13. sep. 2013

41 For tidlig med Fast føde


Er det farlig å gi fast føde til en tre måneder gammel baby? Folk får dårlig veiledning av leger og helsepersonell og mange foreldre introduserer fast føde altfor tidlig, er konklusjonen i en artikkel jeg leste på Huffington Post i vår. Er dette også tilfellet i Norge? Er de anbefalingene vi får riktige, eller kan det være at vi påfører barna våre potensielle helseproblemer?

I artikkelen vises det til en studie hvor 40% av mødrene som deltok, begynte å gi fast føde til babyene før de ble fire måneder gamle. Jeg vet ikke om de samme tallene gjelder i Norge, men jeg har inntrykk av at mange introduserer mat rundt fire månedsalderen eller før, noe som er stikk i strid med de offisielle anbefalingene fra både det Helsedirektoratet og WHO. Disse anbefalingene gjelder først og fremst for barn som blir ammet. Det å gi fast føde til barn som får morsmelkerstatning mye tidligere enn seks måneder, ser ut til å være allment godkjent, selv om det også er omdiskutert. 

Da jeg ble født, var det helt vanlig at man begynte å gi grøt til babyer helt ned i tremånedsalderen, og jeg husker min bestemor fortalte at da hun fikk sine barn, var de ikke mer enn åtte uker gamle før de fleste foreldre introduserte fast føde. Dette kimser vi kanskje av i dag, men den gangen var dette helt godkjent og anbefalt av leger og helsesøstre. Derfor synes jeg det er vanskelig å stole blindt på dagens anbefalinger, for selv om det finnes mange studier der ute, så er forskerne som regel uenige.

"Du må begynne å gi mat tidlig -hvis ikke så kan de få allergier!" 
Denne påstanden har jeg fått høre mange ganger siden jeg fikk mitt første barn. Påstanden støttes av enkelte amerikanske studier om tidlig mattilvenning og forekomst av allergier senere i livet. Likevel forblir den offisielle anbefalingen i Norge om å fullamme i seks måneder, og det finnes også mange artikler og forskning som tilsier at fullamming utover seks måneder forebygger allergier. Er det rart man blir forvirret? 

Jeg sier ikke at jeg tror det norske helsevesenet tar feil. Men jeg tror mange kan være enige i at det er vanskelig å vite hvem som egentlig har rett. Ikke hjelper det når det med jevne mellomrom dukker opp artikkel på artikkel i media med motsigende "fakta" om temaet, som viser til atter en studie med enda en ny vri.
Bestem deg da! Får jeg den bananen eller ikke?


Og så er det helsestasjonen.
Kjære, flinke helsesøstre: Kan dere være så snille å bli enige? 
Gang på gang har jeg opplevd å få fullstendig motstridende råd om mattilvenning fra velmenende, hyggelige mennesker på helsestasjonen, og det samme gjelder mange foreldre jeg kjenner. Noen har fått høre at de for all del bør fullamme i seks måneder, mens andre blir sendt hjem med en liste over matvarer som babyen bør smake på så fort de bikker firemånedsdagen, selv om mor har tilstrekkelig med melk. Dette er slitsomt og fører til mye forvirring og ikke minst bekymring. Går det ikke an å bli enige om hva man anbefaler? Hvordan skal vi forholde oss til dette når de får forskjellige anbefalinger hver gang vi møter opp hos helsesøster?

Det jeg har gjort, er å lytte til barnet mitt. For når det ropes fy fra alle retninger, så ser jeg ingen annen fornuftig løsning enn å høre på den saken faktisk gjelder. Så når jeg ser at barnet viser tydelig interesse for mat, lager tyggebevegelser og smattelyder med munnen, begynner jeg å tilby små smaksprøver. Men ikke før de klarer å gripe mat med hånden selv -noe som ikke har skjedd før rundt fem månedersalderen. 

Merker jeg på barnet at det får fordøyelsesproblemer etter å ha smakt på en ny matvare, så dropper jeg å tilby mat i noen dager, og gir kun melk for så å prøve en annen matvare neste gang. Morsmelken er fortsatt hovednæringskilden, og mat er mest for morro frem til barnet nærmer seg 9-10 måneder.
Og det kan trygt sies at det blir satt pris på. Den lille smatter i vei og alt er bare fryd og gammen. Jeg tror nesten jeg har funnet den rette løsningen....helt til det dukker opp en ny avisoverskrift med avskrekkende utsagn fra en eller annen ernæringsfysiolog som uffer seg over ammepress eller overvekt og allergier. Selv for en trebarnsmamma som har lest alle studiene som hun kommer over på det o'store Internett, så forblir dette et frustrerende tema. 

Nam-nam så sunt og godt! ...eller allergifremkallende?


_____________________________________________________

Når begynte du å gi barnet ditt fast føde?
Hvilke råd har du fått fra helsøster, lege eller jordmor om mattilvenning?
Hvilken forskning eller anbefalinger stoler du mest på?



41 kommentarer:

  1. Begge guttene mine begynte og så velling da de var ca 4 måneder gamle! lillebror var ikke fornøyd selv etter og ta tømt 2 bryst ved amming!
    Nå er han 5 måneder og får en porsjon grøt per dag!
    Snakket med helsesøster og hun sier at jeg kan gi han et måltid til nå.
    De ser helst at barnet får melk til de er 6 måneder men at det er greit og begynne med litt grøt etter 4 måneder. jeg ga sønnen min det han trengte :)

    Stoler på den norske forskingen og de de anbefaler her, men jeg følger også meg selv og veit det beste for mine barn :)

    " Når jeg ble født i 87 så har jeg sett på bilde av meg selv da jeg er ca 2 måneder, da sitter jeg på fanget og får bløtkake av min mormor" ikke tatt skade av det men da jeg så det tenkte jeg det var vel titt tidlig og gi kake, men de ga mat tidligere før!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff ja jeg har et bilde av meg selv hvor jeg dytter innpå en fløteis når jeg var under året :P Grøsser litt av det samtidig som jeg må le.
      Men så tenker jeg også litt på dette med at jeg ikke tåler sukker og mel (og visse andre kornsorter i tillegg) spesielt godt i dag. Såpass at jeg må droppe det helt i mitt kosthold, så hvem vet om tidlig inntroduksjon av korn og sukker har vært skadelig? Vanskelig å si.

      Når det gjelder grøt og slikt så har ikke mine to yngste fått det. De reagerer begge på stivelsesrik mat med magevondt, så det har gått mest i grønnsaker og frukt her. Lillebror har såvidt begynt å smake, og han blir 6mnd om noen dager. Mat er mest bare for morro akkurat nå:)

      Slett
  2. Jeg er en av de som har fått en heller uheldig erfaring med helsestasjon.
    Med hvert barn har jeg gitt mer og mer F... i hva de sier. Blir jo bare forvirra av alt skal skal ikke og neste gang er det omvendt.
    Første barn fullammet jeg til over 1 år, uten noe smak på noe annen mat og ho var blid og fornøyd, og ganske rund. De andre tre har jeg ikke fått ammet så lenge.
    Jeg har gjort som deg, lyttet til barnet og det har fungert veldig bra. Ingen av dem har fått allergier og er friske og sunne....
    Jeg har stolt mest på magefølelsen og babyen og det har funka for oss.
    Fin helg,
    hilsen Renata

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg forstår ikke hvorfor de ikke kan ha samme retningslinjer? Rådene kommer helt an på hvem man møter på helsestasjonen liksom...

      Fullammet du -altså ingen tilleggskost- i 1 år? Hvordan gikk det? Hva sa helsestasjonen til dette? Dømmer deg på ingen måte! Har hørt om det før og er nysgjerrig på dette. :)

      Slett
    2. Jepp, bare pupp i 1 år.
      Resultatet var en mor med store pupper et års tid hehe. Neida, men ja jeg fullammet i et år, det er nå 13 år siden.
      Som jeg har skrevet hos deg før fikk jeg brystbetennelse som jeg måtte operere når ho var 4 mnd gammel. I ca 1 1/2mnd fikk ho melk bare fra ene puppen også. Når jeg var frisk igjen tok jeg opp ammingen på begge sider.
      Ho er vel den av mine 4 barn som var tykkest rundt 1 års alder. Ho fikk grøt litt først, men det smakte ikke godt. Så da ble det vanlig mat. Ho er nå den minst kresne av de 4 og har ingen alergi.
      De tre minste har jeg brukt mye velling til da har ikke vært sånn hyper begeistra for grøt, selv om det forsvant det også.
      Helsestasjon sa stadig at jeg burde innføre vanlig mat, men de så jo hvor fornøyd, tykk og blid ho var. Så de sa ikke no mer. Denne helsesøsra er den beste vi har hatt, men hun slutta dessverre...
      De andre vi har hatt sier jeg bare det jeg vet de vil høre til.Litt ille det å men sånn har det nå blitt!
      Føler ikke at du dømmer med når du spør, når jeg forteller om det må jeg jo vente at noen vil vite mer siden det jo ikke er så vanlig å gjøre. Og dette er vel en av de tingene jeg er stoldt over å ha fått til....

      Renata

      Slett
  3. Nå er det lenge siden jeg har skrevet en kommentar, men følger med hver dag! Du er kjempeflink :)!
    Dette er en tema jeg er også veldig interessert i! Jeg har lest ganske mye forskjellig og hørt forskjellige råd... Noe jeg leste for ikke så lenge siden, var om baby led weaning - altså at barnet spiser selv fra begynnelsen av og blir ikke matet med skje (kan lese mer om det her: http://www.babyledweaning.com/ ). Jeg kjøpte til og med en bok om det. Nå er barnet mitt 14mnd, så jeg fikk ikke prøve ut denne metoden fra begynnelsen av, men den virker kjempelogisk! Og det blir virkelig til det at barnet styrer selv når de er klare for å spise fast føde - de bare viser det ved å være interessert i mat! Men som sagt - har ikke prøvd dette på mitt barn, men med neste man skal jeg nok prøve det :)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Elina, det varmer :)

      Vi har fulgt baby led weaning-metoden med Lillesøster og skal gjøre det med Lillebror også. Med storesøster kjørte vi mer tradisjonellt i starten, men etter hvert når hun var rundt 1 år ble jeg mer oppmerksom på å fordelene ved å la henne spise selv.
      Jeg så at Lillesøster som fikk spise selv helt fra starten var mye åpnere for nye typer mat, og er det fortsatt den dag i dag. Det ble jo mere søl og treigere tilvenning, men for meg føltes det mer naturlig enn skjemating.:)

      Slett
    2. Så gøy å høre at det funker bra! Jeg har snakket med en annen mor som også fulgte denne metoden og hun sa det fungerte veldig bra! Hun begynte til og med tilvenningen bare når barnet satt seg opp selv (det var vist ved 10mnd alder) og ved 1 års alder spiste han like mye som andre unger! Så jeg skal absolutt prøve BLW metoden med neste mann fra starten av, men jeg tror ikke jeg skal fortelle om det på helsestasjon - tror de hadde blitt skeptiske! :D

      Slett
    3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  4. På eldste begynte jeg med fruktmos når han var 3,5 mnd. Fikk ikke lov av helsesøster, hun mente jeg måtte vente til han var 4 mnd. Men de 2 ukene brydde jeg meg ikke om.. Jeg ammet over 10 ganger i døgnet for han var så sulten. Når man er superaktiv så trenger man mat. Lille frøkna derimot fikk ikke noe før hun var 6 mnd... Hun var mer enn fornøyd med å bli ammet. Men så har hun i ettertid nekta grøt. Og jeg syns det var så greit med grøten til storebror for da visste jeg at han fikk i seg alt han trengte. Så neste baby kommer nok til å få mer smaksprøver fra 4 mnd, men fullammes allikevel! Jeg stoler mest på min egen følelse jeg... Storebror så jeg at trengte mer, så da fikk han det! Og plutselig klarte han å sove på dagtid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Jeg forstår at det blir frustrerende når man må amme ofte, og gjorde det samme da min eldste var nesten fire mnd. Men i ettertid ser jeg at jeg kanskje heller bare kunne gitt mme i tillegg, for hun fikk fordøyelsesproblemer pga grøt og fruktmos.

      Lillesøster har ikke fått grøt, og spiste i steden det vi hadde på tallerkenen (unntatt mat som er farlig for små bebiser selvfølgelig) så det går uten grøten også. :) Men forstår at hvis man føler det er vanskelig å få variert slik at de får nok av alle næringsstoffer, så kan det være greit å gi grøt. :) Men heldigvis så får de jo veldig bra næring fra morsmelk og mme hvis de fortsetter med det ved siden av:)

      Tror det er lurt å stole på seg selv og babyen ja. Men så blir jeg av og til i tvil når jeg leser ting som dette: http://www.medpagetoday.com/Pediatrics/Parenting/40323

      Jammen ikke enkelt altså!

      Slett
    2. Eldste nektet mme så var veldig glad for at han ville ha grøt. Minste jenta er ikke like sær og spiser det hun får. Husker jeg prøvde og prøvde avokado med første, for det skulle være så bra! Og han bare spyttet ut igjen... Syns det er greit å lese om ting og så tilpasse det som høres bra ut! Mye rare folk der ute som sier rare ting... God helg!

      Slett
  5. Jeg er så enig med deg: de motstridende rådene er kjempefrustrerende! Og som du er inne på er resultatet ofte at man rett og slett slutter å lytte til det som sies, for en blir så mettet av at det er så til de grader ulike beskjeder som kommer. Jeg har fullammet fram til fire mnd med alle guttene, for så å introdusere grøt på kveldene. I tillegg har de fått smaksprøver av annen mat fram til seks måneder. Etter den alderen har jeg gradvis økt mengden til fullverdige porsjoner, alt etter hva som har sett ut til å være den enkeltes behov. Arvingen ville ikke ha grøt, så da ble det ganske raskt brød. Han ernå tre og et halvt og spiser ytterst sjelden grøt, for han liker ikke konsistensen noe særlig. Sjefen (som nå er to år) kunne nok spist grøt til alle dagens måltid hadde han fått muligheten til det. Mini (syv mnd) ser ut til å legge seg et sted i midten. Nå har han imidlertid fått to tenner, og dette er så spennende at det meste av mat spyttes ut sammen med tunga som må rekkes i tide og utide.... ;)

    Flott at du deler litt frustrasjon over dette temaet. Jeg er opptatt av ernæring og som de fleste andre ønsker en jo å gjøre det "beste" for barnet sitt. Da er det vanskelig å vite hva det beste er all den tid de lærde strides.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er utrolig irriterende når selv helsesøstrene er uenige. Syns godt de kunne innført en standard slik at alle fikk samme beskjed. Ulike beskjeder fører til mye stress og bekymring!

      Jeg er også over middels opptatt av ernæring, og derfor har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i dette emnet, men jeg kan ikke si at jeg har blitt noe særlig klokere desverre. Jeg må nok bare gå for magefølelsen min som sier at babyen min har det fint med 99% morsmelksdiett for nå, og så tar vi tilvenningen med knusende ro. Litt sporadiske smaksprøver når han krever det, og så blir det nok kjapp økning i matinntaket når han kan sitte selv ved middagsbordet. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har nok melk for nå -det er ingen selvfølge :)

      Slett
  6. Det er ikke godt å vite hva man skal høre på av alle velmenende ord som kommer herfra og derfra ;) Personlig så velger jeg å bruke skjønn, og nettopp å høre på barnet mitt og min egen fornuft. Jeg begynte å la snuppa smake på ting da hun var (nesten) 4 mnd gammel. Da å sutte på en vannmelon, banan, plomme og lignende (hun fikk vel knapt i seg noe som helst av det - hun får nok mer i seg av å slikke på lekene sine og gulvet, som hun gjør til stadighet, hehe). Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å begynne å Mate henne med stor M før hun ble 6 mnd, men det viste seg at han likte mat veldig, veldig godt. Når hun er interessert i hva vi spiser og spiser av hjertens lyst selv, ser jeg ingen grunn til å vente. Helsesøster anbefalte også å gi henne litt mat da vi var på femmånederskontroll. Det er jo selvfølgelig noe egoistisk i å gi henne mat: For det første er det kjempemoro å mate en matglade baby, og for det annen øker det min bevegelsesfrihet. Jeg har nemlig begynt på universitetet igjen med 50 %, slik at jeg kan ta halv belastning over to år, i stedet for å ta helt fri først og 100 % senere. Jeg er bare borte 2,5 timer av gangen, men uten muligheten til at pappaen kan gi litt grøt, hadde det ikke gått med min storspiste baby ;) Morsmelk er fremdeles hovednæringen, men min 5,5 mnd gamle jente får altså kose seg med noen skjeer grøt eller frukt-/grønnsaksmos 2-3 ganger om dagen. Er jeg en dårlig mor? Niks ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei det er jammen ikke enkelt å være student når man har liten baby. Jeg gikk selv på universitet da vi fikk Storejenta. I tillegg jobbet jeg en kveld i uka i 3-4 timer. Da jeg begynte var hun 6 uker gammel :/ Jeg valgte da å pumpe meg siden jeg var heldig og hadde mye å ta av. Men jeg vet ikke hva vi hadde gjort hvis ikke. Ikke var det helt problemfritt heller, mend det gikk på et vis.
      Syns på ingen måte du er en dårlig mor :) Stå på du Vilde! <3

      Slett
  7. Hei. Jeg er ogsaa forvirret over motstridende raad fra ulike mennesker. Jeg er absolutt for amming og onsker aa amme sonnen min det forste aaret. Samtidig oppdaget jeg at i 3 maaneders alderen ville sonnen min ammes hyppigere og var lite fornoyd hvis det ble litt tid mellom maaltidene. Da han hadde vektokning tydet dette paa at jeg hadde nok melk, men at kun melk ikke ble mettende nok. Sonnen min er naa 7mnd og har faatt smaksprover siden 4mnd alder. Han virker mye mer fornoyd siden han fikk fast fode, og neste gang hvis jeg faar flere barn skal jeg ha mer respekt for egen magefolelse. Amming er topp for meg men aa supplere med mat synes jeg er bra ved behov. Alle barn er ulike og maa behandles deretter tenker jeg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er utrolig mye forskjellige råd som florerer der ute... Jeg hadde tenkt å skrive om min erfaring om emnet, men bestemte meg for å skrive om dette her først, for min erfaring er nemlig det at jeg blir forvirra ;P

      Vår gutt har fått smaksprøver i noen uker nå, men det er minimale mengder som når magesekken. De dagene han har fått i seg litt mer, merker jeg at han blir uvel, så enn så lenge så får han sutte på litt frukt og fortsette på morsmelk til magen hans er klar :)

      Slett
  8. blah, hvis ungen har lyst å smake, så go for it. Sunne, godt moste ting er det vel ingen som har vondt av? Alt for mange regler. Følg magefølelsen din du vakre! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg prøver å følge magefølelsen, men det er ikke alltid safe å stole på Lillebror heller :P Han strekker seg etter både sjokolade og kaffe, doruller og aviser -ALT skal i munnen! :P Så noen ganger tenker jeg at han bare vil ha noe å bite på eller utforske ting, ikke nødvendigvis at han trenger mat enda. Men han har jo fått sutte på litt frukt og grønnsaker da. Er ikke SÅ streng på det. Men kaffen min vil jeg ha sjøl ;P

      Men hva tenker du om all denne forskningen som viser til farene ved å introdusere mat før 4mnd? Det har blitt sagt mye om fare for overvekt, diabetes og allergier som følge av dette. Blir helt ko-ko av alle forskningsrapportene for de kan ALDRI være enige :P

      Slett
    2. Jeg tenker at den nye generasjonen småttiser er de som har mest allergier, astma mm, og folk får oftere sykdommer som diabetes, hjerte/kar-sykdom i yngre alder enn før. Nå sjekker legene barna for allergier etc mye lettere enn man gjorde "før i tiden", så det kan være en del av forklaringen, men jeg tror nok at grunnen til at våre foreldre var uten allergier som små var nettopp dette med kosten - de spiste det de fikk, og ingen tenkte på at "Gud, nei, kan ikke gi eple for tenk om h*n blir allergisk". Mener ikke å tråkke noen på tærne, men jeg synes dette med kosthold har blitt ganske hysterisk, særlig i mediene. Alle med et fnugg av fornuft vet hva som er sunt og hvilke ting man må spare til lørdagene.
      Personlig tror jeg at hvis barnet viser interesse på å få smake på ting, er det ingenting galt i dette. Fullamme er det heller ingenting galt i. Ang. allergier tenker jeg at man får unngå de tingene som ofte er årsak til prikker/utslett hos barn, f.eks jordbær og sitrusfrukter, men banan, eple, en sutt sjokolade (JA, jeg synes det er greit! ;) ), most potet/grønnsak osv er ok. Når det gjelder kumelk er hovedårsaken til at det ikke anbefales tidlig at kalsium hemmer opptak av jern, som jo er veldig viktig fra 6 mnd alderen (tidligere for de som ikke ammes) da det er da jernlagrene går tomme.
      Diabetes, overvekt og slikt har nok mest med kostholdet som kommer når barna er eldre.
      Jeg tror personlig at ved å eksponere et barn for mulige allergener tidlig, er sannsynligheten større for at de ikke blir allergiske, fremfor hvis man skjermer for alt som kan være farlig. Barn skal ikke leve i en plastboble. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal dynke ungen i pollen heller, såklart. Mellomting! :)

      Dette ble fryktelig rotete, men jeg orker ikke omformulere ;) Dette er min mening, og som jeg sier til alle mammaene: følg magefølelsen. Lillebror dør ikke av å smake på en dorull forresten, haha :D

      Slett
    3. forøvrig er det også slik at mange små "vokser av seg" eventuelle allergier, eksempel, får utslett av egg. Da lar man være å gi egg en periode, før man gradvis introduserer det i kosten: begynner med egg i f.eks. bakevarer, og gir mer og mer egg før man avslutter tilvenningsfasen med eggedosis. Plutselig var barnet bokstavelig talt prikkfritt ;)

      Slett
  9. Jeg fullammet begge de to eldste til de var 6 måneder gammel og begynte så med introduksjon av fast føde (minsten er i magen enda..). Ingen av dem ble spesielt interessert før 7-8 måneders alder og trivdes definintivt best ved puppen, selv om jeg ga grøt, grønnsaksmos, frukt mv hver dag. Jeg har vært fornøyd med å vente til de var 6 mnd. Ingen av mine to har fått allergier og begge har spist mer eller mindre alt de har fått (etter at de først aksepterte fast føde som en del av tilværelsen..) Jeg har inntrykk av at mange begynner å gi grøt tidlig i håp om bedre søvn på kvelden/natten. Vel, det hadde ingen effekt på våre barn da de etter hvert spiste full porsjon med grøt. De våknet like mye eller like lite som før. Jeg tror også det er viktig å lytte til barnet. Har du en som virker veldig sulten og veldig interessert i mat, så bør man kanskje introdusere tidligere. Men jeg har et inntrykk av at det ofte er vel så mye foreldrene som setter i gang tidlig fordi de synes det er gøy når de små begynner å spise og ut fra et håp om at de da blir mettere og sover bedre. Og i den forbindelse tenker jeg det er viktig å være bevisst på at man ikke overforer dem heller.

    SvarSlett
  10. Tror dette er som mye annet (barnehage start etc) veldig individuelt! Storebror fikk grøt fra 4 mnd og elsket det. har ikke hatt noe problem med allergier etc (3 år nå). Når vi har prøvd med grøt og etterhvert annen mat til lillesøster så har ikke det gått like godt, hun bare brydd seg om frukt og bær. det er først når hun var rundt 10 måneder matinteressen tok til. veldig flink nå da (12 mnd) :)

    SvarSlett
  11. Heisan du! Som ernæringsfysiolog kan jeg si dette ; Grunnen til at vi skal full-amme i 6 mnd er for å tilføre barnet de immunglubulinene og næringsstoffene barnet trenger for å utvikle immunforsvaret i mage og tarm. Dersom man begynner med fast føde før disse 6 måndene, er det en fare for at barne kan utvikle allergier senere (senere forsket på også fedme). En anne viktig faktor er innhold av EPA og DHA fra morsmelken som er med på å utvikle barnets hjerne og iq. Dette finner du kun i morsmelk og ikke i barnemat. Dette bare noen av de viktige faktorene rundt amming. Dersom du ikke har problemer med å amme, anbefales det på det absolutt sterkeste å fullamme 6 månder, for så å introdusere fast føde. All forkning innenfor ernæringsvitenskapen peker mot EN retning og en enighet: Full-amming i 6 månder! Hilsen Karoline :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dette har jeg lest om og synes det du sier høres veldig fornuftig og riktig ut. Men hvordan er det med de forskningsrapportene som konkluderer med at det er best å starte med fast føde mellom 4-5mnd fordi det *forebygger* allergier? For det finnes det også. F.eks denne: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19969611

      Jeg tenker slik du gjør og tror at fullamming i seks måneder er vel det beste og at det er ingen hast med tilleggskost hvis barnet følger sin egen vekstkurve. Men likevel er det vanskelig å orientere seg når det myldrer av forskning som skriker at man SKAL gi mat før 6mnd fordi det det er "best". Hva tenker du om dette? Er dette tvilsom forskning?

      Slett
  12. Førstemann startet med mat rundt 4 måneder, andremann rett før 5 måneder. Jeg har prøvd å lytte til barna mine og tatt hensyn til når de har vist behov for noe mer enn bare melk, og jeg har i alle fall fått mer fornøyde barn ut av det!

    Jeg ble fortalt en gang at på begynnelsen av 80-tallet ble det sagt at skumgummimadrasser bidro til krybbedød. Mamma har sagt at da jeg var baby, også på begynnelsen av 80-tallet, skulle barna ligge på magen. Ting endrer seg hele tida, og folk blir aldri enige om hva man skal eller ikke skal gjøre, så da stoler jeg heller på min egen magefølelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff ja mageleie var jo SÅ in på 80-tallet. Lurer på hva morgendagens foreldre kommer til å si om oss....

      Slett
  13. Hei! Ville bare tipse om to gode artikler om helsefordeler ved amming, selv om det ikke direkte var svar på det du spurte om i innlegget ditt :-) Den første tar for seg forskning som viser at ett av virkestoffene i morsmelka tilintetgjør kreftsvulster:

    http://uit.no/ansatte/organisasjon/nyhetsartikkel?p_document_id=283907&p_dimension_id=88110&p_menu=28723&p_lang=2

    Den andre har samlet masse referanser til studier som underbygger helsefordelene ved langtids (full)amming:

    http://www.utposten-stiftelsen.no/Portals/14/Utposten11/UP11_5/10_13_amming_Utp_5_2011.pdf

    Klem og god helg fra kristinb :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Kristin. Morsmelk er en vidundermedisin, det er det ingen tvil om :) Delvis derfor jeg har ammet så lenge ;)

      Slett
  14. Min erfaring er at det er tre grunner til at foreldre begynner med fast føde før 6 mnd alder: 1)sulten eller matinterressert baby/for lite melk, 2)ønske om bedre nattesøvn, 3) ønske om større bevegelsesfrihet. Legitime grunner alle tre. Men allikevel sier forskning det som ernæringsfysiologen ovenfor nevner. Teorien om å introdusere mat tidlig for å motvirke allergier er vel omstridt? Men bringes på bane med jevne mellomrom.

    Selv om "det som regel går bra" så forandrer det jo ikke hva forskningen sier. Jeg skal ikke rope høyt for min egen del for mine unger har også begynt med smaksprøver ved ca fem mnd alder, fordi de har vært veldig gira på å smake. Så får tiden vise.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det å introdusere mat tidlig for å unngå allergier er en teori som stadig dukker opp i mediene og jeg blir så lei av det! Hva med å belyse alle de andre rapportene som konkluderer i at fullamming i seks måneder også har massive fordeler, og at det på ingen måte er "farlig"... syns det blir litt ensidig fokus på å begynne tidlig med fast føde i media.

      En ting som ikke kan motsies er jo at babyens tarsystem ikke er ferdigutviklet før rundt 5mnd alderen. Dette er de fleste forskere enige om, uansett hva de måtte si om allergiforebygging osv.

      Slett
  15. Fint innlegg (som vanlig)!
    Helsesøster hos oss ga oss beskjed om kun morsmelk (eller mme) fram til fire måneders alder. Hvis klumpen da skulle ha behov for mer (noe han absolutt ikke hadde, for i puppene mine er det tydeligvis fløte med steroider)kunne vi begynne da. Da jeg spurte henne om hva grunnen til denne "ingen mat før fire mnd"-regelen var, fikk jeg et overraskende svar som jeg ikke husker helt nå. Jeg husker bare at det var en eller annen fysisk grunn, skade på spiserøret eller magen eller noe, fordi kroppen rett og slett ikke var klar til å fordøye denne andre maten før etter fire mndr. Ta forbehold om at jeg husker totalt feil nå er du snill.
    Min lille gutt var så vanvittig rund og god at jeg følte det var hakket før de kom til å be meg slanke han, så han fikk kun sutte på det som suttes kan fram til han var seks mndr. Han hadde ikke behov for noe mer heller. Da begynte vi å gi han litt grøt om kvelden. Etterhvert har vi introdusert mer og mer fast føde. Han spiser fortsatt ikke veldig mye ved siden av amminga, men han får og vil smake på alt (og liker heldigvis alt, så lenge det varer) og får frukt og brødskive og grøt fast hver dag.
    Siden han var to mnd har jeg kun ammet han fire ganger i døgnet (noe både han og jeg har trivdes med)og likevel har han vært veldig god og rund, så dette matstresset jeg har inntrykk av at mange opplever i begynnelsen har vi heldigvis sluppet. Veldig deilig å slippe å bekymre seg for at babyen ikke legger på seg, vi har vært HELDIGE. Jeg har opplevd at flere i barselgruppa mi har fått beskjed om å vekke babyen for å gi mat. Det fikk jo vi også beskjed om på sykehuset: hvis pjokken sov i mer enn fire timer skulle han vekkes for mating. For meg virket dette som et unødvendig stressmoment, og det vet jeg at flere føler. Det er sikkert nødvendig i noen tilfeller, Jeg er ikke lege eller fagperson på noen som helst måte, men ganske fort fant vi i hvert fall ut at dette var en "regel" vi ikke kom til å følge.

    Jeg har vært en veldig usikker førstegangsmor som har prøvd å være så "flink" jeg bare kan. Slitsomt! Jeg har prøvd å følge alle råd til punkt og prikke, men mer og mer kjenner jeg at jeg vokser i rollen som mor, og jeg blir mer og mer sikker på meg selv og de signalene gutten min gir meg. Tror ikke det er sunt å være så flink hele tiden :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er absolutt lurt å tenke litt selv og stole på magefølelsen. Selvfølgelig må man jo informere seg og vurdere alle retningslinjer som blir satt, men til syvende og sist så er det oss foreldre som har ansvaret.

      Du er heldig som har hatt nok melk og at ammingen har gått så bra! :)
      Selv ammer jeg så ofte at jeg ikke har tall på det, men de fleste ammingene er ikke måltid men kos og bekreftelse på at mamma er der for ham :) Han er ikke så glad i sutt eller kosefille, så da må jeg ta den rollen :P

      Det som helsesøster sa til deg om at babyens fordøyelsessystem ikke er ferdig utviklet stemmer overens med det jeg har lest. Det er en grunn til at de ikke kan gripe/holde og tygge før de blir 5-6mnd. Naturen er lur på den måten ;)

      Slett
  16. Hei!
    Ta en titt på denne artikkelen: http://www.umb.no/forsiden/artikkel/gi-barna-helmelk . Helt enig, det er jammen ikke lett å vite hva man skal tro på...

    SvarSlett
  17. Min lille A fikk smake tyynn grøt første gang hun var 4 mnd, moren min er helsesøster og sa at det bare var å prøve. Synes å huske det bare var snakk om ei skjei eller to, og begge kom i retur :p og etter det gikk det veldig mye enklere, og er frisk som en fisk i dag :D

    SvarSlett
  18. Jeg begynte med velling før Lille Trill var fire måneder. Han har fått mme og endte opp med spise langt over literen (noe som heller ikke skal være bra) i døgnet.
    Før jeg begynte å gi han rådførte jeg med på helsestasjonen.. Damen trakk på skuldrene, virket heller uengasjert og gav meg beskjed om at det der måtte jeg velge selv, men at det var i strid med deres retningslinjer...

    Tror det er viktig å se litt på behovet til barnet, men så klart har du mulighet til å full-amme og barnet er fornøyd og mett, så er jo det det beste :)

    SvarSlett
  19. Har alltid fullammet i minst 6 mnd. Vi har hatt to premature, og da får man høre mye om det umodne tarmsystemet, og forsåvidt også se det selv på de. Det er det som er mest umodent selv hos fullborne barn. Og de presiserte også dette med fullamming i minst 6 mnd., og da altså til de premature er 6 mnd. korrigert alder. (Altså 6 mnd. etter termindato, ikke fødsel.)
    Men jeg synes aldri jeg har verken hørt eller lest noe annet, jeg synes det tytes om fullamming i 6 mnd. og alle fordeler for både mor og barn overalt i grunn. Og det er fint det altså, for all del. Men jeg har vel i grunn også synes at det var fornuftig etter å ha sett hvor mye de slet med tarmsystem og mager disse premature, jeg følte ikke for å utsette det for noe annet enn pupp på lenge. (Det og lunger som også er umodent.) Helsestasjon har også sagt det, vi har en fantastisk helsesøster da, hun får ikke lov å slutte før jeg er ferdig med barneproduksjonen.
    Ingen av mine har noen allergier.

    Minsten har vel ammet lengst og mest. Han ammet minst hver 2. time fra han ble født til han var 15 mnd. Men selv om han ammet hyppig så var det helt greit for meg, han sov lenger på natten, 8 timer fra han var nyfødt til han var en 3 mnd., da var det vel bare 4-6 om gangen. Men så endret jo det seg igjen når han ble eldre. Han gikk opp nok, var blid og utviklet seg fint (han var egentlig veldig tidlig ute på alt mulig).
    Nå hadde jeg nesten glemt det faktisk, men han var under utredning for en svært sjelden sykdom som liten, den ville gjort at han ikke tålte proteiner, nå hadde han heldigvis og takk og lov ikke den, men det gjorde også at sykehuset sa at jeg ikke kunne gi han noe annet enn pupp frem til resultatene var klare (altså, ikke engang en smak på fingeren av et eller annet liksom). Han var nesten 6 mnd. før de resultatene var klare. Jeg hadde jo tenkt å fullamme så lenge uansett, men jeg husker noen i barselgruppen som ble litt stresset bare ved tanken på å ha det "presset" om å lykkes med ammingen over seg. Men det var ikke sånn for meg, heldigvis, men vi har heller aldri hatt et eneste ammeproblem med minsten så.
    Han ammer nå enda, 2 år og snart 8 mnd. Men nå har han akkurat kuttet ut morgenamming, bare kveldsammingen igjen (og mer hvis han er syk, eller veldig sliten/trøtt). Så det er jo mulig han går mot en slutt.
    Men, ja, han fikk vel noen smaksprøver fra vår tallerken fra han var omtrent 6.5 mnd., men spiste ikke noe jeg ville kalt et måltid før 8-9 mnd. kanskje, kan jo ta litt tid å lære det der med BLW.

    Guri, digresjon. Vi har altså også brukt BLW med ungene, lenge før jeg visste at det het det. ;) Ene jenten min bare nektet å bli matet rett og slett. Så da ble det slik med alle. Akkurat som at vi alltid har praktisert AP (attachment parenting) uten å vite at det het det før mange, mange år etter at vi "startet", for oss var det bare instinkter og magefølelse.
    Eh, digresjon på digresjonen?

    SvarSlett
  20. Her hsr jeg fullammet seks barn mellom 8 mnd og et år. Med kun smaksprøver før det. Men med mindten her, nr syv har det vert umulig. Ekstremt matglad liten fyr på snart 7 mnd, som har fått grøt og grønnsaksmos to ganger om dagen i 2 mnd allerede.

    Utrolig hvor forskjellig barn er!

    SvarSlett
  21. Jeg stoler mest på mitt eget barn! Jeg fullammet i 5mnd. Da begynte han plutselig å bli veldig urolig og tydelig sulten og jeg ble frustrert og følte ikke melken dugde lenger. Vi prøvde med litt grøt og ga blaffen i anbefalningene om å starte med en teskje om dagen. Vi ga så mye som han ville ha og helsesøster støttet oss i dette. Etter en uke med grøt morgen og kveld og amming ellers, var han tilbake til den gode blide fornøyde gutten vår:) han er nå 16 mnd frisk og allergifri foreløpig.

    SvarSlett
  22. Min gutt er fire måneder, har fullammet til nå, men han får litt grøt nå rett og slett fordi han er så intressert i mat. Og han har en safe feeder han får litt frukt i. Han holder denne selv og sutter og koser seg. Klarer også å holde skjeen med grøt selv delvis og han blir på ingen måte tvunget i mat. Han griner etter mer derimot. Har ammet veldig hyppig siste mnd så tror rett og slett han er mer sulten enn det jeg klarer å produsere....:) Men ingen fasit på dette. Er jo redd jeg gjør noe dumt, men han er jo sulten stakkar. Og MME vil han ikke ha.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...