11 Practice what you Preach

Jeg vet ikke helt hva det er som har gått av jentene våre i det siste, men de har vært så inni hampen sutrete og sinte på ettermiddagene, at jeg har følt at hodet mitt holdt på å eksplodere. I går skulle vi egentlig på besøk til et vennepar, men vi skjønte fort at det ikke ble noe av da klokka slo fem. Det var HYL og sutring og alt mamma og pappa gjorde var FEIL. Da de endelig hadde roet seg ned og spist litt, så begynte de selvfølgelig å leke med maten: Brødbiter havnet oppi juicen, juicen over i vannglasset mitt...tilsett melk....

Jeg bet sammen tennene og måtte trekke pusten dypt for å ikke skrike "NEI! HOLD OPP DA!" men jeg visste at det kun ville utløse nye hyleanfall og trass fra søstrene sinnatagg, og det var jeg altfor nærme kanten av stupet til å risikere.

Så kom jeg på det Storesøster (3,5) pleier å si skrike hvis jeg tar fra henne noe hun driver og griser med: 
"HEY! FÅ DEN TILBAKE! -JEG TRRRRENGER DEN FAKTISK!"
Så gikk det opp for meg. -ehm...hun har rett. Det er jo tydelig at hun trenger å eksperimentere.
Hva med å bare la dem grise da? Jeg som har drevet og rost Idle Parenting opp i skyene..."Pactice what you preach" Jona! 

Okay. Jeg lar dem leke med vann og slikt da. Bare ikke mitt vannglass...
Kanskje de slutter å kalle meg "dumme mamma" i 5 minutter da...? Kanskje jeg til og med får litt fred og ro? tenkte jeg mens jentene skreik "MAMMA MAMMA MAMMA MER VANN!"

Kanke bli verre en det her hvertfall -tenkte jeg og hentet noen akvarellfarger, fire små glass og en hel del vann... Et håndkle på gulvet i tilfelle (meget sannsynlig) katastrofe, forkle på ungene, plasserte alt utstyret på bordet og satt meg ned og tenkte herregud hva er det egentlig jeg gjør -det her blir en katas....HEI vent -hvorfor er det så stille?

De bare jobbet og jobbet. Uten å si et ord. Jeg ble så fascinert av presisjonen og konsentrasjonsnivået deres, at jeg glemte bort at jeg egentlig hadde tenkt å ta meg en kaffepause med en gang de lot meg være i fred. Nei, akkurat nå tenke jeg ikke på kaffe. Jeg hadde jo to små forskere foran meg. Frem med kameraet! Bak linsen dykket jeg inn i deres verden. 

Okay...jeg skal ikke si at jeg ikke ble litt nervøs med tanke på sølet et par ganger ila seansen. Spesielt det siste stuntet over her: Stor boks med vann + lite glass...
åååh fader, tenkte jeg.
Men, hva skjer? Jo Storesøster helte glasset fullt uten å søle en dråpe hun! Sterkt undervurdert av sin egen mor. Fytti... Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde klart det der engang.

Joda, så ble lillesøster klissvåt igjennom alle klærne tilslutt. Og spisebordet var dekket med grumsete vann. Men jeg holdt kjeft. Lot dem holde på til de var enige med meg i at det var nok. Lillesøster kledde av seg alt hun hadde på (helt selv!) og sa takk for seg.
Storesøster holdt på litt lenger og spurte:
"mamma vil ikke du heller leke med vann enn å ta bilder?" 
"Nei egentlig ikke" svarte jeg. "Jeg er ikke så glad i å grise med vann."
"ÅH det er JEG!" svarte hun og gliste fra øre til øre.
Jepp, det er hun.

Så, med litt hjelp fra the idle parent (-legg til rette, la barnet styre leken, slapp av og IKKE bland deg!) samt en dæsj desperasjon og et veldig vått eksperiment, så ble faktisk ikke gårsdagen så gal likevel.