 |
| Æsj for et gris--eller, vent... så fint pølsekunstverk! |
Er det én ting barna mine har lært meg, så er det å sette pris på små gleder. Å se livet med et åpent sinn.
Igjennom dem har jeg funnet tilbake til noe som jeg hadde "avlært" meg. For barn ser skjønnhet og under i de rareste, ubetydeligste ting. Kanskje det er nettopp derfor barn stort sett er så livsglade og lette til sinns?
Jeg syns i hvertfall det hjelper meg utrolig mye i hverdagen når jeg klarer å se skjønnhet over alt, selv i de tingene som ved første øyekast kan virke uviktige eller til og med stygge.
Ta rot for eksempel. Det er jo bare rot.
Det at det er rotete betyr ikke at man har feilet. Noen ganger er det til og med
kunst.
Jeg sier ikke at jeg fryder meg over tomatsuppesplætter oppover veggene, gulp i det nyvaskede håret eller spindelvevet i taket hver bidige dag, men det pølsekunstverket for eksempel, det traff meg.
Kall meg gal, men jeg smilte virkelig fra øre til øre når jeg så det, og jeg måtte frem med kameraet.
Å fryde seg over det små, det rare, det ekle, det finurlige, -det blir faktisk et viktig verktøy når man bor sammen med tre småtroll som til en hver tid finner på de mest uberegnelige rampestreker, gris og eksperimenter. Livet blir liksom litt mindre tungt og overveldende når man ser på det som en lekeplass.
Hvilke små gleder har fått deg til å smile i det siste?
Ønsker dere en super mandag!
