Kjære førstegangsmamma, du er inne i en kontrastrik tid. Det er ikke rart hvis du føler deg litt splittet. I det ene øyeblikket tenker du kanskje: dette er det beste som har hendt i mitt liv! og i det neste: Mon tro hvor mye en sånn baby går for på ebay...?
Da jeg fikk min eldste datter for fire år siden, følte jeg at jeg var i en slags unntakstilstand de første tre månedene. Spesielt de første ukene var helt ekstreme. Jeg klarte så vidt å sove. Jeg som hadde gledet meg så innmari til å få SKIKKELIG sove når den gigamagen var borte, var nå så oppgira at jeg ikke fikk mer enn et par timer på øyet hver natt. Resten av tiden satt jeg bare og stirret på henne. Jeg klarte nesten aldri å koble ut beskyttermoduset.
Mammainnstinktet er liksom på overdrive i starten, før det regulerer seg. Du får snart sove i mer enn ti minutter om gangen, og du må ikke lenger skru av vannet i dusjen hvert tredje minutt, for å sjekke om han virkelig fortsatt sover ...
Mammasamvittigheten
Det var veldig gøy å endelig ha babyen hos oss, men samtidig så følte jeg meg overhodet ikke skikket til å ta meg av en sånn rosa liten skrikebylt. Hver eneste gang hun skrek, så skar det som negler over en tavle i hodet mitt. Det hadde jeg aldri opplevd før. Klart at man har jo alltid medfølelse med babyer som gråter, men at det var slik det føltes å høre sitt eget barn gråte, det var jeg ikke forberedt på. For nå var det ikke lenger bare medfølelse, men også dårlig samvittighet som eksploderte inni meg hvis ikke alt var helt tipp topp med datteren vår.
Jeg er sikker på at du, nybakte mamma har kjent på akkurat dette selv.
Kjære snart- eller nybakte mamma, jeg vet det er vanskelig, men prøv å gi deg selv en klapp på skuldera når det gnager som verst i mammasamvittigheten. Til og med når du føler at du suger til denne jobben og føler at ingenting du gjør er godt nok. For min del er dette det som hjelper best mot dårlig samvittighet. Det å være litt ekstra god mot seg selv når man trenger det mest.
For du er en god mamma. Den beste faktisk. Det er det i allefall minst én fryktelig viktig person som synes!
En ting til som hjelper litt på den dårlige samvittigheten, er å se etter de små positive tingene:
Dårlig samvittighet fordi at du glemte å ta med skift og nå må prinsen ha på seg våt body hele veien hjem? -vel, han har i det minste tydeligvis fått mer enn nok melk å drikke for å klare å tisse seg såpass ut.... SÅ FLINK MAMMA!
Og så tar du en liten applaus for deg selv.
Neida, men du skjønner poenget? Gi deg selv ros. Det er en fin motgift mot dårlig samvittighet!
Det varer ikke evig
Selv om du kanskje for øyeblikket ikke ser enden på timesvis med amming /flasker og byssing, kun avbrutt av bleieskift og skriking, så kan jeg love deg, at det går over. Nået er så utrolig flyktig når man har små barn. Du har sikkert hørt folk si det "tida går så fort når man har barn!" Det er ikke kødd. Det er faktisk værre. Tida SPURTER av gårde. Når man først har kommet inn i en slags rytme med babyen sin, så bare skjer det noe. BAM så står du der og planlegger fireårsdagen til din førstefødte og skjønner ikke hva som skjedde. Hun ble jo født for noen uker siden?
Snart så vil ikke den nyfødte babyen din være nyfødt lenger. Snart er han eller hun en tre måneder gammel baby som ligger der og pludrer i vei på leketeppet sitt, og du kommer ikke til å tro at det er så mange uker siden du travet rundt på stuegulvet med en skrikende baby midt på natten.
Med førstebarnet skulle jeg liksom utrette så inni hampen mye etter at hun sovnet om kvelden at jeg stresset med å få henne til å bli fortest mulig ferdig med puppen om kvelden.
Da andremann kom, satt jeg og ammet i timesvis på soverommet og så på tv serier og spiste digg mat i senga i mange uker, og angrer virkelig ikke på at skittentøysfjellene vokste seg større og større i hjørnet bak døra. Jeg var på jobb jeg, og jeg var dritflink der jeg satt med grandisen og babyen min i senga.
Det jeg prøver å si er, hold ut kjære vakre! Gjør alt du kan for å gjøre disse intense ukene og månedene så behagelige som mulig for dere. Drit i alt du "skulle ha gjort". Du skal ikke noe du. Bortsett fra å bli vant med å være mamma da. Og det er du himla god på faktisk, og blir bare bedre og bedre for hver dag. Heia mamma, dette blir bra!
Del 3 kommer !
Heia Jona.....
SvarSlettFlott flott skrevet. Og så fine bilder.
Hilsen Renata
Takk :) Heia du! FIREbarnsmor! ;D
SlettAh, disse brevene kommer som bestilt!! Den samvittigheten er noe jeg tror jeg er forberedt på, men allikevel har fått høre at kommer til å være overveldende...
SvarSlettOG ikke minst: Du ser helt smashing ut i den kjolen!!
Takk :) Liker mammakroppen min kjempegodt. Spesielt akkurat nå etter graviditeten, for den har liksom litt mer former her og der. Til vanlig er jeg litt mer rett opp og ned, strekforma. Ikke det at det ikke kan være fint det å. Bare liker å føle meg litt kurvete også. Nyter det:D
SlettOg ja, den samvittigheten kommer som et smell. Men det går an å takle den, heldigvis. Prøve å fokusere på at man faktisk duger, og ikke bare de feiliene eller utilstrekkelighetene man har. Gleder meg til å høre hvordan det blir når babyen kommer!
Dette kunne jeg jo ha skrevet selv! ...Hadde jeg bare vært så flink til å sette ord på ting ;) Må deles på Facebook! :)
SvarSlettHa en superfin helg!!!
Å så gøy at du likte innlegget så godt Marita! Og tusen takk for deling,
Slett-setter VELDIG pris på det!! :)
Kjære Jona! Disse breva dine kjem som bestilt her eg sit med 9 små veke igjen! Tusen takk for gode ord!!:)
SvarSlettSå utrolig hyggelig :) Takk! Kos deg med de siste 9 :)
SlettMed mindre enn en uke til termin er det flott å ha noe å tenke på for noen som begynner å bli en SMULE utålmodig. Gleder meg slik til å bli mamma, men prøver så godt jeg kan å nyte disse siste dagene med kjedsomhet/boklesing/stillhet før verden forandrer seg for alltid. Jeg prøver å være snill med meg selv, men det er rart hvor mange usikkerheter som dukker opp i hodet når man skal bli mamma for første gang. Men jeg tenker at noe av det viktigste jeg kan lære min datter er å elske seg selv for den man er, så da får jeg vel gjøre det da :)
SvarSlettDu har en flott blogg og mange kloke tanker. Hilsen fast leser :)
Ja det er nok noe av det aller viktigste å lære å elske seg selv ja. Utrolig bra sagt:) Og den beste måten å lære henne det på, er vel å gå foran med et godt eksempel :)
SlettTusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen kommentar!
Du klarer alltid å sette ord på det ikke jeg klarer å sette ord på :)
SvarSlettDet er som å lese hvordan jeg har det akkurat nå det der. Tusen takk for at vi får lese det du skriver, ikke alltid like lett å snakke om slike ting, derfor er det greit å få en bekreftelse på at man er relativt normal når man har sånne tanker :)
SvarSlettDet er så godt å høre at det jeg skriver faktisk hjelper/trøster/beroliger førstegangsmødre der ute. :) *klem
SlettDette var veldig fint å lese!
SvarSlettTakk, og så bra da, Noen. Hyggelig å se at du er innom! ;)
SlettKan jeg legge deg til som langdistanserådgiver når jeg blir mamma? Alt du skriver om dette emnet er så vakkert, så åpent og ærlig, men samtidig klokt og gjennomtenkt.
SvarSlettbtw *fnis* baby på ebay :-D Kult asså
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Skulle bare sett det FØR:) Ble rammet av flink pike syndromet, huset skulle være plettfritt selv om vi var blitt foreldre. Har roet meg veldig ned på den fronten etterhvert :P
SvarSlettSå flink du er til å skrive! Vi venter vår første i slutten av august og dette her skal jeg huske På å lese igjen når vår prins har ankommet. Du har en nydelig blogg med mye bra og nyttig innhold <3
SvarSlett