3 Vårtegn og forelskelse

Heisann. Takk for sist. I dag våknet jeg opp til dette.....

En som jobber med å finne ut hvordan smilemusklene fungerer...

Ok ja jeg innrømmer det. Jeg er hodestups forelska.

Så da var det ikke så farlig da jeg ble møtt av dette synet ute i stua:

Så tittet jeg ut av vinduet og oppdaget at det hverken regnet eller snødde lenger! (får se hvor lenge det varer...)
Og da gjorde det ikke så mye at kroppen fortsatt føles ganske komatøs etter gårsdagens sukkerfråtsing:

Jo for man må jo feire bursdagen sin minst to ganger når man blir to år...

Gårsdagen gikk altså med til å ta igjen bursdagsfeiringen til Lillejenta, som farfar hadde gått glipp av. 

Jentene fikk mer eller mindre styre opplegget selv.

Smarties og kake til middag og skive med leverpostei til dessert, med andre ord. Nydelig.

Vi fikk også (ENDELIG) oppleve noen sikre vårtegn:

Og jeg gliste som en unge på sukkerkick (som jeg strengt tatt var da...) da jentene sleit opp alle blomstene i hagen til farfar. For nå blir det endelig vår. På ordentlig. Kanskje? Håper vi.

Og det er så mange gode, spennende og utfordrende ting som skal skje både i vår og i sommer. 

Det kommer ikke til å bli enkelt. Når jeg tenker meg om, så kommer det sikkert til  å bli sinnsykt mye slit. Men jeg gleder meg. Gode endringer koster som regel litt strev. 

Det gjelder bare å se de små gode tingene underveis, så blir det litt lettere å takle stress og mas. 

Jeg vet det sikkert er dødsirriterende at jeg er så vag akkuart nå. Men dere får bare tåle det ;)

Det kiler i magen.

Ha en nydelig søndag. Med eller uten vårtegn.