25 Mammalivet i Form Uke 3: Ikke fortell meg hvordan jeg skal se ut

Joggeskoene mine er arvet, jeg trener i tights som jeg kjøpte for 5 år siden for en hundrelapp og jeg har ikke råd til å kjøpe løpeshorts i alle regnbuens farger. Jeg har to plagg som kan kalles treningstøy, men helt ærlig så passer de ikke helt etter svangerskapet. Sammenlignet med de glamorøse fitness-og sportydamene som det vrimler av i media, på blogger og instagram, så hender det at jeg føler meg som en dårlig etterligning av disse superfreshe menneskene. Disse som flyter en meter over bakken i superfint treningstøy av nyeste sort, som planlegger treningsukene i lang tid på forhånd, som tilsynelatende har full kontroll på kostholdet og kan løpe flere mil uten problemer. Disse som har så stramme kropper med så mye muskler at de ser ut som marmorstatuer av greske gudinner. Dem ja. Hurra for dem og deres helse altså! Jeg beundrer dem! Men noen ganger er det noe herk for en lettpåvirkelig sjel å se slikt.

Et av disse øyeblikkene hadde jeg etter forrige ukes løpetur. Jeg løp langs landeveien med et smil om munnen, for det gikk jo kjempefint og jeg hadde det så gøy...de første fem minuttene. Men så begynte det å bli vanskelig. Er jeg virkelig SÅ dårlig til å løpe? Samtidig begynte jeg å tenke over hvor utrolig shabby jeg måtte se ut i det slitte tøyet og de gamle joggeskoene. Jeg kjente motivasjonen synke, og da jeg var halvveis på løpeturen, måtte jeg ta en pause ved havet. Der hadde jeg en indre pep-talk med meg selv som går noe ala dette: 

Du er ikke "de andre". Dette er din reise, og du må begynne der du er nå. Hvordan du ser ut mens du trener, det slitte tøyet, hva andre menneskers resultater og seiere er tar INGENTING vekk fra det du presterer. Gjør det du kan, for ALT teller!

Ja jeg vet det er tullete å sammenligne seg selv med andre, og treningstøyet har jo ingenting å si for hvor mye en kan oppnå. Men jeg bare et menneske og har mine svake øyeblikk hvor jeg blir revet med av "fitspo"-bilder, glitteret og kommersialismen av sunn livsstil som florerer der ute. Av og til er det fint med instagram og blogger med trenings og kostholds-tema for å la seg inspirere, men jeg syns ofte det blir for mye fokus i feil retning. For meg kan det bli for mange bilder av perfekt skulpturerte kropper og folk som har skapet stablet fullt av det dyreste treningstøyet i alle farger og modeller. Var det ikke sunnhet det handlet om? Eller var det om å gjøre å ha flest løpesko og treningsoutfits? Perfekte lår og rumpe -Eller en velfungerende og sterk kropp? Det er fort gjort for tankene å spore av. Det er helt ok å investere i praktisk treningstøy, for all del, men syns dere ikke det fokuset på det ytre tar litt av noen ganger? Jeg lurer på hva dagens ungdommer tenker om dette. Jeg håper ikke det er gutter og jenter som sitter der hjemme og ikke tør å gå på treningssenteret fordi at de ikke har de nyeste nike-skoa eller den dyreste tightsen...

Problemet med Fitspo

"Abs are made in the kitchen" er et slagord som dere kanskje har sett rundtforbi på nett? Det finnes fult av dem. "You can't have a million dollar body if you eat from the dollar menu" osv. Det menes kanskje at man må spise sunt for å få en sunn kropp og det er jeg med på, men problemet jeg har med disse fitspo-sitatene, er at de nesten alltid er klistret på et bilde av en standard type perfekt muskuløs kropp som bare har noen skarve gram fett under huden. I tillegg så handler de fleste av slagordene om hvordan vi bør se ut.
 Jeg tror de aller fleste vil bli skuffet hvis de trener utelukkende for å få denne perfekte kroppen som blinker mot oss på alle kanalaer. "Strong is the new Skinny" -sier dem. Det er jo på en måte positivt. Det er sikkert sunnere å ha muslker enn å være et utsultet beinrangel, men kan vi vær så snill slutte å fortelle hverandre hvordan vi skal se ut?! Det finnes ikke en idealkropp -få det inn!

Selvfølgelig syns jeg det er stas hvis jeg både føler meg, OG ser sterk ut, men det er ikke alfa og omega å bli som de vaskebrettdamene. Jeg vil bare bli den sunneste versjonen av meg selv -uansett hvordan den måtte se ut. Så her er mammalivets tilpassede fitspo-sitat til dere. Helt uten kroppspress og med valkete mage på bakgrunnsbildet:

You're welcome

 Jeg jobber med meg selv og innflytelsen alt det ytre har på meg, og forsøker å begrense tiden jeg bruker på slike nettsider. Jeg forsøker å holde skikk på tankemønstrene og fokusere på å jobbe med formen min, og jeg feirer hver eneste (om enn så beskjedne) lille seier. 

Så SO WHAT om jeg ikke har eller noen gang vil få den sixpackmagen,  og so what om jeg ikke ser så fantabolous ut i de slitte tightsene mine. -Jeg føler meg smashing og høy på endorfiner etterpå uansett. Jeg blir gladere, friskere og legger sikkert til en del år på livet mitt av å trene. DET er hva jeg håper jeg kan holde som mantra fremover, og det er det jeg vil at mine barn skal lære av meg.

Så mens alt dette har surret oppe i hodet mitt den siste uken, har jeg begynt å merke endringer i formen.

Slik har uke 3 sett ut hos meg:

Fremgang:
Som dere ser fikk jeg ikke presset inn like mange timer med aktivitet som jeg gjorde den første og andre uka. Men jeg har trent mer enn tre ganger, (som var målet) og hvis jeg ser på den lyse siden, så merker jeg at jeg holder ut lenger for hver treningsøkt og det er kanskje like bra som flere timer med lavere intensitet? Jeg kan presse meg selv lenger nå, og det merkes: jeg har vært støl hele uka. Dette må jo bety at formen sakte men sikkert blir bedre, og det er så utrolig deilig å kjenne at det SKJER noe!

I tillegg til at jeg har hatt lengre økter, har jeg også tatt noen yogaøvelser her og der spredt utover dagene. Jeg merker at det blir lettere og lettere å få til stillingene jeg har øvd mest på. Det ser langt ifra perfekt ut, men jeg ramler i hvertfall sjeldnere...

Treningspartnere!

Annet nytt fra siste uke er det at mannen min har blitt interessert i pilates! Vi har allerede hatt et par økter sammen om kveldene og jeg håper vil kan få det inn som rutine et par ganger i uka. Ingenting er bedre for min motivasjon enn en treningsmakker! 

Løping
Det ble med den ene løpeturen forrige uke. Kroppen var helt gåen i flere dager etterpå. Jeg må nok innse at slk løpeformen er akkurat nå, så hadde jeg tapt mot en 80-åring med rullator i 2kilometersløp. Jeg må senke forventningene, og passe meg så ikke jeg presser kroppen for hardt når jeg løper. Neste sommer håper jeg å kunne løpe forholdsvis langt uten å måtte klamre meg til en lyktestolpe og gispe som om jeg har gjeller i stedenfor lunger når jeg har løpt i 10 minutter. 

Mål 
Uke fire håper jeg at jeg får inn 3-4 økter pilates eller yoga og 1-2 rolige joggeturer, men jeg vet at det alltid kan bli annerledes. Så lenge jeg får blodet til å pumpe og muslkene til å jobbe så er jeg fornøyd! Neste Mammalivet i Form-oppdatering kommer allerede mandag, selv om jeg var litt sent ute denne gangen. 

Ser dere det jeg ser? Kneet kommer høyere denne uken hurra!

Teknisk arbeid
Det jobbes fortsatt med designendringer og slikt på bloggen, og jeg hadde håpet at det skulle være ferdig nå men det drøyer visst en stund til. Men jeg har i hvertfall fått grønt lys for å blogge igjen selv om ikke det nye er på plass enda. Så I'm back -og håper dere fortsatt er med meg både her og på instagram! Tusen takk for alle de motiverende bildene dere legger ut! Fortsett å hashtagge bildene deres med #mammalivetiform slik at jeg og resten at teamet kan se dere i action og bli inspirert!

Fin treningsuke til alle sammen!

__________________________________________

Hva syns du om fokuset på det ytre mtp trening? 
Blir du motivert eller nedfor av fitspo? Hvordan har din treningsuke vært -merker du endringer i formen?