18. feb. 2013

35 Derfor velger jeg Hjemmefødsel


Det er mange som har lurt på om jeg kan fortelle litt mer om hjemmefødsel, så her kommer et innlegg om nettopp det.

Det vanligste spørsmålet jeg får: Hvorfor hjemme?
Her er en liste over det jeg personlig ser på som noen av de viktigste fordelene ved hjemmefødsel:


  1. Risikoen for unødvendige inngrep er mye lavere ved en hjemmefødsel, siden hele poenget er å gi kvinnen tid og rom til å føde. Ikke noe tidspress, ingen som maser om å ta vannet før vaktskifte, ingen som vil sette meg på ctg-overvåkning, sjekke åpningen eller sette meg på drypp hvis det tar tid. Dette reduserer automatisk risikoen for videre inngrep. For små inngrep har en tendens til å få en snøball-effekt og ende i større, mer kompliserte inngrep.
  2. Infeksjonsfaren den nyfødte babyen blir utsatt for er naturligvis mye lavere hjemme enn på sykehus. På sykehuset vanker det skummelt mye bakterier og virus, for ikke å snakke om basiluskene av den skumle antibiotika-resistente typen. Sånt vil vi ikke ha noe av når vi skal ha baby.
  3. Jeg er frisk. Jeg har de beste forutsetninger for å få en naturlig og god fødsel, så hvorfor utsette meg for et sykehusmiljø uten grunn? Når flere jordmødre og en lege og gynekologen min anbefaler meg å føde hjemme, og jeg selv føler meg trygg på valget, så ser jeg ingen grunn til å føde på sykehus.
  4. Sykehus og leger gjør meg veldig stresset. Jeg har stor tro på at stress er en stor grunn til at en del fødsler ender med diverse inngrep. Spente muskler og angst er ikke bra når man skal føde. (Visste dere at for mange dyrearter så STOPPER hele fødselen opp hvis de blir stresset?) Derfor er det godt å være hjemme i kjente omgivelser, slik at kroppen ikke er full av stresshormoner.
  5. Jeg bestemmer. Det er jeg som føder, det er jeg som er mamma til babyen min. Uansett hvor mye utdannelse et menneske har, så er det ingen andre enn meg selv som opplever det kroppen min forteller meg i løpet av fødselen, og derav er jeg det som skal vurdere og ta stilling til alle avgjørelser. På sykehus føler jeg absolutt ikke at jeg har den friheten, uansett om man egentlig skal ha rett til å bestemme over egen fødsel. Presset til å høre på sykehuspersonalet kan bli for stort.
  6. Jeg har frihet til å bevege meg og gjøre nøyaktig det jeg vil, akkurat når jeg vil, ila fødselen. Jeg trenger ikke å vente på lov til å gå i dusjen/badekaret, og jeg kan gå rett inn på kjøkkenet og spise noe hvis jeg føler for det. Økt komfort øker sannsynligheten for en god fødsel.
  7. Jeg trenger ikke å dra noe sted. Ingen hast å rekke frem til sykehuset. (Bare vent til dere leser fødselshistorie nr2, så skjønner dere..)
  8. Jeg velge nøyaktig hvem jeg vil ha til stede under fødselen. Ingen fremmede leger/jordmødre.
  9. Ingen vaktskifter!
  10. Barna mine kan få komme og få en suss midt i fødselen hvis de har lyst til det.
  11. Etter fødselen er det fortsatt meg som bestemmer. Dette er så utrolig viktig for meg. Den angsten som jeg kjenner hvis jeg er adskilt fra barnet mitt i så lite som et eneste minutt etter fødselen, den er rett og slett grusom, og sitter i meg lenge etterpå! Men det er ingen grunn til adskillese når vi er hjemme. Veiing, måling, bading og diverse blir gjort med mitt samtykke, når babyen og jeg er klare for det, og vi forblir alltid i samme rom.
  12. Jeg er hjemme. Etter fødselen er jeg omringet av familien min og jordmoren min. Barna kan komme og gå som de vil, og har fri tilgang på mammaen sin. Ingen besøkstider og netter på et ukjent sted, borte i fra gullene mine. Jeg har tilgang på alle mine personlige ting, mitt eget kjøleskap og min egen seng. For meg er tiden rett etter en fødsel like viktig som selve fødselsopplevelsen. 


Hva, hvis, men om?

For en kvinne som har et lavrisikosvangerskap, er risikoene for at noe skal "gå galt", ikke større enn på sykehus. Det er desverre alltid en risiko når man føder, men denne er ikke forhøyet for meg i min situasjon, så jeg føler meg tryggest hjemme.

Her kan dere se en fin og informativ video hvor leger som selv har vært med på hjemmefødsler, snakker om tryggheten og fordelene ved en hjemmefødsel.


Risiko?
Hadde jeg hatt noen form for komplikasjoner i svangerskapet, (og da snakker jeg småplukk altså. Det skal bokstavelig talt ingenting til for at man ikke får lov å føde hjemme her i Tyskland. Et lite utslag på urintesten eller pittelitt høyt blodtrykk og du kan vinke farvel til hjemmefødsel) så hadde jeg selvfølgelig født på sykehus.


Under en hjemmefødsel vurderes det selvfølgelig kontinuerlig om det er trygt å bli hjemme. Så fort det dukker opp noe som tilsier at ting ikke forløper slik de skal, så blir overflytting til sykehus vurdert. Min første fødsel var en planlagt hjemmefødsel som gikk veldig bra, men endte på sykehus rett og slett fordi at det drøyde så lenge at både jeg og jordmor var helt fullstendig tappet for energi.(Tror nesten hun selv også hadde takket ja til en epidural på det tidspunktet etter 3 døgn hos en fødende kvinne hehe!)
Ingen panikk var involvert, (stoppet på 7-11 kiosken på veien til sykehuset liksom) og jeg kunne fint ha blitt hjemme hvis jeg hadde valgt det.



Hva kan jordmor gjøre?
Alt unntatt keisersnitt og tangforløsning. Det finnes en type sugekopp som jordmødre kan bruke ,men at slike ting blir nødvendig er ytterst sjeldent. Jeg kjenner flere jordmødre som driver med hjemmefødsel, og de har ikke opplevd at det var behov for tangforløsning. Det har hendt et par ganger at de måtte overføre kvinnen og det ble keisersnitt, men dette var helt udramatisk og alt gikk veldig fint.

Min jordmor kan gi meg medisiner som stopper blødninger hvis jeg skulle blø for mye etter fødselen, hun kan gi meg sprøyter for å hjelpe hvis morkaken skulle ta for lang tid å komme osv.
Det er ikke mulighet for epidural eller bedøvelse som f.eks fentanyl. 
Jordmor kan derimot gjøre akupunktur hvis jeg ønsker det.

Jordmor er selvfølgelig ekspert på førstehjelp for både mor og barn. 


Etter fødselen blir jordmor hos oss i 4-5timer og overvåker både meg og barnet. Den første uken etter fødselen kommer hun nesten hver dag for å sjekke oss og sørge for at amming går greit. Vi kan ringe henne når som helst hvis vi trenger henne. Etter den første uken kommer hun og veier 1 gang i uken, og så etter behov frem til barnet er 6 uker gammelt. 
Denne servicen tar jeg mer enn gjerne i steden for 1-3 dager på barselavdeling på sykehus!

Jordmor vs. Fødselslege:
Jeg stoler så utrolig mye mer på en jordmors ekspertise enn en lege under en fødsel. En lege tenker som regel "vi må gjøre sånn og slik i tilfelle rottefelle" mens en jordmor tenker "hvordan kan jeg hjelpe henne uten å forstyrre fødselen?" 

Et godt eksempel på dette er fra min andre fødsel, hvor jeg skulle presse ut datteren min, og så plutselig virket det som om skuldrene satt bom fast. Legen som var til stede fikk litt panikk og hvisket "shit jeg har ikke tang her inne!" og rev seg i håret, mens jordmor, helt rolig og avbalansert ba meg om å bytte posisjon og at dette gikk så greit atte. og VIPS så var babyen ute! Ingen tang nødvendig!

Et annet eksempel på jordmors ekspertise er da det drøyde og rakk og morkaken aldri kom, så begynte legen igjen å stresse. "Nå må vi gi medisin for å få fortgang!" krevde hun. 
Jordmor visste råd. Jeg måtte bare få gått på do og tisset så ordnet det seg helt av seg selv!

Jordmødre er gull!

Hvis man må på sykehus:
Blir det behov for legehjelp, så er nærmeste sykehus bokstavelig talt rett nedi gaten her, og ambulansestasjonen er vi praktiskt talt naboer til. 
Om vi hadde planglagt  en sykehusfødsel nå, så hadde jeg ikke valgt å føde på akkurat det sykehuset som er nærmest oss , fordi at de ikke har spesielt godt rykte på seg mtp ammehjelp osv. MEN om vi plutselig skulle bestemme oss for å søke legehjelp, så er vi så nærme at de såvidt ville rukket å legge på telefonrøret før vi var der.

Vår andre fødsel var en sykehusfødsel (historien kommer snart) og den gikk helt utrolig bra. Likevel føltes det helt feil for oss å være på sykehus, og både mannen, jeg og jordmor bare visste at neste fødsel ville bli en hjemmefødsel, når den tid kom.





En fødsel former en kvinne for alltid og jeg vil at denne fødselen skal bli så trygg og skånsom som overhodet mulig for babyen min og for meg selv. Det er vår rett.

Nå er jeg 37 uker på vei, og jordmor er nå on call for oss helt frem til babyen kommer. Jeg gleder meg så utrolig mye, og ser fram til fødselen og alt som den innebærer. 



Har du opplevd eller vurderer du en hjemmefødsel?


OBS: Dette er et rent informativt innlegg om mine personlige følelser, så jeg sier ikke herved at mitt valg ville passet for alle fødende. Jeg dømmer ingen for å velge sykehusfødsel. Der har jeg jo selv vært to ganger før! 

35 kommentarer:

  1. Hjemmefødsel? Aldri! Gal! - tenkte jeg før min først fødsel. Da den andre fødselsen nærmer seg, ønsket jeg av og til at hjemmefødsel var en mulighet jeg kunne velge... Dessverre er det ikke mulig her i område for jordmødrene har bestemt seg ikke å betale forsikring, for det lønne seg ikke lenger :( Og på "flat landet" finnes det ingen "fødsels hus" (Geburtshaus) eller sånn. Slik må jeg føde på sykehuset, og jeg hater tanken. Det er sikkert ikke den beste betingelsen for en nedkomst...

    Jordmora mi fortalte at hun få lov til å ledage hjemmefødsel hvis det er for sent for å kjøre til sykehuset. For den trenger vi nesten 30 minutter. Kanskje det er den "hemmelige opsjonen" for meg?! ;)

    Jeg ønsker deg og familien din en veldig avslappet ;) fødsel hjemme! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Lydia.

      Så leit at du ikke har mulighet til å føde hjemme. Jeg syns det skulle vært en rettighet for alle kvinner å få lov til å velge, og ha mulighet til å få jordmor.

      Du, min jordmor fortalte meg at det er faktisk ganske ofte at det skjer med de som er sånn "beleghebamme" at de kommer hjem til kvinnen for å sjekke hvor langt hun har kommet før de drar på sykehuset, men så er det for sent og babyen bare kommer når jordmor er der på sjekk og de rekker aldri sykehus...

      Slett
  2. Ååhh.. Jeg er så MISUNNELIG!!! (iallefall på en litt sær måte)
    jeg ville føde hjemme med minsta her, men ingen jordmødre her ute på denne forblåste holmen tar på seg sånt.. :(
    Men det var jo like greit, for vi havna på neonatal avdeling 5 timer etter hun var ute uansett, men jeg ser for meg at en hjemmefødsel er mer rolig på et vis og mindre stress.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så leit at du ikke fikk muligheten til å prøve i allefall.

      Det er så synd at det er så få jordmødre som tar hjemmefødsler i Norge. Jeg håper at utviklingen går rett vei slik at vi en dag kan bli litt mer som Nederland med veldig mange hjemmefødsler. Men frem til da så må bare folk være flinke til å snakke om det. Det er faktisk mange gravide som ikke engang VET at det finnes et realistisk alternativ til sykehusfødsel! Dååårlig ass.

      Slett
  3. Glimrende sagt! Jeg er stor tilhenger av hjemmefødsler og kjenner et par stykker som har født barna sine hjemme her i Australia. De kunne ikke vært mere fornøyde med utfallet og snakker veldig varmt om opplevelsen. Jeg hadde vedig lyst til å føde hjemme med nummer 1, men det gikk jo ikke, så jeg håper at vi kanskje skal kunne ha det når vi er klare for baby nummer 2. Har du forresten sett The business of being born? (Det tok meg litt tid å komme over at det var Ricki Lake som hadde laget dokumentaren, men fy søren den er bra.) Vi så en del dokumentarer om hjemmefødsler og naturlige fødsler før vi "skulle til dyst", og det er mye bra det ute.
    Lykke til med fødselen og more power to you!! To tomler opp!

    xDida

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Dida. Tusen takk!
      Herlig å høre at du kjenner noen som har hatt fine hjemmefødsler.
      Jeg har sett the buisness of being born, eller i allefall deler av den. Skulle nesten sett den igjen merker jeg! Husker jeg syns det jeg så var veldig bra.

      Håper du får oppleve en hjemmefødsel du også når den tid kommer ;)

      Slett
  4. Fint innlegg om hjemmefødsel!
    Jeg fødte lille gutten min hjemme på stuegulvet for 3 måneder siden og er så utrolig glad for at jeg fikk ha en hjemmefødsel. Det var så mye mer avslappende å vite at jeg ikke trengte å dra noe sted midt i riene. At jeg bare kunne konsentrere meg om å få fødselen i gang. Jeg var aldri nervøs for at noe kunne gå galt siden jordmødrene her (London) elsker hjemmefødsler og da slapper en jo enda mer av.
    Vondt var det selvølgelig og lillebror kom ut med armen over hodet og navlestrengen rundt halsen. Men alt var så rolig og fint.
    Og det beste var når storesøster(2,5 år), som hadde sovet seg igjennom hele fødselen våknet så kunne vi alle sove sammen i vår egen seng den første natten (Han ble født om kvelden)

    Jeg hadde sykehusfødsel med storesøster og den var helt perfekt den også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh som jeg gleder meg når jeg leser dette! Så utrolig flink du var som tok en litt komplisert fødsel på strak arm (bokstavelig talt høhø!).
      Hørtes ut som en nydelig opplevelse. Sånn skal det være å få et barn <3

      Slett
    2. Her måtte jeg virkelig stusse på om det var jeg som hadde skrevet dette innlegget. Så rart at det finnes en Ingvild til med så likt liv som meg! Jeg har bodd i London i mange år, men flyttet hjem til norge for noen år siden. Storesøster er 2 år, lillebror er 4 mnd (født november 2012). Støresøster er født på sykehus, lillebror på badegulvet hjemme. Storesøster her også sov seg gjennom fødselen.

      :D

      Jeg er veldig glad for at jeg fikk ha en hjemmefødsel denne gangen. Her i området så er det ikke lenger jordmødre som driver med dette, men jeg tok kontakt med en som jeg kjenner privat og hun ville gjerne være med. Det viktigste for meg er at jeg fikk en jordmor som jeg kjente og stolte på 100%. På sykehuset var det varierende kvalitet på jordmødrene merket jeg.

      Slett
  5. tusen takk for at du deler dine tanker om hjemmefødsel! jeg er helt ny-gravid med nr 2, 11 uker på vei. Siden jeg fødte førstemann på sykehus har jeg tenkt og drømt om å få føde hjemme neste gang. Etter å ha lest innlegget ditt og atter en gang lest hjemmejordmorbloggene som finnes så har vi bestemt oss for å satse på hjemmefødsel denne gangen! Gleder meg til å følge med deg videre!! lykke til, og takk for inspirasjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ingrid og tusen takk.
      Gratulerer så mye med lillebrøster i magen! :)
      Så utrolig spennende at dere har bestemt dere for hjemmefødsel! Blir jo kjempeglad av å høre at dere ble inspirert av bla. mitt innlegg!
      Ønsker dere masse lykke til videre. Håper du fortsetter å følge med her og oppdaterer meg på hvordan det går :)

      Slett
  6. Så interessant å lese dine meninger rundt dette! Selv har ikke engang tanken steifet meg at jeg kan velge dette. Ingen jeg kjenner har noen gang født hjemme, så vidt jeg vet, så sykehus blir et helt naturlig valg for meg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er veldig sjeldent med hjemmefødsler i Norge desverre. Skjønner godt at man velger sykehus uten å tenke på hjemmefødsel når det er så lite info og tilgjengelighet på hjemmejordmødre. Personlig så håper jeg jo at det tar seg opp, for det valget unner jeg norske kvinner :)

      Slett
  7. Skjønner godt at du kan tenke deg hjemmefødsel. Jeg for min del kjenner på fristelsen jeg også - ved å ha hjemmefødsel. Kanskje spesielt siden jordmoren min er en av de i Norge som har hatt flest hjemmefødsler :) Men foreløpig ser det ut som det blir på sykehuset - og det er kanskje greit mtp forrige fødsel :)

    Masse lykke til <3 Når som helst nå :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, hvilken jordmor har du? Så kult:)
      Tusen takk Monica :) Ikke lenge til du nærmer deg innspurten du også!

      Slett
  8. Så gøy at du skal føde hjemme, virkelig! Jeg er 2 gangs, hadde aldri turt det!
    Men tror det må være en fin opplevelse for mor og de rundt henne :) Masse lykke til. Håper du vill dele opplevelsen med oss da du er ferdig med og føde!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja man må føle seg trygg på valget for at det skal bli et riktig valg :) Er man redd for hjemmefødsel, så er det selvfølgelig ikke det riktige valget. Vi føler oss tryggere hjemme, mens andre føler seg tryggere på sykehus. Og siden det statistisk sett er like trygt så er det jo kjempefint at man kan velge :)
      Kommer nok til å skrive noe om fødselen her ja. Er jo ikke til å unngå det ;)

      Slett
  9. Min første ble født hjemme. Ikke under helt samme forutsetninger som over, for vi ble hjemsendt fra sykehuset, mannen lagt til og sove og jeg fødte alene på badet, MEN det var en veldig fin fødsel og jeg var den første som fikk holde henne.

    Fødsel nr 2 var på sykehus og den synes jeg var mer stressende og støyende. Selv om det også var en veldig fin opplevelse. Skjønner godt du velger å føde hjemme
    Lykke til <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow ja det må ha vært litt av en opplevelse å føde helt alene! Men så fint også på en måte.
      Jeg har hatt masse drømmer i det siste, om at babyen vår kommer før jordmor rekker frem, men at alt går helt fint og at jeg tar i mot ham selv. Sterke drømmer det der altså. Tviler på at det blir slik, men er forberedt i tilfelle :) Hadde jo en styrtfødsel sist så, det er ikke umulig at det skjer.

      Takk!

      Slett
    2. Om du må føde alene så kommer du til å takle det helt fint. Til meg kom alle instinktene som måtte komme og jeg fikk jenta trykt ut, fikk vekket pappaen som lå å sov og fikk ut morkaken selv før ambulansen kom. Hun gråt ikke da hun ble født og hadde navlestrengen rundt hodet, men sugde over munn og nese og fikk opp fostervannet. Ei frisk og sunn jente på 3,5 år i dag! Jeg skulle ønske jeg hadde det på film, for det er det mest fantastiske jeg har opplevd. Smerter fra fødselen husker jeg ikke

      Slett
    3. Wow så utrolig flink du er! Skikkelig instinkt det ja! :) Hørtes ut som en nydelig opplevelse til tross for at det ikke var slik dere hadde planlagt fødselen :)

      Slett
  10. Heia deg!

    Du sier alt det kloke som finnes å si om hjemmefødsel:)

    Hilsen Jordmor Annhja
    www.hjemmejordmor-bergen.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk! Så herlig at du likte innlegget, du som er jordmor og greier!

      Slett
  11. Min første fødte jeg på sykehus, og likte det absolutt ikke, av grunner du har nevt. Min andre fødte jeg hjemme, og likte det veldig godt. Helt fantastisk å oppdage at jeg selv kunne klare det, og bestemme hvem som fikk komme inn på badet. Det var ikke planlagt, men kviet meg i det lengste for å dra til sykehuset pga. dårlig erfaring sist, og da ble det for seint å komme dit, heldigvis! Lykke til med hjemmefødsel :)
    Stine

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, men så bra da:) Så flink du er som klarte deg selv!! Jeg føler meg tryggest med jordmor til stede, så vi satser på at hun rekker frem hehe :)

      Slett
    2. Jeg kunne vel ha nevnt at ambulanse med jordmor kom 10 min før minstejentas ankomst ;) Hun tok imot så ingen ble skadd. Gratulerer med gutten! Så bra hjemmefødselen jikk bra! Samboeren min ryddet hele huset etter bursdagsselskapet sitt mens jeg lå i badekaret og ga beskjed om å IKKE komme inn. Morsomt å lese at du også holdt døra lukket en stund.

      Slett
  12. Vet du hva-jeg kunne ikke tenke meg hjemmefødsel! Vi snakket mye om det når jeg var gravid. Men tanken på blodige laken, fostervann på parketten og en morkake i søppelbøtta gjør meg til en sykehusføder. :-D men er det ikke fint at folk er forskjellige? Det viktigste er at man er trygg på det valget man tar. Fødte på naturlig avdeling uten smertelindring over en sakkosekk, hoho, så det var ikke helt "sykehusaktig".. Gleder meg til å høre om fødsel nr tre:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, skjønner hva du mener, men heldigvis er det ikke meg som trenger å tenke på de tingene. Jordmor tar seg av alt det "overflødige" fra fødselen ;)
      Men din fødsel på naturlig avdeling hørtes jo helt super ut da! :)

      Slett
  13. Selv fødte jeg datteren min så langt unna hjemmefødsel man kan komme. Etter to uker på overtid (etter et ukomplisert svangerskap) ble fødselen satt i gang, og da er man ganske lenket til ctg, drypp osv til det hele er over. Noe det ikke gjorde før legen kom med vakuum og dro henne ut på tre rier. Epidural hadde jeg også, og det var jeg glad for da det vakuumet dukket opp.

    Selv om fødselsjournalen min vitner om en del dramatikk, og jeg helt klart ville ha født "naturlig" om jeg kunne ha valgt selv, synes jeg likevel jeg hadde en fin fødsel Jeg var veldig godt ivaretatt, den samme jordmoren var der hele tiden og fikk meg og mannen min til å føle oss trygge. Hun ga god informasjon og selv da rommet var fullt av leger var det henne og det hun sa jeg konsentrerte meg om. Men når det først var slik fatt vil jeg bare understreke at man kan tenke tilbake også på en slik fødsel med glede.

    Og når det gjelder tilknytning i etterkant tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvor man føder. Jeg fikk ha jenta mi hos meg hele tiden etterpå, til vi dro til pasienthotellet. Veiing og stell ble gjort på fødestua. Vi har et tett og nært forhold nå etter 15 mnd.

    Om jeg skulle være så heldig å få føde igjen, blir nok ikke hjemmefødsel tatt opp til vurdering, siden det var såpass mye styr første gang. Men jeg synes det er spennende å lese om hjemmefødsler og jeg ønsker deg all mulig lykke til med det som snart skal skje!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ane, takk for at du deler.

      Jeg hadde selv en ganske tøff fødsel med min første, men ser også tilbake på fødselen med glede.For det gikk jo bra til slutt, og vi fikk en fantastisk datter :) Men likevel så ønsket jeg mer enn noe annet, at neste fødsel skulle bli annerledes. Selv om jeg ser tilbake på den fødselen som en gledelig dag, så føler jeg likevel at det hadde vært enda bedre for både meg og barnet hvis en del av de inngrepene som ble gjort, kunne vært unngått.

      Og da jeg opplevde en umedisinert og naturlig fødsel med nr2, så skjønte jeg at -fødsel er visst ikke så ille som jeg trodde!

      Det jeg prøver å si, er at alle opplever fødsel forskjellig, og inntrykket av hvorvidt fødselen var "god" eller ikke etterpå, kommer helt an på hvaslags forventninger man har til det som skal skje.
      Jeg som forventet en naturlig og skånsom fødsel med nr1. ble nok kraftig skuffet, selv om alt endte godt til slutt.

      Jeg forstår godt at du ikke kan forestille deg hjemmefødsel etter opplevelsen du hadde. Men jeg håper du slipper å være lenket til en sykehusseng, vakum osv neste gang! Det unner jeg deg :)

      Slett
  14. Takk for et kjempe fint innlegg! Akkurat de samme grunnene til at jeg også velger hjemmefødsel til min 3. nå i juni. GLEDER MEG!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Crystal :) Masse lykke til med hjemmefødselen!
      Mitt beste tips: ikke planlegg for mye omkring fødselen. (bortsett fra å lagre jordmors nummer på telefonen og ha litt ustyr klart i heimen da.) Vær åpen, og ta det som det kommer ;)

      Slett
  15. Tusen takk for et veldig informativt blogginnlegg. Så flink du er til å formulere deg! Vi i Jordmorteamet har lagt linken på vår facebookside:
    http://www.facebook.com/pages/Jordmorteamet-følger-deg-trygt-gjennom-graviditet-fødsel-og-barseltid/113552815406492?ref=hl

    Tusen takk.
    Jordmor Bippi

    SvarSlett
  16. Fant denne bloggen etter en link hos "jegerjonathan", og glad er jeg for det, for dette er en fantastisk blogg! (Har allerede bestilt boka "the idle parent", hehe).

    Dette innlegget likte jeg ekstra godt. Jeg har ikke barn selv enda, men min store drøm er å bli mor. Fødsler er utrolig spennende, og jeg har lest mang en fødselshistorie og fulgt med på TV serier.

    Hjemmefødlsel er noe jeg har tenkt en del på. Jeg liker tanken veldig godt, og har mange av de samme tankene rundt det som deg. Det handler mest om trygghet for meg selv. Jeg blir kjempestressa bare av å sitte på venteværelse hos fastlegen, så hvordan må det ikke da bli på sykehuset. Ukjent sted, ukjente personer, ukjent situasjoner og smerter, *grøss*.

    Jeg er redd for å bli møtt av mennesker på sykehuset (jordmødre, sykepleiere, leger osv.), som ikke forstår meg og mine behov, og som, i mine mareritt, tvinger meg til ting jeg egnetlig ikke vil (f.eks. å ta epidural. Jeg er mer redd for den nåla en for fødsel i seg selv.) Nå tviler jeg på at det egentlig er så mye man tvinges til mot sin vilje, men redselen for at det kan skje sitter der allikevel.

    Jeg har fått høre, litt surt fra andre mødre, at slikt bryr man seg ikke om når det kommer til stykke. Men det klarer jeg ikke helt å tro på. Dvs, jeg tror så gjerne at man ikke bryr seg, samtidig er jeg redd for at bare en liten ting kan være nok til å "ødlegge" for meg. En liten ting jeg faktisk brydde meg om..

    Jeg så et slik jormorprogram(?) for en god stund siden, hvor ei dame fødte, og jordmor drev på med babyen en god stund etter h*n var kommet ut. Jeg merket jeg ble skikkelig provosert. "Gi nå den babyen til mor i steden for å stå der og dulle!" (Det var altså, så vidt jeg kunne se, ikke medisinske grunner til at mor ikke fikk babyen.)
    Etter det har jeg ikke sett flere jordmorprogrammer, så sint ble jeg, hehe!

    Jeg er veldig opptatt av klær (ull!), tøybleier og den slags, og tenker at jeg hadde ikke likt det om jordmor kledde på MIN baby stygge bomullssykehusklær og vanlig bleier. Og jeg tenker (litt fortsettelse på det jeg skrev over), at slikt egentlig ikke er så viktig, samtidig kjenner jeg at det er viktig for meg (mange tenker vel sikkert ikke over sånne ting lenge før de får barn, kanskje ikke etter de fikk barnet sitt heller..), og siden det er viktig for meg nå, så vil det kanskje være viktig da også.

    Så ja til å føle seg trygg, være i trygge omgivelser man kjenner godt, med personer man føler seg trygg på. Og ja til å ha kontroll selv, både på de større tingene, men også på de små.


    Desverre er jeg litt skeptisk til å føde hjemme også. Den "hva om" tanken står kanskje litt for sterkt her i landet? (Og man blir jo påvirket.)
    Når jeg leser om hvordan systemet er i Tyskland, så skjønner jeg at jeg bor i feil land, og at det hadde vært et mye enklere valg om jeg hadde bodd et sted der hjemmefødsler var satt i system og sett på som noe veldig bra.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...