Ubeskrivelig tungt å stå opp i dag. Sjangsen for en hjemmefødsel krymper for hvert minutt, samtidig som faren for igangsetting stiger. Ikke en god følelse. Frem til i går så følte jeg meg ganske rolig og avbalansert i forhold til det hele, men i dag slo det meg hardt at vi sannsynligvis ender opp med en medisinert sykehusfødsel likevel. Det er forferdelig tungt å svelge.
Hvis Lillebror skulle finne på å komme i superfart i dag så kan det fortsatt hende at vi blir hjemme. Men drøyer det en dag eller to til, så er det nok snipp snapp snute for hjemmefødsel. Akkurat nå så er det null tegn til fødsel, så jeg har ikke høye forhåpninger.
Kanskje noen syns jeg sutrer veldig nå. Sykehusfødsel er jo helt standard, og igangsetting er det jo mange som klarer seg greit igjennom. Jeg skjønner at det kanskje kan virke som jeg sørger over at jeg liksom går glipp av noe mtp hjemmefødsel. Men det er ikke det som er greia. Greia er at jeg føler at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss, av mange grunner. Bare tanken på å måtte sette min fot på et sykehus, får pulsen til å stige ti hakk.
Men...
Det viktigste er jo at Lillebror og jeg kommer oss trygt igjennom fødselen. Og jeg vet at han kommer denne uken, uansett hva. Men likevel er det veldig tungt å nå måtte forandre hele fødselsplanen vår. Det er vanskelig å glede seg akkurat nå, men jeg skal prøve å bruke kvelden til å bli komfortabel med tanken på sykehus osv.
Dere får krysse alt dere har for oss.
Å, jeg skjønner veldig godt at du blir skuffet og lei deg dersom planen din med hjemmefødsel går i vasken. Det virker jo som om dette er noe du har planlagt og gledet deg til i eveigheter, og som du har skrevet tidligere, så er jo dette kanskje den siste gangen du er gravid. Så jeg synes det er lov til å være litt egoistisk å føle at det er noe du føler at du går glipp av, for det må jo være en helt spesiell følelse, det å føde i sitt eget hjem.
SvarSlettJeg krysser alt jeg har for dere, og at det skjer noe i løpet av kvelden eller natten:)
Tusen takk for gode ord! klemmer!
SlettJeg krysser alt jeg har for dere, og håper at noe skjer fort :) Jeg forstår godt at det er kjedelig og skuffende om alt ikke blir som planlagt, spesielt når dette (som du har påpekt) godt mulig blir din siste fødsel. Uansett, som du sier, er det viktigste at alt er bra med lillebror og at han kommer ut i god behold. Tenk at du snart har den lille gutten i armene, uansett hva :)
SvarSlettKlemmer <3
Ja det viktigste er at Lillebror og jeg er trygge. Personlig så tror jeg at det ville gått helt like fint å føde hjemme i dag som det hadde gjort i går, men jeg skjønner at jordmor må sette en strek et eller annet sted.
SlettTakk for gode ord Vilde sofie
Heier sånn på deg/dere Jona! Som du sier er det viktigste at dere kommer greit gjennom dette, men igangsetting er vel ikke så mye å ønske seg uansett. Håper virkelig det blir som du ønsker og ihvertfall at opplevelsen blir gid samme hva som skjer! Sender mine beste tanker din vei.
SvarSlettTusen takk Anne Mari. Det er godt å vite at det er mange som tenker på oss og sender gode vibber.
SlettKlart det er lov å være skuffet, men hvem vet, han kan jo fremdeles komme "ruslende" av seg selv, har møtt mange usigelig treige fyrer i mitt liv jeg ;)
SvarSlettTrøsten er jo at du vinner førstepremien selv om du får plutselig kladdeføre i spurten.
Personlig tips, gå ut og spis middag, alle mine ble født vel en uke på overtid natten etter restaurant besøk.
Fingers crossed X
Lene
hehe, ja pappaen hans var ganske treig, for han holdt sin mor på pinebenken i 14 dager før han så det for godt å komme ut faktisk...så Lillebror har det nok derfra... godt å ha noen å skylde på :P
SlettLykke til! Jeg håper så mye å lese om en hjemmefødsel etterpå!!! :)
SvarSlettTusen takk Lydia :)
SlettIgangsetting kan være supre greier det! Jeg fødte en time etter første rie ( etter å ha fått 2 cytotec) og opplevde fødselen som fantastisk! Jeg hadde hele tiden en god opplevelse av kontroll og av å spille på lag med kroppen og fødekreftene! Siden du fødte raskt sist er det jo gode muligheter for at det kan skje igjen! Bonusen ved rask fødsel er jo at man ikke blir fysisk utslitt og dermed sparer kreftene til kosen som kommer etterpå:) når han bestemmer seg for å komme rår man jo ikke over- men uansett vinner du førstepremien Jona!! Tenker på deg! Klem
SvarSlettJa legen sa at i tilfelle igangsetting ville de kun trenge å gi meg en halv cytotec, for jeg var visst så moden og alt at hun trodde dette ville gå raskt.
SlettKrysser fingrene for dere Jona! Skjønner godt du blir skuffa hvis du ender opp på sykehus, men det kommer også til å bli fint. Håper likevel lillebror tar hintet snart og starter på reisen ut av Jonaland og inn i Tyskland:)
SvarSlettDet som funka for meg: Gikk laaaaaang tur (3 timer), spiste en saftig biff og la meg tidlig.. kl 03 startet fødselen:-)
Heia heia!!
Takk Anette Linnea. Vi får se... Innen 5 dager er han her uansett :)
Slett*krysset* Lykke til, jeg tror han kommer i natt. Alltid stille før stormen!:)
SvarSlettDesverre så følte han heller for å sove i natt :P Men kanskje det betyr at han vil ut i dag? :) Håååper det.
SlettLykke til! Tenker på dere<3
SvarSlettTakk Marianne <3
SlettHold fokus nå, Jona. Om han blir født her eller der , med eller uten medisiner, er ikke viktig. Snart har du barnet i armene dine og den spennende spedbarnstiden begynner. Tenk, snart har du og mannen en sønn, og dine døttre en bror! Det er fantastisk! :-)
SvarSlettVel, jeg er litt uenig...det teller jo en del hvordan barnet blir født. Det er i hvertfall min mening. MEN, selvfølgelig er det viktigste at vi begge to er trygge:) Hvis jeg må bli satt i gang, så må jeg det. Ingen vei utenom. Men litt trist er det jo å ikke få føde naturlig.
SlettJa jeg gleder meg så utrolig mye til å møte Lillebror!
Kryss, tanker og klemmer <3
SvarSletttakk snille <3
SlettSjekker innom bloggen din flere ganger om dagen nå, og kjenner uforholdsmessig sterk skuffelse og frustrasjon på dine vegne for hvert nye kort som dukker opp. Håper ting setter igang av seg selv snart slik at du får den fødselen du ønsker deg! Jeg vet det er kjipt når man ikke får det, og det er faktisk lov å synes det er litt dritt - selv om det viktigste selvsagt er at alt går bra med mor og barn.
SvarSlettHvis du må settes igang: Jeg vet ingenting om hva slags prosedyrer man har for igangsetting i Tyskland, om man bruker modningstabletter eller andre ting for å starte åpningsprosessen, eller kjører på i USA-stil med pitocindrypp med en gang. Men jeg ville uansett nevne at jeg ble igangsatt med lillesøster (på termin pga lite fostervann), og de startet med å sette inn ballongkateter. Dette fordi jeg visstnok var helt umoden, og fordi det skulle være mer skånsomt enn å kjøre igang med modningspiller med en gang (storesøster var keisersnitt, så det var viktig at ting ikke skulle bli for voldsomt for mitt stakkars arr). Jeg måtte være til overvåking på sykehuset pga fostervannet, men vanligvis ved ballongkateter blir man sendt hjem til ting evt. skjer (ballongen sprekker, eller detter ut fordi åpningsprosessen starter). Ofte må man gå videre med modningspiller osv., men fødselen kan faktisk sette igang bare av kateteret (hvilket skjedde med meg), og kanskje det kunne gitt en mulighet til å unngå medisinert sykehusfødsel? Tar forbehold om tusen ting jeg ikke vet om igangsetting generelt, ballongkateter, rutiner for fødsel og igangsetting i Tyskland, din situasjon etc. Ok, lang nok avhandling om noe jeg egentlig ikke vet noe om.
Mest av alt krysser jeg fingrene for at dette går helt av seg selv. Og takker for en fin blogg!
L
Tusen takk for en herlig kommentar<3
SlettLegen mente en modingstablett ville holde for å kickstarte ting for min del. Men vi venter til 14 dager over før det blir aktuelt. :)
Er dessverre ikke mye oppløftende ord jeg kan gi deg, MEN det jeg KAN si er at uansett hjemmefødsel eller sykehus - VELDIG snart er han her! OG så lenge alt er BRA med lillebror er jo det det viktigste! Et smertehelvete er dessverre en fødsel uansett :)
SvarSlettSykehusene vet jo hva de gjør og skal jo gjøre sitt beste for at du er komfortabel :)
Ønsker deg all hell og lykke med fødselen og håper det ikke drøyer mye lenger så du får født hjemme :)
Mange klemmer fra meg :) og nok en gang sender jeg fødestøv (husk at det skal helt ned til tyskland da!) ;)
Takk takk. Satser på at fødestøvet hjelper ;)
SlettKrysser fingrene for dere! Mange klemmer :)
SvarSlettKrysser fingrene for deg! Dette er tungt både fysisk og psykisk. Men når du får sønnen din i armene vil alt det være et vagt minne... Blåser fødestøv nedover til Berlin. Ta imot ;) Cathrine
SvarSlettTusen takk Cathrine. Grabber til meg og inhalerer alt fødestøvet :P
SlettÅ, jeg skjønner deg så godt! Det samme skjedde med begge mine! Jeg skulle ikke føde hjemme riktignok, men på en avdeling med kun jordmødre. Ingen leger, epidural eller fødeseng. Men jeg gikk for lenge over, og endte med typiske "sykehusfødsler". Skuffelsen er stor i seg selv når det ikke blir som man har planlagt og sett for seg i måneder, ja kanskje år. Og når man i tillegg er gravid og overhormonell, så føles det nesten ikke til å bære! Sutre i vei du, det har du all rett til. Jeg sender over alle fødevibber jeg kan oppdrive!
SvarSlettJa det er skuffende og trist. Jeg vil jo bare ha det tryggest mulig for oss begge. Men vi gjør det beste ut av det.
SlettTusen takk for fødevibber ;)
Lykke til!
SvarSlettSkjønner deg veldig godt, den følelsen av at kroppen ikke spiller på lag med planene er ikke noe god. Men det aller viktigste er jo at lillemann kommer seg trygt ut, hvordan det foregår er vel i den store sammenhengen mindre viktig, selv om det der og da ikke kjennes bra. Tenk på den flotte tiden dere får sammen etter fødselen og alle årene fremover! Håper det skjer noe snart, tenker på deg!
SvarSlettSant det.. I den store sammenheng så betyr ikke en fødsel alt. Men likevel, tungt akkurat nå..
SlettTakk takk. Godt å vite at vi har mange som tenker på oss :)
Herlig blogg! Du har fått en ny fast leser. Skal selv ha min første i juni... Ønsker deg masse lykke til med fødselen, og håper den slik du ønsker :)
SvarSlettÅ så hyggelig med ny leser! :) Gratulerer med bebis i magen!
SlettTusen takk!
Hei vakre! Mulig du allerede er godt i gang her, men jeg ville bare gi et lite råd fra meg. Om det var utslagsgivende eller ei kan jo ikke vites men jeg ser for meg at det fremskyndet det hele.. Jeg var ganske så fødeklar dagen før termin, guffet på høy musikk i stua og dansa / vagga det jeg kunne (syntes det var kjedelig med trappeløping) Jeg storkoste meg hvertfall maks til favoritt låter i det jeg var en dancestar bak forbitrukket gardiner, hoho...! Dagen etter ( på termin) våknet jeg av et lite `klukk` og der gikk vannet! Riene kom 20 minutter etterpå og startet med 3 min mellomrom. Tre timer etterpå var verdens nYdeligste (selvfølgelig:))jente kommet til verden ( i form av en sinna klissete liten rosin) Fantastisk. Ønsker deg lykke til!! Jean.
SvarSlettHihi, det hørtes mye gøyere ut å danse enn å gå i trapper hvertfall! :D
Slett-klissete rosin! haha! herlig <3<3
Takk takk Jeanette
Å, jeg føler med deg! Skjønner godt at det er vanskelig å forsone seg med en slik endring av planen. Masse lykke til!
SvarSlettTakk. Det er godt at det er noen som forstår.
SlettJeg krysser fingre og tær for deg og synes du virker utrolig flink til å holde motet oppe! Hadde sikkert rakna for mange dager siden var det meg. :) Ut kommer han uansett. Utrolig spennende å følge med her om dagen og gleder meg til hver gang jeg sjekker bloggen din!
SvarSlettKeep up the good work momma!
Tusen takk Ingrid. <3
Slett