 |
| Se for en nydelig vogn vi har kjøpt til deg! (for en halv månedslønn) La oss ta en trilletu-Å nei. Ikke det nei... |
Sånn halvveis i det minste.
 |
| Hæ? skal jeg bare LIGGE her liksom? Hah! neppe. |
Da Storesøster ble født, var det aldri noe problem å legge henne i vogna. Hun var en ganske bedagelig baby, og vi behøvde bare gynge en-to ganger på vogna, før hun sovnet øyeblikkelig som et dovendyr etter en åttetimers arbeidsdag. Da hun ble et halvt år gammel, krabbet hun ofte bort til vogna som stod i entréen vår og hintet høylytt om at det var tid for trilletur. Hun rett og slett elsket vogna.
 |
| Storesøster digger fortsatt vogner. Spesielt Beemoo søskenvogna vår. |
 |
| Her kan du lese en anmeldelse jeg skrev om vogna. |
Lillesøster derimot. -not so much...
Da Lillesøster var tre dager gammel, tok vi den første turen ut av huset med henne. Jeg la henne i vogna og trillet to meter med den, før hun brølte som besatt. Ikke helt det jeg hadde sett for meg. Skal ikke babyer digge vogner liksom?
Etter det ble det mange mislykkede forsøk på tur i med vogna. Lillesøster skrek til hun ble knallrød i ansiktet, og jeg gav alltid opp etter noen få minutter. Det var ikke noe for meg å la henne skrike, så jeg gikk over til bæring, og holdt meg til det de neste seks månedene. Det kan godt nevnes at jeg utviklet svære badass lårmuskler av all bæringen og knebøyen som måtte til for å få henne til å sove, men helt ærlig så kunne jeg ha tenkt meg litt flere pauser i bytte mot litt mindre muskler. Heldigvis så fikk ble hun venn med vogna da hun var 8 måneder og begynte å nærme seg 9 kilo...
Da Lillebror ble født hadde jeg ikke høye forhåpninger om trilleturer i barseltiden. Jeg liker å bære baby, og var forberedt på å bruke bæresjal i steden for vogn de første månedene. Og godt var det, for stakkars gutten gikk berserk da jeg prøvde å legge ham i vogna. Han var livredd!
"Hvorfor hater babyen min vogna?" -var setningen jeg fóret google med for noen uker tilbake. Svarene jeg fant virket fornuftige. Sånn, til å være google i alle fall.
Nyfødte babyer er vant til å ligge i den lune og trange livmoren, skvisjet (er det et ord?) fra alle sider. Konstant kroppskontakt, og ingen humpete grusveier og fortauskanter. Bare myk gynging. De nyfødte er ikke vant med tyngdekraften slik som vi kjenner den. I livmoren har de ligget i vann og bompet rundt i semi-vektløs tilstand. Kanskje det ikke er så rart at noen av dem friker ut i vogna? Men når det er sagt, så går det an å tilpasse vognturen til den nyfødte. Jeg har tatt noen enkle grep, og nå får ryggen min en velfortjent pause innimellom, mens Lillebror og Lillejenta chiller i søskenvogna som vi fikk fra Jollyroom.
Så, hvordan fikk jeg Lillebrors vogn-opplevelse til å gå fra dette:
Til dette?
Sørg for at babyen er godt støttet opp på alle sider, slik at han/hun ikke ligger og vingler på madrassen når vogna trilles. Det er spesielt viktig at hodet får god støtte. Jeg bruker et lammeskinn i vognbagen, og ruller opp sidene på skinnet litt, slik at Lillebror ligger trangt og godt i vogna. Rundt hodet hans legger jeg ofte en opprullet gulpeklut. Slik får han støtte uten at vi må pakke ham inn i tepper og dyner på sommeren. På vinteren er det en annen sak. Da kan dynen eller vognbagen brukes til å stabilisere den lille kroppen i vognbagen.
Velg en vogn med god demping. Lufthjul og skikkelig god fjæring er et must for babyer som lider av vognfobi. De klassiske vognmodellene er best med tanke på fjæring syns jeg. Simo kombi, Basson og Emmaljunga Edge Duo har alle god demping som sørger for en litt mindre ristete tur for babyen. Beemoo vogna vår har også lufthjul, som demper veldig godt. Og så kan man jo med fordel droppe de verste fortauskantene og grusveiene i starten...
Gradvis tilvenning er det vi har holdt på med. Jeg er persolig helt i mot alt som krever at babyen må hyle og skrike, så hvis Lillebror begynner å gi uttrykk for at "dette her gidder jeg ikke mamma", så tar jeg ham opp med en gang, og bærer ham resten av veien. Jeg prøver heller tre korte turer på ti minutter om dagen enn å trille en halvtime med en hylende baby.
Gode assosiasjoner kan være nyttige. En kan prøve å la babyen ligge i vognbagen innendørs, enten når han/hun er i godt humør og kan ligge litt og prate og titte på leker, eller kanskje rett etter et stort måltid, når babyen er salig og mett. Men igjen, don't push it.
Hvis babyen opplever gode ting i vognbagen hjemme, er det sjangsene større for at det ikke blir ramaskrik med en gang dere legger ut på neste handletur på Rimi.
Og så har me juksa litt... Jeg har ofte tatt med vogna ut mens jeg har Lillebror i bæreselen, for så å kneppe opp selen og legge ham forsiktig ned i vogna når han har sovnet og trille videre.
Det funker noen ganger. Andre ganger ikke. Poenget er at på denne måten får jeg i det minste av og til en liten pause fra bæringen.
Jeg liker fortsatt å bære, og gjør det hver dag. Men av og til er det helt nødvendig med en liten pause, og da er det helt himmelsk når Lillebror smått og smått aksepterer noen minutter her og der i vogna si. Før eller senere skal jeg klare å spise et helt måltid mens han sover...
Hvordan var/er det med din baby? Er vogna hot eller not?
"Hvorfor hater babyen min vogna?" -var setningen jeg fóret google med for noen uker tilbake. Svarene jeg fant virket fornuftige. Sånn, til å være google i alle fall.
Nyfødte babyer er vant til å ligge i den lune og trange livmoren, skvisjet (er det et ord?) fra alle sider. Konstant kroppskontakt, og ingen humpete grusveier og fortauskanter. Bare myk gynging. De nyfødte er ikke vant med tyngdekraften slik som vi kjenner den. I livmoren har de ligget i vann og bompet rundt i semi-vektløs tilstand. Kanskje det ikke er så rart at noen av dem friker ut i vogna? Men når det er sagt, så går det an å tilpasse vognturen til den nyfødte. Jeg har tatt noen enkle grep, og nå får ryggen min en velfortjent pause innimellom, mens Lillebror og Lillejenta chiller i søskenvogna som vi fikk fra Jollyroom.
Så, hvordan fikk jeg Lillebrors vogn-opplevelse til å gå fra dette:
 |
Til dette?
Her er triksene jeg brukte:
Sørg for at babyen er godt støttet opp på alle sider, slik at han/hun ikke ligger og vingler på madrassen når vogna trilles. Det er spesielt viktig at hodet får god støtte. Jeg bruker et lammeskinn i vognbagen, og ruller opp sidene på skinnet litt, slik at Lillebror ligger trangt og godt i vogna. Rundt hodet hans legger jeg ofte en opprullet gulpeklut. Slik får han støtte uten at vi må pakke ham inn i tepper og dyner på sommeren. På vinteren er det en annen sak. Da kan dynen eller vognbagen brukes til å stabilisere den lille kroppen i vognbagen.
Velg en vogn med god demping. Lufthjul og skikkelig god fjæring er et must for babyer som lider av vognfobi. De klassiske vognmodellene er best med tanke på fjæring syns jeg. Simo kombi, Basson og Emmaljunga Edge Duo har alle god demping som sørger for en litt mindre ristete tur for babyen. Beemoo vogna vår har også lufthjul, som demper veldig godt. Og så kan man jo med fordel droppe de verste fortauskantene og grusveiene i starten...
Gode assosiasjoner kan være nyttige. En kan prøve å la babyen ligge i vognbagen innendørs, enten når han/hun er i godt humør og kan ligge litt og prate og titte på leker, eller kanskje rett etter et stort måltid, når babyen er salig og mett. Men igjen, don't push it.
Hvis babyen opplever gode ting i vognbagen hjemme, er det sjangsene større for at det ikke blir ramaskrik med en gang dere legger ut på neste handletur på Rimi.
Og så har me juksa litt... Jeg har ofte tatt med vogna ut mens jeg har Lillebror i bæreselen, for så å kneppe opp selen og legge ham forsiktig ned i vogna når han har sovnet og trille videre.
Det funker noen ganger. Andre ganger ikke. Poenget er at på denne måten får jeg i det minste av og til en liten pause fra bæringen.
Jeg liker fortsatt å bære, og gjør det hver dag. Men av og til er det helt nødvendig med en liten pause, og da er det helt himmelsk når Lillebror smått og smått aksepterer noen minutter her og der i vogna si. Før eller senere skal jeg klare å spise et helt måltid mens han sover...
 |
| Stille før stormen.... |
Hvordan var/er det med din baby? Er vogna hot eller not?
Supre vogntips!
SvarSlettJo her hadde eldste vognnekt de første 10 mnd. Hadde jo gledet meg slik til å trille babyen, men det ble det ikke noe av. Lillesøster og lillebror derimot har godtatt vogn, så har brukt den litt på de i tillegg til bæretøy :)
Mitt knøtt elsket vogna fra første trilletur. Da var det lukkede øyne med en gang. I det siste har han imidlertid våknet, ligget og tittet litt på meg og på vognleken og så ment at nok er nok. Da kommer bæreselen jeg måtte kjøpe godt med. Gjett om han koser seg der! De dagene søvn er ukult på dagen kan jeg i alle fall få ham til å ta en liten dupp om han henger på meg. :)
SvarSlettMini likte vogna fra dag en, men han er fødd om senhøsten, så han låg lunt og godt på lammeskinn og inni en god pose fra starten av, det føltes kanskje litt "livmoraktig" trangt oppi der?. Nå bruker vi ofte reisetrallen, da den er litt lettere og tar mindre plass enn Emmaljunjaen, og den liker han også (heldigvis). Han er nesten for stor til bæreselen nå, så på onsdag investerte vi i en god bæremeis. Mini sovna i den når pappen gikk prøverunde i butikken, så antar den er godkjent :)
SvarSlettAlle mine tre trengte litt tilvenning til vognen, men etter noen turer gikk det fint. Jeg benyttet samme triks som deg - tett innpakking, i tillegg til smokk og koseklut og backup i form av bæresele. Alle tre har endt opp med å elske vognen sin, og dette året med tvillinger har mine største fristunder vært på trilletur med kaffen i håndtaket og begge to i dyp søvn :-)
SvarSlettHaha. Gjett om dette er noe vi sliter med i dette huset! Vår lille fyr på 6 mnd og 11,6 kg er ikke særlig fan adv vogna. Jeg har alltid med meg bæresela absolutt overalt, for med mindre han er skikkelig stuptrøtt gidder han ikke å ligge i vogna si særlig lenge. Det var en periode det var helt krise for ryggen min, for da ville han heller ikke sove liggende ved siden av meg i senga eller sofaen. Det ble det bare skrik av, og det har ingen av oss det godt med. KUN bæring fikk han til å sove (bortsett fra på kvelden. Da var senga vår plutselig helt grei). Nå er vi heldigvis over det, og vi har som regel en eller to soveøkter hvor vi ligger tett i tett og koser oss. En deilig pause for ryggen min!
SvarSlettMen jeg kjenner at dette er et dilemma for meg; jeg elsker å bære og han elsker å bli bært. Ryggen min liker IKKE å bære lenger. Hvertfall ikke like mye som før. Så for meg gjelder det å finne en balangsegang som er grei for alle tre; meg, lillemann og ryggen min. Vi prøver oss fram med litt vogn, ganske mye bæring fortsatt heldigvis, og litt soving inntil hverandre.
Ellers var det mange gode vogntips her :) takk!
Ah, jeg beundrer tankegangen og holdningen din! Jeg bilir altfor fort stressa, og så får jeg så fryktelig dårlig samvittighet etterpå :(
SvarSlettVogna er forsåvidt grei her, så lenge han sover eller nettopp har fått mat, men ser nå at jeg har kjøpt en dårlig vogn... Den er med plasthjul og dårlig demping - fordi vi bare skulle ha en billig og grei vogn nr.2 Men men, det ser no ikke ut til å plage han egentlig. Magen derimot! Å grøss og gru - at et så lite menneske kan ha så vondt og så mye luft! Og da sover han ikke uansett hvor jeg legger han, så da blir det bæring og ryggvondt her også! Og pittelitt mindre mot i perioder, enn det du har - Derfor elsker jeg å lese bloggen din <3 Du gir meg mot :) Så Takk :)
De to eldste var det definitivt NOT med bagvogn, men HOT med en gang sportvogndelen kom på. Med minste var det stikk motsatt...
SvarSlettHan er i hvert fall vidunderlig søt!
SvarSlettMin eldste hatet også vogna de første fem månedene. Så flyttet vi nordover og tok i bruk tykk voksipose, da var det greit. Minste har elsket vogna hele tiden. Med ham kunne jeg også bære i søvn og legge over uten at han våknet (det gikk kanskje to ganger med største). Det er veldig koselig og praktisk å bære, men det er tross alt også ganske fint å kunne ha kroppen sin for seg selv i noen minutter hver dag.