Selv om jeg er begeistret for mine gravide kurver for
tiden, så merker jeg at jeg går og tenker mye på det å komme i form igjen etter fødselen. Gravid syns jeg er fint, ikke-gravid er også fint, men jeg er ikke
så glad i den derre «midt i mellom» fasen som kommer etter fødsel. Kiloene som
henger igjen fra svangerskapet, slapp mage, man passer ikke gravideklærne, og heller ikke før-gravideklærne...
Det er mye stort på planen i år
etter at jeg har født, og jeg merker hvordan jeg automatisk detter inn i et
spor hvor jeg blir veldig fokusert på at jeg skal være tilbake i pre-gravid
toppform til sommeren når jeg skal være forlover i bryllup. Men er det
realistisk da har jeg gått og grublet på? Og er det ikke litt egosentrisk av
meg at jeg går rundt og gleder meg til å kunne løpe og ta sit-ups igjen, når jeg
vel heller burde tenke på at jobben min blir å sitte på sofaen og amme konstant
i mange måneder.
Plutselig kom
jeg på en tekst jeg skrev for nesten to år siden, 8 uker etter at Lillesøster
ble født. Tenkte jeg skulle dele denne teksten med dere i dag:
I dag gjorde jeg noe jeg har planlagt lenge...
Klokken er 21.30. Etter at mannen min og begge døtrene våre på hhv. 22mnd og 8 uker har sovnet, snører jeg på meg noen gamle løpesko og sniker meg ut av leiligheten. Dette var en spontan avgjørelse, men jeg er glad for at jeg gjorde det.
