14 Kvinnens gave og en ordentlig gentleman

Først av alt: gratulerer med kvinnedagen! Artig at akkurat i dag skjedde det noe som fikk meg til å tenke over hvor glad jeg er for å være kvinne. Men før jeg forteller om det: Hvor fantastisk er ikke denne illustrasjonen? Og litt freaky. Jeg klarer ikke å fatte at det er slik det ser ut inni kroppen min. (Bare det at lillebror nok er hakket tjukkere og lengre enn denne lille bebisen da.) Tenk at vi er så heldige da damer!  At vi får muligheten til å gjøre det der!
Det var det en som minnet meg på i dag. Hvor heldige vi er...

Jeg stod i heisen på vei ut fra legekontoret, (en sånn mini-heis med plass til maks 3 mennesker) ansikt til ansikt med en gammel mann i 80-årene. Han så på magen min og smilte et varmt smil. Så sa han:

  "Dere kvinner er heldige. For en gave. Å bringe et nytt liv til verden! Vet du hva jeg ville gitt for å få oppleve det?" 

Jeg ble rimelig satt ut. For jeg har jo blitt så vant med å få kommentarer på magestørrelsen eller spørsmål om termindatoen osv. Dette var jo noe HELT annet, og jeg måtte konsentrere meg for å ikke felle en tåre. Jeg smilte, heisen sank videre i sneglefart. Han trengte ikke å spørre om det nærmet seg fødsel. Det merket han tydeligvis, for det neste han sa til meg i den bittelille heisen var: 

"Jeg håper det blir akkurat slik du ønsker deg. Det går nok strålende skal du se. Lykke til, og gud bevare deg og babyen din." 

AND here come the waterworks... Jeg klarte såvidt å stamme frem et "Danke schön!" før jeg merket at tårene presset seg på og jeg hadde en gedigen klump i halsen som stoppet meg fra å si noe mer. Vi gikk ut av heisen, ned gangen og den gamle mannen holdt oppe utgangsdøren for meg. Vi gikk ut i den kalde Berlinluften og sa hadet. 
Vi kommer sikkert aldri til å treffes igjen, men OM jeg kommer til å huske det han sa! Nydelige menneske. TAKK! Du er en ordentlig gentleman. 

43 FOTOFREDAG: Drei Jahre

Bildet er tatt sist helg, da solen fristet oss med vår og varme dager. Tenk at det er 3 år siden jeg flyttet til Berlin.

Jeg skal ikke lyve: det var en sinnsyk omstilling å flytte fra en norsk liten bygd til denne byen for nøyaktig tre år siden. Men nå som jeg har blitt vandt med både det å være omringet av tyskere, og det å bo i en storby, så går det mye bedre. Jeg har til og med lært ting og ikke minst lært meg å like en del ting som jeg ALDRI aldri trodde jeg ville klare å like. Hvis dere lurer på hva jeg snakker om så kan jeg nevne at:

-jeg har lært meg å sette pris på suragurker på en helt ny måte. I begynnelsen ble jeg helt satt ut av utvalget, (en hel svær egen hylle, kun til suragurker på glass på matbutikken) men nå setter jeg pris på det. For tenk, noen ganger passer det mye bedre med dillagurk enn sennepsfrø-agurk.

-Jeg har lært meg forskjellen på Bratwurst og Bockwurst

-Jeg har lært at majones faktisk er ganske godt sammen med pomfri 

-Jeg har lært at det å stirre på fremmede, for så å fortsette å stirre, selv etter at vedkommende har sendt deg et irritert blikk, -er helt normalt og sosialt akseptert.

-Jeg har lært meg at det er helt normalt sunt vett, og ikke griskt eller gnient å ta med seg fyrstikkesker, servietter og sukkerpakker når man er på café. Gratis er gratis!

-Jeg har lært meg at det er sykt ekkelt og frekt å stå og snufse med rennende nese på trikken. Det å snyte seg HØYLYTT og grundig mens man er omringet av fremmede derimot -is the way to go.

-Jeg har lært meg at hunder får være med OVER ALT, at de aldri trenger å være i bånd og at det er MIN feil hvis jeg trør i hundebæsj. Jeg har utviklet den innebygde "bæsj-radaren" (for å unngå å tråkke i dritt flere ganger om dagen) som man må inneha for å bo i denne byen. Og ikke minst at jeg bør holde kjeft selv om det kommer en tilfeldig bikkje og legger seg over skoene mine for å sove mens jeg sitter på café.
 Hundemenneskene i Berlin er ikke så glade i kritikk. 

-Jeg har lært meg at det er helt normalt å drikke kaffe sammen med lunsjen sin i steden for vann eller andre kalde drikker. Tyskere bestiller som regel aldri kaffen ETTER måltidet. Det er bare ueffektiv sløsing med tid!

-Jeg har lært meg å hilse og si høyt HEI og Guten Tag når jeg møter naboene våre i trappeoppgangen. Det er nemlig SUPER uhøflig å ikke si god dag til naboene sine, når man treffer dem hjemme. Treffer man dem ute på gaten derimot -er det helt naturlig å overse dem av en eller annen grunn, og late som om man aldri har sett mennesket før.

-Jeg har lært at det er helt normalt og sosialt akseptert å gå rundt i gatene og synge for seg selv. I starten fant jeg jo dette mildt sagt urovekkende, og tenkte alltid at det måtte være noe litt "galt" med vedkommende. Men etter å ha bodd her i noen år, og hørt utrolig mange soloer av fremmede som nynner og synger i vei for seg selv, så har jeg skjønt at det bare er sånn Berlinere oppfører seg når de er i godt humør. Av og til tar jeg selv en trall på vei til butikken, og det er ingen som bryr seg. 

-Jeg har lært meg å stå i kø, sånn SKIKKELIG stå i kø. Ikke sånn norsk "kø" som slynger seg til høyre og venstre og som man aldri er helt sikker på hvem som var neste, slik at man gjerne sniker litt.... NEIN JUNGE FRAU!!! -slikt er ikke akseptert her, og jeg har faktisk gått på et par reale smeller hvor jeg helt uten å mene det, har sneket i køen og fått DEN skjenneprekenen fra fremmede foran minibanken/pølseboden. Ikke snik i køen in Germany. Ikke gjør det!

Ja det er litt av hvert som jeg har lært meg etter tre år i denne byen. Nå gjenstår det bare å lære meg å lage ordentlige Berlinske-kjøttboller og lære meg å like schnapps, så er jeg vel fullstendig integrert! 

Hva er "typisk tysk" for deg?
Har du vært i Tyskland eller kanskje til og med i Berlin? Merket du noen spesielle kulturforskjeller?