Når vi har ligget og latet oss i en time eller to, så kommer de som regel plutselig styrtende inn på rommet og krabber oppi sengen vår hvor de lirker opp øyelokkene våre med klissete små fingre og forlanger at vi skal våkne. "STEH AUUUUFFFF!" (Med tostemt heliumstemme)
Da prøver vi selvfølgelig alltid først å overbevise dem om å ta en (litt vel) tidlig middagslur slik at vi kan sove enda lenger, men det er sjelden de faller for det trikset. For det er lørdag og det betyr godteridagen. Og det er nettopp derfor de vil at vi skal våkne. Ikke fordi at de vil leke med oss, eller at de trenger oppmerksomhet, nei nei.
Det er kun én ting de vil: Show us the candy!
Etter at de har kilt oss under føttene og dratt av oss dynen må vi tilslutt kapitulere.
Vi står opp og blir møtt av dette synet:
I et øyeblikks fortvilelse jeg jo litt lyst til å rive seg i håret og skrike "HVORFOR MEG?!"
Men det går som regel over når jeg har fått i meg litt kaffe. Pytt pytt. Litt rot har aldri skadet noen. (Med mindre man trør på en legokloss. HELLIGE FADER så vondt!)
Litt ekstra tid under dyna på en lørdagsmorgen er vel verdt
Guten Morgen, og god helg folkens!
Pleier dere som har små barn å sove lenger i helgene?
Og dere som har litt eldre barn enn meg: når begynner de å skjønne at de liksom skal sove lenger på lørdag og søndag? Når de blir fjorten?