Viser innlegg med etiketten SPEDBARNSKOLIKK. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten SPEDBARNSKOLIKK. Vis alle innlegg

27. apr. 2013

27 Coping: Slik roer du en Kolikkbaby


"Coping": takle, klare, tåle, håndtere, holde ut

Holde ut. Det er det vi driver med om dagen. En baby som skriker av smerte er så utrolig vondt å høre på at det er til å bli rablende gal av. Mange av dere har nok fått med dere at Lillebror må bli bært i bæresjal mens jeg ræker gatelangs i Berlin sent på kvelden slik at han skal roe seg for natten. Det kan trygt sies at jeg folk har skult bort på meg med dømmende blikk når jeg har vært ute og gått mellom utesteder og restauranter i 10-tiden på kvelden med den fem uker gamle lille klumpen hengende på magen. Men det plager meg ikke. Jeg vet hva jeg gjør og hvorfor. De funker faktisk utrolig bra mot kolikkanfallene, disse kveldsturene.

Vi har søkt hjelp hos lege og osteopat, men Lillebror har ikke blitt merkbart bedre enda. Vi kommer til å fortsette å prøve å finne noen som virkelig kan hjelpe oss å finne ut av magevondtene hans, men i enn så lenge kan vi ikke gjøre mer enn å forsøke å hjelpe ham når han skriker.
Her hva jeg gjør for å komme meg igjennom dagene med en kolikkbaby:

19. apr. 2013

18 FOTOFREDAG: Natteravner


Natteravner
Det æ'kke så nøye, nå gir jeg beng!
Jeg trenger ingen køye, seng får være seng

Vi har ingen steder å være, og det hjelper å gå.
I natt skal jeg bære. Nyte her og nå.





Nå puster du tungt. Hjertet mitt svever.
Og ditt er så ungt. Jeg kjenner jeg lever.

 Jeg bærer deg med glede, til du finner roen.
Lar vinden lede. Lever i troen.

Det er æ'kke så nøye, så lenge du snorker.
Jeg er din køye, så lenge jeg orker.







Bildene er tatt på spasertur med Lillebror i bæresjalet, sent i gårkveld.


18. apr. 2013

28 Osteopati for kolikkbabyer: Mirakelkur eller Hokus Pokus?


Som noen av dere kanskje leste i dette innlegget, så har Lillebror hatt det litt vanskelig i det siste. Han har grått mye. Lillebror og jeg har hatt mange sene kvelder hvor jeg rett og slett tenkte at "dette orker jeg ikke lenger." Det er hjerteskjærende å se barnet sitt hyle ut i smerte uten at vi kan hjelpe ham noe særlig. Men som mamma har man jo ikke noe valg. Det er meg som har ansvaret, uansett hva. Vi bestemte oss for å søke hjelp, og valget falt på en dame (la oss kalle henne Fru K) som jobber som både Fysioterapaut og Osteopat.

Fru K har lang erfaring med osteopati-behandling av spedbarn, og da Lillejenta vår R var nyfødt og slet med kolikk, fikk vi hjelp av henne. I dag var jeg hos henne med Lillebror E.

Osteopati er en form for medisinfri, holistisk manuell behandling som fokuserer på generell fysisk velvære og helse ved å behandle bevegelsesapparatets "rammeverk" (dvs. Ledd, muskler og ryggrad). Målet med behandlingen er å påvirke kroppens lymfe, sirkulasjons -og nervesystem i positiv retning for å kurere eller i det minste redusere fysiske plager og/ eller sykdom. 

...og det der var jo en veldig forståelig forklaring, Doktor Jona...
Hvis jeg skal si det på norsk, så bruker Fru K bestemte massasjeteknikker, tøyeteknikker mobilisasjon og manipulasjon av ledd og lett trykk på visse punkter på kroppen til å behandle diverse vondter, som f.eks rygg eller magesmerter.

Osteopati går ut på at alle hele kroppen er en enhet, og at alt henger nøye sammen. Selv små plager kan ha en snøballeffekt, og påvirke resten av kroppen i negativ retning. Derfor er det i følge osteopatatene, viktig å lytte til kroppen og ikke kimse av små tegn som tyder på at det er noe som ikke stemmer.

Derfor syns vi det var på tide å få noen til å se på Lillebror, som tydeligvis ikke har det så bra for tiden.



Fru K fant ut at Lillebror er veldig stiv i den ene siden av ryggen sin, og at det kunne føre til smerter. Jeg ble vist tre øvelser som jeg skal gjøre en-to ganger om dagen med Lillebror for å mykne opp i musklene i ryggen hans.

Hun merket også at han sliter veldig med magesmerter pga oppblåsthet. Luften i magen kommer sannsynligvis av det at han sluker mye luft på grunn av den tette nesen når han ammer.
Fru K behandlet et par punkter på kroppen som skal stimulere mage og tarm til å jobbe mere effektivt.

Jeg må innrømme at jeg skjønner fint lite av disse osteopati-greiene og hvordan det funker.
Osteopatibehandlingen er jo så lite invasiv og skånsom at det ser nesten ikke ut som behandleren gjør noe i det hele tatt. Det hele kan jo virke en smule hokus-pokus...

Men, når det er sagt, så var Lillebror var utrolig rolig under hele behandlingen at jeg var helt målløs. Slik var det da vi hadde med oss Lillejenta dit også. Fru K er litt som en "babyhvisker" for meg. Lillebror som hater å ligge flatt, og som piper og klager med en gang han våkner, lå fullstendig avslappet på benken hennes i over en time under behandlingen. Det var første gangen på tre uker at han har ligget stille på ryggen uten å gråte!



Vi fikk beskjed om å gjøre de tre øvelsene som hun viste meg hver dag, og se det an om to uker om han trenger en behandling til.

Jeg er spent på om det blir noen resultater av dette. Skeptikeren i meg er ikke helt overbevist, men vi skal jammen gi det en sjangs!

Jeg har hørt fra flere voksne at de har hatt gode erfaringer med osteopati mot rygg og leddsmerter, samt fordøyelsesproblemer. Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vurderer faktisk å gjøre det, bare sånn for å kjenne etter selv. Kanskje ryggen min hadde hatt godt av det etter tre tette svangerskap.



Har du erfaring med osteopati?
Følte du at det hjalp deg/babyen din?


Forresten så blir jeg glad for alle gode tips til hvordan man kan roe en kolikkbaby hvis dere har noen!

11. apr. 2013

25 Våkenatt


Jeg gjør meg klar for en ny våkenatt. 
Drikker et glass vann. Binder på meg bæresjalet.
Jeg bærer deg tett inntil meg og gjentar de samme ordene:
-Ja lille venn. Jeg vet. Det blir snart bedre. Jeg lover.
Du gråter så sårt og intenst.
At noen som er så liten skal ha så vondt, 
det er ikke rettferdig.

Den første timen er over, 
og jeg har nådd min grense.
Nå gråter jeg også. Jeg har prøvd alle triks. 
Nå bare traver jeg frem og tilbake med deg,
og jeg skulle ønske du var tilbake i magen min.
Bare for en liten stund. Slik at du fikk sove.
For at noen som er så liten, skal gråte så sårt,
det er ikke riktig.

Klart jeg er sliten. Visst er det tungt.
Likevel vet jeg: en dag er dette over. Du blir ikke liten for alltid.
Og alt jeg har igjen er minnet av lukten din, håret ditt.
Hånden din som grep rundt pekefingeren min,
 rett før du lukket øynene
og vi sovnet tidlig om morgenen. 



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...