23 5 ukers Photoshoot & Lillebror blogger

Plutselig har det gått hele fem uker siden jeg kom til verden på en snørik kveld i mars. Jeg har lært mye på disse ukene. Jeg kan for eksempel trylle frem hun derre mamma på et blunk hvis jeg ikke ser henne. Et lite hyl, og vips så er hun der igjen. Veldig lettvint,
så da gjør jeg det som regel alltid med en gang jeg ikke kan se eller lukte mammaen min.

Jeg vet ikke helt hva det derre fine hos mamma heter, men søsteren min kaller det boo-boo. Det som jeg får når jeg ligger på fanget og få mat hos henne. Der blir jeg mett i magen og veldig søvnig. Da legger mamma meg ofte ned i sengen og glemmer å ta meg med for eksempel hvis hun skal på do og sånn  -da er jeg rask til å minne henne på at jeg skal faktisk alltid være med. Alltid.

Hendene mine er også gode å smake på, for de er skikkelig myke. Jeg prøver noen ganger å få hele hånden inni munnen, men det går ikke helt. Enda.

Jeg har også lært meg å holde hodet mitt oppe i noen sekunder, men det vingler fortsatt ganske mye når jeg gjør det. Storesøstrene mine synes det er supermorsomt, og ler høyt av meg. Så da vingler jeg gjerne litt til.

En annen ting jeg kan nå, er å si ifra når jeg er glad. Det er ganske lett. Jeg åpner bare munnen, stikker frem haken og sier sånn rrrøøh - så vet mamma og pappa at jeg koser meg. Det eneste som er litt irriterende, er at mamma hun hermer sånn når jeg snakker. Men jeg tror hun syns det er veldig gøy, så da bare lar jeg henne gjøre det.

Men det som mamma syns er skikkelig, skikkelig gøy, det er når jeg lager sånn rar, bred munn akkurat som hun gjør, og viser hvor godt jeg liker henne.