8 Mammalivet i form Uke 4: Fem tips til trening med barna

Mammalivet i form uke 4: Få kidsa med på laget!

"Det er så vanskelig å finne tid til å trene", sier vi ofte. Men hva om vi slutter å lete og heller tar oss tid? Det å "finne" tid til å få mosjonert når man har små barn er ikke særlig effektivt. Hvis jeg tenker -jeg trener/tar litt meg tid når jeg får tid til det eller "finner" tid, så ender det som regel med at jeg ikke finner mer enn et par minutter i uka. Det er alltid et fjell av skittentøy i kurven eller et møkkete kjøkkengulv som finner meg før jeg finner tid til å gjøre noe for meg selv. 

Derfor har jeg i løpet av de siste fire ukene forsøkt å tenke slik at jeg skal ta meg tid til å gjøre det som gir meg overskudd, og det som gir meg aller mest energi og humørboost, er trening.
Så i steden for å tenke "jeg kan ikke trene nå som ungene leker med saks og papir -noen må jo følge med på dem", så inviterer jeg dem heller til å bli med på treningen. 

Og som følge av dette lille eksperimentet har jeg funnet ut hvor utrolig morsomt det er å trene med barna. Det er ikke alltid de holder ut i 20 minutter med meg, men de er i allefall VELDIG engasjerte og jeg glemmer bort at tiden som jeg lette etter og koser meg med treningen.
Her er en oversikt over den siste treningsuken og hva jeg laget tid til. En del av disse øktene gjennomførte jeg sammen med ungene. 

Her er fem tips til hvordan du kan trene sammen med barna:

1.Yoga er en perfekt treningsaktivitet for å gjøre sammen med barna. De små er naturlig fleksible og myke, og så er de som regel veldig begeistret for å prøve seg på rare yogastillinger. Alle yogastillingene finnes i forskjellige vanskelighetsgrader og man kan tilpasse øvelsene til barnas evner, slik at alle føler de mestrer treningen. Jeg viste den enkleste variasjonen først, og så den vanskelige:

Yoga kan virke komplisert, men jeg lover det er så gøy når man kommer i gang! Jentene mine syns det var vanvittig underholdende å se mamma med rumpa i været og jeg trengte ikke å spørre dem to ganger om de ville prøve selv... Her er en fin oversikt over basic yogastillinger.


2. Dans! Jeg har sjelden møtt barn som ikke liker å danse og bevege seg til musikk. For noen dager siden satte vi på en CD og kjørte i gang en skikkelig danseøkt sammen med jentene. Det finnes en haug av morsomme ting man kan gjøre i forbindelse med dans, som for eksempel hermeleken. Denne likte jentene veldig godt, og alle lo da mamma skulle herme etter fireåringen sine mooves. De syns også det var veldig stas når jeg bærte dem og danset tango igjennom stua med dem, og jeg kan love at du får svettet hvis du svirrer rundt med en fireåring og en toåring på armene til et par sanger! 

3. Pilates: Denne treningsformen fokuserer på å styrke kjernemuskulaturen igjennom øvelser på matte og bruk av egen kroppsvekt. Jeg er pilatesfrelst, og bruker veldig ofte Blogilates på Youtube som inspirasjon og veiledning i pilatestreningen.

Barna syns det er superfascinerende å se videoene, og prøver seg på de fleste øvelsene eller sitter musestille og følger med så de kan prøve senere. (Når de egentlig skal sove...) Her finner du blogilates sine videoer på Youtube -anbefales! 

4. Sisten: Gode gamle sisten eller "tikken" som vi kalte det der hvor jeg vokste opp. Denne leken inviterer til mye løping, og er fin å gjøre utendørs. Helt topp kondistrening og byr på mye læring for de små som blir kjent med spillereglene. Etter tjue minutter med tikken er hjertepumpa til mamma i full fart og endorfinene suser. 

5. Barnevekt: Ikke barnevakt, altså. Jeg trener bare hjemme eller ute i naturen, og har ingen treningsapparater tilgjengelig. Men til gjengjeld har jeg tre barn, som elsker å være treningsvekter for mamma. Benkpress med barna som vekt, push-ups med babyen under deg på matta (Lillebror ler seg i hjel av meg!) og knebøy med en liten apekatt på ryggen eller i bæresele er noen eksempler på hvordan du kan involvere selv de minste barna i treningen. 

Favorittøvelsen min med barnevekt er utfall med Lillebror i bæreselen. Disse gjør jeg innimellom husarbeid mens jeg bærer ham, og i løpet av dagen er jeg sikker på at jeg har laget meg tid til over 100 repetisjoner! 

Nå må dere ikke tenke at det er boot-camp hver dag, hele dagen for barna våre. Det handler om å ha det gøy sammen og gjøre mosjonering til en naturlig del av hverdagslivet. Jeg gjør mitt beste for å ta meg noen minutter 4-6 ganger i uka for å gi kroppen noe å være glad for, og hvis barna er hjemme når treningslysten kommer, så lar jeg ikke det stoppe meg. Det trenger ikke å være en totimers økt heller, og barna sier jo ifra hvis de blir slitne og tar seg en pause. Så hvis du lurer på hva du skal finne på med barna når de mørke, våte høstkveldene kommer, så vet du det nå: Trening med barn anbefales varmt for både mamma-sportiser og pappa-sportiser!

Ps: Ikke glem å tagge treningsbildene dine med #mammalivetiform på instagram så jeg kan se hvem som er med meg på laget. Heia DEG!

_____________________________________________

Har du prøvd å trene sammen med barna?
Har du noen lure tips til trening med barn? Jeg blir veldig glad for nye idéer!

26 Brev til min sønn: Da du var seks måneder gammel

Det er tidlig. Hendene dine søker. Jeg er såvidt våken, men jeg merker de myke fingrene dine mot kinnet mitt. De stryker og klemmer utforskende og forsiktig Det er en usedvanelig god måte å våkne på. Jeg ligger der med lukkede øyne og håper at du kanskje finner ut at du skal sove litt lenger siden mamma gjør det. Men da strekker du armen din langt til værs og lar den lille, lubne hånden din lande med et dask i pannen min. God morgen mamma.

Jeg åpner øynene litt småirritert, og det første jeg ser er øynene dine. De er så blå. Hvor har du fått dem fra? tenker jeg mens irritasjonen over den dunkende svien i pannen min fordufter. 

Du har de blåeste øynene av oss alle. 

Så smiler du. Et gedigent tannløst smil som gjør at morgengretne meg blir nødt til å like morgener, på en måte. 

Du smiler og spreller med hele kroppen som om du vil si: "Hei mamma! Det er en ny dag og jeg er så glad for å se deg!"
Du snur deg over på siden med liten anstrengelse og ser på meg mens du fortsetter å veive med hendene, klapse meg i pannen og dra meg i håret mens du forteller meg hva du har drømt. "aahouwugrrrrrrh". 

Det må jo ha vært noe fint, så glad som du er.

Det er midt på dagen. Vi sitter ved kjøkkenbordet og spiser lunsj. Eller, det vil si: jeg sitter og spiser, og du griper etter alt jeg har på tallerkenen og prøver så godt du kan å få tak i det jeg har i munnen mens jeg tygger. Du snur deg mot meg på fanget mitt og studerer meg. Du smatter og lager tyggebevegelser. 

Jeg gir deg en gulrotbit og du går løs på den med en imponerende innsats. Du bryr deg ikke om det faktum at du ikke har noen tenner, eller at gulrotbiten er ukokt og steinhard. Det er stas å få kjenne smaken og øve seg. Så stas at du gjerne veiver med hendene og piper høylytt mens gulrotbiten flyr ut av hånden din i en bue før den lander på gulvet. Du blir så forskrekket at du slår ut med begge armer og velter vannglasset mitt.  

Heldigvis har vi blitt godt kjent i løpet av de siste seks månedene, at jeg vet å plasserre varme væsker som kaffe og te på trygg avstand, og så har jeg alltid flere gulrotbiter til deg på bordet.

Av og til får du smake på mer enn harde grønnsaker, og da blir du så glad! Hadde du fått det som du ville, så hadde du blitt servert et kyllinglår med poteter og brun saus til hvert eneste måltid, men magen din liker ikke når det går for fort, så vi tar det rolig. Heldigvis har du et gående meieri av en mamma som holder deg mett.

Det er ettermiddag. Solstrålene står på skrå og treffer stuegulvet der hvor du ligger på magen og holder taler. Taler i flertall ja, for du er ikke akkurat stille av deg. Du legger ut om alt du måtte ha på hjertet, alt det du ser rundt deg, hvor glad/ikke glad du er og hvis mamma beveger seg for langt bort, så roper du med bestemt tonefall at dette er uakseptabelt.

Du liker å kjenne på nye ting, og aller helst stikke dem så langt inni munnen at jeg blir litt skeptisk. Du er spesielt glad i harde ting du kan bite på, for en dag har du tenkt å få tenner og de vil du jammen være klar for å bruke. Du er sjelden i ro, og selv om du ikke helt har knekt krabbekoden enda, så prøver du ut alt som muligens kan føre deg nærmere målet ditt som for tiden er å få tak hvilken som helst elektrisk ledning for å gnage på den til din store fryd og mammas forskrekkelse.

Når søstrene dine raser inn døren og roper etter oss, sperrer du opp øynene. Du kjenner stemmene deres, og du vet hva som kommer. Du forsøker å spinne rundt din egen akse så fort du kan for å se dem når de kommer. Bakholdsangrep er ikke så stas. 

De løper inn i stuen og kaster seg ned på gulvet for å klemme deg. 

Eller mose deg. De mener sikkert å klemme og stryke, men det oppleves kanskje litt mer som en slags hallo-brytekamp for deg. Som regel lar du dem hilse på deg slik de foretrekker, men går de for lagt så piper du på mamma. Det er jo hyggelig å være populær, men fans kan lett bli overivrige, og det kan være litt skummelt.

En dag har du tenkt å bli stor nok til å kunne mose dem tilbake. Jeg tror vi gleder oss like mye til det begge to. 

Det er kveld. Du ligger på stellebordet som ikke er noe stellebord. Det er en vaskemaskin som av og til durer, men det gjør ikke noe. Du liker duringen, og du elsker disse øyeblikkene vi har sammen på badet om kvelden. Ofte er du nybadet, og det er noe av det beste du vet. Vi tuller og lager rare ansikter til hverandre. Jeg kiler deg der jeg vet du er mest kilen, og du ler så mye at du blir sliten og gjesper. Jeg forsøker å kle på deg mens du vrir deg fra side til side og gliser lurt. Sjekk hvor sterk jeg er i ryggen da, mamma. Jeg kan snu meg rundt mens du tar opp pysjen, og til og med vri meg ut av den før du rekker å få igjen den siste knappen! 

Den leken syns jeg ikke er fullt så morsom.

På soverommet er det mørkt og stille. Når jeg legger deg ned, vet du hva som kommer. Du snur deg på siden og spreller. Ofte kommer det små hyl av forventning. Det er kveldskos og kveldsmat! Jeg tror dette er favorittøyeblikket ditt, -det er i allefall mitt. 

Vi ligger mage mot mage og du lager koselyder mens du passer på å få orden på håret mitt før du blir for sliten til å løfte armene. Litt etter litt blir pusten din roligere, og jeg tar hånden din og legger den på kinnet mitt. Den lille, myke hånden har en magisk evne til å døyve alt som er vondt og vanskelig. I hvertfall for et øyeblikk, og det er gjerne i det øyeblikket at jeg selv sovner med hånden din på kinnet mitt.