Viser innlegg med etiketten Gravid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gravid. Vis alle innlegg

15. apr. 2013

13 Mandagsbilder: Flashback! uke 35 hos fotograf

Ja jeg lovte vel egentlig å dele noen av disse på bloggen... Da jeg var i uke 35 i svangerskapet, var jeg hos Paul, (en kompis og talentfull fotograf) og tok noen bilder av babymagen.
Det er så uvirkelig å se bildene nå. At det der var kroppen min for noen uker siden, det er så rart. Og at den kulen ble enda  større, det er ikke til å begripe!
Gravid uke 35

Jeg hadde en veldig fin dag i studio med Paul, og jeg er veldig glad for å ha disse bildene å se tilbake på. Spesielt siden dette nok er vårt siste barn.

Når jeg ser på disse bildene, kjenner jeg hvor takknemmelig jeg er til kroppen min som har gitt oss tre fantastiske barn. Klart at kroppen aldri blir helt den samme igjen. Men hvorfor skulle den det? Jeg er jo blitt endret. 
Jeg blir jo aldri den samme igjen uansett.

Gravid mage photoshoot uke 35

Noen har spurt om jeg savner babymagen, og det må jeg innrømme at jeg gjør. Litt.
For det er jo noe magisk ved å ha en liten leieboer i magen som sparker og herjer. Det er ingenting som kan sammenlignes med den følelsen når du kjenner en liten fot trykke mot håndflaten din fra innsiden.


Var du hos fotograf da du var gravid?
Er det bare meg som er usedvanlig nostalgisk, eller er det vanlig å savne gravidmagen?




ps: lik facebooksiden til Paul her  for å se de nyeste fotografiene hans.

19. mars 2013

13 Ni

























Ni dager over. Jeg hadde virkelig aldri trodd vi skulle komme så langt. Gårsdagen var veldig tøff med tanke på det faktum at hjemmefødsel ikke er så aktuelt lenger pga overtid. Dagen i går (og i natt) har jeg brukt til å forsone meg med tanken på at det sannsynligvis blir sykehusfødsel på oss. Heldigvis får jeg med min egen jordmor i det minste, og det er jo godt.

I dag har jeg vært hos gynekologen igjen på overtidssjekk, og Lillebror har det helt supert i (det gigantiske) magehuset sitt. Alle prøver var kjempefine, og ultralyden viste at han har nok fostervann og fin blodgjennomstrøming fra morkaken. Ikke rart at han blir der inne! Legen var kjempefornøyd med alt sammen, og sa at hun ville støtte meg i å vente frem til 14 dager over, (åh GUD ikke la det gå så lenge!) men da ville hun gjerne se at jeg blir satt igang. 

Jeg ble kjempeglad for at legen er så grei og spiller på lag med meg. Jeg har vært så redd for at hun ville legge press på oss mtp 10-dagers regelen som de vanligvis kjører her i Tyskland. Men hun hadde full tro på meg sa hun. Jeg har jo født store barn før, og siden Lillebror hadde det så fint, kunne hun ikke se noen god grunn til å kaste ham ut enda. Hurra for det!


De aaaaller siste magebildene ble tatt i dag. LITT trøtt i (føde)trynet?


Sykehusfødsel blir det jo sannsynligvis siden vi er over en uke på overtid, og jordmor helst ser at vi da drar på sykehuset hvis fødselen varer. Men går det like raskt som forrige fødsel, så blir det en vurderingssak om vi drar eller ei. Etter i morgen bør vi prøve å komme oss på sykehuset uansett, siden vi da er 10 dager over. Jeg er fortsatt lei meg fordi at jeg ikke føler jeg kan beskytte fødselen og babyen min like godt på sykehus som hjemme, men må man så må man. Jeg prøver å fokusere på det at vi faktisk skal få en sønn om veldig få dager, og det er jo ganske fantastisk. 

Det er fortsatt viktig for meg at jeg får styre fødselen selv, og vi vil ikke ha noen som helst unødvendige inngrep eller forstyrrelser. Fødselsbrev til sykehuset er skrevet, sånn i tilfelle, og vi har skrevet under på papirer som sier at vi ikke ønsker noe CTG-måling eller tilbud om smertelindring med mindre det blir HELT livsnødvendig. Jeg ønsker meg en best mulig start for Lillebror, og jeg tror at en naturlig fødsel er den beste starten han kan få.

Siden jeg fikk summet meg til å ta magebilder idag, så satte jeg sammen en kollasj med utviklingen de siste tre ukene. Trodde ikke det hadde skjedd så mye, men der tok jeg feil. Magen ser jo helt annerledes ut i dag enn for to uker siden! 
Navlen peker lenger og lenger nedover. Det må da være et godt tegn?


Etter timen hos gynekologen i dag var Tyskeren og jeg på café og spiste en deilig lunsj. Jentene skal være hos Svigermor i kveld også. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg "sender dem bort" på den måten, men egentlig så nyter de jo tiden med bestemoren sin noe veldig. Jeg trenger virkelig å få være litt alene med mannen og slappe av nå. Den siste måneden har inneholdt så mye sykdom og stress at jeg nok har blitt en smule utbrent. Men jeg føler meg veldig klar for å møte Lillebror nå, og gleder meg starte livet som en familie på fem. Kom ut lille (store) venn!



ps: tusen tusen takk for alle de støttende kommentarene og mailene. Dere er fantastisk gode!

18. mars 2013

42 Eight

























Ubeskrivelig tungt å stå opp i dag. Sjangsen for en hjemmefødsel krymper for hvert minutt, samtidig som faren for igangsetting stiger. Ikke en god følelse. Frem til i går så følte jeg meg ganske rolig og avbalansert i forhold til det hele, men i dag slo det meg hardt at vi sannsynligvis ender  opp med en medisinert sykehusfødsel likevel. Det er forferdelig tungt å svelge.

Hvis Lillebror skulle finne på å komme i superfart i dag så kan det fortsatt hende at vi blir hjemme. Men drøyer det en dag eller to til, så er det nok snipp snapp snute for hjemmefødsel. Akkurat nå så er det null tegn til fødsel, så jeg har ikke høye forhåpninger.

Kanskje noen syns jeg sutrer veldig nå. Sykehusfødsel er jo helt standard, og igangsetting er det jo mange som klarer seg greit igjennom. Jeg skjønner at det kanskje kan virke som jeg sørger over at jeg liksom går glipp av noe mtp hjemmefødsel. Men det er ikke det som er greia. Greia er at jeg føler at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss, av mange grunner. Bare tanken på å måtte sette min fot på et sykehus, får pulsen til å stige ti hakk.
Men...
Det viktigste er jo at Lillebror og jeg kommer oss trygt igjennom fødselen. Og jeg vet at han kommer denne uken, uansett hva. Men likevel er det veldig tungt å nå måtte forandre hele fødselsplanen vår. Det er vanskelig å glede seg akkurat nå, men jeg skal prøve å bruke kvelden til å bli komfortabel med tanken på sykehus osv.


Dere får krysse alt dere har for oss. 



17. mars 2013

12 Sieben

























Ja her er det om å gjøre å være kreativ... Terningen går jo bare til seks, så nå går vi løs på kortstokken. Siden tallene på kortene ikke går går høyere enn 10 så syns jeg det passet fint. Lillebror BØR jo være her innen 10 dager på overtid, altså på onsdag. Vil ikke ha noe bildekort her!

Gårsdagen var veldig avslappet og fin. Svigermor hentet jentene i sekstiden på kvelden, og mannen og jeg hadde en deilig barnefri kosekveld med godis, alkoholfri øl og film. 

Likevel så valgte ikke Lillebror den 16. til å bli fødselsdagen hans. Da jeg la meg i gårkveld så var det akkurat som om jeg bare visste at han ikke ville komme denne natten, og det var ganske tungt. For det hadde jo vært perfekt om han kom mens jentene overnattet hos svigermor! Jaja, han har vel andre planer...

Det føles litt som tiden renner ut for oss og hjemmefødselplanene. Jeg får stadig sånne vonde stikk i brystet når jeg tenker på at vi muligens må på sykehus for igangsetting. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe og ikke tenke for mye på det. Tror ikke det hjelper å bli anspent og stresset. 

Tyskeren og jeg har nettopp spist en kjempesen frokost helt for oss selv. Deilig! Jentene er fortsatt hos svigermor, men kommer nok hjem veldig snart. Solen skinner i Berlin i dag, og minusgradene er endelig borte. 
Nå skal vi bare prøve å ha en avslappet og fin søndag sammen, for en ting er HELT sikkert, og det er at dette er den aller siste søndagen vi får som en familie på fire!






16. mars 2013

20 Six

























Sinnsykt god jeg er til å bake baby altså. Seks dager over. Lett som en plett. Jadda.
I dag skal svigermor ha jentene på overnatting slik at Tyskeren min og jeg kan ha en skikkelig avslappet kosekveld med middag og film, helt for oss selv. Hvis ikke det gjør susen, så gir jeg opp denne avslapningsplanen min. 

Heldigvis virker det som om Storesøster er mer tålmodig enn det jeg er. Hun finner alltid nye og spennende måter å få tiden til å gå på. Sånn innimellom trassanfallene. 



Det er godt en av oss har noe annet enn fødsel å tenke på

Lillesøster vil fortsatt ikke gå med på at det faktisk er en baby i magen min. Hun tror vel at mamma bare har fått en HEFTIG ølmage i løpet av de siste 9 månedene, så hun lever i lykkelig uvitenhet om fødepresset som bygger seg opp som en tjukk tordensky i heimen. 

Hvis ikke Lillebror ser det for godt å komme til verden før mandagen er her, så har jordmor sagt at vi kommer til å gå litt "hardere til verks". Lurer på om hun snakker om Wehencocktail da... Jeg er ikke helt sikker på at jeg er så keen på akkurat det der. Men gjør nok heller det enn igangsetting på sykehus... 




Det var noen som spurte om hvordan de regner svangerskapslengde i Tyskland, og det stemmer altså at de regner 40+0 i steden for 40+2 eller 3 som i Norge. 
Så senest på onsdag vil de (i teorien) begynne å vurdere igangsetting. Med en baby som allerede er over 4kg kan vi nok ikke vente i 14 dager. Men vi håper virkelig at Lillebror vil ut før den tid. Medisinsk igangsetting er jo det siste vi vil ha, siden jeg skal føde hjemme, og jeg begynner virkelig å føle på presset nå. I dag tidlig var det ganske tungt for psyken å våkne og fortsatt være gravid. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som er så flink til å ta vare på både meg og jentene. Uten den støtten ville jeg nok ha blitt helt koko for lengst.


Nå skal jeg ta meg en gåtur i solen, sette meg på en benk og bare være litt i fred. 
Før eller senere braker det nok løs. Jeg håper bare det skjer av seg selv.



ps: Takk igjen for alle de herlige hilsenene. Det er utrolig hvor mye det faktisk hjelper å vite at man har en sånn god heiagjeng der ute. 

15. mars 2013

30 Fünf


Oooog der var vi. Fem dager over. Dette er offisielt mitt lengste svangerskap! 

Dagen i går gikk som sagt til pampering av meg selv, jeg jeg syns det gikk ganske bra egentlig. Massasjen var det beste jeg har gjort på lenge! Fikk masse modningsrier etterpå, og følte meg varm og myk i hele kroppen.
I løpet av dagen fikk jeg huket at alt på listen min, og kvelden ble avsluttet med en Jim Carrey film på senga, og jeg følte meg veldig avslappet og enda mer fødeklar!

I dag har jeg vært på sjekk hos gynekologen min (gyn som tar svangerskaps-sjekker her i Tyskland, ikke fastleger) og alt står kjempebra til med Lillebror. 
Han har fortsatt masse fostervann der inne, morkaken fungerer fortsatt utmerket og han ble målt til å være mellom 4000gram og 4300gram. Men det var visst veldig vanskelig å måle sa legen, for han ligger jo så klemt inni magen, så vi skulle ta de målene med en klype salt. Vokst, det har han i allefall! En stor gutt blir det. Akkurat som søsteren hans, R. 

Ellers så sa legen etter undersøkelsen at kroppen min virket særdeles fødeklar og moden, så hun forventet fødsel innen 2 dager. La oss håpe hun har rett! Jeg har en følelse på den 16. som sagt, så dere får sende massive fødevibber min vei de neste dagene ;)

Da vi kom hjem fra legen, måtte jeg bare knipse noen bilder av babymagen. Sånn i tilfelle den er borte innen mandag... 
La oss håpe dette er aller siste gangen dere ser dette luftskipet av en babymage!
Rekker denne magen å bli 41 uker? Let's hope not!


































Resten av dagen skal vi tilbringe sammen med jentene. De har vært i barnehagen i dag, og vi satser på at vi har hatt nok av sykdom for en stund nå! 


Som en av dere sa: terningen går bare til 6, så da satser jeg på at Lillebror kommer i dag eller i morgen;) Wish me luck. Jeg GLEDER meg!


14. mars 2013

25 Four


Okay, so here is the plan...
Ja for jeg må jo ha en plan. Noe å ta meg til mens jeg venter. Så her er det jeg har tenkt å drive med i løpet av de neste dagene:
-pampering. 

Jepp. De neste dagene skal gå til skikkelig bortskjemming av meg selv. Til vanlig er jeg ikke kjempeflink på dette, så jeg visste ikke helt hva eller hvordan, da jordmor i går gav meg streng beskjed om å skjemme meg selv bort. Etter litt tips fra venner og fine lesere, så har jeg laget meg en liten pampering-plan som jeg håper hjelper for å få kroppen (og sinnet) til å slappe av og bli fødeklar. På planen for i dag:

-Varmt bad på morgenen (UTEN unger!) 
-nyte en lang lunsj på en favorittcafe (happening as we speak)
-barnefri hele dagen (utenom han som driver og sparker meg i nyrene da)
-gravidemassasje i ettermiddag
-Film og noe snaddermat alene hjemme før Tyskeren min og jentene kommer hjem i kveld.
Arabisk Cafékos... kanskje hummus og halloumi setter igang fødehormonene? Digg var det i allefall.




Så de neste dagene skal jeg prøve å stresse ned, slappe av og kose meg så mye som mulig, og  så får vi håpe at jentene våre holder seg friske fremover (-JA de er endelig feberfrie faktisk! Herlig!) slik at jeg faktisk får tid til å gjennomføre denne planen.

Tusen takk for de fantastisk hyggelige kommentarene og mailene jeg har fått ila de siste dagene. Det hjelper veldig på mine frynsete nerver og hormonelle humør å vite at jeg har en heiagjeng her på bloggen.

Hvis dere har noen lure tips til avslapningsteknikker eller hyggelige (helst late) aktiviteter til meg så skrik ut!

For ca to år siden, gikk jeg også 4 dager på overtid med Lillesøster, og var helt på gråten så lei jeg var. Jordmor ba meg planlegge en skikkelig kosedag og bare gjøre akkurat det jeg hadde lyst til og ingenting annet. Ikke noe husarbeid eller stress tillatt. Jeg spiste frokost på café, drakk altfor mye kaffe, leste magasiner, gikk en liten tur, spiste mozzarellapizza til middag, og lå i sengen på kvelden og så filmer.  Samme kvelden kom hun i rekordfart.
Spørs om jeg blir like heldig og slipper unna med bare 4 dager denne gangen... wish me luck!


Husker du hva du gjorde den dagen fødselen/fødslene din/dine startet? 

13. mars 2013

26 Tre

Surprise! Jeg er her enda! Tre dager over.
 Litt mer gravid enn i går, og takket være en spontan intimkonsert: -litt mer fødeklar. 

I går var altså jentene ute en liten tur sammen med Oma, og det var så deilig å få puste ut. Tror de små også var rimelig glade for å få en liten pause fra mamma og pappa, for da de kom hjem, skjedde det noe magisk! De holdt en av de herlige, spontane konsertene sine for oss hjemme i stua. Storesøster spilte ukulele, Lillesøster holdt takten med xylofonstav, og begge to sang hver sin sang, samtidig. 
De rigget til og med en liten scene av en trekasse, og konserten varte i over et kvarter. Det var så herlig å se dem sånn. Endelig begynner de å ligne på seg selv igjen.
Da de var ferdige, gav de seg selv en stående applaus og Lillesøster ropte høyt "BVAVO BVAVOO!" 
Mammahjertet smeltet selvfølgelig som sjokolade i en klam bukselomme, og jeg måtte felle en tåre. (Helloooo hormones..) 
Litt synd at jeg ikke fikk bilder av konserten, men jeg følte ikke for å forstyrre dem i øyeblikket. Akkurat da var det viktigere for meg å bare nyte og suge til meg den herlige stemningen i stua. 

I dag var jordmor på besøk. Andre overtidskontroll, og det er ikke mye som har endret seg siden sist. Det virker som kroppen min har satt ting litt på pause pga stresset vi har hatt den siste uken. Jordmor sa hun kunne merke at jeg var veldig stresset og anspent i kroppen, så hun kjørte på med litt ekstra akupunktur i dag for å roe nerver og for modning for fødsel. 
Når helsekortet er fullt og kontrollene må føres på gule lapper er det vel kanskje på tide å føde?

Jeg føler meg litt bedre etter at jeg fikk fikset tannen min, og det ser ut til at jentene muligens er på bedingens vei, ( *BANK i bordet!* ) så nå må jeg bare få roet nervene mine og komme i ordentlig avslappet fødemodus slik at kroppen blir klar og lillebror ikke må vente altfor lenge.

Jordmor anbefalte oss å se noen morsomme filmer, slik at vi kanskje kan få skylt bort litt stress med latterhormoner. Jeg syns det hørtes ut som en god plan.



Kan dere anbefale noen gode komedier? 






12. mars 2013

18 Zwei



Statusupdate:
Tann: Fikset (sånn provisorisk i hvertfall)
Barn: Fortsatt syke 
Baby i magen? - Ja

Da er vi altså to dager på overtid og jeg er sjeleglad for at Lillebror holdt seg inne i natt slik at jeg fikk tid til å få fikset tannen min i dag. Det er godt å kunne drikke og spise igjen uten smerter! (Og nei jeg fikk ikke bedøvelse, men det gikk greit fordi det var raskt over.)

Stakkars jentene våre er fortsatt veldig reduserte i formen. Storesøster er feberfri, men apetitten og humøret halter... Lillesøster har skyhøy feber og laber allmenntilstand, så hun får paracet og ibux både natt og dag. Stakkars lille...


I dag ble tøffere enn forventet for oss voksne. Lite eller ingen søvn mange netter på rad, syke barn og fødsel i vente er ikke akkurat en ideell situasjon, og i dag ble det rett og slett litt for mye for alle sammen. Jeg tror vi er litt lei av hverandre, hele gjengen.

Så nå har Oma vært og hentet jentene, slik at de små får seg en trilletur og litt frisk luft, og mannen og jeg får en pustepause før det er påan igjen.


Storesøster har et rolig øyeblikk med byggeklosser. Takk gud for sånne pauser.
Nå som jeg er på overtid, er det jo naturlig at meldingene og telefonene fra familie og venner tikker inn. Folk vil vite om jeg "merker noe". Jeg forstår jo at det er kjempespennende, og at folk gleder seg veldig. Men det er litt absurd at "alle" vil at babyen kommer NÅ, mens jeg går rundt og håper så inderlig at han blir inni magen i noen dager til. Ikke det at jeg syns det er så herlig å være så sinnsykt sprenggravid. For jeg merker på kroppen at det holder i massevis nå. I løpet av de siste par dagene har det plutselig blitt utrolig tungt å være gravid.
Men: To syke små jenter er ikke gøy. Og to syke + en nyfødt baby er nok ikke kjempemye morsommere. Så derfor går jeg gjerne noen dager til på overtid! 

Det hadde vært fantastisk om vi i allefall kunne vært kvitt feberen før han kommer. Jeg er livredd for at han skal bli smittet, for det skjedde da Lillesøster ble født. Forkjølelse er ingen spøk for en fersk baby liksom.

Stille før stormen? 



Okay, nok sutring. La oss se på det positive i situasjonen:

-Jeg blir muligens ferdig med strikkeprosjektet mitt før babyen kommer hvis jeg går noen dager til over tiden.
-Vi har fått innarbeidet skikkelige nattevåk-rutiner før Lillebror i det hele tatt er født
-Vi får vennet oss til at leiligheten generelt ser ut som et katastrofeområde før babyen kommer
- Snøen rekker forhåpentligvis å smelte før jeg føder, slik at trafikken i byen roer seg og jordmor rekker frem til fødselen
-Kanskje Lillebror til og med får dele bursdag med søsteren sin som er født i
 slutten av mars. Praktisk.


Neida.. vi kommer sikkert til å le av det hele når han først er her. For det viktigste er jo at fødselen går greit og at Lillebror og jeg er i god form. Toåringer og treåringer er bare syke ofte, og sånn er det med den saken. Kanskje jeg bare er så opprørt og stresset fordi at jeg føler jeg har lite kontroll over ting? Jeg vet ikke. Det føles som skuldrene mine snart gror seg fast i ørene mine, så stresset jeg er. Men jeg skal prøve mit aller beste for å komme i rett sinnstemning for fødsel. Tror det nok er det lureste.
Takk for at dere holder ut med meg i disse anstrengende og klagete siste dagene!





Noen som har noen gode tips til hvordan å stresse ned?

11. mars 2013

58 40 weeks: Ticking Time Bomb



Herregud, nå er vi faktisk der. Overtid. Jeg er over 40 uker på vei, og fortsatt ingen baby. Det er så rart å stå her, rett ved målstreken og ikke ha peiling på når tid jeg kommer til å faktisk være i mål. Jeg er liksom ferdig med 99% av denne reisen, og snart begynner en ny og enda større reise som trebarnsmor og nybakt guttemamma.
Men før den tid...La oss ta et lite tilbakeblikk på dette svangerskapet:

I fjor sommer da den positive testen lyste mot oss var en spesiell dag. Jeg husker at jeg var i sjokk. Vi hadde tenkt å vente litt lenger med nr.3, men Lillebror hadde andre planer.

Men selv om vi var lettere sjokkert, så kunne vi ikke annet enn å smile. For et barn til ønsket vi oss jo likevel, og det å kunne bli gravid er jo ingen selvfølge. Veldig snart begynte vi å glede oss. 

Så kom det uker med usikkerhet, mange ultralyder og så kvalme Da vi endelig var over 12 uker, senket vi skuldrene litt. Kvalmen dabbet av noen uker senere, og jeg feiret med å gå opp mange kilo veldig raskt, før det roet seg litt igjen.

Har du sett en så ferdigbakt babymage før? Det har tydeligvis ikke mange Berlinere, for her sperrer dem opp øynene når jeg vagger forbi i sneglefart. 








I uke 13 var vi på en ultralyd hvor det første vi så var en liten stump og noe annet mellom beina, som pappaen syns lignet mistenkelig på en liten guttetiss. Noen uker senere fikk vi dette bekreftet, og vi var i ekstase. Samtidig var det rart å tenke på at vi ikke fikk noen jentebaby denne gangen. Dette var noe helt nytt. Vi skulle bli foreldre til en GUTT! 
Jeg må innrømme at det til tider har føltes helt absurd at min jentekropp kan produsere et menneske av hannkjønn liksom. Er det bare meg som tenker sånn?








Nå som det nærmet seg halvveis, begynte jeg å tenke på å kjenne liv i magen. Jeg hadde kjent det rundt 18-19 uker første gangen, og 14 uker andre gangen. Men denne gangen skulle det drøye. Morkaken lå visst godt plassert på fremsiden, fikk vi vite på ultralyd i uke 17, så det var ikke rart at jeg ikke kjente noe. Jeg ventet og ventet. Hver kveld lå jeg musestille på sofaen med lukkede øyne og hendene på magen og ønsket meg mer enn noe annet å kjenne et lite plopp under navlen.


Først i uke 19 kjente jeg noen små sommerfugler i magen. I uke 20 var jeg helt sikker. Det var like spennende som første gangen. Like etterlengtet og like godt var det også når jeg etter uke 21 fikk daglig bekreftelse fra Lillebror om at han hadde det bra.

Ukene gikk, og magen vokste. Men det var ikke før i uke 24-25 at det virkelig ble tydelig. 

Fra og med uke 24 begynte jeg med ukentlige oppdateringer her på bloggen. Dere kan finne en oversikt over alle disse, uke for uke her. 










Det føles som om dette svangerskapet har gått utrolig raskt i forhold til de to andre. Det har vært veldig annerledes å være mamma til to små på under 4 år, og være gravid samtidig. Svangerskapet har liksom bare gått sin gang i bakgrunnen. Ikke det at det har vært bare enkelt, men jeg har på en måte ikke hatt så mye tid til å gå rundt og bli utålmodig, og det er litt godt. Samtidig så klarer jeg selvfølgelig å få litt dårlig samvittighet for at jeg kanskje hadde kunnet nyte svangerskapet mer enn det jeg har gjort hvis jeg hadde hatt mer tid. Heldigvis vet babyer hvordan de skal bake seg selv inni magen, for ellers hadde dette svangerskapet blitt en katastrofe.

Dette er sannsynligvis mitt aller siste svangerskap, (ok der fikk jeg det til å høres ut som om jeg har vært gravid 17 ganger eller noe...) og det er jo selvfølgelig litt vemodig å tenke på, selv om det sikkert blir veldig godt for kroppen min å hente seg inn etter nesten 3 år med konstant babybaking...  Jeg elsker å være gravid. Det føles som en ære, og et privilegium å få bære fram et barn. (Greit, ok, man tenker kanskje ikke så mye over ære og sånt når man henger over doskåla da, men dere skjønner hva jeg mener...lov med litt kjiséer sånn helt på tampen vel?)

Jeg er stolt av denne kroppen min og jobben den har gjort. Ja, det har blitt noen merker her og der, og når jeg ser meg i speilet, så er det ofte vanskelig å fatte hvor mye kroppen har endret seg på noen få år. Men det er positive endringer jeg ser, fulle av gode minner. Jeg mener ikke at jeg digger å ha slappere hud eller at jeg syns strekkmerkene mine er skikkelig hotte, for det gjør jeg ikke. Men jeg aksepterer endringene og er stolt av det jeg har gått igjennom. I'm a mom with the marks to prove it. 

Nå skal kroppen igjennom en stor endring igjen. Veldig snart. Og jeg gleder meg. Du kan godt vente noen dager til, Lillebror, (siden sykdommen hersker i heimen for tiden) men vi er klare for deg når som helst og er utrolig spente på å treffe deg!
Jeg føler meg som en tikkende bombe for tiden.



Sånn helt uoffisielt, så tipper jeg at det blir fødsel enten 13. eller 16.mars, og at Lillebror vil veie ca 4000gram. Men det er bare vill og ukalkulert tipping. Mest for å underholde meg selv.
Har dere lyst til å være med og tippe fødselsdato og fødselsvekt kanskje? Den som tipper riktig, får ære og berømmelse! (eller noe sånt.. hehe) 

Har du opplevd å gå på overtid? Hvor mange dager?
Ble du fryktelig utålmodig, eller klarte du å beholde vettet i de siste laaange dagene?



6 Eins

1 dag på overtid. To syke småjenter og en veldig vond tann.
Vi venter helst litt til, og storesøster "rydder opp" i babymagasinene i mens...

Termindagen kom og gikk uten action. -og takk og lov for det, for jeg er ikke akkurat i fødehumør for tiden. Utrolig merkelig å gå ifra å være SÅ klar for fødsel til å ønske seg at det drøyer minst et par dager til. Jeg VIL gå på overtid, for det passer ikke med fødsel nå.
Lillesøster er kjempedårlig med høy feber. Storesøster har heldigvis ikke feber lenger, men sliter med en kraftig forkjølelse og ørebetennelse. Jeg har fått time hos tannlegen i morgen tidlig, for å sette inn ny fylling etter at den gamle falt ut i går. Så nå håper vi bare at alle blir friske og at jeg rekker å få fikset tannen før det blir fødsel. 

Jordmor var her for første overtidssjekk i dag. Vanligvis er jo de fleste damer rimelig gira på å føde når de er kommet over 40 uker, men jeg var veldig klar på at hun fikk passe seg så ikke hun satte i gang noe i dag. Så det ble ingen undersøkelser av livmorhals eller forberedende akupunktur på meg. Kun standard oppfølging med hjertelyd, blodtrykk osv, og alt så supert ut. Lillebror koser seg i magehuset sitt. 
Jeg fikk streng beskjed om å ta det helt med ro de neste dagene, så jeg ikke blir syk selv, og slik at Lillebror kanskje venter litt til så jentene rekker å bli kvitt dette fæle viruset før han kommer.

Så da blir det nok et par dager til med innetid og rolig tidsfordriv på oss...
Hjemmelaget tryllestav "hokusPokus bort med virus!" / Påskefarger på små negler
Duplotårnbygging er terapi for syke småjenter
Rart å se Lillesøster så rolig og stille / Frosne blåbær er best når man har vondt i halsen




































Håper bare at tannlegebesøket i morgen ikke setter i gang ting...

Sist jeg var hos tannlegen, ville hun ikke gi meg lokalbedøvelse siden jeg var gravid. Men jordmor mente i dag det var helt tullete og sa jeg fint kunne få bedøvelse.


Er det noen som har erfaring med dette? Det er vel ikke farlig for Lillebror om jeg får en sprøyte hos tannlegen?


ps: skal prøve å få til 40 ukers bilder senere i dag, men kan ikke love noe. Litt vanskelig å ordne fotoshoot når man har to små sjuketroll inne i studioet (soverommet vårt) hele dagen ;) 

8. mars 2013

14 Kvinnens gave og en ordentlig gentleman


Først av alt: gratulerer med kvinnedagen! Artig at akkurat i dag skjedde det noe som fikk meg til å tenke over hvor glad jeg er for å være kvinne. Men før jeg forteller om det: Hvor fantastisk er ikke denne illustrasjonen? Og litt freaky. Jeg klarer ikke å fatte at det er slik det ser ut inni kroppen min. (Bare det at lillebror nok er hakket tjukkere og lengre enn denne lille bebisen da.) Tenk at vi er så heldige da damer!  At vi får muligheten til å gjøre det der!
Det var det en som minnet meg på i dag. Hvor heldige vi er...

Jeg stod i heisen på vei ut fra legekontoret, (en sånn mini-heis med plass til maks 3 mennesker) ansikt til ansikt med en gammel mann i 80-årene. Han så på magen min og smilte et varmt smil. Så sa han:
  "Dere kvinner er heldige. For en gave. Å bringe et nytt liv til verden! Vet du hva jeg ville gitt for å få oppleve det?" 
Jeg ble rimelig satt ut. For jeg har jo blitt så vant med å få kommentarer på magestørrelsen eller spørsmål om termindatoen osv. Dette var jo noe HELT annet, og jeg måtte konsentrere meg for å ikke felle en tåre. Jeg smilte, heisen sank videre i sneglefart. Han trengte ikke å spørre om det nærmet seg fødsel. Det merket han tydeligvis, for det neste han sa til meg i den bittelille heisen var: 
"Jeg håper det blir akkurat slik du ønsker deg. Det går nok strålende skal du se. Lykke til, og gud bevare deg og babyen din." 

AND here come the waterworks... Jeg klarte såvidt å stamme frem et "Danke schön!" før jeg merket at tårene presset seg på og jeg hadde en gedigen klump i halsen som stoppet meg fra å si noe mer. Vi gikk ut av heisen, ned gangen og den gamle mannen holdt oppe utgangsdøren for meg. Vi gikk ut i den kalde Berlinluften og sa hadet. 
Vi kommer sikkert aldri til å treffes igjen, men OM jeg kommer til å huske det han sa! Nydelige menneske. TAKK! Du er en ordentlig gentleman. 

6. mars 2013

7 Gemütlichkeit



Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer merker jeg at kosefaktoren stiger. Tankene surrer jo bare om babybabybaby og føde-føde-føde hele dagen (og natten) lang.  Behovet for å distrahere meg selv med superhyggelige, avslappende aktiviteter og kos blir større og større. Det er godt å ha noe å gjøre som får tankene over på noe annet. Misforstå meg rett: jeg gruer meg ikke til fødsel! Tvert i mot! Jeg gleder meg så utrolig mye til å føde (og selvfølgelig mest til å treffe Lillebror) at jeg blir rett og slett litt gal av meg selv. 
Da er det godt med litt avledning og Gemütlichkeit. 

Hjemmedag med jentene og Cafébesøk med Storesøster i dag formiddag.

Etter caféturen kom Oma og hentet Storesøster. Så tok de med seg Lillesøster og dro på lekeplassen og koste seg i sola. Jeg fikk et par timer til å gå (vagge) litt rundt alene i godværet og nyte vårstemningen som er i luften. Jeg handlet litt garn og startet et nytt avledningsprosjekt:

Mysigt med strikkeprosjekt...Kanskje jeg til og med rekker å bli ferdig før Lillebror kommer...? 


























Så kom jentene og Oma hjem, og Tyskeren min stakk av på spillekveld med gutta. Jentene, Oma og jeg spiste litt, laget perlekjeder, farget fisker og prinsesser og snakket løst om alt og ingenting. Så ble jentene lest for og lagt av Oma, og jeg har nettopp fikset meg en deilig hjemmelaget Chorizo-pizza.



 Nå har jeg benket meg på sofaen med pizzaen, og her blir jeg, mine nakne føtter og fødefjeset mitt resten av kvelden, sammen med min kjære "Patrick Jane" -The mentalist. Ahh Gemütlichkeit! Fødespenning er glemt.
-gravid? hvem?





Ble du veldig utålmodig på slutten av svangerskapet? 
Hva gjorde du for å distrahere deg selv?






5. mars 2013

26 Fødefjes


Fødeansikt eller "fødefjes" er et kjent fenomen blandt gravide som nærmer seg termin, og er et sikkert tegn på at det nærmer seg fødsel. Eller, det er nå i hvertfall sånn i min bok. Her er tre sikre bevis på at fødefjeset mitt er på plass:
Rundt ansikt, hoven nese og lepper pluss sjarmerende dobbelthake? Gratulerer -du har fått fødefjes!

Ikke misforstå: jeg syns ikke jeg ser fæl ut. Fødefjes er flott det. La dere merke til pamela-leppene? Smashing vettu...!

Andre sikre bevis på at det i allefall nærmer seg fødsel er at jeg blir mer og mer fan av å la være å kle på meg med mindre det er HELT nødvendig. Jeg går heller rundt her hjemme og fryser enn å ta på meg klær. Ja, du hørte rett. Hvorfor? Vel, når det å ta på seg sokker er et sinnsykt slitsomt prosjekt, så gidder en i hvertfall ikke å ta på bukser om man ikke må!

Samtale mellom jordmoren min og meg i dag tidlig da hun var på besøk: 
JM: "Hvorfor har du ikke på sokker Jona? Blir du ikke kald på føttene?"
Jona: "Ehm, neida.. jeg er så varm atte. Høygravid og sånn vettu... trenger ikke sokker jeg."
JM: *skuler mistenksomt hen på meg*  "Du fikk ikke på deg sokker selv?"
Jona: *Rødmer* "Neipp..." 
JM: "La meg hjelpe deg da." *trer på meg sokker*
Jona: "Tusen takk. Kan du komme tilbake i morgen tidlig og ta på meg bukser å?"

Ja for det er faktisk sånn at jeg nesten ikke gidder å gå ut av huset fordi at det innebærer at jeg må kle på meg bukser, sokker OG sko. Minimum. 
Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg lot være. Hva om jeg bare trasket på butikken i undertøyet og crogs. Hadde blitt en artig mugshot og beskrivelse i politiloggen da.....


Arrestert på matvarehandel i Berlin ved dessertavdelingen:
Naken og (SINNSYKT) gravid kvinne i tjueårene, 168cm høy og knappe 2 meter i omkrets.
Kvinnen hadde sorte crocs og svært hoven nese. 









Fikk du fødefjes rett før du fødte?
Noen som har tips til hvordan en kan få på seg sokker i 9'ende måned?

4. mars 2013

29 39 weeks: (Damn near) ready to POP!

























39 uker fullgåtte og inni den 40'ende uken! Magen strutter noe sinnsykt, fødselen kan starte når som helst og jeg føler meg RIMELIG fødeklar. Likevel kan det enda være (værsåsnillåkomfør!) hele TRE uker igjen til Lillebror kommer. 










De to-tre siste ukene har jeg tenkt "jeg håper dette blir den siste gravid photoshooten før fødsel." Men når jeg tenker etter, har shootene blitt en fast tradisjon på mandager som jeg faktisk tror jeg kommer til å savne litt...

Det jeg derimot garantert ikke kommer til å savne er:

-Å måtte psyke meg selv opp før jeg forsøker meg på å rulle meg ut av sengen om morgenen. Det er vanskeligere enn det høres ut.
-Å være konstant sulten eller kvalm. Magesekken er nå skvist såpass flat og gir så lite rom til mat at jeg blir uvel etter to knekkebrød. Herlig!

Jeg kommer i hvertfall ikke til å savne...
-Å måtte tisse hvert 30. minutt om natten.
-Å ikke kjenne igjen mine egne føtter (hvis jeg klarer å få øye på dem da)
-Å få pusteproblemer av å tømme vaskemaskinen (ikke lett å bøye seg ned med en badeballmage)
-Å føle at jeg får elektrisk støt nedover lårene når Lillebror beveger på hodet.
-Å få  spørsmålet "NÅ kan det vel UMULIG være lenge igjen, for du er vel på overtid nå?!" i gjennomsnitt 12 ganger pr dag, etterfulgt av et sjokkert uttrykk og et "Å herregud STAKKARS deg!" når jeg svarer at jeg har termin 10.mars. -takk for omtanken folkens, men hva med å skru ned all the drama et liiite hakk?

Jentene mine kommer ikke til å savne:
-å høre "Nei desverre, det må pappa hjelpe deg med" når de ber meg krype under bordet/løfte sofaen og hente noe de har mistet.
-å høre: "to sekunder, mamma må bare tisse først!" ca. 25 ganger pr. dag.
-å ikke få lov til å klatre på mammas mage.
-å bli truffet i hodet og meid ned av babymagen når jeg snur meg inne på det trange kjøkkenet vårt..


Ok, greit, jeg har det ikke så forferdelig ille. Jeg har det faktisk over gjennomsnittet bra! Ingen grusomme graviditetsplager eller noe sånt, og Lillebror storkoser seg i magen, så jeg bør vel strengt tatt bare smile og være lykkelig for det. Men det er tungt å ha en nesten 4kilo svær baby i magen altså. Det må jeg få lov å si...

Går det AN å få større mage liksom? Oh yes darlings.. stay tuned next week...


















Er du/har du vært gravid?
Hvilke ting savner du og hvilke ting savner du absolutt IKKE ved å gå gravid? 
Hvilke plager synes du var vanskeligst å takle i de siste ukene?

16 Kjerringråd for igangsetting av fødsel: Farlig eller uskyldig tidsfordriv?

Er det farlig eller helt greit å prøve å "lure ut babyen?" Dere som har vært gravide vet hva jeg snakker om. Kjerringrådene. Det finnes haugevis av dem, og noen av dem rarere enn andre. Jeg har laget en liste over de vanligste, og noen av de litt mer uvanlige kjerringrådene. 
Har kanel virkelig effekt på livmoren?



De 10 vanligste rådene:
tyskertøsa's kommentarer i kursiv...

1. Hopp i høyet
Fordi kvinnens klimaks kan sette i gang riene, og fordi mannens svømmere inneholder prostaglandiner, som er det samme virkestoffet som det som brukes (i syntetisk form) til igangsetting av fødsel på sykehus.  Eneste haken er: man må ha seg 3 ganger om dagen for at mengden prostaglandiner skal bli tilstrekkelig for å ha effekt...

-okay, denne virker jo sannsylig siden til og med Rikshospitalet anbefaler dette, og det blir slengt rundt med fremmedord her, og dessuten så er dette det mest vanlige rådet som jordmødre gir. Men helt ærlig...hvor mange har ork til å svinge seg mellom laknene 3 ganger om dagen når man er 9 måneder på vei når man heller kan bruke tiden på å spise kake? 

Orker man 3 runder pr dag? 

2. Gå i trapper
Fordi den vekslende svingingen av hoftene visstnok skal starte rier.
-nei, vettu hva. Dette prøvde jeg faktisk MENS jeg hadde rier med Storesøster og det hjalp ikke, så jeg tviler sterkt på at det kan starte noe. 

3. Vaske gulv på alle fire

Fordi at vaskemidler er riestimulerende eller hva??
Denne må det da være en mann som har funnet på. Hvorfor på alle fire? I have no clue, men det høres himla slitsomt ut. Lar heller vaskehjelpen ta det. Mens jeg ser på. Og spiser kake. Og snakker om hvor slitsomt det er å være meg. Fordi det setter han så pris på.


4. Vaske vinduer
Men hva er det med all vaskingen ?? Er det mulig at disse vaske-rådene har oppstått fordi at mange redebyggende mega-gravide damer tilfeldigvis holdt på med huskvask den dagen de fikk rier? 

-Vindusvask er så lite hensiktsmessig når man har to småtroll i hus at det bare ville provosert et hormonellt følelsesutbrudd og tårer når rutene ti minutter senere blir tilklisset av vaniljeyoghurt og busemenn.




5. Stimulering av brystvortene
(uffda..lurer på hvaslags folk den overskriften vil sende til bloggen min..jaja)
Denne begrunnes med at stimulering av brystvortene til kvinnen, forårsaker et utbrudd av  oxytocin-hormoner i kroppen, som igjen er rie-stimulerende.

-Denne blir faktisk anbefalt av jordmødre under fødselen, hvis riene skulle dabbe av. Men så er det igjen mange som advarer mot å gjøre dette for å starte fødsel, for det skal kunne forårsake styrtfødsel og helt hinsides sterke rier... Jeg tror absolutt dette rådet har noe for seg, men styrtfødsel er det ikke alle som er så hypp på kanskje...

6. Lakserolje
Samme som over. Lakserolje får visst (SINNSYKT) fart på tarmene  -og tarmene skal igjen få fart på livmoren. 
-det er mange som sverger til denne. Har hørt og lest utallige historier hvor mor tok litt lakserolje og noen timer senere var babyen i armene hennes. Men seriøst.. lakserolje...? Det høres så dramatisk, ubehagelig og ikke minst, ehm -grisete ut... Dessuten så advarer også mange mot dette rådet siden det visstnok kan føre til styrtfødsel, diare, altfor sterke og tette rier og avføring hos forsteret. Jeg ville ikke gjort dette! 

7. Spis sterk mat
Fordi at sterkt krydder kan påvirke livmoren? Eller kanskje heller påvirke tarmene, som igjen..ja, you get the idea...

-tjah...hvis du uansettt liker tandoorien din grævla sterk, så ser jeg ingen grunn til å unngå å spise det... syns denne virker uskyldig. Så lenge du ikke sitter og knasker grønn chili bare på pur F liksom. 
Litt ekstra spice i curryen i kveld..?

8. Drikk et glass rødvin
Fordi at vin har en avslappende effekt, og fødselen gjerne starter når man er avslappet/ sover godt...
Dette er sånn typisk bestemor-råd føler jeg. Et råd fra den tiden hvor ingen hisset seg opp over en røykende, rødvinsdrikkende høygravid dame på grillfest.
Seriøst? Hvorfor hive nedpå et glass nå plutselig, når man har vært avholds i 9 måneder? Babyen tar vel like mye skade av det nå som før termin?


9. Kanel
Fordi at kanel visstnok skal kunne provosere til sammentrekninger i livmoren.

Denne hadde jeg faktisk aldri tatt seriøst før vi flyttet til Tyskland, men da jeg var gravid med Lillesøster fikk jeg streng beskjed av jordmor om å UNNGÅ kanel og da spesielt kanel-te helt fram til jeg var kommet til termin. Så da drakk jeg selvfølgelig ekstra mye kanel-te da jeg var på overtid da. Litt fordi at det er veldig godt. Mest fordi jeg var desperat...


10. Heftig gåtur
Fordi at ? Noen forslag til hvorfor? Fordi at ungen blir lei av vaggingen og vil ut? Fordi at kroppen produserer endorfiner når vi er fysisk aktive og at det igjen kan medføre at fødsel starter? Jeg er ikke helt sikker på grunnen, men dette er også et veldig typisk råd jeg har hørt hundrevis av ganger.
-Jeg sier bare en ting til dem som anbefaler meg denne: prøv DU å gå deg en "heftig" gåtur med et babyhode som presser på diverse nerver, godt skrudd ned i bekkenet ditt. AU!


De "alternatvie" rådene:

Akupunktur/akupressur:
Det hevdes at enkelte punkter kan stimulere kroppen til å gå i fødsel. Det er også mange jordmørdre som anbefaler fødselsforberedende akupunktur, for å mykne opp livmorhalsen i ukene før fødsel starter, slik at fødselen går raskere og enklere. 

-dette er kanskje det rådet jeg har mest tro på. I sist svangerskap fikk jeg både forberedende nåler den siste måneden  og så igangsettende nåler 4 dager over termin, og riene startet samme dag. Fødselen gikk utrolig raskt og greit. Derfor kjører jeg på med masse akupunktur denne gangen også. Og hvis jeg går over tiden skal vi ikke se bort i fra at vi prøver igangsettende nåler igjen...
Akupressur prøvde jeg ikke, men det skal visst kunne ha lignende effekt.

Har du prøvd akupressur?



Sove seg til rier:
Dette rådet har jeg hørt at jordmødre gir til damer som er på overtid og kanskje har "prøvd alt" av kjerringråd ikludert vasking, hopping i trapper osv. Søvn skal visst virke "inviterende" på rier hvis kroppen er klar. Sov så mye som mulig, og riene kommer!
-dette er jo mye mer fristende å prøve enn all vaskingen og gåingen... og så syns jeg det virker mer logisk at riene går i gang når man er avslappet. De fleste fødsler starter jo på kvelden/natten når en har lagt seg, så denne tror jeg faktisk ikke er så dum...



Rie-mat: 
Jepp, det finnes en haug av oppskrifter på "riestimulerende" mat. Bare google Fødepizza og Riekake, (ugh...så digg....) så dukker det opp haugevis av oppskrifter. Enten det er lakserende effekt eller bare hvitløkens magiske krefter som skal være triggeren i disse...så er det mange som tror på at det virker.
-pizza er jo digg uansett, så hvis du føler for å hive på litt ekstra hvitløk, why not... Men "lakserende riekake" var liksom ikke så fristende for meg...


Skal det være litt riekake?



Rie-cocktail: 
You heard me... Rie-cocktail eller "Wehencocktail" på tysk, er noe som faktisk blir brukt (uoffisielt) av jordmødre og gitt til kvinner på overtid for å unngå medikamentell igangsetting her i Tyskland. Til og med min ganske så strenge jordmor nevnte denne i sist svangerskap... Cocktailen inneholder bla aprikosnektar, et par cl vin eller vodka (!!) mandelmos og en ss lakserolje.  Jeg takket nei.
-alkohol OG lakserolje i salig forening? Jeg står over...


Så, hva tenker dere egentlig om dette med kjerringråd? 

Det finnes dem som mener at det å prøve å fremprovosere fødsel, uansett på hvilken måte, er uheldig eller rett og slett farlig for babyen. De mener at babyen trenger de siste ukene/dagene i livmoren like mye som den har trengt alle månedene frem til nå. Det å provosere frem fødsel, om enn bare noen dager før den ville startet av seg selv, er "slemt" mot babyen. Den bør få bli i mors liv så lenge den trenger det, og vi bør respektere kroppen vår. 

Det finnes faktisk forskning på dette området som tilsier at det er babyen som sier ifra til livmoren når det er på tide å sette igang rier når barnet er modent nok til å trives utenfor magen. Når babyens lunger er helt modne for å puste på egenhånd, så produserer de visstnok et protein som blir sklit ut i fostervannet, som igjen stimulerer livmoren til å trekke seg sammen. Les mer om dette her.
Det blir faktisk sagt at babyen kan ha økt risiko for komplikasjoner hvis den blir "kastet ut" før den er klar for å komme av seg selv, uansett om man er innenfor de magiske 37 ukene. Er dette noe vi bør ta sjangsen på da?


På andre siden argumenteres det ofte for at "kroppen går ikke i gang før den er klar uansett" og at kjerringrådene kun vil fungere på en helt fødeklar kropp, og at babyen derfor ikke tar skade av kjerringrådene.

Jeg er usikker på hva jeg mener om alt dette, men en ting er jeg hvertfall klar på, og det er at jeg ikke syns det er så greit å drive å herje med aggressive igangsettings-kjerringråd som f.eks lakserolje osv i tiden FØR man er kommet til termin. Et svangerskap er ment å vare i 40-42 uker, og det syns jeg vi skal respektere. Men jeg innrømmer at jeg har drukket en liiten kopp kanel-te i dag da...


Hva synes du om kjerringråd for å sette i gang fødsel?
Er det farlig, eller helt greit å prøve å fremskynde fødselen? I såfall: når er det greit å begynne å prøve?


Er kjerringrådene bare myter, eller tror du på dem? Har noen av dem funket for deg?


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...