25 Første Photoshoot med Lillebror

Frem til nå har det vært bilder av magen som har vært temaet på mandagsphotoshooten, men nå som jeg har født vil det naturligvis bli Lillebror som skal fanges på film hver mandag. Dette kan bli et artig prosjekt tenker jeg, og veldig gøy å se tilbake på bildene når han blir større.

Ok, jeg vet jeg er litt inhabil, men seriøst, han er fin altså!

Jeg har tenkt litt på å gå til fotograf med Lillebror fordi jeg har så lyst på proffe bilder, men akkurat nå så frister det ikke å gå ut av den fine boblen lever i for tiden. Han bare sover, ammer og produserer fulle bleier. Av og til våkner han litt og kaster et forundret blikk rundt i rommet, før han vil ha pupp igjen og sovner når han er mett. Det føles godt å kunne være alt han trenger, og bare nyte at han endelig er her, på utsiden.

Vi har blitt invitert i 80-års kalas og diverse feiringer i det siste, men jeg har rett og slett vært kjempe usosial og meldt avbud på alle invitasjoner. Lillebror er bare 6 dager gammel, og jeg er ikke klar for å ut i verden med ham enda. Med storesøstrene hans var jeg ute og gikk tur da de var 3 dager gamle. Av en eller annen grunn så følte jeg at jeg hadde noe å bevise. Det at jeg klarte å komme meg ut på tur så kjapt var et tegn på at jeg mestret mammarollen eller noe slikt. Denne gangen har jeg faktisk ikke beveget meg utenfor dørstokken enda, og i morgen blir Lillebror 1 uke gammel!

Barseltiden er forbi på et blunk, det vet jeg av erfaring, så jeg satser heller på å bare nyte denne tiden i fulle drag, og så får vi heller mekke litt hjemme-fotoshooting på mandager i steden for å dra til fotografen.

'ække akkurat vond å se på, denne karen.

ps: jeg vil bare si tusen hjertelig takk til dere som har fulgt meg i svangerskapet og sendt meg støttende ord da jeg gikk på overtid. Og tusen takk for alle gratulasjonene. Jeg har lest alle kommentarene og setter pris på hver eneste en. Det blir ikke like mye tid til å svare på alle kommentarer for tiden, men jeg gjør så godt jeg kan. Så håper jeg dere følger oss videre i barseltiden og beyond. Ammetåka har kommet og tatt meg, men bloggen lever videre for det om.






Hva gjorde/gjør dere i barseltiden? 
Når var dere ute av huset med babyen for første gang?
Når syns dere egentlig det er greit å dra ut med babyen?

19 Erfaren vs Uerfaren

Her har vi en erfaren Store-storesøster L. To småsøsken har hun, enda hun ikke har fylt fire år! Hun er så glad og spent. Hun gleder seg sånn til Lillebror kan være med mamma og hente henne i barnehagen, slik at hun kan vise han fram til alle vennene sine. Hun har allerede hatt med seg et bilde som hun viste frem i barnehagen, sprekkferdig av stolt!

Lille-storesøster R, jobber enda med å fordøye endringene. Hun var ikke like forberedt som Store-storesøster L, siden det er litt vanskelig for en toåring å begripe konseptet "baby i magen" og "baby kom ut av magen". Hun er jo helt betatt av Lillebror, og vil kose på ham hele tiden, men jeg vet ikke om hun har forstått hvor han kom fra, og at han skal være hos oss for alltid.
F.eks peker hun enda på magen min og sier "bror", selv om det ikke er noen bror der inne lenger, for så å peke på sin egen mage og si det samme.

Litt søskensjalusi har vi jo merket hos lille R, i form av mer trass og klenging på mamma. Pappa er helt ut, og det er mamma hun vil ha. Men det er helt lov. Det vil nok ta litt tid for lillejenta venner seg til dette nye livet hvor hun må dele mamman sin med en baby. Jeg prøver så godt jeg kan å ta meg tid til Lille-storesøster når jeg har hendene fri, men det er lettere sagt enn gjort når Lillebror trenger mammas lukt og nærhet til en hver tid. Det gjør vondt i mammahjertet når jeg merker at jeg trenger pittelitt avstand fra R for å kunne ta meg av Lillebror. Men sånn er det når man er mamma til mange små...-man føler aldri at man gir nok av seg selv.
Vi trenger nok litt tid til å finne ut av dette sammen, R og jeg.



Har dere opplevd søskensjalusi med deres barn? 
Hvordan artet det seg og hvordan taklet dere det?