7. feb. 2013

11 Confession: Mine topp 7 mamma-fails



Jeg gjør mitt beste, det kan ingen ta fra meg, men det skal sies at det er ikke akkurat sjelden jeg går regelrett på trynet i mammarollen... Det å ha dårlige dager som mamma har jeg snakket om før, men siden jeg merker at dette alltid er like aktuelt for meg tenkte jeg å dele denne listen med dere i dag. Her mine topp 7 mamma-fails:

1: 
Middag på fortløpende bestilling

Jeg har laget kylling og grønnsaker til middag, men jentene har selvfølgelig trettifem  andre, mye bedre middags-idéer de! De skyver fra seg middagstallerkenen med et oppned-smil om munnen og jeg får panikk. Det ender med at jeg står i over to timer på kjøkkenet (mens middagen min blir kald) og lager omelett, pastaskruer, kokte egg og fruktsalat på løpende bånd, mens de plukker i seg én munnbit av hver rett, før de skriker "SMAKTE IKKE!" som om de er verdens mest snobbete gourmet-matjournalister.





2. Langdradde forhandlinger med treåringen
«Bare én is til!» «Bare to minutter mer TV!»
Altfor ofte befinner jeg meg i skikkelig hete forhandlingsmøter med treåringen min over slike temaer, kun fordi jeg gjerne vil unngå offentlige trassanfall eller fordi jeg bare ikke klarer
den pipete masestemmen i et sekund lenger! Før jeg vet ordet av det er det MEG som trygler. «PLIS kan du bare være stille så får du den hersens isen!»  

























3. Skyldebukk-leken: Ja det er ikke tvil om at forholdet til mannen får lide hvis vi har stress med ungene. Da (stakkars) han som regel er nærmeste person når ungene gjør noe de ikke skal, så er det jo veldig lettvindt å skylde på ham: «Se nå har de tegnet med sprittusj på veggen fordi DU ikke fulgte med!»


4. Sammenligning av mommyskills
På en dårlig dag, når ungene hyler for hver minste ting, når alt ser ut til å gå  galt..når jeg har
tusen ting jeg skal rekke med to små på slep og svetter som en gris hele dagen, så ser andre mødre alltid ut som verdens mest vellykkede (og ikke minst velstelte!) i mine øyne. Svosj så synker jeg ned i et sort hull av dårlig selvfølelse og dårlig samvittighet i et svakt øyeblikk.
5. Ofring av sosialt liv
Ja. Tittelen sier vel det meste. Noen ganger har jeg hele uker, kanskje måneder hvor ALT
dreier seg om barna og famlie-ting. Skjønner ikke helt at vennene mine gidder å snakke med meg når jeg dukker opp igjen ut av det blå etter mange uker og ramser opp unnskyldninger.



6. Ofring av egen velvære
-og av og til egen personlige hygiene. Trenger vel ikke å gå nærmere inn på det.


Middagen kan vente! For når til og med ungene (som ikke ser noe galt ved å spise sine egne busemenn) begynner å reagere på det flokete håret ditt og din naturlige "duft",  (ÆSJ MAMMA STINKER!) er det på tide å ta seg en LANG dusj -UTEN barna.




7. Super-mamma-strever

Noen dager våkner jeg og tenker «Hoho! I DAG skal jeg være så SINNSVAKT FLINK !» 
«I DAG vettu, skal jeg lage hjemmelaget sufflé til middag, vaske ned leiligheten, tømme skittentøyskurven, organisere alle bokhyllene i alfabetisk rekkefølge OG så skal jeg bake cupcakes mens jeg selvfølgelig ser smashing ut i hæler med eyeliner og leppestift!

 men hallo hvem er du? Nicole Kidman i Stepfordwives?? 

Glem det. You're human. Lev, lek, nyt barna dine.





9 Gjest på Susannekaluza.com

Hei, og god torsdag! Leser dere bloggen til journalist-forfatter-mamma Susanne Kaluza? Den fantastisk velskrevne bloggen hennes handler om alt mellom himmel og jord som berører det å være forelder, og i dag har jeg vært så heldig å få være"gjest" hos Susanne, sammen med flinke Pia





Susanne holder på med en serie for å dyrke bloggdialog på tvers av blogosfæren, og hun ba meg om å skrive min mening om søskengaver i bursdag og til fødsel, og hva jeg tenker om dette. 


Jeg hadde faktisk ikke tenkt så mye på at dette med søskengaver i bursdager var et fenomen før, men så kom jeg på at det har jo hendt at lillesøster har fått noe ekstra av noen av gjestene når storesøster hadde bursdag. Jeg forhørte meg med venner og hadde en lang diskusjon med mannen min for å gre ut i mine tankefloker om dette. 


L i fjor sommer da hun ble 3. Er det urettferdig at det bare var hun som fikk gaver?


Etter en del brainstorming kom jeg fram til et (langt) svar om emnet...
Hvis dere har lyst til å lese hva Pia og jeg jeg skrev, kan dere jo ta turen innom Susanne!

Pleier deres barn å få gaver når søsknene deres har bursdag? 





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...