 |
| Dagboka kan bare ligge der med alle sine planer og se dum ut. |
Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget for "dårlig dag", men jeg obestemte meg. Okay, egentlig hadde jeg avtaler å rekke i dag tidlig, store planer for diverse innkjøp, ærend og trim. Men så våknet jeg i dag og det føltes som om jeg hadde blitt overkjørt av en bulldozer. Tanken på å være flinke-Jona i dag fikk det til å svimle for meg, og i et svakt øyeblikk ble det en halv-flau samtale med meg selv i speilet. "Skjerp deg, Jona!"
Men det hjalp ikke å være streng. Lillesøster R var våken i natt, og jeg prøvde forgjeves å overbevise henne om at søvn er kult. Legger man det sammen med influensasymptomer, lavt blodtrykk og generell tredje trimester-graviditets-trøtthet, så har du formen min i dag:
Altså, over middels Rævva.
 |
| Ting jeg har oppnådd i dag: Lage kaffe. That's it. -men det er helt GREIT. |
Men denne dagen trenger ikke bli rævva for det om. Ikke hvis jeg tar meg sammen og driter litt i flinkisen som skriker inni hodet mitt:
"MEN DU SKULLE JO VÆRE SÅ FLIIIINK! DU MÅ VÆRE FLINK!! HVIS DU IKKE ER FLINK SÅ-"
-så hva...?
Kommer isbreene til å smelte? -atombomber til å smelle?
Hvis jeg ikke er superflink i dag, -kommer verden til å rase sammen over hodet mitt, en skittentøyskurv etter den andre?
. . .
Nei takk du, flinkis, nice try. Ikke i dag. Superkrefter eller ei... I dag skal jeg være ærlig med meg selv og innrømme at jeg trenger en pause. Jeg skal være omtenksom mot meg selv, faktisk. Jeg skal skru ned tempoet, la avtaler være avtaler, og (prøve å) ta det med ro. Mandagslista er jeg halvveis igjennom, så den kan bare ligge i dag.
Flink er jeg uansett. -Også når jeg ikke rekker alt på én dag. Så det så!
Ta den du, flinkis.
Av og til føles det som denne Flinkisen i hodet mitt er det stygge avkommet til janteloven og tidsklemma. *grøss*
Har du en masete "flinkis" i hodet ditt, og hvordan takler du det?
Hvor kommer denne flinkis-stemmen fra?
Greier du å innrømme når du har tatt deg vann over hodet, -uten å få dårlig samvittighet?
Jeg liker måten du formulerer deg på! Hver kveld tenker jeg som regel "imorgen skal du være flink og få gjort unna alt som er å bli gjort!", men når en har en så teit sykdom som lupus, strekker som regel ikke energien lenger til en at kollapser på sofaen neste dag.. Og jeg har funnet ut at det ikke er noe n vits i å kjefte på seg selv av den grunn, men heller ta det når kreftene strekker til :)
SvarSlettNei det hjelper i hvertfall fint lite å kjefte på seg selv når man rett og slett heller trenger å ta en pause og komme sterkere tilbake senere :) Jeg, som sikkert vedlig mange andre mammaer, har en tendens til å overse/glemme det når jeg blir syk,og så presser jeg meg selv helt til jeg blir kjempedårlig og ikke klarer en dritt. Er nok lurere å ta signalene når de begynner :)
Slettjeg er mye flinkere til å planlegge en stor dag og så legge den på hylla etter noe går skjeis. ikke at jeg ikke gir meg selv dårlig samvittighet, men noen ganger gir jeg kanskje opp litt for enkelt. det er på godt og vondt! i din situasjon må du jo bare huske at ting ganske ofte kommer i veien, og det er fint lite du kan gjøre med det akkurat nå..
SvarSlettHvordan får du så vakkert mønster på kaffen? Jeg liker bloggen din :-)
SvarSlettTakk :)
SlettAng kaffen...Jeg er kaffefrelst (eller kaffejunkie som mannen sier..) og har drevet og mekket egne kaffedrinker hjemme i snart 4 år. Kunne nesten laget et eget innlegg om det, for det krever en del øvelse å få til en bra latte eller cappuccino. Selve mønsteret er ikke så kjempevanskelig. Det er å få til cremaen på espressoen (det brune skummet på kaffen) og rett temp og konsistens på melka som er litt vanskelig.