Her har vi en erfaren Store-storesøster L. To småsøsken har hun, enda hun ikke har fylt fire år! Hun er så glad og spent. Hun gleder seg sånn til Lillebror kan være med mamma og hente henne i barnehagen, slik at hun kan vise han fram til alle vennene sine. Hun har allerede hatt med seg et bilde som hun viste frem i barnehagen, sprekkferdig av stolt!
Lille-storesøster R, jobber enda med å fordøye endringene. Hun var ikke like forberedt som Store-storesøster L, siden det er litt vanskelig for en toåring å begripe konseptet "baby i magen" og "baby kom ut av magen". Hun er jo helt betatt av Lillebror, og vil kose på ham hele tiden, men jeg vet ikke om hun har forstått hvor han kom fra, og at han skal være hos oss for alltid.
F.eks peker hun enda på magen min og sier "bror", selv om det ikke er noen bror der inne lenger, for så å peke på sin egen mage og si det samme.
Litt søskensjalusi har vi jo merket hos lille R, i form av mer trass og klenging på mamma. Pappa er helt ut, og det er mamma hun vil ha. Men det er helt lov. Det vil nok ta litt tid for lillejenta venner seg til dette nye livet hvor hun må dele mamman sin med en baby. Jeg prøver så godt jeg kan å ta meg tid til Lille-storesøster når jeg har hendene fri, men det er lettere sagt enn gjort når Lillebror trenger mammas lukt og nærhet til en hver tid. Det gjør vondt i mammahjertet når jeg merker at jeg trenger pittelitt avstand fra R for å kunne ta meg av Lillebror. Men sånn er det når man er mamma til mange små...-man føler aldri at man gir nok av seg selv.
Vi trenger nok litt tid til å finne ut av dette sammen, R og jeg.
Har dere opplevd søskensjalusi med deres barn?
Hvordan artet det seg og hvordan taklet dere det?
Det er bare 17 mnd mellom mine to, det var ganske heftig då de var små... Ammet minstemann med storebror liggende over skuldrene mine! Men sjalusien gikk fort over, fordelen er at storebror fort glemte at han hadde vært alene. De ble fort sine beste venner og førstevalg, samtidig som de lever egne liv(de er tenåringer nå) Husker da storebror sa : Jeg kunne aldri levd uten bror!
SvarSlettÅh jeg gleder meg til det roer seg litt her i huset. Det er lillejenta som er mest sjalu, men merker også på store at hun trasser mer og er vanskeligere med pappaen sin fordi at mamma har mindre tid.
SlettJeg har 18 måneder mellom mine, og eldstemann har ikke vært sjalu, bare veldig opptatt av lillesøster. Merkelig,
SvarSlettEgentlig. Jeg var veldig bevisst det å være masse dammen med ham da babyen kom. Slik du er, høres det ut som. Kos deg!
jentene våre er kjempesnille med Lillebror, men tar sjalusien ut på oss voksne med ekstra mye trass.
SlettAlltid så fine bilder - må være god fotograf(er) og godt kamera ! Klart dere alle er litt forvirret nå - er jo bare noen dager siden den store forandringen hos dere. Alle må finne sin plass i gruppen. Mange store fordeler hos dere med så tette barn, de kommer til å være en veldig sammensveiset barnegruppe. Slitsomt for foreldrene kanskje med såpass tett alder, men strålende for barna ! God påske , du er fantastisk som oppdaterer bloggen så ofte du gjør , er så flott å se alle bildene. L
SvarSletttusen takk, jeg prøver :) Har et canon speilrefleks kamera. :)
SlettJa det er ikke akkurat den letteste veien vi har valgt som foreldre, det merker jeg. Men til gjengjeld så får barna våre nyte det å ha (nesten) jevngamle søsken. :)
Det føles sikkert ikke så godt at du ikke kan gi jentene like mye oppmerksomhet nå, og at de kan bli litt lei seg. Men det går seg nok fort til når de blir vant til lillebror og ting stabilisererseg litt. Har ingen råd siden jeg bare har en, men dere finner ut av det. Lykke til :)
SvarSlettJa det er ofte jeg føler meg som en skikkelig dårlig mamma for jentene nå, siden jeg ikke kan gi dem like mye oppmerksomhet. Men som du sier så går det seg til etterhvert.
SlettDa vi fikk nummer to var eldste 2,5 år. Fra å være en drøm å legge kunne leggingen plutselig ta 2-3 timer. Ikke enkelt å kombinere med en baby som skrek fra 19-23 hver kveld. Har i etterkant forstått at det jo var tiden på dagen eldste fikk mamma eller pappa for seg selv og dermed dro ut leggingen. Men det er vanskelig når man er midt oppi det og ikke vet hvilken vei man skal snu seg eller hvem man skal tilfredstille..
SvarSlettEn trøst er at det går seg til etterhvert og alle finner sin plass i familien. Når tredjemann kom gikk det faktisk veldig greit, men da var vi vel mere obs på det også. Slik det høres ut som du er :)
Ja jeg merker jentene også drar ut tiden før legging for da er de med meg.
SlettSå nydelig lillebror er! :)
SvarSlettJeg tror det er helt naturlig med søskensjalusi. Husker også at det gjorde vondt i mammahjertet når de små ønsket seg mer enn du kunne gi. Spesielt vår eldste har slitt veldig mye med sjalusi ( gjør det fortsatt og når er han seks år..), og det har ikke alltid vært lett. Spesielt når de er så små at de ikke klarer å sette ord på det, men tar det ut i væremåte. Har mang en gang grått mine modige tårer fordi jeg ikke klarte å være like mye tilstede for eldste som jeg gjerne ville. Jeg har egentlig ikke noen gode råd, men tror som mange andre her sier at det nok vil gå seg til etter hvert som hver enkelt finner sin rolle i familien igjen. I begynnelsen er det jo plutselig den lille som er senter for alles oppmerksomhet :)
uff nei det skal ikke være lett. Men vi klarte det med Lillesøster så vi klarer det nok denne gangen å :)
SlettUff, det er så vondt med sjalusi.. Er ikke noe kjekt når barna blir det! Eldstejenten var nesten to når lillebror kom.. Og hun viste sjalusi i form av at hun trakk seg unna, hun så på meg med triste øyne når jeg ammet lillebror og ville helst bare gå til pappa.. Fikk en følelse av at hun tenkte: "Nå har mamma fått en ny baby, nå er ikke jeg god nok lenger". Var vondt langt inn i hjerteroten å se henne slik! Selvfølgelig trengte jeg tid med lillebror og jeg er glad hun ikke ble klengete og forlangte at jeg var med henne hele tiden, men skulle heller ikke ønske at hun ble som hun ble.. Vi prøvde å forhindre det med å la henne være med på bleieskift osv.. Men dette er nå glemt, og de to har et fantastisk nært bånd nå :-) Sjalusien varte til han var rundt 2 mnd ca, etter det var han verdens fineste lillebror som hun passet på hele tiden :-)
SvarSlettJeg tror at ved å gi barn småskoler tidlig, desto tidligere lærer de å dele - så det vil nok avta etterhvert, det er alltid litt sjalusi i begynnelsen :-)
Småskoler = småsøsken. Går litt fort i svingene av og til :-)
SlettJa vi prøver også å involvere jentene og sette av litt alene tid med hver og det er jo bra, men jeg tror at uansett så vil det ta tid for alle å venne seg til den nye situasjonen. Vi voksne trenger jo minst noen uker på oss for å bli vant til å ha ny baby. Da er det jo helt naturlig at barna trenger minst like lang tid eller lenger.
SlettDet er bare så vanskelig når man står midt oppi det. Akkurat som å gå på overtid i svangerskapet...man vet det går over veldig snart, men det er så tungt likevel! ;)
Gratulerer med lite nydelig nurk:)
SvarSlettJeg har ogsaa 3 barn. De er 3 gutter i alderen 6 og 4 aar og minstemann 9 mnd.
Jeg ble veldig overrasket over at nr 2 ble saa sjalu som han ble da minste ble födt. Han har alltid vaert saa selvstendig og hatt sin egen agenda. Men han ble saa ufattelig sjalu og beit gjerne i lillebrors taer saa fort han fikk sjansen. Jeg var ogsaa utrolig sliten ettersom jeg var alene med alle 3 den förste mnd, da min mann jobbet hele tiden. Det var utrolig slitsomt og jeg holdt paa aa gaa i veggen. Vi var saa harmoniske som familie paa 4 og jeg saa for meg at det bare var aa legge til en ny brikke.. ,men der tok jeg altsaa drastisk feil. Det var som hele puslespillet raknet og vi har jobbet med aa faa tilbake harmonien.
Det er viktig som du sier aa ha tid til alle... Men ikke lett naar babyen henger med overalt. I tillegg har jeg ammet sinnsykt mye, har nemlig en baby som ikke liker noe saerlig vanlig mat (har saavidt begynt aa smake) og ikke tar smokk...Det er vondt aa se at de er sjalu, men jeg tror det er bedre at de tar det ut og viser det enn at de holder det inni seg. Her har det artet seg litt som at mellommann ville leke liten igjen... han var egentlig ferdig med smokk, men den ville han plutselig ha tilbake. Saa begynte han aa tisee i buksen igjen med vilje for aa faa min oppmerksomhet. Og saaklart komme inn til oss i sengen, han ble plutselig veldig redd for alt;)
Eldstemann derimot har det ikke vaert noe problem med. Han har jo skjÖnt hele tiden hva som var i vente og har akseptert det veldig bra.
de er naa veldig glade i lillebroren sin begge to og söskenkjaerligheten vokser for hver dag som gaar.
Det var en veldig slitsom periode i starten, men naa har alt gaatt seg til mer eller mindre.
Lykke til som mamma til 3. Det fikser du finfint:)
KLEM!
ja her vil begge våre ha sutt og flaske... jeg vil jo helst ikke ha noe av det der men de får det nå i den værste overgangsfasen, så blir det skjerpings når ting har gått seg til. Man må velge sine kamper... :P
SlettNydelige store storesøster du har Jona!!! <3
SvarSlettDet er så kjekt å lese bloggen din og dine tanker rundt det å være mamma. Merker at mange av dine synspunkter treffer meg, så vi er nok like på mange områder der, selv om jeg ikke har barn selv. :-)
Ønsker deg og mannen og de tre små alt godt for påsken og håper dere får en rolig og fin tid sammen. ♡ ♡ ♡
tusen takk Kristine. God påske til deg!
Slett