"Kun det beste for mitt barn" og "barnets talenter må dyrkes" er fraser som brukes flittig om emnet. Men er det å sende barn i barnehagealder på diverse (mer eller mindre frivillige) fritidsaktiviteter det beste, spør jeg meg...
Det er ikke det at jeg ikke kunne tenkt meg å se mine to nydelige døtre snuble bortover gulvet i tutu-skjørt med Dovregubbens Hall i bakgrunnen mens de piller seg i nesen, for så å skrike "mamma! se på meg! - SE PÅ MEG!".
For det finnes fått søtere enn det. Det innrømmer jeg.
Men det kan vi jo fint få til hjemme, hvis de får himla lyst til det. Pluss at det er ca 100% billigere å ikke gå på ballett-timer.
Og så bare liker jeg ikke tanken på at barna mine skal komme hjem fra barnehagen hvor de har en haug av regler og voksenstyrte aktiviteter å forholde seg til, -for så å bli sendt rett på enda mer voksenstyrt opplegg hvor det forventes at de skal gjøre akkurat sånn og slik.
Everywhere kids go, adults are right there, sheperding them around, tapping their behinds with sticks to ensure that they walk through the prearranged gates, monitoring, checking, controlling, measuring, protecting. -Tom Hodgkinson-
"Men det er jo sånn musikkgenier blir til!" var det en mor som sa til meg engang. Denne moren mente altså at hvis ikke man "gir barnet utfordringer" og dyrker talentene deres ved å sende dem på kurs fra de er små, så vil de ikke ha like stor sjangse til å bli eksepsjonelt flinke når de blir større.
Virkelig?
Jeg tror personlig at den påstanden er bullshit. Ta meg f.eks: jeg begynte ikke på matlagingskurs før jeg var -eh...okay jeg har aldri gått på kurs faktisk... men jeg er dritgod til å lage mat for det om. -Hvis jeg får lov til å si det selv? (Ja det får jeg! Janteloven, gå og ta deg en bolle.) Kanskje jeg ikke er VERDENSMESTER i å lage mat, og kanskje jeg kunne ha blitt det hvis jeg hadde blitt sendt på kokkekurs før jeg sluttet å gå på potte, men jeg er sjeleglad for at jeg ikke ble det! For matlaging er en hobby og en lidenskap jeg fant selv, og derfor er det ekstra spesielt for meg.
Dessuten så er ikke talent noe som går ut på dato. Hvorfor ser noen foreldre på barnet sitt som en åpnet melkekartong og har det så innmari travelt?
Det finnes nok av utrolig flinke folk der ute som hverken ble sendt på kokkeskole eller skrivekurs da de var små, men likevel har det blitt mesterkokker og bestselgende forfattere av dem.
Misforstå meg rett, jeg har ofte vurdert frem og tilbake om jentene burde begynne på pianotimer når de fyller 4. Men jeg tviler på mine egne motiver...
Hvorfor vil vi foreldre at barna skal få så utrolig mye stimuli og opplæring? Er det det at vi bare vil at det skal bli enklest mulig for barna våre? Er det det at vi vil gi dem en fordel, et forsprang på de andre, slik at de ikke må anstrenge seg så veldig senere, når vi ikke lenger har så stor innflytelse på dem?
Er jeg en fryktelig slem mamma som ikke kommer til å sende mine barn på sport eller musikk-kurs før de ber om det selv? Kommer barna mine til å henge etter alle de andre som begynte på fotball og turn da de var 3år ? Kanskje... men jeg synes hobbyer og interesser som sport, teater, musikk osv, skal være noe som barna mine ønsker seg selv.
Jeg føler det blir feil at fritidsaktiviteter introduseres for barnet fordi at mamma eller pappa har en hemmelig drøm om at datteren skal bli en prima ballerina når hun vokser opp. (Det hadde jo vært dritgøy det da!)
Jeg sier ikke at det er den eneste grunnen til at foreldre velger å sende barna på ballett altså, men jeg tror heller ikke at et bleiebarn forstår hva det vil si å melde seg på et kurs som man betaler for, for så å måtte stille opp hver uke slik at pengene og tiden ikke blir bortkastet, og for at de skal legge et grunnlag for fremtidig suksess.
Barn lever i nuet, og kanskje vi burde lære litt av dem?
Dessuten virker det bare trist at noen andre enn meg skal få være den som deler de fineste opplevelsene med barnet mitt. Læring igjennom lek!
Enn så lenge så prøver vi å la barna våre utfolde seg helt fritt i eget tempo og etter egne ønsker når de vil spille musikk, danse, gjøre yoga eller spille teater her hjemme i stua eller hjemme hos venner. Ingen faste tider eller voksne som styrer. Enkelte uker vil de spille piano hver dag. Andre uker går det kun i maling eller ingen av delene. Jeg mener at så lenge de blir utsatt for i allefall noe kunst, kultur og sport her hjemme, så holder det i massevis og de vil fint finne veien til sine talenter selv. Og først da kommer jeg til å gidde å kjøre og hente på fotballtrening, for å si det slik. For meg blir det riktig på denne måten.
Hva tenker dere om dette?
Deltar deres barnehagebarn på organiserte fritidsaktiviteter?
Var det barnets idé, eller valgte dere foreldre hva de skulle gå på?
Er det viktig for deg som forelder at barna skal bli eksepsjonelt gode til noe?
Ungene våre ble 5-6 år før de begynte å komme med ønsker om å være med på noe. De har vært inn (og ut) av musikalske aktiviteter i kulturskole og ulike ting i idrettslaget. Jeg var selv voksenelev ved kulturskolen, tror kanskje det var med på å få ungene interessert. Men vi pushet ikke, bare støttet dem. Jeg har sett nok av foreldre som ser ut til å leve ut sine ambisjoner via barna. *grøss*
SvarSlettJa jeg tenker at 5-6år er typisk når de begynner å få en følelse for slike ting. Nei å leve ut sine ambisjoner igjennom barna er ikke helt bra...
SlettJeg er helt enig med deg - og nettopp derfor får Teo muligheten til å slappe av, koble av og gjøre det han selv ønsker etter en lang dag i bhg. Jeg tror han ikke hadde orket mer aktivitet da uansett. Han er ofte helt skutt etter timene i bhg!
SvarSlettVi får se hva tiden bringer, men han starter på noe når han ønsker det og har overskudd til det :)
Jentene våre er så opptatte med å leke sammen når de kommer hjem. De leker og leker og stopper ikke før vi hiver dem i seng. Den tiden de har sammen på ettermiddagene og i helgene tror jeg er kjempeviktig. Og så nyter jeg det å bare *være* med dem. Det kommer nok at ting etterhvert som kommer i veien for det.
SlettJeg skjønner de foreldrene som er hjemme i permisjon som sender barna sine på sånne mamma og meg-aktiviteter med musikk, sang, gymboree osv, men det er jo en aktivitet for småbarn MED mamma så det blir noe annet..
SvarSlett..samtidig er jeg enig med deg om disse fritidsaktivitetene. Hvis barnet viser interesse selv er det en ting, men å prakke på for å bare prakke på, er det nødvendig? Etter min mening kan man holde på med ting hjemme som du sier, og vente til de be om det selv, enten fordi de interesserer seg for noe spesielt eller fordi vennene deres gjør det. På en annen side må jeg også kunne se at det faktisk finnes foreldre som har null avlasting, og som trenger ei kveld i uka der de kan løpe på butikken mens barna går på ballett eller sang, men om de bare skal stå å se på uansett og bruke det som skrytegrunn eller for å "forme" barnet mot noe når de er tre (!) skjønner jeg det ikke. Når vi snakker om sånne mozart-barn, så tror jeg faktisk de trenger litt andre ting, og kanskje trenger en lærer som kan vise dem veien. Men de vil også vise på andre måter at de er litt annerledes (de som virkelig er savant-typer trenger ofte annerledes ting enn "vanlige" barn), og kan ikke sammenlignes med vanlige barn som kanskje har et talent som kan vises før ELLER senere. Jeg synes ikke det er så viktig å være kjempeflink til noe når man er 4-5 år, jeg legger mye større vekt på barndommen og å få lov å beholde den. I en fysfos-time på skolen hadde jeg en diskusjon om sånne fotball-skoler de har i spania og england der barna drar dit når de er små for å trene dem opp til å bli pros. Jeg synes det blir for mye, barn skal få være barn og vil de drive med fotball på fritiden må de få lov til det, men når 9/10 aldri engang blir profesjonelle er det virkelig verdt å kaste bort barndommen deres på sånt? "Nei", sa jeg, "JA, da får vi knallgode fotballspillere" sa flere andre. Folk er vel ikke helt enige her nei..
Det finnes en haug av sånne mamma-barn aktiviteter her i Berlin. Det bugner over av kurs og lignende. Husker jeg ble stilt dette spørsmålet da jeg nettopp hadde født lillesøster: hvilke kurs skal du gå på med babyen??
SlettJeg bare stod der og glante. KURS? jeg skal amme, gå tur, drikke kaffe med venninnene mine og ligge i parken på et teppe og lese (mens jeg ammer). Er ikke det nok?? hehe. Joda, det er forståelig at noen foreldre går på sånne babykurs for å være sosiale. Jeg skjønner jo at folk vil ha noen å omgås med, for det er kjempeviktig! Men jeg omgås heller med mine få, men gode, nære venner og deres barn, i steden for å betale for sosial omgang. Men det er bare meg da :)
Viktig poeng, det du sier om å få lov å beholde barndommen! :)
Jeg gikk på dans, svømming, turn, fotball, teaterkurs og pianotimer da jeg var liten. Alt sammen innen jeg var 9 år. Det er ikke det at jeg tror foreldrene mine skadet meg for livet ved å sende meg på disse aktivitetene, men jeg må ærlig talt si at jeg husker ikke en dritt fra de timene. Hvor gøy kan det ha vært da...? Er det verdt det?
Det jeg husker VELDIG godt i fra den tiden er når vi var hos bestefar på middag på søndager og alle de voksne var avslappet og vi små lekte for oss selv. Jeg husker når pappa tok oss med i svømmehallen og lærte meg å stupe. Jeg husker når pappa og jeg satt foran pianoet og han viste meg den eneste sangen han kunne spille. DET er saker jeg husker fra jeg var veldig liten, og det sitter spikret i hjernebarken. Å bare *være* sammen med mamma og pappa. Det tror jeg er mye viktigere for de små.
dvs: jeg er helt enig med deg hehe!
:)
Vi bor heldigvis på landet. Her er det en aktivitet for unger under skolealder og det er barneidrett. Det er moro! Det er en stor hall, masse baller, madrasser, balansestenger, hockeykøller i sjønn forening og ungene løper rundt helt uten styring. Fantastisk!
SvarSlettMen når de begynner på skola er det flere tilbud, men det meste er sport da.. Så hun i første går på fotball, skyting og så er vi i svømmehallen sammen hele familen en dag. Nå kom endelig snøen så svømminga er byttet ut med ski i lysløypa. Så lenge hun synes det er gøy og har lyst så får hun være med på alt dette, men kommer ikke til å mase og tvinge dersom hun vil slutte.
Det hørtes faktisk veldig artig ut med "barneidrett". Fri utfoldelse med sportsutstyr? DET hadde mine unger likt. Men hadde ikke meldt dem på fast time 1 gang i uka for det om.
SlettJeg syns det er helt greit at ungene begynner på div. fritidsaktiviteter når de er store nok til å spør om lov, og at de skjønner at de forplikter seg til å møte opp. Men jeg syns faktisk det er helt greit hvis mor og far sier nei også. Eller at de begrenser det til 1stk aktivitet pr barn. Man må jo ha lov å ha et liv ved siden av barna og deres opplegg også :P
Eg likar godt aktiviteter eg kan gjere saman med poden - det hender til dømes at me går på familie-trommesirkel saman, og trommer i lag. Men det vert vel kan hende annleis?
SvarSlettEg vegrar meg i alle høve å sende poden "aleine" på aktiviteter før han vert gamal nok til å ynskje det sjølv. Dagane i bornehagen er intense nok for han, han er jo så trøytt om ettermiddagane, så eg vil ikkje prakka meir på han. Då kan han heller leike sjølv, og me kan kose oss saman om kveldene. Sånne felles aktiviteter som eg nemte ovanfor gjer me på fridagane våre.
Ja jeg tror vi ofte undervurderer hvor hardt arbeid en hel dage i bhg er! De får jo så mye stimuli og inntrykk hele dagen lang. Og de fleste barnehager har jo musikk/drama og sport også. Så hvorfor ikke la barna slappe av hjemme sammen med mamma og pappa med god samvittighet :)
SlettEr helt enig med deg! Selv har vi en liten femåring her som maaaaser om å få begynne på ballett, haha, får se om det blir til våren! :) Spennende og kjekt for de for å "være litt store" også!:p
SvarSlettJa det er typisk på den alderen at de begynner å be om det selv, og da syns jeg det er ok. Men jeg føler også det er viktig å la dem få vite at det er HELT i orden hvis de ombestemmer seg. For hallo, en 5-6åring aner jo ikke hva ballett-trening innebærer før de har prøvd. Lykke til, det blir nok spennende!
SlettKjempefin header du hadde fått også forresten! Du er flink! :D
SvarSlettTakk!! Laga den veldig kjapt og plutselig, for jeg fikk helt nok av den gamle. Kommer nok til å bytte annenhver mnd jeg, for jeg blir så fort lei:P
SlettKjenner jeg er veldig enig med deg her! Barnet vårt er fortsatt for liten til at det er aktuelt ennå, men jeg har ingen ambisjoner om at hun skal bli mester i hverken det ene eller det andre med mindre hun ønsker det selv. Det har kanskje litt å si at jeg selv er sånn passe i litt forskjellig, og trives med det, men jeg synes barn skal få velge selv hvor mye tid de vil bruke på en fritidsaktivitet. Det blir nok av press og mas når hun blir eldre, så nå må det være lov å få styre tida si litt selv. Også er det så mye å bli god i, som ikke bare gjelder piano eller ballett. Hvordan skal jeg kunne velge ut for henne når hun bare er tre år? Da er jo alt spennende for henne! Det er nok mange nyanser her, så man må vel velge det man selv føler er rett. Vi vil jo alle det som er best for barna våre, men det er tydelig at det er mange forskjellige meninger om hva akkurat det er. :)
SvarSlettJa du har rett i at det er mange nyanser. Det er ikke bare sort/hvitt, (selv om jeg kan bli litt ivrig og få det til å virke som jeg ser verden slik..) og det vet jeg jo. Men jeg tror virkelig at man fint kan la være å sende ungene på ekstra aktiviteter når de er under skolealder, -og likevel se at barna vokser opp til å bli flinke og fornøyde med seg selv. Veldig enig med deg i at ungene bør få styre tida si selv når de er små. Blir nok av stress senere! :)
Slett