Magen i mars 2011. Et par uker før fødsel |
Jeg er fire dager på overtid, og hvis du har opplevd å gå på overtid selv, så vet du at hver dag over termin føles omtrent like lang som, tjah en måned ca.. En sykt lang måned.
Jeg er rimelig overbevist om at Lillebrøster i magen ikke har tenkt seg ut med det første. Faktisk så overbevist at jeg har begynt å venne meg til tanken på å gå gravid for alltid. Jordmor har vært her i dag og satt akupunktur for å prøve å få ting i gang, men nei. Det vanker ikke så mye som en kynner engang. Mannen har et møte denne kvelden. Det tar ca 30 min med sykkel å komme dit. Jeg sender ham av gårde etter at Storesøster har sovnet, for jeg kommer aldri til å føde denne ungen likevel. Jeg har leid to filmer, og rekker akkurat å se ferdig den siste før jeg bare MÅ opp av sengen for å tisse.
21.30: Var det en rie? Jo. Jeg tror jeg nettopp hadde en rie. Eller bare en sterk kynner kanskje?
21:45: Okei. Fikk en til nå og det røsker skikkelig! Jeg HAR faktisk rier! Kanskje babyen kommer i løpet av natten? Can I get a HALELUJAAAH!?
Jeg bokstavelig talt hopper av glede over å endelig være i gang. Og så må jeg jo le av meg selv. For har du sett en 41uker gravid dame hoppe? Nei? Det er ikke særlig elegant.
Uansett: plutselig blir det hele litt mer seriøst. Rier med 10 minutters mellomrom og intensiteten øker kraftig for hver ri. Nå jeg like vondt som jeg hadde etter 3 døgn inn i min første fødsel. Jeg ringer mannen og stønner frem at han "kanskje burde tenke på å komme hjem snart for jeg har litt sånn eh, rier, tror jeg, kanskje.."
Tror han skjønte på stemmen (og stønningen) min at dette var en smule mer seriøst enn det jeg ville ha det til, for han syklet riiimelig fort hjem...
22.15: 4-5 minutter i mellom nå! Hvor i helsikke blir det av mannen min!? Kanskje jeg bør ringe Jordmor nå. Oops...det var det ja.
Vi har planlagt en sykehusfødsel sammen med vår egen jordmor på "myk" fødeavdeling.
Jeg skal etter planen ringe jordmor så fort ting er i gang, slik at hun kan komme hjem til oss og sjekke ståa.
22.20: Okay, ringt jordmor: check. Hun er på vei hit. Nå kommer riene tett som hagl her. Hei hur det går!
Klokken 22:30 -nøyaktig en time etter første rie, fyker mannen min inn døren og svigermor ankommer rett etter ham. (Hun skal passe Storesøster) Han ordner med varmeflaske til meg som jeg har mellom beina. Det hjelper så utrolig godt! Nå kommer riene så tett at jeg har helt mistet oversikten. 2 minutter i mellom, maks 3 og de varer i 1minutt. Jeg må konsentrere meg. Han spør om ikke vi heller skal møte jordmor på sykehuset kanskje. Jo, det er nok lurest, tenker jeg og ber ham ringe henne og si at hun må snu. Og bestille taxi til oss i samme slengen. Nu blir det baby!!
Klokken 22:45 roper mannen til meg at nå er taxien her. Jeg sitter på do og skjønner ikke hvordan i all verden jeg noen gang skal klare å reise meg uten hjelp. Hvorfor, HVORFOR låste jeg døra? Riene kommer så tett at jeg har ikke tid til å tenke. -Kanskje jeg bare burde bli her og føde? Jeg titter bort på badekaret. Det frister.
"Vær så snill da, jeg tror vi bør forte oss litt!" roper mannen til meg.
Jeg får summet meg og åpnet døren mellom to rier. Mannen røsker med seg sykehusbagen min (eh, flyttelasset heter det vel. En trillekoffert, en bag og en veske...) og vi løper ut til taxien. Eller, vel okay... Jeg vagger fire-fem skritt i mellom riene, før jeg må henge på mannen igjennom en 1minutt lang rie, for så å vagge noen skritt til, og sånn går det frem til drosjen.
Taxisjåføren er litt irritert når vi endelig kommer frem til bilen, men når han ser den gigantiske magen, den enda større bagasjen min og svetteperlene i pannen på ektemannen, så smiler han bredt.
"Nei så artig! Jeg kjørte nettopp en annen fødende til sykehuset! To på en kveld! DET har ikke skjedd før!"
Mannen min ler og stemningen blir veldig munter i et lite øyeblikk.
Helt til jeg smiler et smil som nok er mer skremmende enn det er vennlig. Jeg har rier folkens...Seriøse rier. Slutt å fortelle anekdoter for fanken og få meg inn i den drosja!
Klokken 23.00 sitter vi endelig i taxien på vei til sykehuset. Av en eller annen grunn kommer riene litt sjeldnere nå. Opp til 5 minutter i mellom, men de er veldig sterke.
Taxisjåføren babler i vei om den forrige dama som han kjørte på sykehuset, og jeg lager kloremerker i skinnet på setet foran meg når jeg puster meg igjennom riene. Varmeflaska er fortsatt godt plassert mellom beina.
Mellom to rier får jeg stønnet frem et spørsmål til sjåføren: hvor lang tid vil turen ta?? (og hvorfor i helsikke må du kjøre over absolutt alle hullene som finnes i asvalten i Berlin??)
Ca 26 minutter sier GPS'en hans.
photo by: holger |
Riene fortsetter å hagle på, og plutselig merker jeg hvordan jeg helt automatisk knurrer litt mot slutten av rien. Jeg har ikke kontroll: kroppen har så smått begynt å presse, og vi har fortsatt 10 minutter igjen til sykehuset.
"Ehm, du høres ut som du må presse snart..kan det stemme?" sier mannen min som kjenner igjen den karakteristiske knurringen fra første fødsel.
"Øøh.Jepp. Stemmer det!" får jeg bjeffet frem i mellom to rier. Jeg er helt satt ut. Klarer ikke å fatte hvor fort dette går.
"Okay, okay, det går bra" sier mannen min. "Bare si ifra hvis du ikke klarer å holde igjen lenger, så slenger du beina opp på setet her og jeg tar i mot. Dette går fint vettu."
På dette tidspunktet ble taxisjåføren, som i utgangspunktet var ganske så brun i huden (tyrkisk oprinnelse) helt LIKBLEK i trynet.
Tror ikke han var like gira på fødsel i baksetet som det mannen min var.
Ca klokken 23.25 ser jeg at vi ankommer sykehuset på venstre side. Jeg ser hovedinngangen og innkjørselen, men taxisjåføren fortsetter (av GUD vet hvilken grunn) FORBI inngangen og mot parkeringsplassen. Nå er plutselig ikke mannen min så kul lenger. "UNNSKYLD MEG mend du har ikke tenkt å la oss GÅ fra parkeringsplassen? SNU bilen NÅ!"
Sjåføren får plutselig tilbake fargen i ansiktet. Litt mer rød enn før da men. Spesielt på ørene.
Han kjører oss til hovedinngangen og åpner dørene for oss. Jeg puster meg igjennom en siste ri før jeg velter meg ut av taxien og vagger inn hoveddøren.
"Trapp eller heis?" spør mannen av gammel vane i det vi kommer inn -før han rekker å tenke seg om.
Jeg gir ham mordblikket.
Det ble heis.
I heisen får jeg en superkraftig rie og kjenner at hodet til babyen er på vei og ser for meg avisoverskriftene. "Heisfødsel -fødte i buksa!"
Vi kommer ut av heisen oppi 3. etasje, og mannen må tenke seg om litt før vi går inn en lang gang. I enden av gangen stopper vi igjen og jeg puster meg igjennom en ri, men merker at mannen klør seg litt i hodet og ser seg rundt. "Har. Vi. Gått. Oss. Vill. Nå?" spør jeg, med en stemme som kunne skremt vannet av The Joker.
"Neidaneida. Jeg tror-eh jeg er helt sikker på at det var her!"
Han tar meg under armen og hjelper meg inn gangen til venstre. Der! Endelig! vi er fremme!
Jeg ser "fødeavdeling" skiltet lyse mot meg som himmelens porter over døren. Men vi kommer oss ikke inn. Jeg får en ny ri, og blir stående og henge på mannen min ute på gangen. Denne rien er så heftig at jeg roper "åå nå kommer deeeen!"
Dørene til føden rives opp og ut kommer jordmor sammen med en fødselslege.
Jeg aner ikke hvordan de klarte det, men ca 30 sekunder senere ligger jeg på en benk inne på et undersøkelsesrom på føden.
Undersøkelsesrom ja. Jeg forstår ikke helt. Stønner ut midt i en rie at "Dere skjønner vel at ungen er på vei ut eller!?"
Joda, de skjønte det. Jordmor river av meg buksa og undersøker meg mens hun nonsjalant meddeler at det er FULLT på føden i kveld og at jeg har " hmm skal vi se hvor langt du er komme-OJ SANN hodetståriåpningenher!!!"
Vannet mitt går over hele outfiten til Jordmor, og jeg får beskjed om at det er fritt fram for å presse.
Et, to, tre press så er hodet ute! HERREGUD så god jeg var til dette plutselig, tenker jeg. (I forhold til over en time pressing i første fødsel)
Jordmor spør om jeg vil ta på hodet til ungen. UÆÆ tenker jeg, men skit la gå. Jeg prøver.
Jeg strekker ned hånden og hvisker rolig, om enn litt kleint til babyen min som er halvveis inni denne verden: "Ehm hei du. Dette er rart. Nå er vi ferdige snart lille venn."
På neste ri presser jeg alt jeg kan, men babyen beveger seg ikke én millimeter. Det virker som om babyen sitter bom fast med skuldrene.
Jeg merker at fødselslegen friker ut. Hun sier at hun ikke har tang eller sugekopp tilgjengelig inne på dette undersøkelsesrommet og mister brått fargen i ansiktet.
Jeg merker at fødselslegen friker ut. Hun sier at hun ikke har tang eller sugekopp tilgjengelig inne på dette undersøkelsesrommet og mister brått fargen i ansiktet.
Jordmor vet råd. Hun ber meg bytte posisjon. Flytte litt på hoftene, og JØSS der fikk jeg en ri, begynte å presse litt, men babyen bare surfet ut på en bølge av fostervann, helt av seg selv.
Jeg fikk babyen rett opp på brystet. Hun brølte litt, og alle senket skuldrene om ca hundre hakk. HUN en jente! Jeg hadde RETT. Det ble en Lillesøster!
Utrolig heftig, men herlig opplevelse! |
Så bare lo vi. Det hele var så uvirkelig. Der var hun, sånn helt plutselig.
Alt hadde gått så utrolig fort og greit.
Alt hadde gått så utrolig fort og greit.
Jeg spurte mannen hva klokken var.
23.37. TO TIMER etter første lille rie var jenta vår født. Jeg følte jeg hadde løpt et marathon og vunnet noe så VANVITTIG overlegent og jeg var helt i sjokk.
En styrtfødsel.
Jeg som brukte over tre døgn på å føde Storesøster hadde nå født på TO timer!
Jeg var i ekstase. Jenta vår fikk top score på apgar, og var hele 4040gram og 54 cm lang!
Dette var, til tross for sinnsyk action med taxitur osv -en fantastisk fin fødsel i mine øyne.
Jeg tar gjerne en to-timersfødsel igjen!
Jeg tar gjerne en to-timersfødsel igjen!
_______
Har du opplevd en styrtfødsel? Syns du det var bra eller for intenst?
Dere som har flere barn: var deres fødsler også veldig forskjellige?
______
ææææ, nå ble jeg litt nervøs her. jeg hadde også laaang fødsel med sophia.. 33 timer tok det vel til sammens, men da jeg kom til sykehuset med 3-4 cm tok det bare 2-3 timer før hun var helt ute på tross av at hun var stjernekikker. har ikke lyst på en styrtfødsel neste gang, spesielt siden jeg drøya noe veeeldig med å dra på føden sist! XD
SvarSlettJah en kan aldri vite! Kanskje du ikke bør drøye det så superlenge neste gang? :P
SlettLillebroren min var sånn ca. to minutter fra å bli født i heisen, og den andre ble født hjemme fordi de ikke rakk å komme til sykehuset. Jordmor rakk heldigvis å komme da, men de rakk ikke ut i sykebilen:) Meg dermot tok det 1 og 1/2 døgn med... Hehe, født treig og er det fremdeles:P
SvarSlettWow, såpass... Det er helt vilt hvor forskjellig hver fødsel kan være!
SlettMin først fødsel tok bare 4 timer, så jeg er litt nervøs om den andre fødsel for mannen min må komme hjemover først (1 time) og vi må finne noen for å passe på Schnubb og vi kjører til sykehuset omtrent 20 minutter... Kanskje vi skulle begynne prosessen også snart etter den første rien...!?
SvarSlett(Eller vi prøver denne nødstilfelle-hjemmefødsel-ting... ;)
Det er nok lurt å være forberedt på rask fødsel siden du fødte så fort sist ja! :) Men så kan det selvfølgelig bli annerledes også. Jeg vet om ei som fødte sitt første barn på 4 timer, men andre barnet tok derimot 12 timer. Fine fødsler begge to, bare forskjellige! :)
SlettHei
SvarSlettJeg har akkurat oppdaget bloggen din, og synes den er kjempebra! Du skriver virkelig godt, og temaene du skriver om fenger meg veldig - fått en fan her altså:) blir spennende å høre om din neste fødsel, de to første var nok så forskjellige, ja. Jeg har også hatt tre vidt forskjellige fødselsopplevelser (d har man nok uansett, hver fødsel er vel unik), men å gå fra førstegangsfødende-setefødsel-som-endte-i-hastekeisersnitt til å føde de to neste i ro og fred (dog på sykehuset), men en jordmor som såvidt rakk inn på rommet i innspurten, så er kontrastene store (både fysisk og følelsesmessig)... Uansett, lykke til med din tredje fødsel!,
Hei Hanne! Tusen takk, så utrolig hyggelig å høre :) Slike tilbakemeldinger gir ekstra motivasjon til å fortsette å skrive!
SlettJa du har nok rett, hver fødsel er unik. Jordmoren min sier at det er derfor hun husker så og si alle av de hundrevis (sikkert tusenvis..hun har holdt på i 30 år!) av fødslene hun har vært med på, -fordi hver fødsel er unik!
Åh så fint å høre at du har hatt rolige og fine fødsler etter hastekeisersnittet da. Det kan jeg tenke meg er litt godt. Bedre enn hvis det var omvendt liksom.
Tusen takk:)
Dette var fantastisk å lese. Må innrømme jeg måtte le flere ganger da jeg leste gjennom innlegget, men bare fordi du skriver på en så bra måte!
SvarSlettHåper fødsel nummer tre går like smooth:)
Hehe, tusen takk Trude! :)
SlettSå fin fødselshistorie! Jeg kjente meg veldig godt igjen, særlig i den taxi-turen! Jeg har født to barn, begge styrtfødsler. Første gang tok det 2 1/2 time, andre gang 1 time og 45 minutter. Første gang var vi på sykehuset i 6-tiden om morgnen, men ble sendt hjem igjen med en smertestillende tablett i baken og: "velkommen tilbake når ting har tatt seg opp". Vi rakk å komme hjem og legge oss i senga, så måtte vi bare forte oss tilbake. Hadde da full åpning og pressrier.
SvarSlettAndre gang tok de vannet, og riene kom med en eneste gang. Vips så var han ute ;) Eller vips og vips, det var jo sabla vondt og jeg mistet kontrollen, men han kom jo fort og greit ;)
Jeg er ikke sikker på om det blir noen flere her, men om det gjør det regner jeg med at det kan gå veldig fort da også, selv om jeg vet at mange sier nummer tre ofte er en luring. Jeg syntes fødsel nr 2 var "verre" enn den første, jeg hadde mye mindre kontroll og bare tre pressrier, men alt i alt er jeg jo veldig glad for at kroppen min er god på å føde og har klart dette bra.
Det blir jo veldig spennende å se hvordan din neste fødsel blir, du har jo to veldig forskjellige erfaringer. Du høres i allefall veldig klar ut og du er godt forberedt! Jeg gleder meg også til å lese den fødselshistorien.
Lykke til!
Å hjelp for noen raske fødsler på deg! Superfødekvinne! Det er luksus det:D
SlettJa jeg er utrolig spent på hvordan fødselen blir. Tar som sagt gjerne en totimers fødsel igjen, for jeg syns den var mye lettere og mindre vond, men gjør ikke noe om den varer litt lengre også. Så lenge alt går greit så skal jeg ikke være picky :P
Oi, så spennede fødselshistorie! Satt helt i transe og bare ventet på mer. haha.
SvarSlettHer var fødselen ganske lang, 24 og en halv time fra første ri til han var ute, men hadde en pressetid på kun 9 minutter. Noe som jeg er veeldig fornøyd med som "førstegangsføder" ;) hehe.
Blir utrolig spennende å se når tredjemann kommer, og hvordan det hele ender der :D
Og tusen takk for kjekk hilsen da Felix kom til verden <3
Hehe, så gøy at du ble underholdt da:P
Slett9minutters pressetid er jo fantastisk :) fint å høre at du er fornøyd med fødselen. Det gjør så utrolig mye med en å få en god start i form av en fin fødsel! Kos deg masse med lille Felix og den fine familien din:)
Å her.re.gud. nok en klassiker fra deg! Jeg satt her og leste med hjertet i halsen og latteren rett ved siden av. Du skriver det så utrolig bra! Den delen med anekdotetaxisjåfør og trapp vs heis var mine favoritter :-D
SvarSlettSpent på fødsel nummer tre, masse lykke til med den!
hehe, tusen takk Gina! :)
SlettSpennende og lese om fødselen! :)
SvarSlettBra dere rakk frem, var sikker på at hun kom i taxi"n jeg (mens jeg leste) hehe- Gikk litt fortere en med meg første gange, gjenstår og se hvordan min nr 2 blir!
Oj, du hadde såpass rask førstefødsel ja? wow :)
SlettUtrolig festlig historie. Når jeg var ferdiglest håper jeg indelig jeg er så heldig som det du var, at jeg slipper å ligge der å pines i timesvis. Men som legene nå sier, ungen er allerede nesten ute så da er det bare å krysse fingrene.
SvarSletthehe det var akkurat det jeg fikk høre før denne superraske fødselen: det var så modent og ungen lå så lavt at den rett og slett kom til å "poppe" ut på no time sannsynligvis. -og jammen gjorde hun ikke det :D
SlettMasse lykke til med fødselen!
Det var en (litt for?) spennende fødsel :) Jeg har en sønn og han kom veldig raskt, men ikke like rask som din. Men jeg husker veldig godt følelsen av å gå fra 2 rier med ti minutters mellomrom og rett på 2-3 mnutters mellomrom. Blir stresset bare av minnet :p jeg brukte vel to timer fra 3cm åpning til pressrier og lillegutt kom utt i ett! Ikke hodet først og deretter resten. Neida, hele ungen i ett! Fantatisk opplevels :) håper gutten din kommer like raskt som din jente nr 2, men at du får en fin hjemmefødsel :)
SvarSlettOj, ja det var jo også en kjemperask fødsel! Ja jeg husker at jeg tenkte "herregud dette bør være over snart!" fordi at det var så intenst. Heldigvis varte det ikke så lenge. Takk takk:) Jeg håper på rask og knirkefri fødsel denne gangen også :)
SlettHoho, fantastisk bra skrevet som alltid. Blir veldig spennende å høre om din nr tre :-) det går sikkert fint og passe fort ;-) tok 24 t fra første rie til lille jenta mi kom ut, var en faaaantastisk opplevelse! Håper virkelig jeg får oppleve det igjen. Klemmer fra ny, fast leser:-)
SvarSlettHei på deg! :) Så hyggelig med ny fast leser:) 24 timer høres lenge ut, men så lenge alt går som det skal så er det jo faktisk normalt det også :) Det blir så utrolig spennende å se hvor lang/kort denne fødselen blir :)
Slettklemmer tilbake!
Kjæresten til min bror fødte hjemme på badet. De ventet på hennes mor som skulle komme for å passe på den førstefødte, så gikk det plutselig fort og hun fødte på badet, med barnets mormor som jordmor og min bror i andre enden. Ikke helt planlagt, men det gikk bra med dem alle :)
SvarSlettOjsann. Uplanlagt hjemmefødsel er nok en heftig opplevelse ja. Men utrolig nok så tar instinktene våre bare over og man klarer seg utrolig fint, også helt på egenhånd. Fantastisk!
SlettDu er så flink til å skrive! Har blitt fast leser og gleder meg til hvert nye innlegg:)
SvarSlettMin fødsel nr 3 ble en styrtfødsel. 45 min fra jeg våknet av en SINNSYKT vond rie til jenta var ute. Vi rakk akkurat ned til "sjukestugu" som har et rom til fødsler nettop i sånne tilfeller. Ellers er det 2,5 t til nærmeste sykehus.
Siden de to første fødslene var helt etter oppskriften; 1 (8 timer), 2 (6,5 timer), så tok mannen min det veldig med ro da jeg vekket ham. Men jeg fikk ham raskt til å forstå at her haster det! Heldigvis var barnepiken i nabohuset og vi heiv oss i bilen. Fikk pressrier i bilen men fikk pustet meg igjennom. Vi kom inn døra på sjukestugu og ble møtt av en sykepleier som ble lettere panisk da hun skjønte hvor langt jeg var kommet. Jordmor kom etter 10 minutter og 5 minutter etter var datteren vår født. Jeg fikk fødselsangst etter den fødselen. Alt gikk for fort og jeg klarte ikke følge med på hva som skjedde med kroppen min. Men etter 7 år så fikk vi nr 4 og fødselen gikk strålende. Da forstod jeg nemlig at jeg var i fødsel selvom riene var så svake som kynnere - bare at de kom regelmessig. Det skjedde nok med nr 3 og, bare at da forstod jeg ikke at jeg var i fødsel. Men tilbake til nr 4. Vi kom oss ned til sykehuset. Stille og rolig tur hvor jordmor måtte forklare meg; "at nå har du en rie"(!). Kom til sykehuset og ble "koblet til" og hadde fine sterke rier - som jeg ikke kjendte som annet enn menstrasjonsmerter. Kunne fint sovet meg igjennom hadde jeg ikke vist at fødselen var igang. Alt var veldig trygt og godt og da jeg hadde 7 cm åpning ble vi innstalert på føderom. Plutselig var det som en eksplosjon i underlivet og alt ble kaos. Vannet gikk, hodet "datt" ned, rier konstant. Rett på pressrier og 20 minutter etter var sønnen vår født. Hadde jeg ikke hatt erfaringen fra forrige fødsel hadde jeg født hjemme denne gangen. Hadde aldri rekt noen plass på 20 min. Så jeg kaller det en styrtfødsel - selvom jeg var i fødsel i 8 timer ;)
Lykke til med fødselen - og håper han kommer snart ;)
Cathrine
Tusen takk Cathrine :) Gøy å høre fra nye lesere!
SlettOg FOR noen opplevelser du har hatt da. Hørtes rimelig intenst ut!
Forstår godt at du opplevde din tredje fødsel som overveldende.
Det er mange som spør meg om ikke denne styrtfødselen var skummel, og at "Du må ha vært livredd" og "det må ha vært jævlig" osv. Men jeg må nok bare være litt irriterende happy der og si nei... jeg syns det var fantastisk!
Å oppleve at kroppen min jobbet så godt og så raskt helt på egenhånd, det var utrolig betryggende for meg. Jeg gikk rundt i gledesrus den første timen og smilte og var helt i himmelen før riene ble så tette at jeg måtte konse noe veldig. Jeg var bare så lettet over å kjenne at jeg ikke kom til å måtte igjennom tre døgns fødsel igjen. Jeg var takknemmelig for en sinnsykt rask fødsel.
MEN når det er sagt...så håper jeg virkelig ikke at Lillebror kommer RASKERE enn søsteren hans R. To timer var fort nok :)
Så herlig at du fikk det sånn andre gangen, det fortjente du:)
SvarSlettJeg er nok av de som føder ganske så raskt, heldigvis! Min første tok vel 5-6 timer fra 3 cm til hun var ute, men det var med halvannen times pressetid - så jeg vet hvordan det er å presse med viljen ja! Uuuh. Hun var nesten 5 kilo og stjernekikker, så den var litt tøff. Men det gikk bra tilslutt!
Med de to siste har jeg hatt ganske like fødsler: halvannen time fra 3-4 cm til de var ute. RIMELIG intenst kan du si! Men jeg velger gladelig styrtfødsler enn å holde på i timesvis.
LYKKE TIL med nr tre! Gleder meg til å lese om den også!
Maria
Hei! Fant bloggen din via "jeg er Jonatan", Jonatan og min førstefødte møttes på fødeavdelingen på Ullevål. :)
SvarSlettKjenner meg godt igjen i historien din, spesielt det med å kjøre over alle humpene på vei til sykehuset! Jeg har hatt styrtfødsel begge gangene. Med førstefødte i 2008 regnet de med at førstegangsfødsel tok lang tid, så jeg ble hjemme i det lengste. Da jeg kom på sykehuset hadde jeg 9 cm åpning, og måtte rett inn på fødestue. Det hele var litt stress, både for oss og jordmor.
Andre gang i 2010 var vi tidlig ute med å ringe føden, og de møtte oss i døra da vi kom. Da var vi forberedt på at det skulle gå fort, så da hadde vi mer roen, og fikk tid til å "nyte" det mens vi var der. Takker gjerne ja til en styrtfødsel anytime, og håper på det ved en evt. neste gang. :)