelige og lite spennende.




For jeg tror ikke det kommer til å bli bursdagene, dyreparkturene eller julefeiringene jeg lengter mest tilbake til og ønsker å minnes. Nei, jeg mistenker at når barna er voksne, vil jeg komme til å lengte tilbake til en av de helt alminnelige dagene sammen med dem. Dager som bare kom og gikk uten at vi tenkte så mye over det. Dager hvor vi bare var sammen, da leiligheten var full av brødsmuler, veggene smykket med tegnestreker og vinduene fulle av små fingermerker. Dager som føltes som bare en av tusen dager. De dagene tror jeg at jeg vil gi alt for å oppleve igjen.

Jeg tar bilder av dem så og si hver eneste dag. Samme om vi har vært på tur i skogen eller bare har ligget hjemme med spysjuka.
Jeg knipser trofast i håp om å kunne se tilbake på disse dagene når de små fugleungene våre har flydd sin vei og vi sitter igjen i et reir som føles altfor tomt.
Jeg gjør så godt jeg kan. 
Jeg skriver ned samtaler mellom oss i en liten bok. Jeg skribler på bloggen. Arkiverer bilder. Tviholder på tiden.



Jeg syns ikke det er dumt at tiden går fremover og at barna vokser opp. Tvert i mot. Det er spennende, utfordrende og herlig! Og så litt vemodig. For om altfor kort tid, vil de små, kosete, åpne menneskene vi deler hjem med, bli til tenåringer som kanskje ikke akkurat deler ut klemmer i fleng, eller deler villig av sine innerste tanker. Det blir nok en morsom tid det også, men jeg tror også vi kommer til å være veldig glade for at vi har spart på minner i form av foto, video, blogg og brev. Og at vi tviholdt på småbarnstiden, levde ut hvert øyeblikk, ammestundene, hver bæsjebleie og sykdomsdag, hver trillende latterkule, de klissete kyssene og de myke klemmene til det fulle.

Bare knappe fire år siden, men jeg hadde
allerede glemt dette øyeblikket med Storejenta.
Heldigvis ble det foreviget. Dårlig bilde,
fint minne.





Hva tror du at du vil savne mest når barna blir voksne?
Hva gjør du for å spare på minner?

14. juni 2013

25 Et Morgenminne

Mammablogg
Jeg våkner altfor sent.
Solstrålene har allerede listet seg langt bortover parketten,
og jeg hører de andre tre som er på vei ut døren. 
Så blir det stille igjen. 


Det er da jeg får øye på deg ved siden av meg. 
Du stirrer på meg med store, kulerunde øyne.
Jeg lurer på hvor lenge du har fulgt med på meg mens jeg sov.



Du strekker ut hånden, knytter neven
 og gjør ditt beste for å få hele hånden din inn i munnen.
Du får det til.
Sånn halvveis.


"Hva skal vi gjøre i dag da?" spør jeg.
Du tar hånden ut av munnen med et plopp,
og smiler et tannløst smil.
Sånn, skikkelig smiler.
Hele ansiktet ditt lyser, 
og du sparker ivrig med beina.
 Før du bryter ut i et lite mannebrøl:
UEEØGUHHHRRRR! 

 Og  med et rykk, 
hugger du etter puppen med vidåpen munn.



"Åhr.. men det  gjorde vi jo i hele går.." sier jeg.
"Kan jeg i det minste ta meg en kaffe først?" 

Men du har begynt på frokosten, og tar tak i håret mitt.
Drar det foran ansiktet på meg,
som om du vil si:
"glem det."


7. juni 2013

7 To tomater...

Du våkner alltid med et gigantisk glis om munnen, og du elsker å holde lange samtaler med oss og fortelle oss dine innerste tanker og følelser. Men ellers er du ganske stille av deg. Inntil nylig hadde vi aldri hørt deg le...
To tomater gikk over veien...
Så ble den ene påkjørt, og den andre sier:
Men plutselig ble mamma og pappa sine vitser uslåelig morsomme. Og du klarte ikke lenger å holde deg. Ut trillet verdens skjønneste latter, og vi var hekta fra første sekund. *MÅ HA MER.*
Det finnes ikke noe som er deiligere enn babylatter!
come on, cætsjh-up!






Hvor gammel var babyen din når han/hun lo for første gang?



30. mai 2013

10 Miniferie med Mini


Om noen få timer sitter vi og gomler flymat til lunsj. Vi skal nemlig på en liten miniferie, Mannen, Lillebror og jeg. Jeg er spent, for dette er første gang vi skal ut og fly med Lillebror. Han var ikke akkurat kjempegira da jeg fortalte ham hva vi skulle...
Atte vi skal hvaforno?

Jepp Lille. Vi skal sette oss i en maskin som er laget av metall og veier hundre tonn, og FLY.


Jaha, skal vi deeeet ja? ....det får vi nå se på.


27. mai 2013

14 Lillebror Blogger: Rare ting mamma gjør

Hei folkens. Nå er jeg ti uker stor og jeg har begynt å legge merke til et par typiske ting som mammaen min alltid gjør...

...som for eksempel det at mamma alltid kommer og peker den fotokamerarera greia mot ansiktet mitt når jeg er våken. Som regel lager hun en del rare grimaser og lyder og sånt når hun gjør det. Jeg vet ikke helt hva det er hun prøver på, men hun ser ikke helt god ut...
Seriøst, kvinne...hva er det du holder på med?

En annen ting mamma alltid gjør er å si "Du er så søt at jeg kunne SPIST DEG OPP!" når jeg smiler.
Du kødder nå vel?   Spise  meg? 

Jeg håper seriøst hun ikke mener det. Kanskje det var på den måten jeg endte opp inni magen hennes in the first place? Noen som kan opplyse meg litt her?

Men stort sett så er mammaen min bare snill og grei da. Bortsett fra når hun bruker ALT for lenge på å finne frem puppen når jeg er sulten. Hallo i luken... de puppene kan da ikke være så himla vanskelige å finne?
 -Alltid på samme sted mamma... just sayin'.




26. mai 2013

20 Why I was not here


Det at jeg får dårlig samvittighet for å ta meg bloggefri i helgen, vitner om at jeg muligens begynner å bli en smule avhengig av bloggingen... Jeg forstår hvis det irriterer noen når jeg plutselig bare holder kjeft i noen dager. Jeg blir jo selv litt skuffet hvis favorittbloggene mine ikke blir oppdatert på fridagene, så jeg vil jo helst ha noe heidundranes moro å vise dere i helgen. Men denne helgen har jeg vært helt ærlig vært superlat, så nå må stakkars dere nøye dere med en halvskakk bildeserie av det vi har drevet på med... Her er grunnen til at jeg ikke har vært her:


Vi har laget "immvitasjoner":

Fordi at det er faktisk voldsomt stas å lage invitasjoner. Men hva det var vi inviterte til, er fremdeles uvisst.
Men de ble himla fine da.


Og så ble jeg tvangsforet. Nammegod kake, te og sandwich:
Teselskap og picknick med Lillejenta












Lillebror og Storejenta dro på camping i stua:
Gode mammablogger

Det var klart at de trengte alle teppene og dynene vi har heimen....
Fine mammablogger
"Du holder et øye med henne ikke sant mamma? Ikke gå i fra meg her. Hallo?? Mamma???"




Lillebror var fra seg av begeistring. En artigere campingtur hadde han visst aldri opplevd.
Bra mammablogg




Innimellom all moroa fikk vi også tid til litt skyping med mormor:



Og selvfølgelig et par kaffepauser:




Det har vært noen lesere som har lurt på hvordan vi har tid til å la barna styre dagene i så stor grad som vi gjør, (Idle parenting i praksis og alt det der..) og svaret er:  Vi tar  oss tid. Men et sted må man jo ta tiden i fra, og denne helgen har vi tatt den fra rydde-og vaskebudsjettet. Vi har med andre ord behandlet oppvasken og annet husarbeid som en sjelden, fredet sommerfugl:
Se men ikke røre.






Håper dere også har kost dere masse da. Og at vi ikke er de eneste som har fredet oppvasken i helgen.


Har dere vært laidback eller effektive i helgen?

20. mai 2013

11 Lillebror Blogger: 9 Uker gammel Sjef

Nå har det gått ni uker siden jeg bestemte meg for å flytte ut av magen til mamma og bli den nye sjefen hennes. Jeg har blitt mye større og lengre siden den dagen, og jeg blir bare flinkere og flinkere til å holde mamma opptatt. Her er hvordan jeg gjør akkurat det:


For eksempel hvis hun vil dusje, så blir jeg alltid kjempetrøtt. Helt plutselig. Sånn at hun må bysse meg i hvertfall en halvtime først, og aller helst vil jeg ha puppen samtidig, helt til jeg sovner.

Hvis mammaen min skal til å spise noe, syns jeg det passer greit at jeg får noe mat også, så da ber jeg om pupp. Med en gang. Før hun har fått svelgt den første biten av middagen. Hun er forresten veldig god til å spise maten sin med en hånd, noe alle mammaer burde klare, og søler ikke like ofte på hodet mitt mens jeg spiser. Flinke mammaen min.

Jeg er også veldig god til å skjønne når vi er på vei ut av huset, så da passer jeg på å få unna sånne litt viktige ting som å bæsje meg ut, gulpe i håret til mamma, og spise et laaangt gourmetmåltid før vi går ut. Vanligvis venter jeg til vi er helt klare med alle klærne på, og mamma har stukket nøkkelen i døra for å låse, før jeg setter i gang.

Det ser ut til at hun er ganske takknemmelig for at jeg er så grei og venter til like før vi skal gå før jeg setter i gang, for hun sier som regel "Åh SUPERT! Helt topp !" når jeg begynner å lage en kjempefull bleie idet hun tar på seg skoene.

Morsomme mammablogger







14. mai 2013

6 Lillebror Blogger: Livet som Superstjerne


Det er ikke tvil om at søstrene mine er digger meg. Når mamma og jeg står opp om morgenen er det ikke noe "god morgen mamma" å få, men "JAA HURRA LILLEBROR!" så det gjaller i veggene. Ja, i tilfelle dere ikke visste det, så er jeg tydeligvis en superstjerne.



De vil helst ha meg hos seg, hele tiden, alltid. Kose, holde, vippe meg i vippestolen, skravle, kile, susse og passe på fordi de syns jeg er så super. For det meste syns jeg det er greit, så da bare lar jeg dem holde på. Men jeg er litt glad for at hun derre mamma følger med på dem, for ofte bryter det ut slåsskamper om hvem sin tur det er å holde meg, og det ikke så artig å være den som ligger i midten da.

Noen ganger har mamma ikke tid til å la søstrene holde eller leke med meg. Da blir de ikke glade, og minner mamma om at "Han er faktisk MIN Lillebror, ikke din!"  Og det har de jo helt rett i. Sånn teknisk sett.

Av og til kunne jeg ønske at de var litt mindre skrikete når jeg sover, at de kanskje ikke gynget meg så supermye når jeg chiller i vippestolen eller at de kanskje ikke snakket fullt så nærme ansiktet mitt når de vil si meg noe. Jeg ser faktisk ganske godt med øynene mine, også hvis de sitter litt lenger unna. 

Men de er nok bare bråkete med meg fordi at de liker meg så innmari godt, og det er jo bra. De vil ikke slippe meg når jeg vil ha mat hos mamma, de vil helst ha meg for seg selv alene på rommet sitt, og de nekter å gå til barnehagen før de har fått susset meg og gitt meg en kos. De vil også vise meg til alle vennene sine, og forteller klart og tydelig at det bare er de to som har lov til å passe meg.

Det blir gøy når jeg kan være stor som dem, sånn at jeg kan kose dem tilbake, for jeg liker dem så godt. Men nå skal jeg bare hvile meg akkurat mens de ikke prøver å flette håret mitt, gi meg liksom-kaffe eller putte lekesitroner i munnen på meg.



Hilsen Lillebror








ps: Den fine vippestolen min er forresten fra Jollyroom og den finnes >her.<
Mammas anmeldelse av stolen kan leses her.

13. mai 2013

12 MANDAGSBILDER: Igjennom dine øyne

Hva jeg ville gitt for å få se verden igjennom dine åtte uker gamle øyne. For måten du tar den inn på, sier meg at det må være en fantastisk opplevelse.


Du nyter fargene, formene, kontrastene. Alt er så stort og spennende. Du hever øyenbrynene i overraskelse stadig vekk. "OJ hva var det! Så FINT!" og så smiler du. 

Du har dine favorittfarger allerede. Grønt og rødt er så stilig at du blir helt fiksert. Du kan stirre og stirre uavbrutt i mange minutter uten å lage en lyd. Bare ligger der og tar innover deg skjønnheten og alt det nye, mens jeg ligger der og stirrer på deg, og nyter din nysgjerrighet.



Tenk å få være like ny som deg på denne planeten igjen i noen øyeblikk.

6. mai 2013

13 Syv uker gammel Skravlebøtte


Syv uker (men herregud du ble jo født I FORGÅRS?!) gammel og du har nettopp oppdaget stemmen din. Du stirrer intenst på mamma og rynker øyenbrynene mens du former en trutmunn. Ingen lyd enda, men

1. mai 2013

15 Beemoo Vippestol


Foto: Jona  // sponset produkt

"Jammen han gidder jo ikke gynge en gang, han bare ligger der og glor." Storesøster var ikke overbevist om at Lillebror hadde skjønt hvordan han skulle bruke den nye doningen sin. Jeg derimot

29. apr. 2013

23 Tiden

"The only reason for time is so that everything doesn't happen at once."
 - Albert Einstein
Jeg prøver å komme på noe lurt å si om deg, men hodet mitt er fult av sånne klissete klisjéer som jeg helst vil spare verden for: Skjønner ikke hvor dagene blir av. Han vokser så fort. Tida flyr. Men de klisjéene der, de har aldri vært mer passende...

28. apr. 2013

56 På café med Trøbbeltrioen

I dag prøvde jeg meg igjen på en tur ut i verden med hele ungeflokken, uten assistanse. Noen husker kanskje Solodebuten min. Vel, denne gangen gikk det heller ikke helt knirkefritt...

27. apr. 2013

27 Coping: Slik roer du en Kolikkbaby


"Coping": takle, klare, tåle, håndtere, holde ut

Holde ut. Det er det vi driver med om dagen. En baby som skriker av smerte er så utrolig vondt å høre på at det er til å bli rablende gal av. Mange av dere har nok fått med dere at Lillebror må bli bært i bæresjal mens jeg ræker gatelangs i Berlin sent på kvelden slik at han skal roe seg for natten. Det kan trygt sies at jeg folk har skult bort på meg med dømmende blikk når jeg har vært ute og gått mellom utesteder og restauranter i 10-tiden på kvelden med den fem uker gamle lille klumpen hengende på magen. Men det plager meg ikke. Jeg vet hva jeg gjør og hvorfor. De funker faktisk utrolig bra mot kolikkanfallene, disse kveldsturene.

Vi har søkt hjelp hos lege og osteopat, men Lillebror har ikke blitt merkbart bedre enda. Vi kommer til å fortsette å prøve å finne noen som virkelig kan hjelpe oss å finne ut av magevondtene hans, men i enn så lenge kan vi ikke gjøre mer enn å forsøke å hjelpe ham når han skriker.
Her hva jeg gjør for å komme meg igjennom dagene med en kolikkbaby:

23. apr. 2013

23 5 ukers Photoshoot & Lillebror blogger


Plutselig har det gått hele fem uker siden jeg kom til verden på en snørik kveld i mars. Jeg har lært mye på disse ukene. Jeg kan for eksempel trylle frem hun derre mamma på et blunk hvis jeg ikke ser henne. Et lite hyl, og vips så er hun der igjen. Veldig lettvint,

21. apr. 2013

17 Ny sjef: Lønningsdag med Bonus

Den siste måneden på jobben har vært hard. Den nye sjefen min har ikke vært helt i slaget i det siste. Han har brølt mye, og jeg har ofte følt at jeg ikke er god nok for ham. Jeg har følt at jeg igjen og igjen ikke mestrer oppgavene mine, og ikke klarer å prestere det jeg håpte å oppnå. Jeg har til tider vært utrolig frustrert ovar at jeg ikke oppfyller de kravene som jeg hadde stilt meg selv.
I tillegg så er den nye sjefen min helt fullstendig puppegal,

18. apr. 2013

28 Osteopati for kolikkbabyer: Mirakelkur eller Hokus Pokus?


Som noen av dere kanskje leste i dette innlegget, så har Lillebror hatt det litt vanskelig i det siste. Han har grått mye. Lillebror og jeg har hatt mange sene kvelder hvor jeg rett og slett tenkte at "dette orker jeg ikke lenger." Det er hjerteskjærende å se barnet sitt hyle ut i smerte uten at vi kan hjelpe ham noe særlig. Men som mamma har man jo ikke noe valg. Det er meg som har ansvaret, uansett hva. Vi bestemte oss for å søke hjelp, og valget falt på en dame (la oss kalle henne Fru K) som jobber som både Fysioterapaut og Osteopat.

Fru K har lang erfaring med osteopati-behandling av spedbarn, og da Lillejenta vår R var nyfødt og slet med kolikk, fikk vi hjelp av henne. I dag var jeg hos henne med Lillebror E.

Osteopati er en form for medisinfri, holistisk manuell behandling som fokuserer på generell fysisk velvære og helse ved å behandle bevegelsesapparatets "rammeverk" (dvs. Ledd, muskler og ryggrad). Målet med behandlingen er å påvirke kroppens lymfe, sirkulasjons -og nervesystem i positiv retning for å kurere eller i det minste redusere fysiske plager og/ eller sykdom. 

...og det der var jo en veldig forståelig forklaring, Doktor Jona...
Hvis jeg skal si det på norsk, så bruker Fru K bestemte massasjeteknikker, tøyeteknikker mobilisasjon og manipulasjon av ledd og lett trykk på visse punkter på kroppen til å behandle diverse vondter, som f.eks rygg eller magesmerter.

Osteopati går ut på at alle hele kroppen er en enhet, og at alt henger nøye sammen. Selv små plager kan ha en snøballeffekt, og påvirke resten av kroppen i negativ retning. Derfor er det i følge osteopatatene, viktig å lytte til kroppen og ikke kimse av små tegn som tyder på at det er noe som ikke stemmer.

Derfor syns vi det var på tide å få noen til å se på Lillebror, som tydeligvis ikke har det så bra for tiden.



Fru K fant ut at Lillebror er veldig stiv i den ene siden av ryggen sin, og at det kunne føre til smerter. Jeg ble vist tre øvelser som jeg skal gjøre en-to ganger om dagen med Lillebror for å mykne opp i musklene i ryggen hans.

Hun merket også at han sliter veldig med magesmerter pga oppblåsthet. Luften i magen kommer sannsynligvis av det at han sluker mye luft på grunn av den tette nesen når han ammer.
Fru K behandlet et par punkter på kroppen som skal stimulere mage og tarm til å jobbe mere effektivt.

Jeg må innrømme at jeg skjønner fint lite av disse osteopati-greiene og hvordan det funker.
Osteopatibehandlingen er jo så lite invasiv og skånsom at det ser nesten ikke ut som behandleren gjør noe i det hele tatt. Det hele kan jo virke en smule hokus-pokus...

Men, når det er sagt, så var Lillebror var utrolig rolig under hele behandlingen at jeg var helt målløs. Slik var det da vi hadde med oss Lillejenta dit også. Fru K er litt som en "babyhvisker" for meg. Lillebror som hater å ligge flatt, og som piper og klager med en gang han våkner, lå fullstendig avslappet på benken hennes i over en time under behandlingen. Det var første gangen på tre uker at han har ligget stille på ryggen uten å gråte!



Vi fikk beskjed om å gjøre de tre øvelsene som hun viste meg hver dag, og se det an om to uker om han trenger en behandling til.

Jeg er spent på om det blir noen resultater av dette. Skeptikeren i meg er ikke helt overbevist, men vi skal jammen gi det en sjangs!

Jeg har hørt fra flere voksne at de har hatt gode erfaringer med osteopati mot rygg og leddsmerter, samt fordøyelsesproblemer. Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vurderer faktisk å gjøre det, bare sånn for å kjenne etter selv. Kanskje ryggen min hadde hatt godt av det etter tre tette svangerskap.



Har du erfaring med osteopati?
Følte du at det hjalp deg/babyen din?


Forresten så blir jeg glad for alle gode tips til hvordan man kan roe en kolikkbaby hvis dere har noen!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...