7 Søstre på skjermen

Vi setter oss ned foran skjermen og åpner et magisk vindu til fortiden.  Igjennom de gamle videoopptakene av dere, reiser vi tilbake i tid. De eldste opptakene er bare 4 år gamle, men det føles som en evighet siden når jeg ser hvor mye vi allerede har opplevd sammen.

"SE det er deg mamma!" roper du og peker ivrig på skjermen. "Ja," svarer jeg, "og den lille babyen er deg". Du ser på meg med store øyne, før du smiler og vender ansiktet mot skjermen igjen. Jeg lurer på hvor mye du forstår, og om du husker. Hvor langt tilbake husker egentlig en fireåring?

Husker du de dagene vi bare lå på stuegulvet i den bittelille kjellerleiligheten vår og lo av hverandre? Du var fire måneder og hadde den fineste latteren jeg noen gang hadde hørt.

Storesøster.
På stuegulvet i den lille kjellerleiligheten, på en av de dagene.

Vi hopper over noen hundre dager. På skjermen har du blitt en smårolling, og jeg har en hemmelighet i magen. Men det var fortsatt bare oss tre. Enn så lenge. Du var enebarn, og vi så ikke sola for deg. Savner du det å være alene med oss nå? tenker jeg.

Men jeg tør ikke spørre deg. For det kan jo hende du sier ja, og det ville svidd noe veldig i mammahjertet. Jeg bare stryker deg over kinnet i steden, feig som jeg er, mens du stirrer fascinert på deg selv på skjermen. "Der er jeg liten mamma!"

Ja, der er du. For tre år siden. Så bitteliten og ny i verden.

Lillesøster hermer etter deg, som hun alltid gjør, og peker også på skjermen og sier "jeg liten mamma!"  Jeg prøver å forkare at det er Storejenta vi ser på filmen, men det vil hun ikke gå med på. 

Så kommer vi til opptak av dere to sammen. De første ukene, og senere når Lillesøster har blitt en ordentlig lekekamerat. Da går det opp et lys for Lillejenta. "DER. Jeg mamma!" 
Ja, der er dere sammen, for to år siden. Allerede et team.

Jeg er så glad for at vi (takk kjære, som er så flink til å filme!) har lagt ned arbeid i å ta vare på disse minnene, for det er så innmari fint å dykke i arkivene og nyte små glimt av fortiden sammen med dere. Alt blir liksom mer ekte og sammenhengende. Dessuten så liker jeg mye bedre å se dere to på skjermen enn de derre grusomme barneTVseriene. Greit nok, Pippi er kul, men hun kan ikke akkurat måle seg med dere...

"Ja, noen må jo lage frokost når du sover så lenge mamma!" Au da...
Jepp. Jeg har  tydeligvis bestandig vært supermamma.

Jeg merker at vi har blitt litt latere i det siste. Vi filmer ikke like mye lenger. Men nå er det skjerpings. Disse minuttene på film er så dyrebare nå, men snart vil de være enda mer verdifulle. Om noen år, når dere har flydd deres vei, og vi to sitter igjen alene, vil de bety alt. 

20 Fototips fra Lillesøster

Lillesøster er familiens nye fotograf og nyter å utfolde seg bak kameraet. Her er hennes fem beste foto-tips:

1

Det hjelper å stikke tunga ut

Finn den knappen som ser viktigst ut. Trykk på den helt til det skjer noe. Kanskje du må trykke tjuefemti ganger. Men tilslutt bør det skje noe. Hvis noe lyser på kameraet, så har du greid å slå det på.

2 

Finn den knappen som er størst. Trykk på den. Sånn. Nå har du tatt et bilde. Kanskje av storetåa di. Eller kanskje av innsiden av nesa til mammaen din. Begge deler er veldig bra. Fortsett å trykke på den store knappen til du har i alle fall åttehundreogførtifem bilder av storetåa di.

3

Sjekk om du har fått nok bilder av storetåa di. Ta flere. Det kan aldri bli mange nok.

4

Mange syns det er bra å ta selvbilde av fjeset sitt. Jeg syns det er nesten like bra som tåsebilder. Sånn tar du bra selfie: Hold kameraet under haka di og pek det mot neseborene. Det er best om du har litt rotete spennende bakgrunn, sånn som mamma og pappa sitt kjøkken. 

5 

Hold godt rundt kameraet med alle fingrene du har. (Jeg har ti) Sånn får du fint tåsebilde med minst en finger som ser ut som en kjempestor meitemark foran.

Sånn, nå er du nok veldig klar for å ta poffjesjonelle bilder. Det var jo lett!

Her er to av de beste jeg tok i dag:

Tå-bilde og selfie. 

Og et meitemarkbilde:

Håper du lærte masse bra nå. 

En spesiell takk til mammaen min som aldri får tilbake det gamle kameraet sitt.

Aldri!

17 Til Store Lillejenta

Babyen min. Du som var Minsten, Lillefrosk, Lillesøsteren. Du som jeg bærte rundt i bæresjal i seks måneder fordi du nektet å sove hvis du ikke kjente varmen og lukten av mamma. Du som var min andre halvdel i så mange måneder. Min lille sidekick. Nå er du blitt Storesøster. "Store". Når ble du stor  liksom?


Ikke misforstå, -jeg liker deg sånn som du er i dag. To år og viljesterk, full av humor og fantestreker. Og det er ikke akkurat kjipt at jeg får kose meg med en fersk liten Lillebror heller, men jeg skulle ønske vi kunne fått lov til å reise tilbake i tid av og til, og nyte en av de dagene  sammen. Du vet, en av de dagene hvor vi bare satt på et teppe under et tre i parken og så på folk jogge forbi. En av de dagene hvor jeg ikke så på klokka fordi jeg hadde ingenting annet jeg skulle enn å være sammen med bare deg. Husker du de dagene?

Jeg skulle så gjerne hatt en av de dagene med deg igjen. 

Kanskje vi får sånne dager igjen. Ikke akkurat de samme da, men andre, nye dager hvor vi kan være bare oss to. Det har jeg veldig lyst til. Jo, det skal  vi. Veldig snart, når Lillebror kan være uten mamma i noen timer, så skal vi ha litt oss-tid mens pappa holder fortet. Du skal få ha mammaen din helt for deg selv, og jeg skal få ha Lillejenta mi helt for meg selv. Det fortjener vi.


Men enn så lenge, får vi nyte dagene slik de er. Heldigvis er han ikke så ille, han derre Lillebror.