17. jan. 2013

29 Confession: I'm a hippie homebirth mom

Høy glamfaktor på denne damen. Singlet og joggebuksedag!
Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til det å snakke om dette på bloggen, fordi at når man er gravid, så er det ikke alltid like lett å takle kritikk. (Hormoner anyone?) Og kritikk vet jeg at man må regne med, når man tør å velge annerledes. Men jeg kom fram til at hvis jeg skal holde mitt mål om å være ekte, nyansert og personlig her på bloggen, så må jeg ta med dette temaet også. -uansett hvor delte meninger folk måtte ha om det. Hjemmefødsel er altså vårt valg for den forestående fødselen, og i tiden fremover blir det nok en del skriverier om dette på bloggen. Kanskje noen av dem som leser bloggen til og med får noe ut av at jeg forteller om dette her? Håper det i allefall!

Vi planlegger altså å føde hjemme. (Eller, strengt tatt er det jo jeg som skal føde. Mannen skal se på og forhåpentligvis støtte meg litt..) 


Første fødsel var også planlagt hjemmefødsel, men ble flyttet til sykehus etter at riene dabbet av, og lot vente på seg i flere døgn. Det hele var veldig udramatisk altså. Vi rakk til og med å stoppe på bensinstasjonen for at mannen kunne få seg en matbit før vi dro på sykehuset. (Jeg kunne kanskje skrive litt om de to første fødslene, hvis det er noe dere vil lese om?) 

Andre fødsel var en planlagt sykehusfødsel sammen med en jordmor som fulgte oss igjennom hele svangerskapet og kom på hjemmebesøk for kontroller i svangerskapet. Selve fødselen gikk så inni granskauen raskt at vi såvidt rakk frem til føden! "Vi kunne likesågodt blitt hjemme" husker jeg at jeg sa til mannen.

Og denne gangen blir vi faktisk hjemme! Vi gleder oss, og er veldig avslappet og rolige i forhold til det hele. Vi har samme jordmor som  i siste svangerskap, og føler oss veldig trygge i samarbeid med henne. Hun var på besøk hos oss i dag (vi har alle kontrollene her hjemme) og vi snakket litt om forrige fødsel og mine ønsker og tanker om denne fødselen. Det er så godt å ha en så fantastisk flink og engasjert dame som jordmor. Hun er min nr.1 fan og motivator i svangerskapet. Hun har en fantastisk innstilling til kvinnekroppens potensiale, og jeg får alltid et skikkelig selvtillits-boost etter et besøk av henne. Heia kroppen min og alt det der, vettu! ;) 

Om bare noen få uker er jordmor i beredskap for oss, og nedtellingen til den store dagen begynner for alvor. Jeg gleder meg sånn! 


Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og spørsmål om hjemmefødsel, så fyr løs! 
Har du, eller kunne du tenkt deg å føde hjemme?
Hva vet du om hjemmefødsel, og hva lurer du på?

Ha en toppen torsdag, og jeg gleder meg til å høre fra dere!

Jona

29 kommentarer:

  1. ÅÅÅÅÅ synes det er så utrolig spennende med hjemmefødsel! Har ikke prøvd det selv, men kunne så absolutt tenkt meg det. Håper du kommer til å skrive mye mer om det.
    Skrive om de andre fødslene dine, ja takk gjerne hihihi. Synes alltid det er gøy å lese/høre/se om fødsel, det er bare noe så magisk med det.

    Lykke til videre i svangerskapet og med hjemmefødselen, håper du får oppleve det hele hjemme denne gangen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Katla :) Jeg kommer nok til å skrive mer om hjemmefødsel i tiden fremover. Og fødselshistorier kommer også :) Helt enig med deg i at det er noe magisk ved fødsel. Jeg gleder meg som bare det til å oppleve det igjen!

      Slett
  2. Først vil jeg takke for en super blogg! Har nylig startet å følge deg og synes du virker som en flott person. Jeg tenker også at jeg vil føde neste barn hjemme når den tid kommer. Jeg fødte på ABC-klinikken her i Oslo da min datter kom til verden for ti måneder siden, og det var en veldig fin opplevelse. Men etter det fikk jeg også så troen på kroppen min at jeg tror at det vil gå bra å føde hjemme neste gang (om et par år..). Vil gjerne høre mer om begge fødslene til jentene! Blir spennende tider framover nå. Heia heia!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Fantastisk å høre at du liker og følger bloggen:) Jeg prøver så godt jeg kan å dele mine interesser, hverdagsøyeblikk og tanker på en artig måte med dere, og jeg koser meg skikkelig med å skrive! Ikke minst får jeg jo kontakt, og blir kjent med alle de flotte menneskene som leser bloggen og det er så spennende!

      Jeg har hørt mye bra om ABC-klinikken :) Og så godt å høre at fødselen ble en fin opplevelse! Jeg fikk også en veldig tro på kroppen min etter første, og spesielt etter andre fødsel. Det er så kult å kjenne at man har "superkrefter" gjemt inni seg et sted ;) Spennende med hjemmefødseltanker for nestemann da! Håper det blir som du ønsker da!
      Jeg skal få satt meg ned og laget fødselshistorie-innlegg så fort jeg har tid!

      Slett
  3. Hei! Begynte å følge bloggen din for et par uker siden, du skriver bra og har fine bilder :-)

    Jeg er en av de som synes hjemmefødsel kan høres litt skummelt ut. Hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon så kunne jeg aldri tilgitt meg selv for å ha tatt det valget. Men det er jo selvsagt forskjell på fødsler, og du har jo vært igjennom to vellykkede fødsler tidligere, så kroppen din veit jo hva den skal gjøre. Og ja, når man forteller til "gud og hvermann" at man skal føde hjemme, så må man forvente å høre deres mening, hvis ikke må man nesten holde det for seg selv og sine nærmeste ;)

    Jeg for min del håper at min fødsel nå i mai skal skje spontant. Hadde faktisk en trygg og god opplevelse både med igangsettelse og keisersnitt sist, men ønsker meg jo en vanlig fødsel. Hadde vært fint å oppleve denne fødekraften... :-)

    Lykke til med innspurt og fødsel! Jeg krysser fingrene for dere og gleder meg til å lese fødselshistoriene dine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Så gøy at du følger bloggen! Tusen takk :)
      Ja jeg aksepterer at ved å ta opp temaet hjemmefødsel på nettet, så har jeg åpnet en del sluser for å si det sånn:P Det var nettopp derfor jeg var i tvil om jeg skulle dele det her på bloggen eller ikke. -Ikke fordi at jeg er redd for at kritikken vil såre eller ødelegge troen min på at hjemmefødsel er det rette for meg, for det er ingen som kan ta i fra meg den troa. Nei, jeg var i tvil fordi at jeg var redd for å bli forhåndsdømt, misforstått og stemplet som en dårlig mor. Det skjedde da jeg gikk og forberedte meg på hjemmefødsel med eldstejenta. Jeg ble beskyldt for å leke med barnets liv, være uansvarlig osv osv. Slike kommentarer sårer, fordi jeg syns det er vondt å vite at noen tror jeg ville vært så egoistisk og ond mot mitt eget barn.
      Det er ofte dem som vet minst om emnet, eller dem som har hatt veldig dårlige fødselserfaringer som kommer med de krasseste kommentarene og beskyldningene. Men det å syns temaet er litt skummelt -det har jeg full forståelse for! :)Hjemmefødsel er jo så sjeldent og uvanlig i Norge! Jeg syns også det virket skummelt og litt usikkert før jeg satte meg ordentlig inni det og faktisk prøvde det ut selv.

      Håper du får oppleve fødekraften, det er en fantastisk opplevelse å ha med seg i livet! :)
      Takk igjen for fin kommentar :)

      Slett
  4. Jeg er over snittet interessert i fødsler, og eeelsker fødselshistorier, så ja takk til det. Da jeg var gravid med Ingrid, så jeg på Jordmorserien på NRK. (Deretter den svenske varianten. Og til slutt den danske... Jadda.) Uansett: Der var det et par som valgte hjemmefødsel og jeg husker det så så fint og harmonisk ut. Skjønner godt at dere vil det, selv om jeg ikke helt føler meg klar for det selv..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant fødsel er så gøy! Jeg sier ofte at "i mitt neste liv skal jeg bli jordmor!" for jeg er LANGT over middels glad i alt som har med svangerskap, fødsel, amming og barseltid å gjøre. Jeg sluker flere titalls baby-fødsel og ammerelaterte bøker i året. Jeg bare får ikke nok av temaet, og jeg ELSKER å kunne hjelpe og støtte nye mødre hvis jeg har erfaringer som kan være til hjelp!
      Jordmorprogrammer på TV kunne jeg sett på hver eneste dag! :D

      Slett
  5. Eg syns dokke e tøffe:) syns det virke flott med hjemmefødsel. ein ei sine kjente omgivelser og ting forblir naturlig:) You go girl!

    SvarSlett
  6. Svar
    1. :D akkurat på dette området er jeg ganske tøff ja. Finnes ikke redd for fødsel. Edderkopper derimot... DA kan du gjerne rekke over epiduralen og lystgassen.

      Slett
  7. Vil gjerne høre om de andre fødselene:)siden du har født før vet jo kroppen din hva den skal gjøre. Under lin første fødsel trengte frøkna hjelp til å komme ut, pulsen falt. Og hun ble tatt med sugekopp. Hadde vi vært hjemme hadde det ikke vært bra!. Så veldig glad vi var på sykehus med hjelp tilgjengelig:) det hadde nok ikke vært mulig hjemme. Men er jo opp til hver enkelt hva de ønsker :) og siden du har født to ganger før er det nok annerledes. Gøy å høre om hjemmefødsel :) skriv gjerne litt om svangerskaps kontroll hjemme :) spennende og flott :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Svangerskapskontroller hjemme foregår egentlig akkurat som "vanlige" kontroller på jordmors kontor. Bare det at hun tar seg mye mer tid til hver kontroll enn det en "vanlig" jordmor pleier. Etter at hun har sjekket alt som må sjekkes, så blir vi ofte sittende lenge og skravle om fødsel og planer og slikt. Veldig hyggelig!

      Slett
  8. Så tøff du er! Lykkelykke til :-) Fin blogg du har altså. Bladd meg lenger nedover her. Innlegget om en tidlig morgen var nydelig. Akkurat sånn det ofte føles!!
    Ha en fin kveld, klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Kine! Fin kveld til deg også! :)

      Slett
  9. Go Jona! Støtter deg 150% Det er tredje gangen og det kommer til å gå strålende, detta kan du! ;-) Jeg hadde vært altfor pysete selv, jeg er litt sånn ´jo mer drugs, jo bedre´.. kremt! Men jeg har all respekt for de som velger annerledes. Ja til fødselshistorier!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Hehe, hver sin smak :P Jeg hadde bedøvelse da jeg fødte første,(Ble prakket på meg av sykehuset...) og jeg likte det ikke i det hele tatt. Følte jeg mistet all kontroll og fødekraften var liksom ikke helt der. Varmeflaske var det eneste jeg brukte med nr 2, og det var toppen! Håååper det blir slik denne gangen også :)

      Slett
  10. SÅ tøff du er! Støtter deg 100% i hjemmefødsel! Håper du får føde hjemme denne ganga:) at ikke det skjer noe crazy - vet ikke hva det skulle være da - som gjør at du må på sykehus. Hva skjer med kidsa mens du føder?

    Jeg har født to barn - på sykehus.
    For min del kunne jeg ikke født hjemme - kjenner meg selv såpass (eller gjør jeg det?) Hvis man plutselig MÅ få ut ungen.. så klarer man alt. Som hun bekjente som fødte på vei til sykehuset. Ambulansen møtte dem på veien, hun satt seg inn i ambulansen og 1 minutt etterpå var babyen ute.
    Personlig kommer jeg aldri til å vurdere hjemmefødsel en gang.

    Men i forhold til det å få smertelindring.. har jeg aldri hatt epidural.. og jeg syns ærlig talt ikke lystgassen funker noe særlig. Så tror det er like bra å sitte i badekaret hjemme.. så tror ikke det vil utgjøre noe forskjell.

    LYKKE TIL!
    Gleder meg til å lese mer om dette:)

    OG ja.. legg ut fødselhistorier. Elsker å prate om fødsler med andre.. om min egen og andres erfaringer:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Siden mine to fødsler har skjedd på natta, så satser på at det blir det samme denne gangen, og at jentene bare sover :) Men vi kommer til å ringe til svigermor bare sånn for sikkerhets skyld, så kommer hun og har ansvar for jentene mens det står på :) Hovedårsaken til at hjemmefødsler blir flyttet til sykehus er mangel på fremgang (riene dabber helt av eller blir borte) for det er begrenset hvor lenge hjemmef.jordmoren kan være hos deg på vakt liksom. Var det som skjedde første gangen med oss :) Hadde back-up hjemmejordmoren vært tilgjengelig, så hadde vi blitt hjemme faktisk! :)
      Men mangel på fremgang i fødselen er typisk førstegangs-fødselsproblem. Så det blir nok ikke noe av den typen venting denne gangen :)

      Slett
  11. Så utrolig inspirerende og flott blogg du har! Her skal jeg virkelig følge med :)

    Hjemmefødsel høres utrolig spennende ut, men jeg er alt for redd for at det skal skje noe..Og at om det skulle gå skikkelig ille så må jeg leve med det resten av livet og tenke at dette skjedde fordi jeg valgte å føde hjemme.
    Men jeg er kanskje litt dramatisk.

    Kunne forresten gjerne tenke meg å høre mer om de 2 andre fødselene dine. Jeg elsker fødselshistorier!

    Masse lykke til videre! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. hei:) Tusen takk Anette! :)
      når det gjelder risikoen i en hjemmefødsel, så er statestikken slik at det er akkurat like "farlig" å føde på sykehus som hjemme. Dødeligheten blandt barna er faktisk høyere på sykehus en hjemme. :/ ikke akkurat hyggelig prat det her. uffda.
      Jobber med å få ned fødselshistoriene. Er jo snart fire år (hjelp!) siden første, så tar litt tid å samle alle detaljer :P

      Slett
  12. Hvorfor noen skulle kritisere deg for dette, kan jeg ikke skjønne. Det er jo helt opp til deg, og du gjør jo ingen noe vondt. Jeg har faktisk tenkt det samme denne gangen. Jeg skal ikke ha flere enn 2 barn, så i og med dette er siste har jeg lyst på en skikkelig opplevelse for livet. Det må jo være så mye greiere i ettertid av fødselen tenker jeg også med tanke på ro og knytting av bånd. MEN jeg klarer ikke bestemme meg. Jeg er helt ærlig redd fødselen skal vare lenger, og at jeg ikke skal "overleve" smertene. Sist fikk jeg ingenting annet enn lystgass, fordi fødselen gikk så innmari fort at ingen rakk noe som helst. Jeg mener den gassen ikke hjalp meg, mens min mor derimot tror jeg vil merke at jeg savner den..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annette. Langvarig fødsel og det at kvinnen finner ut at hun likevel ønsker medisinsk-smertelindring er de to mest vanlige grunnene til overførsel til sykehus i hjemmefødsler. Altså, er det aldri noen som kommer til å nekte deg adgang på sykehuset hvis du skulle ombestemme deg midt i fødselen :) I min første fødsel, dro jo jeg selv til sykehuset etter to døgn med rier som ikke tok seg opp, fordi hjemmejordmoren vår rett og slett trenge å sove litt hehe! Heldigvis kom jeg skikkelig i gang tilslutt da og jordmor troppet opp igjen på sykehuset etter noen timer med søvn.

      Men siden du fødte så fort sist, så er det jo veldig sannsynlig at andremann kommer minst like fort :)
      Anbefaler deg å lese litt på hjemmefodsel.no og bloggen som jeg har linket til her i høre marg som heter hjemmefødsel. :)

      Slett
  13. Jeg har alltid hatt lyst til å føde hjemme! Vi kikka litt på det med nummer 1, men fordi jeg har en vanvittig kort livmorhals etter operasjon og måtte inn på sjekk hver andre uke i det som føltes som hundre år og var ganske lenge regnet som høyrisiko, så ble det liksom bare med drømmen. Nå hadde vi aldri fått lov til det allikvel siden ting ikke gikk helt på skinner, men jeg har fremdeles innmari lyst til det den dagen nummer 2 skulle finne på å dukke opp. Smertelindring hadde jeg ikke med nummer 1 allikevel så sånt skremmer meg ikke. Her i Australia har det blitt mer vanlig med hjemmefødsel nå, vanligvis med en jordmor eller såkalt doula. Jeg ble litt hekta på hele fødselsgreia med nummer 1. På birth class var jeg hu fjerne dama som alle glodde på når de spurte meg hva jeg gleda meg til og jeg så "å Føde!"

    Lykke til! Det går knallfint! Gleder meg til å høre hvordan alt gikk når du kommer så langt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, jeg er også hun rare dama som gleder seg så fælt til å føde. Det er få som skjønner meg:P
      Håper du kanskje får muligheten til å føde hjemme neste gang likevel :)

      Slett
  14. Nå må jeg etterlatte kommentar her også :-)
    Jeg hadde en fødsel på "Geburtshaus" dvs. hos jordmora. Og to hjemmefødsler og jeg kommer aldri til å angre på det.
    Uten stress, bare med folk og i en omgivelse du kjenner.
    Gleder meg til å høre hvordan du hadde og opplevde det!

    SvarSlett
  15. Vet du hva, du gir litt av en inspirasjon og glede altså. Jeg kunne i utgangspunktet aldri tenke meg en sykehusfødsel fordi de ikke kan eller tar hensyn til bekkenløsning. Jeg fikk masse unødvendig "hjelp" men etter å ha lest innlegget ditt her om hjemmefødsel har jeg fått kontakter og hjelp til en selv. Dette er den eneste måten for meg, jeg hadde en rask fødsel og ønsker å være der jeg føler meg tryggest, hjemme! Selvfølgelig blir det sykehus om det er nødvendig men bare det at det er ett valg og jeg kan få bestemme selv betyr alt! Fortsett den fantastisk inspirerende bloggen din! Lykke til videre.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...