Det er så uvirkelig å se bildene nå. At det der var kroppen min for noen uker siden, det er så rart. Og at den kulen ble enda større, det er ikke til å begripe!
Jeg hadde en veldig fin dag i studio med Paul, og jeg er veldig glad for å ha disse bildene å se tilbake på. Spesielt siden dette nok er vårt siste barn.
Når jeg ser på disse bildene, kjenner jeg hvor takknemmelig jeg er til kroppen min som har gitt oss tre fantastiske barn. Klart at kroppen aldri blir helt den samme igjen. Men hvorfor skulle den det? Jeg er jo blitt endret.
Jeg blir jo aldri den samme igjen uansett.
Noen har spurt om jeg savner babymagen, og det må jeg innrømme at jeg gjør. Litt.
For det er jo noe magisk ved å ha en liten leieboer i magen som sparker og herjer. Det er ingenting som kan sammenlignes med den følelsen når du kjenner en liten fot trykke mot håndflaten din fra innsiden.
Var du hos fotograf da du var gravid?
Er det bare meg som er usedvanlig nostalgisk, eller er det vanlig å savne gravidmagen?
ps: lik facebooksiden til Paul her for å se de nyeste fotografiene hans.
Jeg ikke savner gravidmagen min! Selv om jeg vil gjerne ha mer barn vil jeg ikke være gravid igjen... Paradoks, ikke sant?! ;)
SvarSletthehe, ja, men jeg forstår deg jo litt. Det er ikke bare bare å gå gravid! ;)
SlettNydlige bilder! Og jeg fikk helt tårer i øynene av å scrolle videre nedover og se den vesle mageboeren som nå ligger og smiler.... *sukk* <3 Klem
SvarSlettTusen takk Heidi.
SlettJa det er helt sprøtt at han endelig er her etter 41 uker med venting! :)
Kjempefine bilder :)
SvarSlettJeg savner ikke babymagen enda, men jeg vet det kommer :)
Jeg fikk barn for et år siden. Savnet egentlig magen med én gang babyen var ute. Synes jeg var så fin med magen. Synes også at det var så betryggende at hun hadde det så bra der inne. Mine barseltårer gikk merkelig nok ut på at jeg følte at jeg hadde vært slem som hadde latt henne komme ut i den fine, men harde verden vi lever i. Jan Eggums sang "Mor eg vil tilbake" surret i hodet mitt hele tiden:
SvarSlettEn liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.
Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!
Den teksten er så fin!
SlettOg jeg forstår deg så godt. Føler det ofte jeg også. Skulle ønske det var like enkelt å beskytte ham utenfor magen også.
Hei :) for en herlig blogg du har :) jeg er gravid i uke 24 og føler meg diger... ser på dine gravid bilder at du også fikk stor mage :) lov å spør hvor mange cm du var rundt magen i uke 24 og på slutten? Hvis du har målene da :) er litt kjekt å sammenligne :) er redd jeg kommer til å bli veldig stor.
SvarSlettTakk skal du ha:)
SlettNei jeg målte ikke mageomkrets regelmessig. Tror jeg gjorde det en gang kanskje i uke 36 og da var den bikket 100! :P
Ingen svangerskap kan sammenlignes:) Jeg ble veldig stor, men det gjorde ingen ting :)
Der kom de, bildene jeg har gledet meg til å se!;) Kjempenydelige!!
SvarSlettSavnet magen veldig etter begge fødslene..
Og hva mener du.. siste barn.. gir dere dere nå!? ;-)
hehe, ja mannen mener det holder nå. Tre stk under 4 år er nok i følge ham :P
SlettFår se om jeg får lurt ham med på en til om noen år. Tviler!
For en nydelig mage! Jeg får nesten lyst å bli gravid igjen jeg når jeg ser disse bildene. Gravidmager er vakkert!
SvarSlettTakk :) Ja det er noe uendelig fascinerende ved gravidmager.
Slett