16 Ingenting

-Hva skal vi finne på med dem i ettermiddag? spurte mannen meg i dag etter at han og jentene kom hjem. Jeg så på jentene som allerede hadde funnet fram Ukulele'n og gikk rundt i tog og sang høyt mens de ignorerte oss fullstendig.
-Ingenting. Og "finne på noe" -Det klarer jente selv, svarte jeg.

Og slik ble det.
Vi har gjort null og niks i dag, og hjelp så gøy det er da!

Okei, så har vi ikke akkurat gjort "ingenting". Men vi hadde NULL planer. Ikke engang en middagsplan. Improviserte med Toast og supperester fra i går. 

Det å leve i nuet pleide å være noe jeg kunne nyte. Men så fikk jeg barn, og fikk det for meg at alt måtte være så planlagt og strukturert, for ellers ville alt bryte sammen og bli et eneste mareritt av et kaos. 

Derfor prøvde jeg å planlegge, legge opp aktiviteter og middager osv slik at vi skulle få en bedre og enklere hverdag. -Den planen gikk i dass for å være helt ærlig, for jeg følte jeg holdt på å drukne av stress. Jeg hang alltid etter, og klarte aldri å huke av halvparten av det som stod på planen.

En god blanding av mer og mindre planlagte dager funker best.

I dag valgte vi å la alt stå åpent. 

De dagene er finest.

Pleier dere å ha slike "gjøre ingenting" dager, eller liker dere best å ha en plan?

Nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden. Blir kanskje en episode med Girls etterpå når mannen er ferdig med å legge jentene. Hva syns dere forresten om den nye headeren? Var den gamle bedre? Jeg klarte rett og slett ikke lenger den gamle. Jeg blir så fort lei av å se de samme bildene av meg selv, at jeg bare måtte bytte nå, for det klødde i øynene! Dette er et midlertidig design da. Satser på enda bedre stuff snart.

Ha en fin kveld!

4 Middagstips: Tacosuppe!

Et tips når du lager denne suppen: lag MYE. Og ikke planlegg å gjøre stort etter at du har spist, for den er så avhengighetsskapende at man blir å forsyne seg mange, mange ganger og da blir sofaen altfor fristende etterpå. Lillesøster var helt VILL etter denne suppen. Oppskriften er en variasjon av en oppskrift jeg fikk av et familiemedlem. Takk kjære Kata for tipset -vi spiste oss stappmette! 

Du trenger: 

16 En skal tidlig krøkes -eller?

Her i Berlin er det ikke uvanlig at foreldre sender barna sine på organiserte fritidsaktiviteter som ballett eller musikktimer fra de er 3-4år gamle. Og skal man få en bra plass, må man gjerne være tidlig ute med å søke. Foreldrene tar gjerne kontakt med ballettskolen eller fiolinlæreren så tidlig som mulig, og før barnet engang har lært å snakke, står det på venteliste til musikkskolen.

 "Kun det beste for mitt barn" og "barnets talenter må dyrkes" er fraser som brukes flittig om emnet. Men er det å sende barn i barnehagealder på diverse (mer eller mindre frivillige) fritidsaktiviteter det beste, spør jeg meg...

Det er ikke det at jeg ikke kunne tenkt meg å se mine to nydelige døtre snuble bortover gulvet i tutu-skjørt med Dovregubbens Hall i bakgrunnen mens de piller seg i nesen, for så å skrike "mamma! se på meg! - SE PÅ MEG!". 
For det finnes fått søtere enn det. Det innrømmer jeg.
Men det kan vi jo fint få til hjemme, hvis de får himla lyst til det. Pluss at det er ca 100% billigere å ikke gå på ballett-timer.

Og så bare liker jeg ikke tanken på at barna mine skal komme hjem fra barnehagen hvor de har en haug av regler og voksenstyrte aktiviteter å forholde seg til, -for så å bli sendt rett på enda mer voksenstyrt opplegg hvor det forventes at de skal gjøre akkurat sånn og slik.

Everywhere kids go, adults are right there, sheperding them around, tapping their behinds with sticks to ensure that they walk through the prearranged gates, monitoring, checking, controlling, measuring, protecting.  -Tom Hodgkinson-

"Men det er jo sånn musikkgenier blir til!" var det en mor som sa til meg engang. Denne moren mente altså at hvis ikke man "gir barnet utfordringer" og dyrker talentene deres ved å sende dem på kurs fra de er små, så vil de ikke ha like stor sjangse til å bli eksepsjonelt flinke når de blir større.
 Virkelig?

Jeg tror personlig at den påstanden er bullshit. Ta meg f.eks: jeg begynte ikke på matlagingskurs før jeg var -eh...okay jeg har aldri gått på kurs faktisk... men jeg er dritgod til å lage mat for det om. -Hvis jeg får lov til å si det selv? (Ja det får jeg! Janteloven, gå og ta deg en bolle.) Kanskje jeg ikke er VERDENSMESTER i å lage mat, og kanskje jeg kunne  ha blitt det hvis jeg hadde blitt sendt på kokkekurs før jeg sluttet å gå på potte, men jeg er sjeleglad for at jeg ikke ble det! For matlaging er en hobby og en lidenskap jeg fant selv, og derfor er det ekstra spesielt for meg.

Dessuten så er ikke talent noe som går ut på dato. Hvorfor ser noen foreldre på barnet sitt som en åpnet melkekartong og har det så innmari travelt?
Det finnes nok av utrolig flinke folk der ute som hverken ble sendt på kokkeskole eller skrivekurs da de var små, men likevel har det blitt mesterkokker og bestselgende forfattere av dem.

Misforstå meg rett, jeg har ofte vurdert frem og tilbake om jentene burde begynne på pianotimer når de fyller 4. Men jeg tviler på mine egne motiver...

Hvorfor vil vi foreldre at barna skal få så utrolig mye stimuli og opplæring? Er det det at vi bare vil at det skal bli enklest mulig for barna våre? Er det det at vi vil gi dem en fordel, et forsprang på de andre, slik at de ikke må anstrenge seg så veldig senere, når vi ikke lenger har så stor innflytelse på dem? 



Er jeg en fryktelig slem mamma som ikke kommer til å sende mine barn på sport eller musikk-kurs før de ber om det selv? Kommer barna mine til å henge etter alle de andre som begynte på fotball og turn da de var 3år ? Kanskje... men jeg synes hobbyer og interesser som sport, teater, musikk osv, skal være noe som barna mine ønsker seg selv. 

Jeg føler det blir feil at fritidsaktiviteter introduseres for barnet fordi at mamma eller pappa har en hemmelig drøm om at datteren skal bli en prima ballerina når hun vokser opp. (Det hadde jo vært dritgøy det da!)
Jeg sier ikke at det er den eneste grunnen til at foreldre velger å sende barna på ballett altså, men jeg tror heller ikke at et bleiebarn forstår hva det vil si å melde seg på et kurs som man betaler for, for så å måtte stille opp hver uke slik at pengene og tiden ikke blir bortkastet, og for at de skal legge et grunnlag for fremtidig suksess. 
Barn lever i nuet, og kanskje vi burde lære litt av dem?

Dessuten virker det bare trist at noen andre enn meg skal få være den som deler de fineste opplevelsene med barnet mitt. Læring igjennom lek!

Enn så lenge så prøver vi å la barna våre utfolde seg helt fritt i eget tempo og etter egne ønsker når de vil spille musikk, danse, gjøre yoga eller spille teater her hjemme i stua eller hjemme hos venner. Ingen faste tider eller voksne som styrer. Enkelte uker vil de spille piano hver dag. Andre uker går det kun i maling eller ingen av delene. Jeg mener at så lenge de blir utsatt for i allefall noe kunst, kultur og sport her hjemme, så holder det i massevis og de vil fint finne veien til sine talenter selv. Og først da kommer jeg til å gidde å kjøre og hente på fotballtrening, for å si det slik. For meg blir det riktig på denne måten.

Hva tenker dere om dette?
Deltar deres barnehagebarn på organiserte fritidsaktiviteter? 
Var det barnets idé, eller valgte dere foreldre hva de skulle gå på?
Er det viktig for deg som forelder at barna skal bli eksepsjonelt gode til noe?