10 Smartere Baby og kur mot kolikk?

Lillesøster tett inntil mammaen sin.

Jeg husker panikken som satt i kroppen de første ukene etter at jeg fødte vår første datter. Det var rett og slett uutholdelig skummelt å plutselig ha babyen på utsiden hvor alt er så bråkete, lyst og kaldt. Hvor ting har skarpe kanter, og spisse hjørner. Hvor alle skulle ta på henne, holde henne og fortelle meg at det var best å gjøre sånn og slik med babyen. Jeg var helt fersk i mammarollen, og nervene var i høyspenn hele døgnet rundt. 

Heldigvis ble det bedre etter hvert som jeg ble vandt til å ha henne på utsiden. Og jeg ble så glad da jeg ble introdusert for Babywearing: det å bære henne i sjal, tett inntil kroppen min hjalp veldig på angsten for oss begge. Det eneste var at jeg begynte litt for sent med babybæring i sjal. Hun var ikke vant til det.  I tillegg så var det mange rundt meg som var skeptiske til sjalet og mente at hun ville få skader av å bli bært og at jeg kom til å "skjemte henne bort". Forvirret og lettere febrilsk som jeg var som førstegangsmor, så lot jeg meg desverre påvirke av disse utsagnene, og det ble ikke like mye bæring som jeg ønsket.

Da Lillesøster ble født, var jeg mer sikker i min sak og jeg visste at jeg ikke måtte høre på noen andre enn meg selv og pappan til babyen min. Hun viste seg å være en baby med veldig sterke behov (les:kolikk og timesvis med gråt hver kveld i 10 uker) Vi bærte og bærte. Det var vår baby, og vi visste best hva hun trengte. Bæringen var det eneste som hjalp henne å sovne.

Best i verden

Lillesøster ble faktisk bært i bæresjal hver dag fra hun var et par uker gammel, til hun ble over et halvt år gammel. I løpet av det første halve året lå hun så og si aldri i barnevogn når vi var ute. (Med unntak av et par forsøk) Hun var alltid knyttet på mammaen eller pappaen sin. Jeg bærte henne i en ergobaby bæresele til hun var godt over 1 år og jeg var godt inni mitt 3. svangerskap. Hadde jeg kunnet, så hadde jeg nok bært henne enda. 

Vi fikk en del pepper for all bæringen og folk hevdet at hun ville bli en klengete og sky unge. Ehem... hvis dere kunne sett henne i dag! SUPERsosiale, selvstendige og utadvendte jenta mi! Jeg er ikke i tvil om at det å bære i bæresjal/sele er en naturlig og flott måte å brygge overgangen mellom det å ha baby i magen og det å plutselig ha baby på utsiden. 

Så trygt og godt

Jeg blir så glad når jeg ser hvordan Babywearing har gått fra å være et relativt ukjent fenomen i vest-europa, til å bli mer og mer vanlig i land som Norge, og enda mer her i Tyskland.

Det eneste jeg ber folk om er å passe på at de bærer riktig! 

For min del er det ikke tanken på å legge den ferske babyen min i en vogn som jeg skyver foran meg noe naturlig lenger. Det føles ikke riktig å ha avstand mellom oss.

Jeg er overbevist om at det å bære babyen sin tett inntil seg det første leveåret har utrolig mange fordeler for både mor/far og barn. Visste dere at babyer som bæres gråter mindre enn dem som ikke bæres? Det hevdes til og med at bærebabyer er tryggere,sterkere og mer intelligente!

Lillebror skal bæres og jeg gleder meg!

Har du hørt om Babywearing? 

Tror du på det som skrives om alle fordelene ved bæring?

Bærer/bærte du barna dine?