14 33 weeks -what's YOUR superpower?

En litt over middels sliten (men stolt!) rugemaskin. 

Okei, ta det bildet med en klype salt da. Men jeg mener det som står der. Herregud. Nå nærmer det seg. Jeg skal bli guttemamma. Jeg skal bli TREbarnsmor. Men først, skal jeg bli enda litt rundere i kantene, bekkenet skal verke enda litt til, lungene skal skvises, mageskinnet skal strekkes til bristepunktet og blæra skal brukes som boksepute i noen uker til. Nevnte jeg at jeg er stolt?

Jaja, så kanskje noen blir lei av maset mitt om hvor fantastisk kvinnekroppen er osv, men come on, jeg lyver jo ikke akkurat.

 Det er sinnsykt at den lille cellen som gravde seg fast inni livmoren min for 33 uker siden har blitt til en liten, perfekt gutt på over 2 kilo!

Sitat fra Tyskeren(mannen min): "Du er liksom 200% kvinne når du er gravid."  Well, I try honey.

Jeg får mange rare spørsmål for tiden:

 "Er du sikker på at terminen er riktig?"
"Det MÅ da være to inni der?" 

og
"Spiser du bare is?"  er de som topper listen.
 Svar: JA, NEI og NEI -bare nesten.
Men takk for omtanken liksom. ;)

Det var noen som lurte på hvor mye jeg hadde gått opp i vekt. 

Svaret på det er: ganske mye. 

Ikke så mye at jeg ikke tør å ta heis lenger, men vi snakker double digits folkens! Heldigvis driter jeg i det. For rundt er riktig og skjønt i disse omstendigheter, og jeg spiser balansert.

 (om enn litt i overkant mye sukkerfri is...)

Kroppen min lager et nytt menneske, og det skal jeg bare nyte og feire. Mulig dette er siste gangen jeg får ta denne reisen. Da er det om å gjøre å gjøre det meste ut av den.

Beklager til min kjære tenåringssøster som nok vil finne disse bildene litt i det flaueste laget. Glad i deg å!

Jeg er langt i fra den sprekeste, hippeste gravide dama på kartet, men jeg innrømmer at jeg føler meg spesiell med denne skatten on board. Jeg liker de über-kvinnelige formene, selv om det er litt tungt å bære denne skipsbaugen av en mage.

 Skikkelig DAME er jeg, når jeg er gravid. I motsetning til vanlig. Da er kroppen min litt mer rett opp og ned liksom, og ikke så curvy. Nå skal det sies at jeg har så og si vært gravid hvert kvarter siden 2009, (3 barn på 4,5år..) så kanskje jeg bare rett og slett er blitt mer vandt til å være rund og struttende enn å være ikke gravid? 

Who knows. Jeg føler meg i hvertfall tipp topp for tiden, og blir så glad av å se alle de forskjellige, flotte, struttende magene rundt om kring. Jeg vet at noen ikke syns det er så artig å være gravid. Litt sånn hadde jeg det i mitt første svangerskap. Jeg syns ikke jeg tok meg godt ut i det hele tatt, og likte ikke å ha kurver ut til alle kanter.

 Men nå har jeg forandret mening. Det finnes ikke noe skjønnere i mine øyne.

Hva  mener dere? 

 Følte du (som er mamma) deg vel i din gravide kropp, eller føltes den fremmed?

Papper: Er den gravide kvinnekroppen bare flott eller litt awkward å forholde seg til?

Ps: takk for alle de flotte tilbakemeldingene på dette innlegget fra lørdag. Varmer i hjerterota!